Himmelen nyser! I sekunder blir det som en stor lyskaster lyser opp den vakre perlen på klevemonen. Smell på smell, som om himmelen var i krig! En liten barnestemme roper fortvilet “mamma, jeg er redd”!
Det har sannelig vert en meget interessent natt! Rein dalte ned i rekord fart, som en foss hadde blitt laget ifra himmelen. Smell på smell, etterfylt av sekunder med lys som lyste opp vår vakre perle på klevemonen. Det var som nattens mørke hadde en uventet hemmelighet, en krig om natten for å ikke forstyrre oss mennesker.
En liten jente som aldri hadde opplevd slik uvær, våknet til og en fortvilet barnestemme vekket meg i nattens mørke. Det var hjerteskjærende å høre den fortvilede stemmen av Mina Adeline som ropte på meg. Jeg kunne høre på stemmen hennes at hun var redd, for dette var noe helt nytt. Dette var noe som samtidig var skremmende. Selv er jeg livredd for lyn og torden, jeg blir som den lille ungen som vil springe å hjemme meg, samt også ha hørselvern på meg. Da jeg hørte hvor redd Mina Adeline var, måtte jeg bare ta meg sammen, være sterk og legge frykten min til sides. Rett å slett bare være sterk for min datter, for at hun ikke skulle være mer redd en hva hun allerede var.
Når jeg hørte hun ropte på meg, var det bare å få hive på meg en topp, gå i rekord fart inn på rommet hennes og holde hun godt inntil meg. Gi henne trygghet og vise hun at dette var ikke farlig. Vise hun at vi er trygge, det er bare naturens krefter vi merker. Noen små søte øyner møtte mine, og jeg kunne se at hun trengte meg for det fulle nå. Hun trengte tryggheten og hun skulle absolutt ikke være alene i sengen før hun følte seg trygg. Jeg bar hun inn på rommet mitt, la hun ned i sengen min og der reiret hun seg godt til tett inntil meg. En rolig sang, med rolig klang, rolig stemme med beroligende ord. Og der lå hun, trygt og godt på siden av meg. Hun tok dynen sin godt opp til seg og lå som en prinsesse. I en og en halv time lå jeg og passet på hun før hun viste meg at hun følte seg veldig trygg. Hun begynte å gå opp i fra sengen, se ut ifra vinduet og syntes etter lengre tid at dette var litt spennende å se på. Tenk mørket kunne plutselig bli borte i noen sekunder, og gårdsplassen våres ble lyst opp av lyn som var store!
Når halve natten hadde godt, begynte Mina Adeline og snakke om sitt eget rom igjen. Det var bare å finne mer drikke på flasken hennes, sette på en film så hun slapp å høre så mye på smellene av torden, som brakte løst fremdeles. Og roen senket seg, og min vakre prinsesse falt godt tilbake i den vakreste søvnen.
Jeg er så glad jeg klarte å legge frykten min til sides for noen timer, bare fokusere på å gi min datter den tryggheten som hun trengte og som en mamma alltid skal gi sitt barn. Men da jeg lå alene i sengen igjen, kom min egen frykt for været tilbake. Jeg ble som et lite barn selv! Krøp meg i sammen i sengen, og håpet på å komme tilbake til drømmeland igjen, uten å høre mer til uværet. Det er i slike situasjoner det hadde vert godt å ikke sovet alene i sengen. Det var så godt for meg også å ha Mina Adeline der i noen timer, for jeg klarte å legge min frykt bort og samtidig var jeg ikke alene i den store sengen min. Men når tiden er inne må jeg dele sengen min med min drømme prins. Det blir koselig når den tiden kommer, men når det blir, vil bare tiden vise. Sengen min vil hvert fall alltid være førsteprioritert til at Mina Adeline alltid skal få ha mulighet å ha plass i den. Men jeg håper jo på at jeg etterhvert får ha en drømmeprins som ønsker å delta i min hverdag, som ønsker å være en del av vår hverdag. Jeg kjenner det blir koselig når den tiden kommer, fordi det å være alene er ikke noe som noen ønsker. Alt skjer med en mening, og derfor stoler jeg på med tiden vil alle brikker falle på rett plass, og at min lille familie blir litt større.
Da klokken ringte i dag tidlig var jeg egentlig veldig glad for at ingen så det trette tryne mitt som måtte komme seg opp ifra dvalen. Bare noen få timer søvn hadde jeg fått, men pliktene kalte og dagen var i gang. Klokken var klart å bli 9 før vi kom oss opp ifra sengen i dag, men det er ikke noe rart siden vi fikk så få timer med søvn. Jeg fikk tid til å få kommet meg på badet i noen få minutter før Mina Adeline våknet, så hun slapp å se en mamma gå i halvsøvne rundt for å våkne. Klokken fløy av gårde og jeg har allerede klart å fått gjort unna litt husarbeid, til tross for jeg føler meg het ut av drift i dag. Men med litt avslapning nå, så er jeg forhåpentligvis oppe å går for fult igjen! Satser på det beste, men merker det er lenge siden jeg har hatt noen våkne netter. Men hva gjør enn vell ikke for sitt kjære barn, jo enn gjør alt for barne sitt!
Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!
