? Nå må jeg sminke meg, Jeg kan ikke gå uten sminke, Jeg må alltid ha et smil fremme, Øynene mine må jeg alltid få til så det ser ut som de lyser av glede, klærne må passe sammen, jeg må passe på vekten min, jeg må aldri reagere på noe og alltid ta alt med et smil.. ? Disse tankene er noen av tankene som preget min hverdag hver dag før. Det var prentet inn akkurat som om du var programmert som en robot. Det gikk ikke en dag uten at de setningene var i hode mitt etter mitt liv som mobbe offer i 10 år. Redselen for å ikke kunne klare å oppfylle disse setningene/ordene var utrolig store, ettersom jeg ikke var sterk nokk til å håndtere en eventuell reaksjon av andre folk rundt.
Reaksjoner ble det, hendelser og negative ord kom det daglig, uansett hva jeg enn prøvde og hvor lang tid jeg brukte på å gjøre meg klar før skolen startet. Klærne plukket jeg ut kvelden før hver skoledag. Min mamma måtte alltid se klærne mine på å se at alt så bra ut, før jeg turte å gå ut av huset. 2-3 timer før skolen startet, var jeg oppe og holdt på å sminke meg og fikse meg på håret. Alt måtte være perfekt, i håp om at den ene dagen kunne komme der jeg kunne få være i fred uten å bli mobbet. Fortvilede forsøk ble det gang på gang, men uansett hvor mye jeg gjorde fant de alltid noe nytt og si til meg og noe nytt å gjøre imot meg.
Årene som et mobbeoffer i hele 10 år preget meg sterkt og satte dype spor i meg. Det formet mitt liv og der formet meg. Det preget og satte spor som for alltid vil være en del av meg og som for alltid vil prege min hverdag. Men det betyr ikke at alle hendelser og de 10 årene som mobbe offer skal prege og forme meg til en negativ og bitter person. Det handler ikke om at jeg skal være nag over for den mobbe gjengen som forandret mitt liv eller noe. Det betyr ikke at jeg skal føle hat over for de og ønske de alt dårlig i deres liv. Langt der ifra!
Uansett hva vi opplever i hverdagen og livet våres, så har vi alltid et valg. Et valg om vi ønsker og basere våres liv på hendelser og tøffe situasjoner om til det negative eller om vi ønsker å snu det om til noe som kan være positivt. Du som leser, tenker nokk ?hvordan kan det være noe positivt i mobbing?. Det er ingenting positivt i mobbing og det er ingenting positivt i å påføre andre smerte. Men når uheldigvis mange der ute opplever mobbing og blir preget av det på de utenkelige og mest grusomme måtene, må vi huske på at vi alle har et valg. Vi har et valg om hvordan vi selv ønsker å la det prege oss, ettersom det er noe som preger oss og som forandrer våres liv uansett hvor mye vi prøver å ikke bli preget av det.
Som mobbeoffer i så mange år, måtte jeg ta et valg. Jeg kunne velge å hate de for resten av mitt liv, jeg kunne velge og være nag over for den gjengen og de menneskene for resten av mitt liv. Jeg kunne velge og bare se på de årene som masse negativt, men sannheten er den. Det kommer aldri noe positivt og bra ut av å være negativ!
Når jeg nå har blitt eldre og hatt flere år til å komme meg og jobbe med meg selv etter all den mobbingen jeg gikk igjennom, måtte jeg ta et valg. Et valg over mitt liv og hvordan jeg ønsket å se på de 10 årene som mobbeoffer.
Et stort og utfordrende valg var det som jeg bar på mine skuldre. En tung ryggsekk med ensomhet og kamp, var det jeg måtte ta overhånd på. Jeg snudde om de harde og utfordrende årene om til noe positivt! Jeg snudde mobbingen om til det positive. Ingenting er det i mobbing og mobbing er noe som aldri burde finne sted over for noen rundt oss.
Samtidig når jeg ser tilbake på alt som skjedde er det selvfølgelig vont men samtidig så er jeg takknemlig. Jeg er takknemlig for at jeg nå har lært meg å se at det var ikke jeg som var den som hadde det verst, det var de andre. Det var de som mobbet som hadde de verst fordi de måtte trykke ned andre for å føle seg bedre å mer aksepterte selv. De klarte ikke å akseptere seg selv for den de var å sin livs situasjon.
Oppi alt gjord de meg en uendelig stor tjeneste som jeg ikke tror de er klar over den dag i dag, de gjord meg til en sterkere person. De fikk meg til å se nå i senere tid, at jeg kom meg igjennom det. jeg klarte å overleve å bli så mobbet at jeg følte jeg ikke hadde mer å leve for til å se tilbake på det nå å se at jeg overlevde det. Jeg klarte å holde meg sterk og oppe uansett hvor lavt nede jeg var, uansett hvor vondt jeg hadde det så klarte jeg det. Hadde det ikke vert for alt det, så hadde jeg aldri vert den personen jeg er i dag. Jeg setter stor pris på små ting i livet å mennesker rundt meg. Jeg har mine livs erfaringer å jeg har lært meg at jeg er god nokk for akkurat den jeg er. Ingen andre er som meg å jeg vet med meg selv at jeg er god nokk. Jeg har det jeg trenger i livet mitt å jeg har til å med fått gaven med å få bli mamma til den vakreste prinsessa så fins. Jeg har fått meg en utdannelse å fulført skolen osv. Jeg har alt jeg ønsker meg her i livet å jeg føler selv at jeg nå har et fantastisk liv.
Jeg kommer til å dele noen av mine historier ifra når jeg ble mobbet, fordi jeg håper at mine historier å opplevelser kan være med på å hjelpe andre som dessverre opplever å bli mobbet (Det kommer i egne blogg innlegger, så følg med om du ønsker å lese dem!). Jeg håper at mobbing en dag kan ta slutt å med at jeg velger å stå åpent ut ang mine opplevelser å hvordan jeg har snudd rundt å bearbeidet mitt liv som mobbeoffer, kan være med på å redde liv å hjelpe andre.
DEL GJERNE DETTE INNLEGGET VIDERE I HÅP OM AT DET KAN HJELPE ANDRE!
Så godt skrevet!
Martine Ervik: tusen takk!
Godt skrevet ja. Dette er inspirerende 🙂
Birgitte: tusen takk 🙂 det var koselig å høre!