Nye klær har inntatt garderoben til både meg og Mina Adeline, nå som hun er godt på vei over i ny størrelse! Jeg der imot har gitt bort mye av klærne mine, siden de har blitt for store og endelig fått kjøpt meg noen nye klær som er mindre i str og som passer.
Det var virkelig fantastisk å få kjøpt inn noen nye klær til Mina Adeline å til meg selv. Så i går hadde vi på oss et søtt antrekk, som var så å si like. Jeg synes det er så kjekt å finne klær til oss begge som er litt like.
Klærne mine er kjøpt på H&M og Mina Adeline sine klær er kjøpt på H&M og Lindex!
– Hva synes du om klærne? – Hvis du har barn, liker du og kjøpe noen klær som dere har som er litt like? #mammablogg #ungmor #alenemor #antrekk #klær #bilde #barn #datter #H&M #lindex #foreldreogbarn #familieogbarn #familie #foreldre #kvinesdal
Ja, så var denne helgen også på vei over. Tenk det, allerede har 2 helger fløyet forbi, og en ny uke står for tur. Dagene flyr forbi, og snart er vi halveis i januar. Jeg synes det er sprøtt og litt synn at tiden går så fort. Jeg skulle ønske dagene var litt lengre, å at vi hadde flere timer i døgnet. Slik at jeg kunne fått kost meg enda mer med hver dag og fått gjort enda mer iløpet av en dag. Ikke minst å få skape flere minner og opplevelser som skapes hele tiden.
Denne helgen har vi hatt koselig besøk og fått noen spennende pakker i posten. Det har vert en flott helg og herlig å ha besøg av en sprudlende og glad vennine. Det å ha litt andre rundt seg av å til og få en liten forandring i hverdagen, gjør utrolig godt til tider. Enn får plutselig litt andre inntrykk og omgivelser, med å ha noen andre også litt rundt seg.
Nå som søndag går mot slytten, skal jeg ikke legge skul på at jeg har hatt en dåven søndag. Jeg har ikke klart å yte og gjøre så mye som jeg hadde ønsket og planlagt, men det å klare å gjøre litt av planene enn hadde er bedre enn å ikke klare å gjøre noen. Jeg har også hatt en dag der hode har ver tlitt overfult. Det har vert en typisk dag i hode mitt der ADHDén min har kikket inn. Tankekjør og baluba i hode, som ikke har hatt noen planer om å ta hensyn til meg er det jeg har gått med i dag. Jeg har nokk ikke vert det største selskapet for de få som har vert rundt meg, men selskap har det hvertfall vert i meg når Mina Adeline har vert våken. Men når en liten og søt prinsesse sprader rundt og leker, snakker, danser, smiler og ler, blir det selskap i alle å en hver. Da går det ikke ann å være noe dårlig selskap. Men når hun la seg for kvelden har jeg kjent, jeg egnetlig like så godt kunne gravd meg dypt ned i sengen.
Tankene tok over i hode, og ikke kan jeg si spesifikt “ja det er det å det å de, jeg tenker på og som plager meg”, nei… Slik funker det ikke. Sier noen “Bø” til meg i slike situasjoner der tankekjøret er til stede, kan jeg raskt ende opp i tårer pga følelsenne mine er så langt ute på tur. Jeg blir aldri sinna når jeg har tankekjør, jeg blir mer “inni meg selv” for å si det på en merkelig måte, som mest sansynligvis veldig få av dere skjønner. Det er på slike stunder det er godt å ha noen rundt seg som bare kan gi deg en god klem, eller dra deg med ut å tvinge deg til å gjøre noe. Det er som hode til tider kødder med meg, og finner på masse ting å tenke på men samtidig klarer jeg ikke gripe fatt i det og samtidig så er det som det blir så mye følelser inni meg at jeg bare blir nedfor av mye. Samtidig så noe inni meg innbiller seg at det er mye som er galt rundt seg og at enn bare føler seg totalt forlatt og alene. Sannheten i slike stunder er den, jeg er ikke forlatt og alene. Jeg har gode venner rundt meg, ikke den største mengden av mennesker som er gode venner for meg, men samtidig er det få og fantastisk gode venner som jeg er heldig og har rundt meg. Sannheten er også den i slike stunder at det er aldri noe som egentlig er galt, det er bare hode og følelsenne mine som kødde der til, fordi jeg mest sansynlig er sliten. Men alle blir slitne iblant, og da er det utrolig hvilken måter kroppen kan gi beskjed om at enn er sliten på.
Nokk mas og fjas ang tanke kjør, alle har det iblant og de fleste der ute kjenner til det. Ingen dager er like, men alle dager kan enn gjøre til en flott dag. Det handler bare om å gripe fast i det som er positivt og som enn har fått glede ut ifra iløpet av den dagen, så har enn skapet en flott dag.
Somsakt har det vert en daffe søndag, vi har ikke gjort det største. Men siden jeg har ent opp med både bihule betenelse og brannkopper, og har fått et evig apotek med medisiner for dette som jeg må ta.. Så er det nokk en påkjenning i seg selv for kroppen min. Heldigvis går det over, å allerede er jeg på bedringens vei. Så nå har jeg bare nedtelling til penselin kuren er over, slik at jeg kan få være oppe å gå igjen å slippe det evige medisin apoteket som jeg har måttet innta hele 4 ganger til dagen.
Jepp, det er spørtt hvor mye tull enn må stappe i seg til tider, bare for å bli frisk ifra unødvendige baselusker som herjer i kroppen. Heldigvis blir de snart kastet ut for godt, ettersom min kropp ikke er en ledig leilighet for baselusker.
Jeg håper dere alle har hatt en flott helg, og får en fantastisk uke som nå står for tur!
Og at dere andre er heldige å er friske og ikke har noen uønskede innflyttere av baselusker som har overtatt kroppen for en kort periode.
Året som gikk var vell nesten det jeg kan kalle et operasjons år for min del. Jeg hadde hele 3 operasjoner som ble gjennomført. Som de fleste av dere vet så hadde jeg den første operasjonen i Mai. Det var brystløft operasjon som ble utført da. Videre hadde jeg 2 til operasjoner iløpet av sommeren og sen sommeren.
Jeg har valgt å være åpen om mine oeprasjoner, og har latt dere følge meg igjennom året med operasjon etter operasjon. Etter den siste operasjonen, med 3 operasjoner på 5 måneder raste ting litt i sammen for meg. Skuldrene ble senket, og det var da jeg kjente hvilken påkjenning det faktisk var for kroppen min. Jeg ente opp med komplikasjoner på operasjon nr 2, full bukplastikk. Noe som for var både skremmende, trist og smertefult. Det var selvfølgelig ikke noe som noen kunne forutse eller hvite på forhånd, slik kan oppstå uansett hvem å når det er.
Jeg så forran meg at nå var endelig alle operasjonene unnagjort og at jeg nå var ferdig, men den gang ei!
Jeg går nå med en mage som ikke har det endelige resultatet som den skulle hatt. Jeg går mer større arr på magen, enn hva det i utgangspunktet skulle bli, og har en større hard klump på den øvre delen av magen, som ikke skal være der. Bedre sakt, resultatet ble ikke slik som planlagt. Det er til å lyve med å si at jeg er super fornøyd med magen min, for selvfølgelig jeg har ikke det resultatet som det skulle bli, men jeg er uendelig glad for at jeg har tatt denne operasjonen! Til tross for hvordan det ble med komplikasjonen, så har jeg en mage som jeg kan endelig bruke normale klær igjen. Jeg kan komme oppi dongri bukser uten å måtte gå opp en størrelse pga magen er for stor. Jeg har en mage som jeg kan føle meg mer komfortabel med, når jeg har klær på meg. Det var noe jeg ikke kunne for 1 år siden! Jeg måtte pakke meg inn med store klær, opp en ekstra størrelse i bukse for å få dem rundt livet mitt, samtidig som mye mer også påvirket det.
Ettersom tiden etter full bukplastikken ikke gikk som planlagt, er jeg ikke ferdig med operasjoner alikevell. 2014 var ikke det eneste operasjons året mitt, for 2015 vil også bringe en ny operasjon. Jeg skal igjennom en til full bukplastikk, der jeg skal få rette opp i det som ikke ble som det skulle av resultatet med magen min. Jeg skal endelig få det resultatet jeg i utgangspunktet skulle få sist, jeg skal endelig få en normal mage igjen.
Jeg gleder meg til den neste operasjonen er ferdig og til jeg kan si “jeg er ferdig med aller operasjonene”. Jeg gleder meg til å se det endelige resultatet og til å få den kroppen jeg skulle hatt nå. Jeg gleder meg ikke til de store smertene som jeg skal gå igjennom en gang til, men jeg gleder meg til det er over, til den neste operasjonen er gjennomført og alt er slik som det skal være! Det skal bli fantastisk.
Jeg er utrolig glad for at jeg får rette opp i magen min igjen, slik at jeg kan få det resultatet som jeg i utgangspunktet skulle hatt. samtidig er jeg glad for at det går såpass lang tid før denne operasjonen skal utføres, slik at kroppen min kan få komme seg mest mulig til neste operasjon.
Jeg kommer til å skrive og være åpen om den siste operasjonen også, der jeg legger ut bilder og lar dere følge meg igjennom den.
Over lengre tid har jeg ønsket å dra på krus, men hvorfor jeg har ønsket å dra på noe slikt er vell en smule spesielt i seg selv. Det er jo litt av en spesiel glede vi folk får bare for noen slikt. Noen velger å dra på krus en hel helg, men det vil jeg kalle tidsfordriv på lavt nivå. Noen betaler mye for slikt, så om enn er i penge knipe er dette virkelig tingen å kjøre på med. Billig er det, og egentlig gratis. Men mange betaler mye for å oppleve det. Så hvis noen trenger penger, prøvd å legg ut anonse om din krus helg, så vil nok pengene tikke inn, en etter en. For folk er spesielle på hver sin flotte måte.
Nå i dag, valgte jeg derfor å endelig få oppleve dette selv. Det som så mange gleder seg til og som mange har store ønsker om å gjøre, har jeg også hatt stort ønske om å få realisere det. Nå er det gjort. I dag var det endelig min tur å få dra på krus! Jeg klarte til å med å huske å filme det, slik at dere også kunne få ta del i den store hendelsen.
Så nå folkens, spar penger å la deg selv oppleve den store hendelsen uten å hive ut mange lapper av stor verdi. Det er virkelig en stor å spennende opplevelse, som anbefales. Tenk det, nå har jeg endelig fått oppleve det! Jeg har fått dra på krus.
Januar salget har startet for fult de fleste plassene. I går hadde vi en koselig dag til Kristiansand, der meg og Mina Adeline var rundt og shoppet litt. Jeg var utrolig sliten og trett da vi kom hjem, ettersom det ble en sen kveld, så jeg ikke skrevet noe om dette i går.
Da vi var rundt og koste oss med å se på alle de flotte tilbudene kom vi over det perfekte barne kjøkkene. Vell hadde Mina Adeline fått seg kjøkken til jul av meg, men det var ikke det perfekte kjøkkene jeg hadde funnet. Ønskene som jeg hadde til det lekekjøkkene som jeg ville ha til hun, klarte jeg ikke å finne noen plass i de hektiske juledagene før julaften. Jeg valgte derfor å kjøpe et hvit og svart kjøkken til hun, som hun fikk til jul. Mina Adeline var super glad og kjempe fornøyd med det kjøkkene, for det skal vel sies at det er jeg som legger de høye kravene for ting, hun er bare super glad for alt og har ikke de høye kravene som vi voksne har.
Da vi var rundt på leketøys butikker og kikket, var det som det bare lyst frem. Det perfekte barnekjøkkene sto plutselig der, rett forran oss. Det var elegant, fargenen var perfekte og helt rette, det virket som et bra kjøkken og samtidig følgte det meg mye mer til dette. Jeg hadde ingen mulighet i det hele til å klare å gå ifra dette, ettersom det i tilegg var på salg nå. Kort tid tok det, der jeg bestemte meg for at dette var det perfekte kjøkkene som jeg ønsket min datter skulle ha. Det tok ikke mange minuttene før det lå trykt bak i bilen våres og vi kunne reise hjem med et stort smil rundt munnen og glede oss til å få satt opp det nye rosa og hvite barne kjøkkene.
Mange tenker nokk, jamen hun hadde jo et kjøkken ifra før! ja, hun hadde det, men det var ikke det perfekte kjøkkene til min datter. Derfor har vi nå byttet det ut, og jeg skal nå selge det kjøkkene som jeg ga hun i julegave.
Da vi kom hjem, var klokken tikket over leggetiden. Men når enn er på tur, er det ikke alltid lett å springe om kapp med klokken. Derfor tok vi oss tid til å sette opp det nye kjøkkene og leke litt med det. Gleden hos Mina Adeline når hun så kjøkkene var stor! Det var virkelig det perfekte kjøkkene til hun. Det var solid og godt, tingene som var med til kjøkkene var også i kraftig og solid godt treverk. Det var et kjøkkene som jeg syntes hadde en bedre klasse over seg. Det var så mye mer med dette, og det er å forblir perfekt for hun.
Vi koste oss og lekte en liten stund med det, der hun lagte mat til oss, og gleden og smilet var på topp hele tiden. Det er ikke ofte jeg gjør slike ting, med å kjøpe ting og gaver til hun uten om jul og bursdag. Det var mer av det når hun var mindre, men tiden det har vert barnehage start med masse innkjøp av klær og juletider, bursdag, osv. Har det ikke vert den største muligheten til å få gjøre noe sånn. Det å kunne ha muligheten til å gjøre dette i går og nå når det er salg, var fantastisk. Det føltes så godt å kunne glede hun og se den store gleden som hun viste og viser hver dag for tingene som hun har, er noe av det beste å få se.
– Hva synes du om kjøkkene? – Har du kjøkken til ditt barn?
Klokken ringte presis 07.00 i dag, under puten min i sprinkelsengen til Mina Adeline. Etter en sen kveld som ble til langt ut over natten etterfølgt av pysjamasparty i sprinkelsengen, var ikke den støste lysten der til å stå opp så tidlig. Det jeg ønsket mest var egnetlig å bare skrye av klokken å få litt mer søvn. Før jeg viste ord av det, var klokken skrudd av, og lagt fint under puten igjen. 5 min etterpå ringte den igjen! Dette skjedde to ganger, men deretter sov vi oss igjennom vekkerklokken!
Vi kom oss opp av sengen hal 9! Jepp, en og en halv time senere enn hva vi skulle. tror du jeg var en smile stresset da? Det skal jeg faktisk lett fortelle at jeg var. Søvnen hadde vunnet nokk en gang, og stresset tok litt over. Heldigvis fikk jeg god hjelp av min mamma til å være med på morgen stellet med Mina Adeline, slik at vi kunne rekke barnehagen. Etter bare en halv time var vi klar! Rekord tid spør du meg..
Spenningen rundt denne dagen med å se hvordan gleden til Mina Adeline var når hun endelig skulle få gå i barnehagen, ble veldig koselig å se. Hun var veldig glad for å endelig få gå i barnehagen igjen, men når det ble litt flere folk i gangen ble hun en smule sjenert. Smålig komisk og søtt var det å se hvordan hun plutselig ble smålig sjenert og hjemte seg litt imellom bena mine da jeg prøvde å ta på hun uteklærne, ettersom de skulle ut å kose seg med lek om morgenen i dag. Da jeg hadde fått kledd på hun dressen var hun raskt med å ville komme seg ut. Hun skulle nemlig ut å se på hestene som går litt bortforbi barnehagen.
Først ut var hun og avsted i en fart, bort over for å se på hestene. Det var ingen tid for hade klem eller noe, for hun var allerede fult opptatt av å ha det morro. Det var utrolig kjekt å se at hun ble så glad for å komme i barnehagen igjen, og se hvordan hun koste seg så fort. Ingenting er bedre enn å se en slik glede i barne sitt, når det er en barnehage som de tilbringer noen dager i uken i. Det gjør så godt med slike bekreftelser på at jeg har tatt det rette barnehage valget for min datter. For valget i seg selv med å plukke ut barnehage å søke i, var ikke et lett valg!
Dagen videre etter Mina Adeline var levert i barnehagen, gikk ikke helt som planlagt! Barnesete hadde plutselig bestemt seg for å ikke ha den beste dagen i dag. Selen hadde satt seg fast, og det var ikke sjangs om å klare å få den løs igjen. Så turen etter hun var levert i barnehagen gikk opp til bilverksted som selger slike bilseter, for å håpe de kunne hjelpe meg å få fikset selen i bilsete, slik at jeg kunne bruke bilsete når jeg skulle hente Mina Adeline i barnehagen. Etter forsøk på å få selen løs på bilverkstedet, var det ingenting som funket, og barnesete måtte derfor sendes inn til reperasjon. Fortvilelsen tok over hos meg, der jeg plutselig sto uten barnesete og følte meg helt hjelpesløs. Heldigvis skal jeg få låne et bil sete imens bil sete til Mina Adeline er på reperasjon, men bil sete som jeg skal få låne i mellomtiden ifra BeSafe får jeg ikke før om noen dager. Fortvilende situasjon, men heldigvis var det noen snille mennesker som lot meg få låne et bilsete i morgen siden vi da må avsted og virkelig hadde stort behov for bil sete.
Videre i dag, har det egentlig vert en flott dag! Jeg fikk støvsugt og gjort litt rent i huset i dag også (enn skulle virkeli trodd jeg hadde fått støv på hjernen, hehe), har fått ryddet noen i huset, vasket klær, gjort hele stallen klar for kvelden og vi fikk et kjempe koselig besøk av min morfar. Det var utrolig koselig, og veldig kjekt å få besøk av morfar i dag. Det gjorde veldig godt å betydde mye for meg å få en tlf i dag morres om at han ville komme på besøk. Videre i dag da jeg hentet Mina Adeline i barnehagen, var det en super glad jente som møtte meg og hun var i strålende humør resten av dagen til det var sengetid. Jeg kjenner jeg er utrolig glad for hvordan dagen har vert, det har vert en flott dag med mye kjekt som har blitt gjort. Til tross for den uønskede situasjonen med bil stede hennes, men heldigvis kan det fikses 🙂
Håper dere alle har hatt en flott dag, og får en super uke!
Det å få tenner er ingen spøk. Det er smertefult uansett om det er en eller flere tenner. Mina Adeline har klart å toppe sin mengde med tenner som er på vei samtidig. Hele 4 tenner har kommet og holder på å komme lengre å lengre ut. Ikke nokk med det, men 3 av tennene er jeksler! Så her topper hun det hele med mengden av tenner og hvilken tenner som kommer ut på en gang.
Feber, uroligheter, tygging på alt og ingenting og alt som følger med når tenner kommer frem i den lille barnemunnen, er noe som vi ofte har opplevd den siste tiden når tennene har meldt sin annkomst. Nå om dagene har vi sluppet unna feberen, men uroligheten har tatt over! klokken tikket over midnatt og søvnen kom sigende over meg. I det tanken traff meg om å legge meg, hørte jeg en liten barnestemme ifra etasjen over. Det var plutselig ikke en realitet at søvnen skulle få bli realitet for min del i natt.
Lite lyst hadde jeg på å ha en våken natt, og samtidig var jeg klar over at det var barnehage dag igjen morgenen etterpå. Ja jeg hadde virkelig lyst på noe søvn, samtidig som jeg viste at Mina Adeline også trengte så sårt søvnen sin.
Da jeg kom opp på rommet hennes så jeg en lys våken jente som var plaget av tenner, og hadde ingen ønske om å legge seg igjen. Det å la hun bli i sengen alene og grine, var ikke noe jeg verken ønsket eller klarte å gjøre. Etter å vridd hode mitt rundt og tenkte hvordan jeg skulle gjøre det, ente jeg raskt opp med et resultat som viste seg å funke veldig bra. Overraskende bra egnetlig!
Det var ikke et ønske å ta hun ned i stuen, ettersom jeg var utrolig trett, og samtidig var det helle ikke et ønske om å ta hun inn i sengen min, ettersom hun da er både høyt og lavt hele tiden. Da blir søvn et ukjent ord og en urealistisk ting som enn kan drømme lenge etter. Jeg hentet frost filmen, som er Mina Adeline sin favuritt film. Jeg fant også frem dyne og pute til meg selv, og et ekstra teppe til Mina Adeline. Det var på tide med pysjamas party i sprinkel sengen hennes!
Vi reiret oss godt til og begge to i sprinkel sengen hennes. Og ja jeg la meg oppi sprinkel sengen hennes sammen med hun, hvis noen er itvil. Der la vi oss godt til rette etterhvert og etter hvert sovnet jeg, mens Mina Adeline var helt oppslukt i filmen. Når filmen var slutt, ble jeg vekket av hun, og hadde bare med å sette den på en gang til. Når filmen kom på for andre gangen, var hun godt fornøyd og kunne legge seg godt til rette intil meg, og la søvnen sige på.
Det viste seg at nærhet og det å ha noen med siden av seg når smertene som tennene ga hun, var det som skulle til. Sammen sovnet vi i sprinkel sengen hennes, og våknet ikke før klokken ringte og det var tid for å gjøre seg klar til barnehagen. Jeg får også legge til at sengen er enda like hel, og jeg har faktisk sover veldig godt!
Den første uken i det nye året har nå startet. Det er ikke bare en ny uke med nye muligheter. Det er jo egentlig både nytt år og ny uke med mange flotte muligheter!
I dag har vert den siste dagen av den lille herlige juleferien av Mina Adeline. Hun har hatt fri ifra barnehagen, men i morgen starter den vanlige hverdagen igjen. Da er det tidlig opp, eller tidligere enn hva vi sto opp i dag. Vi benyttet nemlig den siste dagen i juleferien hennes til å sove en stund, noe både jeg og Mina Adeline satte stor pris på! Vi har hatt en koselig dag i dag, der vi har omublert hele stuen og rengjort huset igjen. Skulle nesten tro jeg hadde fått støv på gjernen, siden jeg er rundt med både vaske kluten og støvsugeren så å si hver dag nå. Men når Mina Adeline har støv allergi, er det ingenting som er bedre enn å få gjort rent huset så ofte som mulig, slik at det er best mulig for hun. Uansett om vi har omublert hele stuen og gjort rent igjen, så har vi alt i alt hatt en veldig rolig og flott dag, der vi også har hatt et koselig besøk.
Det er litt godt å ha noen roligere dager også, enn å være ute og finne på masse hele tiden.
Jeg kjenner jeg er litt spent på å se hvordan reaksjonen er i morgen, når Mina Adeline skal få gå igjen i barnehagen. Hun stortrives der, så tror hun kommer til å bli veldig glad for å endelig få leke med de andre flotte barna som er der. Ikke minst også å få tilbringe tid sammen med de koselige menneskenne som jobber der også.
Mange herlige ord kommer for hver dag ut ifra munnen av Mina Adeline. Hun prøver hele tiden å komunisere mer å mer, og prøver seg på nye ord og utaler sine ord for ting. Det er en spenennde tid, og jeg har virkelig sett frem til tiden der hun begynner å komunisere mer å mer og snakker mer å mer. Alle tider har jo hver sin sjarm, og det er ingen tider jeg ikke har kost meg igjennom. Men jeg vil påstå at det er normalt å se frem til å glede seg til barne og deg selv klarer å ha en bedre komunikasjon med ord, og ikke bare den spesielle mor å datter komunikasjonen, som ingen andre forstår. Det at hun kan sette ord på sine tanker, følelser og ønsker er noe som er veldig stort, synes jeg! Det er jo en ting vi alle bruker daglig, alle har hver sin måte å komunisere på.
Som de fleste hvet er det alltid morsom å høre hva som kommer ut av den lille barnemunnen, det er ofte ord som kan føre til latter og som er dagens kullkorn iblant som enn lever lenge på. Små barn og barn skjennerelt er jo bare enn sann glede i livet.
Hele tiden har jeg som oftes klart å forstå min datter, om hun har komunisert over å prøve å si ord eller om det har vert den mor å datter komunikasjonen, så har jeg somregel alltid forstått hun. Men i går ble det andre opplevelser.
Vi satt og koste oss i sofaen, leggetiden var egentlig gjort men siden hun ikke klarte å finne søvnen fikk hun komme ned og slappe av i sofaen sammen med meg. Etter litt tid begynte Mina Adeline og si “bobba” opp til flere ganger. Først tenkte jeg ikke over det, men så kikket nysjerrigheten min inn. Hva er egentlig bobba.. Jeg satt der som et sprøsmålstegn og skjønte relativt lite, og etter litt tid måtte jeg spørre hun “hva er bobba, kan Adeline vise mamma hva bobba er?”.
Rask som hun her, var hun nede ifra sofaen og småsprang bort over gulvet. Jeg måtte raskt henge meg på slep etter, for å få svar på mitt spørsmål. Inn stormet hun i prinsesse telte sitt, som hun har leker i. Rotet litt rundt der i lekene sine, og til slutt kom hun ut med en bok og så på meg, “bobba”. Hun ga meg boken og satte seg i fange mitt. Det var som en lyspære som lyste i hode mitt, selvfølgelig bobba er bok.
Smilet kom fort hos meg, og før jeg fikk åpnet boken opp, hadde Mina Adeline allerede åpnet boken og var klar for å lese.
Det er så herlig og kunne få svar når noe er uklart og enn ikke skjønner det helt. Det at min datter forsto mitt sprøsmål og besvarte det med å vise meg fysisk hva ordet hennes betydde var stort å se. Vell har jeg sett over en lengre periode at hun forstår hva jeg sier, og kan gjøre det jeg spør hun om. Men jeg vil like overrasket og glad hver gang jeg opplever det iløpet av en dag.
Tiden frem igjennom er jeg veldig spent på, hvilken ord blir brukt som en erstatning til det virkelige ordet, hvilken gullkorn vil hun fylle dagen min med. Ja mange spenennde ting og tanker har jeg for utviklingen hennes videre, og jeg er virkelig spent og gleder meg til å se videre utvikling og få følge den. Det er jo tross alt mitt første barn, da er både små og store ting stort uansett. Det er hvertfall slik for meg.
Som jeg har nevnt har året 2014 vert et år fylt med latter,tårer, glede og alle de menneskelige følelsenne som vi kan ha. Hvis noen hadde sakt til meg på forhånd hvordan året mitt kom til å bli hadde jeg aldri trodd på dem. Aldri hadde jeg trodd på at noen kom til å si til meg at jeg kom til å oppleve et av de mest utfrodrende årene mine på lenge og samtidig et av de årene som kom til å ha en stor påvirkning for min og min datter sin fremtid og sikkerhet.
Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at det skulle gå ann at så mye skulle kunne skje på bare et år! Men nå er det bevist for til å med lille meg, at det utrolige kan skje, det går ann å oppleve et år som kan bli totalt forandret på mange måter. Det går ann å ha 3 operasjoner og forandre på det enn trenger å føler for, det går ann å oppfylle store ønsker som enn selv har. Det går ann å gjøre det umulige til mulig. Det handler bare om å ha nok selv disiplin og stå på vilje. Ikke nok med det, men det handler også om å ha tro på seg selv og sine ønsker å drømmer, aldri la noen fortelle deg om det er mulig eller umulig, for om det kan bli noe realitet av dine egne ønsker, er det bare du som kan styre selv.
Jeg kunne skrevet i det uendelige, hvis jeg skulle oppsumert med masse bilder og skriv ifra dette magiske karusell året, som jeg vil kalle det. Så jeg har derfor laget en liten film på BARE litt over 3 min. Tenk det, kutter 364 dager ned til litt over 3 min, er litt sprøtt men ja det gikk. Det er flere øyeblikk og hendelser som ikke har kommet med i filmen, men har fått med endel. Noe av det jeg ikke har fått med i filmen er blant annet, kjøpet av småbruket som vi fikk realisert i sommer. Mitt første kjøp av hus ble et småbruk, som bare 22 åring kjøpte jeg/vi en eiendom. Jeg ga og hver dag å år gir jeg hele tiden min datter en trygg og sikker barndomshjem, som hun skal få vokse opp i og sammen skal vi skape mange flotte minner.
Det er utrolig mye mer som har skjedd på bare dette året, og gret at et år er så mye som 364 dager, men fy filler hvor fort de dagene kan gå. Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne stoppe tiden og fått beundret og kjenne på de flotte følelsenne som dagene bringer, mer enn bare de 24 timene som er i et døgn. 24 timer er plutselig for lite. Men det er ikke alt vi kan forandre på, så jeg prøver å glede meg over hver dag, hver tid og hvert minutt, sekund og alt i hver dag, ja egentlig hele tiden. Jeg har oppturer og nedturer slik som alle andre, men jeg prøver å fokusere på det positive og holde fast på det.
Men nokk prat og fjas på meg. Her er filmen, folkenz. Håper dere liker den, og at dere alle hadde et flott år i 2014. Nå har år 2015 fått kommet allerede noen dager inn i året, og jeg håper virkelig det blir like mange, om ikke flere flotte og morsomme minner som skapes dette året. La 2015 bli et magisk og fantastisk flott år!
