En lang og fantastisk flott helg går nå inn mot sine siste timer. Helgen har vert fullpakket med spenning, glede og besøk! Masse besøk har vi hatt denne helgen. Jeg kan nesten ikke huske sist vi har truffet så mange forskjellige mennesker på så få dager. Det har vert utrolig koselig, men kjenner på kvelden at jeg har vert trett og sliten. Mye av grunnen er nokk det at siden jeg har fått magesår, og begynt med behandligen av det nå, så tar det endel på for meg. Jeg har mye ubehag og smerter iløpet av dagen i magen min, noe som tar litt på for kroppen og som irriterer meg veldig. Jeg er ikke vant til at noe gir meg slike smerter som slår meg litt ut om dagen. Energi nivået mitt er langt ifrå på topp, og jeg føler meg mer daff enn på topp. Heldigvis så blir magesåret behandlet nå, så det sies jo at enn blir verre før det blir bedre. Derfor håper jeg nå på at det er på bedringens vei. Jeg er hvertfall mer oppe på bena nå i dag enn hva jeg var for 2-3 dager siden.
Magesmertene pga magesåret, har ikke hindret meg i å ha en koselig helg. Som jeg nevnte i starten har helgen vert fullpakket av masse koselig besøg, noe som er utrolig koselig. Det å omgås andre snille og herlige mennesker er utrolig viktig. For 1 år siden var jeg veldig lite sosial, så det er veldig nytt for meg å plutselig være såpass sosial som jeg egnetlig føler meg nå. Jeg hørtes nesten ut som en super sosial person, haha.. Men la meg nå leve i den troen, siden jeg langt ifra er den mest sosiale personen. Vanligvis går dagene mine i det sammen, husarbeid og hjemmeværende mamma. Men det er veldig godt med forandring i hverdagen, og treffe mennesker.
Jeg kjenner det nå er en stund siden jeg har vert med mine flotte og herlige venner, så jeg ser frem til jeg får tilbrakt litt tid sammen med de igjen. Denne helgen har gått mer i familie besøk, noe som er kjempe koselig. Jeg har fått truffet igjen min super herlige tante, som jeg ikke hadde sett på evigheter. Det var så herlig å endelig få tid sammen med hun, og få treffe hun igjen. Hun er en flott og herlig person, jeg merket fort at jeg trives godt i hennes selskap. Samboeren hennes, var det første gang jeg traff og jeg forstår godt at de har møtt hverandre og blitt til et. Han var en snill og positiv person. Noe som min tante også er, så slike mennesker liker jeg godt å være rundt. Jeg følte at tiden fløy avsted når de var her, noe som er veldig kjedelig. Det er ved slike besøk at enn bare ønsker at tiden skal stoppe opp!
Videre i helgen har vi hatt besøk at Mina Adeline sin farmor og farfar og noen herlige barnebarn av dem. Det var utrolig kjekt å se hvordan Mina Adeline og de to andre flotte barna koste seg i sammen. De lekte og hadde en morsom og flott tid! Det var føste gang Mina Adeline traff disse flotte og herlige barna, så det var veldig koselig å gledet mamma hjerte mitt å se den gleden som strålte ifra barna når de lekte. De to andre barna var eldre enn Mina Adeline, men det som er så fantastisk å se ved barn, er at alder er ikke noe barn tenker på, samtidig som vi vokste og ungdommer heller ikke bør henge oss opp i alder. Bare vi trives i hverandres selskap og har det fint og kjekt i sammen, er det de som er viktig. Vi var også ute hos hestene og dyrene da de var her. Mina Adeline elsker å få tilbringe tid ute sammen med dyrene, noe jeg så de andre barna også likte godt. Jeg synes det er så viktig at barn får være rundt dyr og samtidig når enn ser en ekte glede som stråler ut ifra dem sammen med dyrene, er det enda mer perfekt.
Videre har vi hatt to andre flotte besøk i helgen, og jeg har storkost meg! Det har vert så kjekt og vert fylt med masse glede. Jeg merker det gjør veldig godt å få en helg som er fylt med så mye glede, uansett om jeg er sliten nå når kvelden kommer og Mina Adeline har lagt seg. Men mange herlige minner har vi skapt og en flott helg har vi å se tilbake på!
I går var jeg også ute og ridde igjen på hesten min. Han er enda under innridningen, men har ikke fått jobbet så utrolig mye videre enda. Dette er både pga jeg har vert sliten og hatt endel å gjøre, samtidig som det har vert veldig glatt og mye is ute på veien og i tunet. I går der i mot, fikk jeg endelig kommet meg ut på en liten kveld tur. Det var bare rett utenfor jeg ridde frem og tilbake på han, men det er ikke lange strekninger som alltid skal til. Hvertfall ikke under innridningen, ettersom det er så mye som de skal vennes til og bli trygg på. Dropi, som hesten min heter, var klar for å gå videre i går på innridningen. Derfor ble det neste steget og ri litt mer alene sammen med han, og springe med han for første gang. Det var så ubeskrivelig magisk og jeg lever enda på den store gleden det ga meg. Det å ri og få tilbringe tid sammen med hesten sin er virkelig terapi. Ennhver mamma trenger til tider litt tid til å bare være seg selv, noe jeg får være når jeg er alene med venner og når jeg er ute hos hesten min. Da får jeg avreagere litt, og samtidig kjenne på å bare være meg, og ikke hele tiden mamma til adeline. Det å bare vere seg selv til tider, er noe alle som er foreldre eller mamma trenger iblant. Det har ingenting med barnet å gjøre eller noe, det har noe med å bare senke skuldrene og bare ha seg selv og passe på, ikke hele tiden tenke 10% på seg selv og 90% på barnet sitt, men når enn er alene og bare seg selv så kan enn tenke 50% på seg selv, noe som helt erlig er veldig uvant! men litt godt også iblant.
Så alt i alt, denne helgen har vert fantastisk! Nå ser jeg egnetlig veldig frem til den nye uken starter og til vi kommer til Tirsdag, ettersom jeg endelig skal til frisøren igjen. Jeg skulle egnetlig der sist tirsdag (som var i denne uken), men siden vi klarte og forsove oss kraftig på tirsdag, så rakk jeg ikke å komme meg til frisør timen. Bedre sakt jeg våknet 10 min før jeg skulle være der, og måtte få Mina Adeline i barnehagen og samtidig røkke og kjøre til frisøren (noe som tar litt over 30 min). Så jeg gleder meg til jeg skal til frisøren nå til uken, og er spent på hvordan håret mitt blir da. Jeg har ikke enda bestemt meg for hvordan jeg skal ha det, så gleder meg til å se hvordan det til slutt blir.
Av og til får jeg litt dårlig samvittighet av å lese bloggen din. Du skjønner, jeg har blogg selv også, og vet hvor demotiverende og kjedelig det er å skrive lange innlegg, ta gode bilder og rett og slett bruke masse tid på bloggen uten at du føler du får noe igjen for det. Det å se at lesertallet er ganske OK, mens bare en liten brøkdel legger igjen kommentarer. DET er kjedelig det.
Jeg satt å tenkte over detta da jeg leste nå, og så fikk det meg til å tenke over hvor mye du egentlig fortjener å få igjen ettersom at bloggen din faktisk er ganske bra. Det gjør litt vondt å se at du ikke får så mange kommentarer som du fortjener egentlig. Derfor håper jeg denne kommentaren kan hjelpe litt på motivasjonen 🙂
Du virker som ei kjempe hyggelig jente som er utrolig sterk på fysisk og psykisk, men samtidig har du også bena godt plantet på jorda. Du er også kjempe pen, og jeg ville lett blitt bedre kjent med deg om jeg kunne fått muligheten 🙂 Håper du får en kjempe fin mandag, og at du står på videre med bloggingen – for dette er noe du virkelig får til.
Ellers vil jeg tipse deg om (dette er altså ikke reklame, men jeg vil tipse deg om det fordi jeg synes du fortjener det) det siste innlegget mitt der jeg lager gratis header til noen av dere. Dersom du deltar er sannsynligheten stor for at nettopp du er en av de jeg plukker ut 🙂 Tuddelidu!