I går ble det en enorm forskjell på kurven over hvor mange lesere å sidevisninger som var på bloggen. Jeg ble så glad av å se hvor mange så var innom å leste på bloggen min i går. Det har aldri vert så mange innom bloggen min å lest før. Det var utrolig kjekt å det gledet meg masse. For gøy så var jeg innom topp listene i dag på blogg.no for å se hvordan listen så ut. Da jeg bladde lengre ned over å kom til plass nr. 111, kom sjokket! Jeg lå på plass nr 111! Min blogg hadde kommet på topp 200 lista over hele norge. #Glede #stortøyeblikk ! Jeg ble så uendelig glad. Jeg har ligget på topp 200 lista på blogg.no for hele norge før men aldri så langt oppe (jeg synes det er langt oppe ettersom jeg har vert lite på den topp lista). Men siden jeg er så heldig å ligger på denne topp lista i dag, så har jeg rett å slett dere fine lesere til å takke. Det er takket være at dere tar dere tid å vil lese bloggen min så gjør det mulig for meg å få ligge på denne lista. Så tusen mange takk til dere alle. Jeg er uendelig takknemlig for at dere gjør dette mulig for meg med bloggen min. Det betyr utrolig mye for meg (det høres kanskje domt ut for noen, men bloggen betyr endel for noen av de så blogger å jeg er en av de som bloggen betyr endel for).
Det blir utrolig kjekt å se videre om jeg får ligge på topp 200 lista for hele norge, det hadde iallefall vert utrolig kjekt å fått muligheten videre. Men stort nokk uansett å få ligge der i dag. Vis noen av dere ønsker å følge bloggen min videre å bli enda bedre kjent med meg og min datter, så har jeg en facebook side til bloggen –> Her! Og nokk en gang tusen mange takk til dere alle fantastiske lesere som gjør dette mulig 🙂
Go søndags førmiddag kjære lesere!
På ferdag la jeg ut et bilde der jeg spørte dere om hvor mange smokker dere trodde at det lå i boksen som min datter hålt på. Det var ikke mange som tippet, men kjekt uansett at noen la igjen en kommentar om hvor mange de tippet at det var i boksen. Svaret på hvor mange det lå i boksen sa jeg at jeg skulle avsløre i dag. Så i boksen lå det 33 smokker! 🙂 Det er ganske mange smokker, men sånn blir det når min vakre datter finner ut at hun ikke vil ha den “gamle” typen av smokkene sine. Da er det bare for meg å gå å kjøpe nye smokker til jeg finner den typen hun da ønsker å ha.
I dag skulle jeg bare gå inn på topp listen for #Birkenes å se hvor på listen jeg lå. Jeg ble helt sjokert da sidevisningen kom opp å jeg så hvilken plass jeg lå på. Jeg lå på 1.PLASS! Det er ikke hver dag jeg ligger på 1.plass på listen for Birkenes, så gleden ble stor. Ja jeg blir alltid gla når jeg ligger høyt oppe på topp listen for komunen jeg bor i. Så jeg vil bare si tusen mange takk til dere fantastiske lesere. Det er dere som gjør det mulig for meg med bloggen min til å komme høyt på topp listen og ikke minst å få muligheten til å få komme på 1.plass av å til. Det er jeg utrolig takknemlig for å jeg setter pris på dere alle som leser og ikke minst så setter jeg også pris på hver å en av dere som følger bloggen min også på facebook å som legger igjen en kommentar iblant på bloggen min. Nå i dag har også lesertallet sjokert meg så gleder meg til å se hvordan listen ser ut da. Er jo alltid spennende å se iblant hvordan topplisten er.
Nå i dag har vi hatt en #rolig dag å jeg har benyttet sjangsen til å blogge når Mina Adeline har sovet. Vi har kost oss ute i solen med en liten trilletur og kost oss litt i stallen. Det er så herlig når det er fint vær ute, så prøver å nyte det så lenge det varer at være holder seg sånn. Nå er det meldt snø til uka, så det blir første gang vi får oppleve hvordan det blir med snøen her oppe som vi bor. Sist vi hadde #snø var det bare litt som kom å det ble ikke liggende lenge. Så nå får vi fårhåpentlig vis komme oss ut å prøvd ut akebrette til Mina Adeline igjen. #glede !
Har blitt litt inspirert av andre mammabloggere med bloggene der de skriver 10 fakta om fødselen. Så her kommer, 10 fakta om fødselen til Mina Adeline
Mina Adeline ble født som prematur 5 uker før termin Fødselen ble satt igang pga jeg hadde en alvorlig infeksjon i kroppen Fødselen tok 6 timer og 45 min og jeg hadde 3 press rier på 8 min så var hun ute Vi var 4 generasjoner på fødestuen da Mina Adeline ble født De vurderete hele tiden under fødselen om jeg måtte ta hastekeisersnitt Jeg Ble behandlet som om jeg hadde blod forgiftning før og etter fødselen Mina Adeline sin momma (min mamma) klippet navlestrengen Fikk ha Mina Adeline bare kort tid på brystet før hun ble trillet avgårde pga de var redde for at lungene hennes skulle kolapse Mina Adeline lå på nyfødt intensiv for premature flere dager før jeg fikk ha hun på rommemitt ettersom hun trengte hjelp å overvåking i starten av Vi var ca 3 uker på sykehuset før vi fikk reise hjem
Hei alle sammen.
Nå kommer endelig svarene på spørsmålsrunden som jeg hadde for en stund siden. Må bare beklage at dette tok litt tid før svarene kom, men bedre sent enn aldri. Jeg har med vilje tatt bort noen spørsmål som kom ang barnefaren. Dette er pga jeg har valgt å ikke skrive noe om han her på en åpen nettside så dette. Det er noe som er mer privat å det ønsker jeg å holde på den private fronten. Håper det kan bli respektert. Så her er spørsmålene som kom å svarene mine til dere 🙂
hvordan reagerte du da du fant ut du var gravid?
Jeg ble selvfølgelig utrolig glad! Det var mye tanker som kom med en gang å tårene kom også men jeg ble ikke lei meg, bedre sakt langt ifra om jeg ble lei meg. Jeg ønsket meg et barn så jeg var glad når jeg så at jeg var gravid. Tårene kom mer av glede å også pga alle følelsenne og tankene som kom. Det er jo det største enn kan oppleve å bli gravid å det følger mye ansvar å det er en stor forandring som skjer automatisk ifra enn er blitt gravid å til barnet er født. Jeg gledet meg ufattelig mye hele tiden å så veldig frem til fødselen var over å til jeg hadde hun i armene mine.
Hvordan reagerte foreldrene dine ?
Både mamma å pappa ble utrolig glad når de fikk vite at jeg var gravid. De begynte vell egentlig å glede seg med en gang til å bli besteforeldre å de hadde de veldig morsomt med å pirke i hverandre om at de nå ble ?gamle?, hehe. De støttet meg også med en gang og var der for meg å hjalp meg igjennom hele svangerskapet (og enda er de en kjempe god støtte for meg). Det er jeg utrolig glad for!
Var du sammen med barnefaren?
Ja, det var jeg. Vi var også forlovet.
Hvordan har du det med deg selv nå?:)
Jeg har det utrolig bra! Vil egentlig påstå at jeg aldri har hatt det så bra og godt som jeg har det nå 🙂
Hva er dine fremtidsplaner, kort- og langsiktige? (bosted, jobb, barnehage etc)
Fremtidsplanene mine er at jeg ønsker å få kjøpt meg et småbruk sammen med min mor. Hvor det blir det vet jeg ikke enda, jeg vet bare at jeg vil nærmere hjemplassen min så det blir kortere vei for å besøke familien min å venner. Mina Adeline skal i barnehage når hun er 1 år er planen så lenge hun får barnehage plass å da vil jeg ut i jobb. Jeg ønsker å få tatt lærling tiden som jeg har igjen på utdannelsen min, som er prosess operatør så jeg kan få fagbrevet innen dette yrke. Nå så jobber jeg med klargjøring til inn ridningen av islandshesten min. Når han er inn ridd ønsker jeg å komme tilbake til distanseridningen.
har du hatt noe kontakt med barnefaren under svangerskapet?
I starten av svangerskapet hadde jeg det, men forlovelsen ble brutt tidlig i svangerskapet. Så etter det var det så å si ingen kontakt. Noe mer ang barnefaren å situasjonen der ønsker jeg ikke å utale meg om.
hvordan hadde du det i svangerskapet, med tanken på formen? kvalme, bekkenet osv? Jeg hadde et veldig tøft svangerskap. Jeg begynte å få plager med bekkenløsning allerede rundt uke 10 og ente på krykker for å klare å gå. Min mor måtte til tider støtte meg når jeg f.eks skulle på do, osv og til tider ble jeg liggende på gulvet å krype for å komme meg på do, osv. Jeg fikk mage veldig tidlig i svangerskapet og fikk en stor babymage. Folk spurte meg flere ganger om jeg var sikker på at jeg ikke ventet tvillinger. Jeg var veldig kvalm og var mye sengeliggende pga jeg var dårlig. Hadde mye kynnere og falske rier, dette startet også tidlig i svangerskapet. jeg kom meg ikke opp av sengen da jeg kom lengre ut i svangerskapet å mamma måtte komme om natten å hjelpe meg opp av sengen så jeg kunne komme meg på do. Jeg trengte en del hjelp i svangerskapet så er utrolig glad for at mamma hadde mulighet å være der for meg å hjelpe meg. Dette er noen av plagene som jeg fikk i svangerskapet. Men samtidig som det var et utrolig tøft svangerskap så var det også et fantastisk svangerskap. Det var mitt første svangerskap å jeg er glad for opplevelsen med å ha et sånn svangerskap. Det var fantastisk og kjenne sparkene, bevegelsene, høre hjertelyden, se magen vokse å følge med på hvor stor jenta mi var. Og ikke minst, ultralydene. Det var alltid like kjekt å spennende å få se jenta mi og det var en sann opplevelse å gå på 3D ultralyd. Så uansett om det var et tøft svangerskap så var det et fantastisk svangerskap.
Hvor lenge tenker du å bo hjemme før du vil flytte for deg selv?
Jeg ser ikke på det som at jeg bor hjemme. Jeg flyttet hjemme da jeg var 17 år. Og etter det har jeg ikke bodd hjemme. Men i fjord når mamma å pappa flyttet ifra hverandre så ente jeg opp med å flytte til Mandal til mamma etter å ha bodd alene i flere år. Så nå leier vi et hus med stall, der jeg betaler min del av utgiftene å leien. Så vi bor i sammen, men vi begge deler på utgiftene. Jeg tar meg selvfølgelig av utgiftene til min datter selv. Så hvor lenge vi har tenkt å bo i sammen vet jeg ikke. Vi har det fint med å bo i sammen å tiden vil heller vise hva tid jeg flytter for meg selv igjen, men har ingen planer om nå.
Er du ikke redd for at datteren din skal bli påvirket av at du kaller din mor for mamma og at hun også skal gjøre det samme når hun begynner å snakke? Hehe, Nei langt ifra. Hun vet godt forskjellen på hvem som er mamma å hvem som er momma (mormor). Barn kjenner jo igjen sin mamma, for å si det sånn. Hun vet også tydelig når hun er hos meg å når hun er hos sin momma (mormor). Så det er jeg langt ifra redd for. Det er jo også jeg som tar meg av hun å selvfølgelig får jeg litt hjelp av mamma hvis det er noe men hun er min datter å det vil si at hun er mitt ansvar.
Har dere flere spørsmål? Vil dere at jeg skal ha en ny spørsmålsrunde?
Før jeg ble mammasnublet jeg aldri over leker, eller tenkte på å kunne vuggesanger. Jeg tenkte aldri på om plantene som jeg hadde var giftige eller om glasset på borde med varm drikke oppi sto for langt ute på borde. Jeg tenkte aldri på om det var gulv kalt eller varmt nokk inne, bare jeg syntes temperaturen var okei, så var det godt nokk. Før jeg ble mamma kunne jeg planlegge alt, holde avtaler og komme til rett tid uten å måtte planlegge alt å begynne å gjøre ting klart 2-3 timer før. Jeg tenkte aldri på vaksinasjoner eller å måtte holde et skrikende barn med en gråt som skar langt inn i hjerte roten og som fikk tårene til å komme selv i øynene mine. Jeg hadde aldri den skikkelige medfølelsen for andre mennesker som hadde barn å trodde ikke at det var sant at du heller ønsket å ta smerter selv når barnet ditt hadde smerter eller plager.
Før jeg ble mamma hadde jeg aldri blitt gulpet på, bæsjet på, tygget på og tisset på. Jeg hadde aldri tørket gulp uten å brekke meg eller tørket gulp med glede. Jeg hadde aldri rensket en nese for andre uten å brekke meg og jeg hadde aldri gjort det før for andre med glede og for å hjelpe. Jeg så aldri hvor viktig det var å ha en ren nese som var åpen og kunne lett puste igjennom. Jeg skiftet aldri bleie som om det var en hverdags ting, jeg likte aldri å skifte dritt bleier. Jeg syntes alltid at det var ekkelt å skifte dritt bleier.Jeg var aldri opptatt av hvordan avføringen var, om den var grønn, gul, fast eller løs, osv. Det var et NO, NO tema! Jeg likte aldri vis noen barn suglet på meg, eller tygget på fingrene mine. Jeg tenkte aldri på at enn kunne bli tisset på å det var aldri i mine tanker å vaske opp tiss eller å faktisk bli tisset på selv. Jeg viste ikke hvor viktig det var å la en liten kropp få lufte seg naken og hvilken befrielse og hvor viktig det var for et barn å få ligge å bevege seg både med klær, uten klær og uten bleie.
Før jeg ble mamma sov jeg hele natten, eller var ute med venner hvilken som helst tid på døgnet. Jeg verdsatte aldri søvnen på den måten eller hadde i tankene på å sitte å holde et fortvilet eller skrikende barn en hel natt pga kolikk eller andre plager. Før jeg ble mamma var jeg aldri i godt humør til hvilken som helst tid på døgnet, jeg var aldri i topp humør og smilte hele tiden pga et menneske. Før jeg ble mamma var aldri en latter en stor ting som kunne få gledes tårer frem. Jeg tenkte aldri på hvor stor opplevelse det er når et barn smiler for første gang, snur seg ifra mage til rygg, rygg til mage, ler, kryper, går, snakker, osv.
Før jeg ble mamma holdt jeg aldri fast et skrikende barn, så doktoren kunne gjøre tester. Jeg viste aldri hvor vont det gjord for en mor til å holde fast et barn når en doktor skal undersøke et barn og det skriker samtidig. Jeg så aldri inn i tårevåte øyner og gråt selv. Jeg viste aldri hvilken smerte det var psykisk for en mor når et barn hadde tårevåte øyner. Jeg viste aldri at det var sant at du heller skulle ønske å ta alt vondt bort ifra barnet og heller skulle ønske å ta det selv. Jeg var aldri bare fornøyd over å få et enkelt glis.
Jeg satt aldri oppe flere timer sent om natten for å se et barn sove. Før jeg ble mamma holdt jeg aldri et søvnig og sovende barn, bare fordi jeg ikke ønsket å legge det ned. Jeg hadde aldri følt hjerte mitt bli knust i tusen biter når jeg ikke kunne stoppe smerten for barnet mitt.
Før jeg ble mamma viste jeg ikke hvor mye utstyr et barn trengte, jeg viste ikke at penger fikk en helt annen betydning. Å kjøpe en leke, lekematte, tepper, kluter og ikke minst klær til flere hundre kroner skulle være gøy. Jeg viste ikke at det var realitet at når enn var på shopping så ente enn opp med mye mer til barnet enn til seg selv. Jeg viste ikke at det skulle bli kjedelig og kjøpe noe til seg selv og at enn heller bare ville kjøpe noe til barnet.
Jeg viste ikke at tenårings bekymringene skulle bare være noe svada piss i forholdt til en mor sine bekymringer for sitt barn. Beymringe som, tørre bleier, å få i barnet nokk mat, ujevn vektøkning på barnet, når det ikke er avføring, osv. Jeg tenkte aldri på det å få tenner, eller hvor kort tid klær kunne bli brukt før det var for smått. Før jeg ble mamma trodde jeg at jeg viste var det ville si å bli sliten, trett, osv. Jeg viste aldri at kroppen kunne lade seg opp ifra å være på ?sparepluss? til å være fint opp begående når kroppen er sliten, trett, osv. Jeg viste ikke at 10 – 20 min søvn, kunne lade kroppen opp igjen å at 10 ? 20 min søvn noen gang skulle bli så verdsatt. Før jeg ble mamma kunne jeg gå på do alene, spise alene, dusje alene. Jeg kunne høre musikk når å hva tid så helst og hvor høyt jeg ønsket. Før jeg ble mamma viste jeg ikke at det kunne være mer verdifullt og kjekkere å være hjemme enn å være ute å på fest og henge ute blant masse folk.
Før jeg ble mamma trodde jeg ikke at det var sant at enn glemmer all smerte under en fødsel, etter enn får barnet på brystet for første gang. At en mors kjærlighet skulle være så ubeskrivelig sterk når enn får barnet på brystet for første gang. Jeg viste ikke at en mors kjærlighet og beskyttelse for sitt barn var så stor at enn er villig til å gå i døden for å redde og beskytte barnet sitt. Før jeg ble mamma trodde jeg ikke det var sant det andre sa med at en mors kjærlighet og beskyttelse er så sterk at enn er villig til å drepe. Jeg viste ikke at tiden og tidsperspektivet kunne bli så forandret og at dager, måneder og år kunne gå så fort.
Jeg viste ikke at noe så lite kunne påvirke live mitt så uendelig mye. Jeg viste aldri at jeg kunne elske noen så uendelig mye og jeg viste aldri at jeg ville elske å få være mamma.
Etter jeg ble mamma ser jeg tilbake på livet mitt da jeg ikke var mamma, jeg klør meg ofte i hode å lurer på hvilken verdier som var viktige da.
Mina Adeline elsker smokker! Som dere alle nokk kan se.. Nå i kveld samlet vi sammen alle smokkene som hun har å la de i en boks. Det var godt å få samlet hele denne gjengen på en plass men ble overrasket over hvor mange smokker hun har.
Nå i denne anledning lurer vi på om du klarer å tippe rett med hvor mange smokker som er i boksen som Mina Adeline holder på. Svaret vil bli publisert på søndag! 🙂
Mange tror det er super lett å være alene mor, å det kan jeg forstå ettersom enn leser ofte bare om det som er bra. Det er jo det som ofte blir lakt fokus på å som jeg også legger fokuset på. Jeg legger bevist fokuset på det ettersom jeg er veldig opptatt av positiv tankegang. Men ingen har en lik hverdag, ingen har det helt strålende til hver å en tid av et døgn hver dag. Alle blir trette iblant å må legge seg ned å slappe av litt. Alle har somregel noe som av å til er utfordrende som skjer ilpet av livet sitt. Mange som er alene mødre har et grunnlag som gjør at de er alene mødre og som gjør at det av å til oppstår situasjoner/hendelser som kan by på litt utfordringer. Ting er ikke alltid topp, men det er hva enn gjør det til. Alle har låv til å legge seg ned å felle en tåre iblant å innrømme for seg selv å de nermeste at noe av å til er trist, vanskelig, utfordrende eller tøffe situasjone. Men etter det reiser mann seg opp igjen å står på videre. Situasjoner som det har ingenting med barnet som enn har og forsørger alene, det har noe med at vi som er alene mødre også har en hverdag utenom. Vi har tanker å hendelser som skjer som ikke har noe med barnet å gjøre. Barnet er jo det som er lykken å gleden uansett. Det er det som holder hver å en av oss alle oppe i hverdagen å som får smilet til å komme rundt munnen uansett.
Selv er jeg alene mor å jeg er ikke noe maskin, jeg er et mennesker med tanker å følelser. Følelser som andre mennesker til tider liker å prøve å overstyre. Men den styrken som jeg selv har å ikke minst har over for barnet mitt som en beskyttelse, er den sterkeste styrken jeg noen gang har hatt. Jeg blir også trett og sliten, av å til i løpet av et døgn. Men hvem blir ikke det? Jeg er ikke en dårlig mor uansett. Det er en naturlig ting å faktisk bli det. Ja, det kan virke som jeg jobber på spreng å skal takle alt hele tiden helt fint å ikke bry meg om noe. Men jeg har som sakt tanker å følelser jeg også.Folk kan tråkke så mye de ønsker på meg, men jeg blir faktisk lei meg jeg også. Men gjør noen det med min datter, ja da er det krig! Jeg kan selv få slengt så mye dritt i tryne og i hverdagen som en kan klare fordi jeg skal alltid klare å ta i mot det å håndtere de følelsene men om noen hadde gjort det over for mitt barn, ja da synes jeg synt på de som i så fall hadde gjort det. Enn ønsker alltid å beskytte barne sitt uansett hva!
I min situasjon som alene mor, har det allerede bydd på utfordringer. Ja til tider sjokkerende hendelser som jeg ikke hadde trodd skulle komme. Noen hendelser som har skjedd har vert sårende, utfordrende å til å med gått ut over andre rundt meg på grunn av hendelser som andre mennesker har laget til. Det er trist at sånn ting skjer av å til, men samtidig så er jeg faktisk takknemlig for det. For det gjør meg til en sterkere person både fysisk og psykisk! Å det viser for meg at uansett hvor mye som skjer så er jeg alltid glad å fornøyd å lar ikke andre ting påvirke mitt barn på noe som helst måte. Å det er jeg opptatt av. Også helt tilbake til da jeg gikk gravid var ting utfordrende å bydde på hendelser som til tider var tøffe. Jeg ble fort en syndebukk i andre sine øyner, å det var ikke det kjekkeste. Det var ikke noe greit å føle seg tråkket på med påfunn som ikke var realitet, men samtidig så klarte jeg å se det på en annen måte. Jeg klarte etter litt tid å heller prøve å tenke at et sa mer om de som trengte å fremstille meg som en syndebukk å at ting var til andre sin fordel enn å fremstille sannheten. Jeg lærte også fort at hva andre mener å tror har ikke noe å si, det viktigste er at jeg selv vet sannheten å realiteten. Den fokuserer jeg enda på. Uansett om fortid er fortid så preges enn alltid av den på en eller annen måte. Om det er gjort om til styrke eller til noe annet så er det hva enn selv velger med hvordan enn lar seg bli preget av det.
Hei alle sammen! Nå som julen å alt er over å det nye året har kommet godt igang, var det på tide å bytte ut jule designet som jeg hadde på bloggen. Jeg likte utrolig godt jule designet som jeg hadde å ettersom julen ikke varer så lenge, fikk jeg ikke tid til å bli lei det. Nå som julen er over å det er et nytt år, som mange vil si “nytt år og nye muligheter”. Ja så sant så sant. Bedre å se frem over enn bak over 🙂 Så nå har jeg fått meg et nytt design på bloggen som jeg liker utrolig godt! Bedre sakt, jeg er super fornøyd med designet som jeg nå har fått meg. Designet er laget av RRH Webdesign. Hun har endel gratis designer og designer som enn kan kjøpe eller bestille design som er laget etter hvordan enn ønsker å ha det. Hun er utrolig flink, så det er vert å ta en tur innom siden hennes og se ( Her ).
Som dere ser har jeg også laget meg en ny header. Tenkte det var på tide med en ny nå som jeg skriftet design. Jeg har også fått meg slideshow med instagram bildene mine, så dere kan se i side menyen under profil bilde og teksten. Og det er nye og flere knapper nå ved siden av headeren min, som dere lesere har mulighet til å følge bloggen min lettere.
Januar salget har inntruffet store deler av butikker uansett hvor du enn snur deg. Salget har også inntruffet mange mennesker rundt over, som benytter seg av de super gode tilbudene som noen butikker har. Noen handler stort å noen handler smått. Selv har jeg også benyttet meg av dette januar salget som alle kjenner til. Denne gangen var jeg også på Barnas Hus. Ja, jeg er en av mange som liker den butikken utrolig godt! Denne gangen var det ikke stor handel, så var ikke mye jeg kjøpte med, men nokk var det uansett 🙂 Det er jo en stor glede uansett når enn han kjøpt noe nytt, om det er mye eller lite enn har kjøpt. Jeg benyttet meg av salget med å kjøpe 3 klesplagg til Mina Adeline, 2 hvite laken til sengen hennes, 1 sett med dyne og pute trekk og halvt års gave til min herlige datter.
Jeg har begynt å kjøpe klær nå som er litt større enn den str hun bruker nå, så jeg kan ha de liggende til de passer. Hun vokser jo så raskt nå at det er greit å ha kjøpt inn klær til hun er oppi den neste str.
