En gang må jo bli den første, men at den skulle komme så fort var ikke forventet.
Nå som årstiden forandrer seg å høsten annkommer kraftig, er det jo tiden for at mange blir syke og selvfølgelig skulle jeg være en av de heldige. Det passet virkelig veldig dårlig at jeg skulle bli en av de heldige utvalgte av å bli syk nå. Men som de fleste nokk kjenner til så passer det egentlig aldri å bli syk, så det er jo greit. hehe.. Hverdagen går jo videre å den kan ikke stoppe opp å vente på at jeg skal bli frisk, men føler meg utrolig heldig som har en så snill datter som jeg har og merker det ekstra mye nå som jeg er syk.
Etter jeg hadde vert syk i et par dager begynte jeg å merke på kvelden at Adeline begynte å få litt rennende nese og litt snue i nesen sin. Dette likte jeg virkelig ikke men håpet at det bare skulle være for den ene gangen, men det ble det ikke! Senere på kvelden/natten begynte hun å hoste. Jeg likte ikke det jeg merket så etter endel forandringer på hun som jeg ble engstelig for siden hun er født 5 uker fortidlig og var prematur viste jeg at enn skulle reagere tidlig når de kommer til sykdom hos dem. Så jeg ringte legevakten. Etter en samtale med legevakten der jeg fikk snakket med en lege var jeg mer rolig. Men natten ble bare verre og jeg valgte å sitte våken å passe på Adeline ettersom hun hostet og hadde rennede nese med snue i. Da klokka ble rundt hal 5 – 5 tiden skjedde det som skremte meg og satte hjerte mitt opp i halsen.
Adeline lå å sov men plutselig hørte jeg hun begynte å hoste å syntes det var merkelig lyd og uro på en annen måte enn hva hun hadde hatt tidligere på natten. Jeg var rask bort og hun ble i en råkård fart tatt opp av senga! Adeline fikk ikke puste. Jeg tok begge armene hennes opp over hode (dette hadde de lært meg på sykehuset at jeg skulle gjøre om jeg kom i en hendelse der hun ikke fikk puste) å samtidig så jeg at hun var sløv men strevde. Hun fikk enda ikke puste. Jeg kjente redselen kom å frykten var stor, dattera mi fikk ikke puste å jeg måtte gjøre noe rask. Jeg hadde aldri opplevd lignende før å jeg er førstegangs mor som virkelig ikke viste så mye ang sykdom med barn å iallefall ikke fortidligfødte barn.
Jeg var rask på å vekke mamma mens jeg jobbet med Adeline for å få hun til å puste, mamma var ekstremt rask på å være tilstede for å kunne hjelpe så vi kunne få hjelpet hun på best mulig måte. vi var rolige rundt hun hele tiden! Å etter kort tid klarte hun å få litt å litt luft i seg. Jeg sjekket nasen hennes og fikk ut den snuen som hadde lagt seg i den lille søte nasen hennes på så kort tid som det hadde gått siden jeg hadde gitt henne mat litt før dette skjedde. Jeg klarte å få rensket hele nasen hennes å da var det ingen problem til å få puste årntlig.
Videre turte jeg ikke å la Adeline ligge alene i sengen så jeg hadde hun på siden av meg hele tiden resten av natten og var våken resten av natten som var igjen. Jeg passet på nasen hennes med jevne mellomrum og hørte hele tiden etter når hun lå på siden av meg så jeg kunne få hjelpe hun raskt om det skjedde igjen.
Denne hendelsen var så ekkel følte jeg å det er nokk mange som har opplevd det men selv ble jeg jo selvfølgelig redd for dattera mi.
Da klokken ble nermet seg åpningstid på legesenteret som jeg har fastlege på ringte jeg til de. Jeg ønsket å få sjekket hun ettersom jeg tror hun har hatt litt feber og siden hun ikke er i form osv. Vi fikk time til hun i dag (når det er barn som er fortidligfødt og prematur har de lavere grense på hvor lenge de venter før de sjekker de) og var raske ved å komme oss avgårde så vi kom oss bort til legen i tide. Der ble Adeline grundig sjekket og vi fikk råd med hva jeg kunne gjøre når hun ble tett i nesen igjen å hva jeg kunne gjøre for å prøve å holde nesen åpen hele tiden så den ikke tetter seg til. Han bekreftet også at hun er forkjølet og at denne forkjølelsen som går nå er ganske hard. Han fortalte også at år det er barn som er så små som hun er så har di ikke enda den refleksen ved å puste igjennom munnen hvis nesen tetter seg til når de har snue. Så da var det å følge alle rådene som vi fikk og rett ned på apoteket og handle inn det vi trengte for å hjelpe Adeline med tanke på å holde nesen åpen så hun klare å puste på best mulig måte. Vi kjøpte også Avent sin termometer smokk med vanlig feber termometer og en neserenser til barn.
Så nå er vi godt forberett så vi slipper en sånn ubehagelig opplevelse igjen. Jeg er utrolig glad for at hun fikk komme inn til legen i dag og at vi fikk så mange gode råd som vi nå kan gjøre. Jeg føler meg litt tryggere på å ta på denne natten enn sånn som natten ble i går (til i dag). Men synes det er skumelt at hun allerede opplever å bli syk når hun bare er 7 uker gammel. Men er nokk litt overbeskyttende når det kommer til grensen min med når hun er syk siden hun er så liten som hun er. Men vet det er normalt at barn blir syke, er bare mindre greit når de skjer å skummelt når det er første gangen. Men vi bruker tiden sammen på å komme oss å bli friske. Så håper på det kommer seg raskt å at sykdommen finner noe bedre enn å plage oss 🙂
Er noen av dere blitt syke?
Har dere opplevd en sånn hendelse med deres barn å tett nese på barnet?
Hvilken måter bruker dere for å holde nesen til barnet deres åpent når det har snue?
Xoxo,
Xtine Michelle ♥