Av å til skulle jeg ønske jeg kunne skru tilbake tiden. Slippe å høre negative ting om den jeg er, og til tider ikke handle på impuls. ADHD eller ikke, men hvorfor kan jeg ikke bare få være meg – være den som kan få føle seg normalt blant andre og ikke unormal.
Jeg husker godt da min mamma spurte meg for en god del år siden ang hva jeg ønsket meg til bursdagen, og da var svaret mitt klart "jeg ønsker å få føle meg normal". En liten jente som hadde et stort ønske om en slik ting til sin bursdag, er ikke noe enn hører hver dag. Fikk jeg mitt ønske oppfylt? – nei.. hvordan skulle det være mulig for dem å oppfylle mitt ønske, for ikke var det er normalt ønske heller.
Jeg fikk medisiner for ADHD en men det fikk meg ikke til å føle meg mer normal, roligere i hode å en tanke om gangen – ja.. men normal? Nei. Ikke kan noen medisiner gjøre at enn føler seg normalt, for hva er normal?
Med tidenes løp har jeg opplevd mye godt å mye vondt. Jeg har mistet venner pga min ADHD og mine impuls handlinger, og vondt har det vært. Samtidig som jeg må spørre megselv, er de det som isåfall er ekte venner. Og med tidens løp har jeg kommet frem til at ekte venner aksepterer deg for den du er og ikke dømmer og stikker pga noen bokstaver som tydeligvis "forklarer" hvem du er. For alle er unike og ingen er like – finnes det egentlig noe fasit på å være normal, eller er vi alle litt unormal og spesielle på hver vår måte?
Det vil vel tiden vise.
