Når barne sover har du muligheten til å husarbeid,
gjøre klar til middag/maten, gjøre det du selv ønsker, osv.
Så ikke sov når barnet sover, hold deg oppe å stå på.
Da jeg gikk gravid fikk jeg høre ofte av andre rundt meg at jeg ikke skulle sove å slappe av når jenta mi sover om dagene. Det var utrolig viktig at jeg bare sto på å gjorde det som skulle og måtte gjøres når datteren min sover. Det var da jeg hadde mulighet til å få gjort mer enn hva jeg tydeligvis kom til å ha tid til å gjøre når hun er våken. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg hadde i vente og hvor tøft det til tider kom til å være. Hver å en mor ønsker jo å gjøre det beste for barnet sitt og sette alltid barnet først. Det er det jeg gjør hver å en dag, og det er ikke en vanskelig oppgave. Bedre sakt det er den letteste oppgaven med å prioritere min datter først og bruke tiden min 110% på hun. Men når hun sover, om dagen så sover ikke jeg. Det er mange som sover når barne sover for å hente seg inn å være mer opplagt og klare mer, osv. Men det er også de som ikke sover å står på.
Etter jeg fikk beskjed så mange ganger mens jeg gikk gravid at du må ikke legge deg ned å sove når jenta di sover, så klarer jeg faktisk ikke det nå! Jeg står på 24/7 hver eneste dag, både dag og til å med ut over natten. Jeg lager mat, vasker klær, rydder, vasker og styrer i huset, er i stallen og koser meg, syr og lager klær, blogger, rydder kjøkkene, vasker på flasker og det mat tingene til min datter og mye, mye mer! All husarbeid som skal gjøres +++.. Jeg sier ikke at det er galt eller at jeg klager men jeg er fortvilet. Fortvilet pga det er prentet inn i hode mitt og jeg klarer ikke å roe ned. Jeg er urolig i kroppen min, og ja jeg har ADHD men hver gang jeg bare setter meg litt ned å prøver å slappe litt av føler jeg det er feil. Jeg er sliten og trett, men klarer ikke å sove og slappe av om dagene, fordi disse setningene som jeg ble fortalt sitter prentet i hode mitt. Jeg er ikke sliten pga min datter, tvert imot. Det er min datter som er lyspunktet og gleden i alt, og hun som gir meg mer energi. Hun er rett å slett alt det gode i hverdagen, og det viktigste for meg for evig og alltid, så forstå meg rett. Hvilken mor blir ikke sliten iblant? alle alene mødre blir vell også slitne iblant? Noen dager er det som kroppen min går på sparepluss, men jeg må bare fortsette med alt som jeg føler jeg må gjøre iløpet av dagene når min datter sover.
Er det virkelig sånn at enn ikke skal sove å slappe av når barne sover av å til iløpet av dagene? Om noen måneder skal min herlige datter i barnehage, og jeg gruer meg veldig til dette. Jeg gleder meg på min datters vegne med at hun skal få treffe flere barn og få seg flere venner og den utviklingen som hun får i barnehagen som enn ikke får på samme måte hjemme. Jeg vet det er de rett for min datter å begynne i barnehage akkurat sånn så veldig mange andre barn gjør når de er rundt 1 år. Jeg skal selv ut i jobb når hun begynner i barnehagen og det blir utrolig kjekt å få en forandring, ja rett å slett kunne gå på jobben og være sosial og ha noe annet å gjøre enn bare det hverdags arbeidet med husarbeid hjemme. Det blir rett å slett godt å få en forandring å føle at jeg er god nokk til noe å at andre har behov for meg i en jobb. Men jeg er fortvilet fordi jeg er redd jeg ikke skal få nokk tid til alt som skal gjøres hjemme og at jeg skal føle at det blir en tøff overgang med å føle at jeg er mindre med min datter siden hun er i barnehage og har det kjekt og jeg er på jobb. Og samtidig når jeg kommer hjem ifra jobben og min datter legger seg for kvelden så har jeg masse husarbeid og hverdags ting som skal gjøres, og derfor ikke skal sette meg ned å slappe av å deretter legge meg tidlig og få en god natt søvn og lade opp til neste dag. Jeg har et høyt aktivitets nivå ettersom jeg har ADHD så gjør det at jeg er utrolig aktiv. Min mor har prøvd å henge med i løpet av en dag med hvor aktiv jeg er, men hun har ikke klart det. Jeg sier ikke at det er en bra ting å være så aktiv, men jeg sier heller ikke at det er en dårlig ting. Men jeg skriver dette fordi jeg er fortvilet og ønsker å høre hvordan dere andre mødre gjør det? Sover dere når barnet ditt sover? Slapper dere noe av i løpet av dagen? Eller står dere på å gjør noe hele tiden? Jeg har over lengre tid holt tilbake dette og ikke skrevet at jeg er sliten, men jeg har innsett at alle mødre blir slitene iblant og at det er helt normalt. Det er ikke noe som gjør at jeg plutselig skal være noe dårlig mor eller noe, for tvert imot! Jeg vet at jeg er en god mor og tar kjempe godt vare på min datter. Dette handler ikke om min datter, men det handler om meg. Det er ikke min datter som sliter meg ut, men det er meg selv og det jeg fikk høre da jeg gikk gravid. Jeg prøver å stå på hele tiden og gjøre det som andre sa jeg måtte gjøre, ettersom jeg trodde det var det som var normalt. Kall meg dum, eller hva du vil men når enn er førstegangs mor å hører andre snakke om hvordan enn må stå på og gjøre alt og ikke sove eller slappe av, da tror i alle fall jeg at det tydeligvis er normalt å skal være sånn.
Hvordan gjør du det når barnet ditt sover?
_________________________________________________




































