Vi ønsker bare å minne dere lesere om at det er ute en sprøsmålrunde på bloggen min nå.
Trykk her om dere har noe dere ønsker å spør om, så kommer dere til sprøsmålsrunden min.
Dere trenger ikke å ha blogg for å kunne kommentere, det er bare å fylle ut med navn å spørsmål i kommentarfeltet.
Om dere lurer på noe så er det bare til å fyre løs med spørsmål 🙂
Snøen har da begynt å lure seg frem å jeg merker at jule stemningen begynner å komme snikende. Jeg kjenner hvordan det klør i hendene til å begynne å pynte til jul, så i dag har jeg funnet ut at meg, Adeline og hennes momma skal punte til jul. Jeg har også tenkt å fortsette med pakke kalenderen som jeg lager til min søte datter og begynne på de julegavene som jeg å Adeline skal lage i sammen. Endel vil nokk si at jeg starter veldig tidlig med å pynte til jul, men bedre å være tidlig ute å kunne nyte jule stemningen litt lengre synes jeg 🙂 jule ting er jo ikke noe som er framme så lenge iløpet av et år å det er jo så nydelig men også litt dyrt å kjøpe men heldigvis er det noe punt som en sparer på å ikke kjøper hvert år.
Det er utrolig spennende denne julen her for meg. Det er nemlig Adeline sin første jul. For faktisk 1 år siden var hun inni magen min å jeg da hadde den siste julen som bare Michelle. Jeg var jo egentlig ikke bare Michelle siden jeg var gravid å hadde min herlige datter i magen, så det var en spennende å uforglemmelig jul i fjord også som gravid med verdens herligste datter.
Nå denne julen bor vi også på en ny plass, rett å slett på vår drømme plass. Vi bor ikke lengre i byggefelt men på et fantastisk småbruk. Vi bor litt avsidis men samtidig veldig nært til sentrum av bygda vi bor i. Det er en herlig plass der vi endelig fikk ha hestene hjemme igjen enn på en felles stall. Vi kan ha hundene å hestene løse ite på gårdsplassen ettersom vi har en bum som vi kan ta ned så ikke andre kan kjøre inn uten å ha nøkkel til den. Den bumen har vi alltid nede når hestene er løse så de ikke kan gå utenfor gårds plassen. Det er bare helt fantastisk. Men jeg kan skrive mer om plassen vi bor på i et eget blogg innlegg. Det blir iallfall utrolig kjekt å spennende å punte til jul i dag å se hvordan det blir her med jule pynten. Å det blir utrolig spennende å kjekt å se hvordan Adeline liker det og ikke minst få feire den første av mange jul sammen med hun. Jeg synes det er utrolig kjekt å gleder meg noe helt sykt 🙂 det er jo også første jul som mamma også 🙂
Til nå har jeg holt på med pakke kalender til Adeline. Den skal bli fylt opp med masse små gaver som kan være kjekt for hun allerede nå som baby. De gavene som blir litt for store til å legge oppi pakke kalenderen skal jeg pakke inn å legge ved siden av og ha tall på så den hører til den liken for den dagen. Jeg hvet hun er liten men ønsker å lage tradisjon for hun allerede nå så vi kan ha hver jul.
Som dere ser på bilde er den ikke ferdig enda men holder på å male den nå så legger ut mer bilder av pakke kalenderen etterhvert 🙂
Er du veldig glad i jul?
Skal du snart pynte til jul?
Eller har du allerede startet?
Hvilke jule kalender har du til barne ditt?
Stoltheten av mamma har allerede blitt 4 mnd nå. Det er jo helt sykt hvor fort tiden går! Hun vokser så fort (synes jeg) å hun utvikler seg hele tiden. Det er en stor glede å se så flink hun er med å utvikle seg for det er så stort for meg alle tingene så skjer. Det er jo mitt første barn så for meg er alt helt nytt, men for en enorm glede å stolthet har jeg aldri kjent på før jeg fikk Mina Adeline. Hun er helt fantastisk å jeg har aldri vert så stolt før som det jeg er etter at jeg fikk hun. Hun jør meg stolt av hun hver dag.
Nå når hun har blitt rett over 4 mnd så har hun blitt gammel nokk til å begynne med grøt. Jeg synes det er helt sprøtt at hun allerde er så gammel at hun kan begynne med det. Samtidig som hun nå har begynt med grøt så ammer jeg hun også å det kommer jeg til å gjøre så lenge jeg kan. Siden Mina Adeline er alergisk mot q melk proteiner så kan hun ikke ha vanlig grøt. Derfor ble jeg utrolig glad når jeg så på butikken at de hadde en grøt som Mina Adeline kunne ha.
Det er Nestle Sinlac sin spesialgrøt som er uten q melk proteiner, gluten og laktose. Det er en spesialgrøt som er utviklet for barn som har kumelkproteinallergi. Det er også en grøt som barn som har laktoseintoleranse og/eller cøliaki kan ha.
Jeg var utrolig spent men også litt nervøs første gang jeg ga hun grøt siden dette var helt nytt for både hun å meg. Jeg fant raskt ut at jeg ikke trengte å være nervøs for grøten for det var noe som falt kjempe godt i smak for Mina Adeline. Hun smiler og stor koser seg når hun får grøt å er godt fornøyd. Hun får også sviskemos nå når hun får grøt sånn at jeg får hålt avføringen vedlike. Mina Adeline storkoser seg også når hun får sviskemos. Jeg ble veldig overrasket at det var noe som virkelig skulle komme så godt i smak for hun, men er også veldig glad for det.
Stoltheten av mamma har virkelig spist grøt med hele ansiktet å er super fornøyd med
den nye sminke trenden som hun nå prøver å sette i baby verdenen 🙂
Min søte prinsesse smiler å er stor fornøyd med å få sviskemos etter grøten for så å bli ammet.
Hun synes det er utrolig kjekt å spise med hele ansiktet her også å prøver seg på en ny type sminke metode
for å se hvilken metode som faller best i smak i babyverdenen 🙂
Når hun er ferdig med å spise er jeg raskt ute med å vaske bort hennes type sminke metode, fordi jeg ønsker at hun skal være ren. Mina Adeline er ikke helt eni med meg i det, men hun aksepterer det bra å benytter sjangsen til å tynte seg rundt munnen igjen på neste måltid. Hun har ikke reagert noe på denne maten som er uten q melk proteiner å det er jeg utrolig glad for. Er så godt å finne noe som er i salg på vanlige matvare butikker som hun kan ha forde om jeg også ammer hun.
Hva tid begynte dere med grøt?
Har dere prøvd ut denne grøten?
Likte barnet deres grøt å sviskemos?
Da er det vell på tide å spøre dere lesere om det er noe dere lurer på?
Ettersom jeg har blogget en liten stund nå, men lattver å hatt spørsmålsrunde for dere lesere fant jeg ut at det kanskje var på tide å gi dere muligheten hvis dere lurer på noe. Så om noen av dere har noe dere ønsker å spørre om så har dere muligheten nå. Jeg kommer ikke til å svare eller publisere hvis det kommer noen spørsmål som handler om andre mennesker eller situasjoner som jeg ikke skriver om på bloggen. Dette er fordi bloggen handler om mitt livet som ung alene mor, meg å adeline sitt liv i sammen og hverdagen våres.
Hvis noen av dere har noen spørsmål så svarer jeg isåfall på de spørsmålene i eget blogg innlegg når det har blitt nokk spørsmål 🙂
Så fyr løs med spørsmål hvis dere lurer på noe, nå når dere har muligheten 🙂
#spørsmålsrunde #mammablogg #leserspørsmål #spørsmål
Siden tiden fløy å jeg plutselig fikk dårlig tid med dåps forberedelsenne + at internettet tok kvelden fikk jeg ikke blogget stort noe i slutten ang dåps forberedelsenne. Så jeg er litt sent ut nå siden dåpen nå har vert, men bedre sent enn aldri 🙂
Å planlegge en dåp trodde jeg skulle være veldig lett å at det ikke skulle være så utrolig mye arbeid som det de faktisk viste seg å være. Jeg gjor nokk litt mer ut av dåps forberedelsenne enn hva jeg hadde trengt men jeg ønsket å gjøre det så perfekt så mulig. Dette var å er en stor dag som er en gang i livet til Mina Adeline. Etter vi hadde vert en tur på Haua eller Sokndal som mange også sier, så hadde jeg fått sett lokalet å da kunne jeg få planlegge dekurasjonen til lokalet mye bedre. Tiden ble litt liten men jeg var fast bestemt på at jeg skulle klare det. Jeg var på stor shopping å fikk kjøpt inn all punten jeg trengte å det jeg trengte for å lage dekurasjon på lysene å resten av bord kortene osv. Jeg hadde også laget til en boks som jeg hadde puntet så jeg ønsket at alle som var i dåpen skulle skrive en hilsen til Mina Adeliene så hun kan lese å se tilbake på når hun ble stor.
Her er boksen jeg puntet til med bilder, skrift, band, rosa ark, osv.
Jeg ønsket at det skulle bli et personlig preg på boksen
ettersom det er en boks til Mina Adeline med hilsener til hun
ifra de som var i dåpen. 
Jeg puntet også den boksen som har små hvite ark oppi, som de
som var i dåpen kunne skrive hilsenen på det arket å deretter legge det
oppi boksen til Mina Adeline.
På den boksen med små hvite ark oppi har jeg puntet med skrift (stempel),
ark, å forskellig punt som jeg har festet på. Jeg laget den til
i rosa den også så den kunne passe til boksen til Mina Adeline.
Jeg laget også til små kort med bilde av Mina Adeline på som jeg la på
talerkenen sammen med servietten til de som kom. På kortene hadde jeg
somsakt et bilde av Mina Adeline og deretter hadde jeg skrevet Velkommen.
Jeg hadde også dekurert lys som jeg hadde på langbordet, gavebordet og kaffi bordet.
Ettersom tiden fløy avgårde når dåps helgen var kommet å jeg hadde vert så flink å tatt på meg nesten all arbeidet selv. Så fikk jeg ikke kommet igang med å punte lokalet før litt sent om kvelden dagen før dåpen. Jeg var heldig og fikk hjelp av min snille 3 menning og min fantastiske pappa. De hjalp meg med å sette isammen bordene til et langbord, legge på duk, dekke på osv. Jeg var utrolig glad å lettet over at de var så snille å var med å hjalp meg med dette. Hvis ikke hadde det tatt mye lengre tid enn hva det gjor.
Her er resultatet av hvordan lokalet ble da vi endelig var klar.
Sånn ble resultatet av gavebordet.
Her er hvordan resultatet av kaffi bordet ble.
Jeg ble utrolig fornøyd med resultatet å var veldig glad når lokalet var ferdig puntet og for hjelpen jeg fikk av de andre 🙂
Hva synes dere om resultatet?
Var det noe av punten som dere likte bedre enn noe av det andre?
Har noen av dere laget til noe lignende av punt når dere hadde barne dåp?
Jeg er utrolig glad og fornøyd over at jeg i dag har ligget på 1. plass på topplisten som er på plassen jeg bort på, nemlig Birkeland. Det er stort for meg å faktisk ligge på 1. plass her i dag, men for andre er det nokk mer vanlig å kanskje ikke synes at det er så stort som det jeg synes. Jeg er en person som gleder meg over sånne ting å setter stor pris på å få muligheten til å faktisk ha så mange lesere av å til at jeg kommer på toppen av listen som er på plassen jeg bort på og at jeg noen få ganger har vert på topp listen for hele blogg.no. Jeg har aldri ligget på 1. plass på listen for Birkeland før så jeg ble veldig glad når jeg så det i dag.
Siden Mina Adeline var født for tidlig og var født som prematur var ikke de indre organene hennes ferdig utviklet og hun hadde heller ikke suge evnen sin helt klar til å at jeg kunne amme hun ifra starten av. Hun kunne heller ikke kjenne sult følelsen på den måten som et fullbårent barn kan. Så jeg var rask med å begynne å pumpe meg så hun kunne få morsmelk. Jeg la hun også til hele tiden for å prøve å få hun til å forstå ammingen men hun brukte lang tid på å klare å drikke ifra meg så hun fikk mat i sonde i lengre tid på sykehuset. Dette er tydeligvis veldig vanlig for barn som er prematur.
Ifra fødselen og hele tiden under sykehus oppholdet og etter sykehus oppholdet har det vert veldig viktig og holde hun varm. For premature barn har lett for å bli kalde og derfor er det viktig og hjelpe med å holde kråps temperaturen deres oppe. De hadde på flere tepper, dyne, lue og noe annet som var veldig varmt mellom teppe å dynen. De hadde på varme over stellebordet når hun var der og det ble hele tiden hvordan temperaturen hennes var.
Videre under det lengre sykehus oppholdet fikk Adeline gulsott å måtte ligge under ultrafiolett lys 3 ganger, der hun lå i et halvt døgn og et døgn om gangen. Jeg ble også informert om at det var ikke unormalt at dette kunne skje, men det var langt ifra noe kjekt når ting som skulle skje sto i kø å kom frem i køen litt etter litt.
Sykehus oppholdet ble på hele 3 uker før vi fikk reise hjem å starte på det virkelige livet uten for sykehuset, men vi var mye frem og tilbake i lenge tid etter Adeline var utskreven ifra sykehuset. Det var fram å tilbake 2 ganger i uken å ta prøver å se hvordan bilirubinen var å om den hadde gått tilbake til normalt. Dette pågikk i flere uker før Adeline var fri for gulsot.
Jeg var utrolig fornøyd med hvordan de var hjelpsomme å informerte meg om hele tiden å jeg følte jeg lærte mye under sykehus oppholdet. De passet godt på at jeg skulle få kjenne på at det var jeg som var mammaen å at det var mitt barn. De var der for å hjelpe Adeline å for at jeg skulle føle meg trygg med at adeline hadde det bra hele tiden med tanke på ting som skjedde for at hun skulle få bli klar til å klare seg selv uten hjelp ifra sonde osv.
Videre etter sykehus oppholdet blir jeg jo påminnet om at hun er født som prematur og enda er prematur. Det kan enn se med hvor liten hun er å utviklingen ifra andre barn på hennes alder, men det er ikke noe så plager meg. Jeg er stolt over min datter. Jeg er stolt over hvor flink å sterk hun er og ikke minst er jeg rett å slett stolt over alt med min fantastiske datter. Hun utvikler seg kjempe bra å jeg ser fremgang for egentlig hver dag med hvordan hun bruker kroppen sin og styrken hun har i seg osv.
Jeg merker det også med str på klærne hennes men samtidig føler jeg ikke at hun ligger så mye bak andre barn, for ingen barn er like å for meg er Adeline perfekt. Jeg vet også at Adeline vil ikke alltid ligge litt bak andre barn på hennes alder, hun vil ta de mer igjen etter hvert å da vil enn ikke lengre merke på de måtene at hun er født prematur.
Jeg er stolt over hvordan prinsessa mi er å jeg er glad for at det finnes så fantastiske folk som jobber på sykehuset å hjelper premature barn og ikke minst lærer foreldrene ting så de trenger å lære med å ha et prematur barn. For en må passe litt ekstra på osv. Men samtidig så synes jeg ikke at det er ekstra arbeid, men nå har jeg ingen barn ifra før av så jeg har ikke noen andre opplevelser med hvordan det er å ikke ha et barn som er født prematur.
Det er litt av mine opplevelser med hvordan jeg har opplevd det til nå med å ha et barn som er født prematur, men jeg ser ikke på det som noe negativt. Jeg er virkelig så ufattelig stolt mamma til min fantastiske datter å det vil jeg alltid være.
Mange har nok delte meninger ang premature barn men dette er litt av mine opplevelser. Å for meg er det sterke opplevelser med det jeg har opplevd til nå med litt av det jeg nå har fortalt til dere. Det handler ikke om hvor mye prematur de er å hvem som har hatt sterkest opplevelse med å ha et barn som er prematur for alle mødre er like med sin store kjærlighet for sitt barn. Ingen mødre liker f.eks å se sitt barn bli trillet bort ifra fødestuen, ligge tilkoblet en maskin på overvåkning, være tilkoblet slange, ligge under lys, få mat igjennom nesen i sonde, osv. Alle mødre ønsker å beskytte sitt barn og vil ha de rundt seg hele tiden å passe på barnet sitt hele tiden.
Livet mitt som ung mor til Adeline er helt fantastisk! Jeg har skrevet om det siden jeg gikk gravid og fortalt dere lesere her på bloggen min å skrevet hele tiden om hvor fantastisk det er å være ung mamma til min fantastiske datter Adeline. Jeg elsker å få være ung mor til Adeline og hun sprer så uendelig mye glede at jeg finner ikke ord som kan beskrive den uendelig store gleden hun gir, for som jeg har sakt tidligere er det ingen ord som er så fantastiske at de klarer å beskrive det.
Det jeg ikke har skrevet om her er noen av de tøffe valgene jeg som alene mor har tatt, må ta og kommer til å måtte ta. Jeg har gått mange runder med meg selv å nå kommet fram til at det er på tide å prøve å sette ord på noen av det.
NB! Dette blir skrevet ut ifra meg å ikke ut ifra hvordan andre opplever det som er alene mor. Blogg min har jeg valgt å skrive om meg å mitt liv sammen med min fantastiske datter, Mina Adeline. Der jeg også skrive om mine tanker å følelser å hvordan det er for meg å være ung alene mamma. Jeg skriver om hverdagen til meg å Adeline som vi to har i sammen. Jeg legger ikke vekt på andre enn mine venner å min familie. Dette er fordi jeg ikke ønsker å utlevere noe informasjon om ting som jeg føler kan være feil over for andre mennesker som ikke er involvert i våres hverdag på den måten som de få jeg av å til skriver om. Spørsmål å kommentarer som ikke handler om det jeg skriver blogger om å som går inn på ting som ikke handler om meg å Adeline med våres hverdag innenfor det jeg skriver blir ikke god kjent å blir ikke besvart eller publisert.
Livet er som en dans på roser!
En stor og nydelig rød rose som skinner så mye at det ser ut som det er glitter rundt på de store å flotte røde rosebladene. De er av en blank og nydelig klar rødfarge som for meg beskriver en uendelig stor kjærlighet. Denne rosen har også en grønn stilk som alle roser har men det vi ofte glemmer er det at på stilken av rosene er det torner. Denne rosen har som alle roser torner på stilken sin. Dette er det som jeg kan sammenligne den siste tiden med og tiden frem igjennom. Toppen på denne nydelige røde rosen som skinner så utrolig mye at det ser ut som glitter er det som er det fantastiske som er i live mitt og min hverdag å det er min fantastiske datter Mina Adeline. Hun er alt for meg å det de sier med at en mors kjærlighet er så sterk at hun er i stand til å gjøre hva som helst for sin datter er helt sant!
Tornene på denne rosen er det som er min måte å forklare noen av de tøffe å vanskelige valgene som allerede har vert å som kommer til å komme etter hvert. Som alene mamma er det tøffe og vanskelige valg som enn må ta, i alle fall i mitt tilfelle. Det å være alene mamma til Mina Adeline er ikke vanskelig i det hele tatt. Det er rett å slett helt fantastisk! Jeg kan ikke se tilbake på før å tenke på at det var ikke sånn det skulle bli osv. Jeg ser frem over å er glad over at jeg har fått denne fantastiske gaven ifra gud med å få bli mamma til en så fantastisk og herlig jente som min datter er. Hun gjør hverdagen min til et levende eventyr som jeg er så ufattelig glad for at jeg får ha. Hverdagen er totalt forandret men når kvelden kommer å jeg ligger i sengen så tenker jeg ofte, ?hverdagen min før var jo dritt kjedelig? men nå er den fult av minner, gleder å en uendelig viktighet som min datter fyller hverdagen min med. Jeg ville aldri ha byttet min hverdag og mitt liv med noen andre sitt, jeg elsker live mitt akkurat sånn som er. Jeg gleder meg over at jeg er alene mamma og klarer det så utrolig lett å bra som jeg faktisk synes at jeg klarer det. Jeg trodde det skulle være vanskelig men for meg er det langt ifra det. 
Disse tornene som jeg snakker om lengre oppe og forklart at det er min måte å sette de tøffe valgene som har kommet allerede i et perspektiv som kanskje kan bli forstått. For hvordan skal man hvite at enn tar det rette valget å hvordan skal enn hvite hva som er rett. Det vet jo ingen å det vet ikke jeg heller men jeg tenker mye før jeg tar noen valg. Jeg er ikke en person som blir påvirket av hva andre synes å mener, jeg tar valgene selv å står for valgene jeg tar. Det er tross alt valg som gjelder min datter å hennes liv. Jeg ønsker hun det beste å vil for alltid gjøre det som jeg føler å ser ut ifra situasjoner kan være rett for hun. Når hun blir gammel nokk til å kunne snakke å si hva hun selv ønsker kommer jeg alltid til å respektere det. For det er hele tiden snakk om ting som kommer til å prege hun på forskjellige måter senere i livet hennes. Å alle mødre ønsker å gjøre så godt som de kan for å beskytte sitt barn å prøver å ta de valgene som enn føler kan være riktig i forskjellige situasjoner for sitt barn til de kan si hva de selv ønsker. Jeg kommer alltid til å beskytte Adeline så godt som jeg kan men samtidig kommer jeg til å respektere hva hun selv ønsker når hun er gammel nokk til å kunne snakke å fortelle selv hva hun ønsker.
Frem til nå har det vert noen utfordrerne valg men jeg har tatt meg tid til å tenke igjennom valgene jeg har tatt men noen ganger har det blitt litt intenst enn hva jeg selv har ønsket. For av å til trenger jeg litt tid men tidsperspektivet for meg er nokk litt annerledes enn hva mange andre sitt er. For meg kan noen dager kanskje sammenlignes med å være det samme som noen minutter i en hverdag for andre, for tiden min blir brukt på min fantastiske datter å når jeg er sammen med hun så er det all fokus på hun å da bruker jeg ikke tiden på å tenke på valg å avgjørelser. Det er noe som er viktig for meg å legge all fokuset på min datter i hverdagen så derfor blir det til å andre prioritere tiden på å tenke på hvilken valg som jeg føler ut ifra situasjonene er rett å gjøre med tanke på min datter.
Mina Adeline kommer alltid først uansett hva!
#mammablogg #alenemor #barn #personlig
Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.
