EN DAG KAN VEKKE 1000 MINNER – VERDENS PREMATURDAG!

En dag kan vekke så mange minner! En dag kan få mange tanker til å gå ut til mange mennesker, både kjente å ukjente. En felles opplevelse! 

17.November, er en dag som for mange kan vekke store minner. Vell er det mange andre anledninger som også vekker samme minner, men noen ganger er det på et annet plan. Det er kanskje mange rundt om i Norge og i verden som ikke vet om hvilken spesiell dag denne dagen er for mange. 17.November er Verdens Prematurdag!

På verdens basis er ett av ti barn født for tidlig, og tanken bak å være en av de som sitter i den situasjonen ved å føde og bli foreldre til et for tidlig født barn er ikke alltid så lett å forstå. Det er faktisk ikke alltid så lett for de som står oppi den situasjonen heller og forstå hva som blir lagt under ordene at det er risikabelt, det er mye ekstra arbeid, osv. For mange som opplever det vet ikke hva som ligger i de ordene, fordi de har kanskje ikke opplevd en slik situasjon før. Det å føde et prematur barn og være foreldre til et prematur barn kan by på mange følelser og utfordringer. Når et barn blir beregnet som et prematur barn, er når det blir født før svangerskap uke 37. Det å få et barn for tidlig og det å få et prematur barn, kan være veldig forskjellig ifra opplevelse og situasjon. Alt kommer jo selvfølgelig an på hvor mye barnet er utviklet seg og hvor nærme den fullgåtte svangerskaps uken en er. Men her er det ikke direkte fakta, men opplevelse ifra person til person som alt går på. Ingen kan sette frem pekefingeren og si at slik å slik er det, det er ingen direkte fasit på hvordan foreldre opplever det og hvor tøft det er for barnet. For barnets vekt og utvikling kan variere, for ingen er like men vi alle er kommet til jorden på samme måte.

Selv opplevde jeg å få prematur barn, som førstegangs fødende. Jeg merker at denne dagen går tankene virkelig tilbake på sykehus tiden og opplevelsen ved å få et prematur barn, redselen og alt som følte med. Det var ikke noe jubel dans, fordi barne mitt ble trillet raskt bort ifra meg. Jeg vet mange der ute har opplevd slike hendelser på forskjellige plan og alle har hver sin fødsel historie og historie om starten på sitt barns liv. Men sammen har vi alle en felles opplevelse, det å få et for tidlig født barn og et prematur barn.

Det er underlig hvordan en helt tilfeldig dag med en spesiell dato kan få så mange tanker og følelser i sving. Hvordan mange tanker og følelser går ut til alle de som har samme opplevelse, nemlig de som har fått for tidlig født og prematur barn. Jeg kjenner jeg føler så med alle å en hver i dag å synes alle fortjener en stor klapp på skulderen for at vi har klart å få et sterkt barn som har klart kampen om å utvikle seg ferdig utenfor sin mors mage. Der vi foreldre har stått ved siden og helst foran barnet for å beskytte og hjelpe barnet på best mulig måte. Vi foreldre føler oss lett hjelpes løse i en slik situasjon, og føler at plutselig er hjerte våres på utsiden og trenger profesjonell hjelp å hjelpemidler for å klare kampen. Barnet klarer ikke alltid kampen alene, og trenger den gode hjelpen som de flinke sykepleierne som jobber på prematur avdelingene gjør. De redder faktisk liv med den fantastiske jobben som de har! 

Jeg husker og kommer nokk alltid til å føle at fødselen og den siste sykehus tiden før fødselen var i går. Jeg kommer aldri til å glemme den store og samtidig skremmende dagen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var lettet over at dagen endelig var der over at jeg skulle få treffe min datter, holde hun i mine armer og beskytte hun som gull. Plutselig skulle jeg få holde mitt hjerte i armene mine, samtidig som jeg var klar over at det var usikkert om hvordan hele situasjonen kom til å bli når min datter var født. Men jeg hadde hele tiden håpet om å få hun opp på brystkassen min når hun var født. Få kjenne min datters godhet og få gi hun min kjærlighet og beskyttelse med en gang hun hadde kommet til verden. 

Sliten og alvorlig syk lå jeg på fødestuen i bare 6 timer og 45 min, med 3 press så var hun ute. Men å ligge på fødestuen med feber, alvorlig syk (uten å hvite hva som feilte meg, og som gjorde at jeg var så syk og måtte få behandling som om det var blod forgiftning, osv), sliten og mangel på søvn, osv, var en stor prøvelse på styrken som jeg hadde i meg uten å være klar over det. Hele tiden var det under vurdering om det måtte bli keisersnitt eller ikke, men heldigvis slapp jeg det! Jeg hadde fått så mye smertestillende der jeg lå, men epiduralen fungerte uheldigvis ikke slik den skulle. Jeg var så sliten og utmattet, og hadde flere dager uten søvn og store smerter bak meg. Jeg hadde hatt falsk rie uten stopp dagen to dager før fødselen, som varte i 1 time. Kroppen var på spare pluss med uventede krefter. 

Da tiden endelig var inne og min datter kom til verden var det et helt team som stormet inn. Med bena i været og åpen inngang med et barn på vei ut, lå jeg der og viste meg til en hel flokk. Det merkeligste av alt var at jeg brydde meg ikke! Jeg var så i min egen boble og samtidig var jeg fult klar over at disse menneskene var der for å hjelpe å for å støtte opp med den hjelpen som Mina Adeline trengte. Da tiden var inne og Mina Adeline ikke lengre var en mage boer, men en verdens boer var jeg så glad for at jeg fikk hun opp på brystkassen min. Jeg fikk endelig hilse på det kjæreste jeg har, jeg fikk endelig holde hun i armene mine og passe på hun. Kortvarig ble det, for som vanlig skal alltid vekt og lengde måles. Jeg håpte jo på å få hun tilbake igjen etterpå, men som sakt kortvarig ble det. Så fort lengde og vekt var tatt, stormet de ut med Mina Adeline, bort ifra fødestuen og inn på nyfødt intensiv avdeling. Uten min datter, liggende å skreve med bena i været for å bli sydd, lå jeg der. Uvitende om hva som skjedde med min datter, uten å få være tilstede og passe på hun, beskytte hun, osv. I hele 2 timer satt jeg uvitende på fødestuen, trippende med bena. Jeg hadde vert oppe å gått kort tid etter fødselen for å prøve å overbevise de som jobbet der at jeg var i god stang og for å kunne få mulighet til å få lov til å gå ifra fødestuen bort til min datter. 

Tiden hadde aldri godt så sent før! Det føltes som de timene under fødselen gikk raskere enn ventetiden på å få komme meg bort til min datter. Etter ca 1,5 time klarte jeg å få lov til å komme meg bort til min datter. Det merkeligste av alt var at jeg følte meg så teit der jeg lå i sengen, ble trillet over gangen og over til nyfødt intensiv avdeling for premature barn. Jeg følte selv jeg var i god stand til å gå bort der selv, men måtte ligge der og bli trillet. Nå i senere tid forstår jeg hvorfor jeg måtte ligge og ikke anstrenge kroppen for mye, men der å da følte jeg det var veldig teit og kleint.. Men hvor rart er det ikke at jeg følte det var kleint å bli liggende i en seng for å bli trillet, samtidig som jeg hadde klærne på meg, men ikke følte noe upassende når en flokk med mennesker stormet inn når Mina Adeline ble født. Logikk, hvor er du?! 

Det å gå ifra å holde barne sitt på brystkassen og se det som et friskt lite barn (men vell å merke stort å presse ut), til å nå se hun liggende der i sengen med masse pledd, varme element, lue, og slanger, var en skremmende opplevelse. Det var så sårt og vondt å se sitt eget barn ligge der å være helt hjelpesløs. Være så liten og legge sitt liv i andre sine hender, det er skremmende og vondt for en mor å se. En mamma ønsker alltid barne sitt det beste og ønsker å beskytte det for alt. Men plutselig var både min datter og jeg i en sårbar situasjon der vi var av hengi av de andre sin kompetanse til å hjelpe mitt barn. Jeg husker enda hvor redd jeg var når jeg fikk holde hun. Jeg var redd for å gjøre noe galt der noen av maskinene ikke skulle få fungere slik det skulle, jeg var redd for at hun ikke skulle få nokk varme, at jeg skulle holde hun galt sien hun var så liten (må bare merke meg igjen, hun var liten men å få ut ifra den private kvinne plassen var hun stor! Noe jeg tror alle kvinner sier). Jeg var førstegangs mamma, førstegangs fødende, alene mamma, og alvorlig syk selv. Det var ikke en slik fødsel og start på mamma livet og start på livet for min datter skulle bli, men noen ting har vi bare ikke kontroll over. 

 

Heldigvis gikk alt etter forventingene og bedre enn det. Mina Adeline sine lunger kolapset ikke, noe de bekymret for da hun ble født. Hun klarte på kort tid å puste selv. Hun var ikke tilkoblet ledninger lenge, men klarte ikke å spise selv i starten av. Hun trengte ekstra hjelp og hadde ikke suge refleksen utviklet skikkelig. Derfor fikk hun mat i sonde og etterhvert i kopp. Jeg der imot pumpet meg veldig ofte, og prøvde hele tiden å amme hun. Etter uendelig mye arbeid med dette klarte hun til slutt å drikke selv og jeg kunne få amme hun skikkelig. Det å jobbe så mye for å klare å få sitt eget barn til å klare å drikke selv og bli ammet, var en lettelse og en føltes som en stor seier som vi hadde klart sammen. Det var så uendelig god følelse. Det dukket opp noen andre ting som bydde på utfordringer underveis men etter en stund på sykehuset og litt frem og tilbake, gikk alt bra. Hun var og er den dag i dag en sterk jente, med en viljestyrke til tusen. Og nå kan jeg klare å forstå de ordene som ble sakt med det ekstra arbeidet og den redselen som fylte oss igjennom starten på mamma livet og starten på Mina Adeline sitt liv. Det var uendelig med tanker, følelser og opplevelser som vi opplevde sammen der, men det viktigste av alt sammen ble vi sterke og klarte det! 

Jeg synes det er flott at det er en dag som er spesielt til de premature barna og foreldrene som opplever å få premature barn. Så dagen i dag vil jeg bruke på å kose meg sammen med min dyrebare skatt, Mina Adeline. Samt også jeg ønsker å sende alle gode tanker og medfølelse til alle de andre som har opplevd en slik tøff og utfordrende start på det nye livet og en stor hyllest til dem alle! 

Samtidig vil jeg også oppfordre alle der ute som er kreative med strikking! Jeg tror alle sykehus setter stor pris på strikk til premature, og tepper. Det er ikke alle som kan gi støtte ved penger, men vi må huske på at det er ikke bare penger som må til for å redde liv! Strikking gir varme og samtidig er det strikket med kjærlighet for små barn som får en tidligere start på livet enn hva det var forventet. Den varmen er like viktig som maskinene, for å redde liv! 


 

GAVETIPS TIL DE SOM HAR ALT

// SPONSET //

Vi har nokk alle noen i familien eller som vi kjenner, som vi føler “har alt”. Det er jo et kjent fenomen at gavekjøp til dem kan by på sine utfordringer, og bli som regel utsatt til siste stund. Nå som julen nærmer seg med stormskritt, og vi allerede er godt ut i november som er den måneden som har den første søndag i advent. Merker vi alle julestemningen tidlig. Mange har allerede begynt på julegave shoppingen, mens noen enda sitter litt fast og vet ikke hva de skal kjøpe til de forskjellige. Noen sitter kanskje fast i shoppingen til julegaver pga det som er hindringen, er de som vi føler har alt.

Selv har vi også noen av dem i familien, men i år har jeg klart å knekke koden! Og med det, vil jeg dele noen av mine gavetips som ikke koster skorta til de som “har alt”. Gaver har fått et litt trist synspunkt de senere årene, og det er et stort penge press som ofte skuler seg i det stille. Men det vi må huske på er at det er ikke pengene som skaper glede, men at andre har brukt tid på å finne den gaven de føler er rett for hver enkelt. det er tanken så teller ikke pengene!

Det er jo ikke til å legge skul på at jeg er veldig glad i å shoppe på nette. Det gjør alt så mye lettere siden jeg er alenemamma. En av de nettbutikkene jeg liker veldig godt og som har det meste enn trenger er Ellos.no! De har alt av klær til barn, damer & herrer. Ikke nokk med det, men de har også ting til hjemmet, ergo interiør! Det gjør det samtidig mye lettere og kunne handle det meste på en plass, og dermed slipper enn å stresse med å bestille ifra mange forskjellige plasser, og fylle opp porto etter porto.

Men tilbake til mine gavetips som jeg ønsker å dele med dere! La oss starte!
 

GAVETIPS TIL DE SOM HAR ALT!

Det er ikke til å legge skul på at en hver dame elsker å piffe opp soverommet med nytt sengetøy. Det gir en stor glede å se forandringene som bare et sengetøy kan gjøre. Samtidig som det å legge seg i nytt herlig sengetøy gjør at enn får en mye bedre søvn og sover tungt å godt. Ego, du får enn happy dame dagen etter, som er glad og uthvilt.

Dette er også et supert gavetips til de som skal kjøpe til noen familier, fordi det gir mye glede for alle å få skifte på sengen, se den forandringen, sove godt og være opplagt og glad dagen etter. Samtidig som du gir en stor glede for de i familien som går oppi hverandre, når de våkner dagen etter uthvilt og glade. Det gir en masse positivitet. Og plutselig har du ikke bare gitt dem en glede med gaven, men du har gitt dem glede i flere dager, pga de er uthvilt og lykkelig.

Sengesett Emmie / COOPER sengesett 2 deler / Sengesett Gripsholm i bomull / Sengesett Kimberly i bommullspercale / Sengesett Vanessa i bomull 6 deler / Sengesettpakke Colleen / ANNA sengesett 2 deler / PAPILLON sengesett 2 deler / Sengesett Mea / Sengesett Rae / Sengesett Ardis med trykt tekst 4 deler / Sengesett Sol med fotoprint

Det er et kjent fenomen at ingen kvinnfolk eller familier får nokk av pynte puter. Det er alltid moro med forandring, og alle og en hver har godt av en forandring iblant. Ellos.no har et stort utvalg med pynteputer til alle sin smak og stil. samt også til de mannfolkene som bor alene og venter på den rette dama skal dukke opp, her er det til å med pynteputer for dem også. Så pynteputer, er et sikkert gavetips til de som har alt!

Putetrekk Rikki 50×50 cm / Putetrekk Nicole / Putetrekk Bess 40×40 cm / GUSTAVIA putetrekk med blonde / Putetrekk Tamara / Putetrekk / Putetrekk Iben / Putetrekk Iben / Putetrekk Raven 50×50 cm / Putetrekk Miriam 2-pk / Putetrekk Mia / Putetrekk Kate / Putetrekk Margot / Putetrekk Iva / Putetrekk Faviola 50×50 / Putetrekk Carrie / Putetrekk Barbara / Putetrekk Dorinda, 2-pk / Putetrekk Solid i 2-pk / Putetrekk Willie 50×50 cm / Putetrekk Taylor 60×40 cm / Putetrekk Maida 40×40 cm / Putetrekk Isabelle
 

Lamper! Ingen får noen nokk lys i hjemmet, så en lampe kan glede både små og store. Enn ser jo alltid hvilken type stil andre i familien eller venner og bekjente har i hjemmet, og deretter kan enn lett finne en superflott lampe som passer til dem. Ellos.no har masse flotte lamper i alle forskjellige stiler. Så et nyttig tips til de som har alt!

 

Gulvlampe / Bordlampe / Vindusbelysning / Baderomsbelysning Hjuvik / Pendel / Pendel / Bordlampe Salong / Bordlampe Ellie / Vegglampe Salong / Taklampe / Bordlampe Yes we can

 

 

 

Små ting av mange typer kan være supert for de som har alt. Ingen får nokk av håndklær, kjøkken håndklær. Bake glade mennesker trenger alltid å bytte ut slitte bake førklær, piffe opp hjemmet med litt nye pyntegjenstander, eller skifte ut duker som har ligget i det uendelige på samme bordet.
Så ting, kan gi stor glede, selv for de som har alt!
 

Avishylle / Vase Mini 3-pk Sara / Lyslykter i 3-pk / MOHOLM lykt – liten / DO MORE… veggdekor / Skjærebrett Index Advance Sølv / Supreme Non-stick Kasserolle / Redskapssett Nest Multi Farge / Infinite Chef Collection Pasta Insert / Teppe Dorothy 70×150 cm / Duk Fairy / CLASSIC kjøkkenhåndkle 3-pk / Kjøkkenhåndkle Clarice / Duk / Grillvott og gryteklut Hanna Klassisk

 

Men et kjent fenomen som flere foreldre får høre ang barna sine når gavekjøp står for tur. “barne ditt har jo alt”, ja vell det kan virke som et barn har mye, men det er stadig under utvikling. Ergo, det trengs alltid nye ting. det er ikke alltid at alt må handle om leker, for leker ligger det alltid skult i noen pakker under treet. Mange foreldre setter stor pris på de gavene som også er fornuftige. Barna kan noen ganger synes at de er litt mer kjedelig men samtidig kan barn også sette pris på de mer fornuftige gavene. Alle barn liker jo f.eks å ha hylleplass til bøkene sine, opphengs plass til stas klærne, oppbevarings bokser til leken (så dem slipper å snuble i leke sølet som hver dag blir strødd ut over gulvet), osv. Så fornuftige gaver kan også være kjekke gaver, og som sakt gleder foreldrene stort og gleden kommer alltid hos barna også ved det.
 

Vimpelslynge Grønn/Brun / Rådyr Veggdekor / Pute Pumpkin 50×30 cm / ABC Bokstaver 3-pk Rosa / Pumpkin Knaggrekke / Star Veggoppbevaring Hvit / ABC Bokstaver 3-pk Blå/Hvit / Vimpelslynge Rosa / Hjul Til Oppbevaringsboks 4-pk / Pumpkin Veggoppbevaring / Star Oppbevaringsboks, Blå / Oppbevaringsboks Star Grå / Pumpkin Bilde 123.. / Star Vegghylle Hvit / Postkasse Ugle Hvit / Industri Boklist Hvit / Pappboks Rund Abbey / Knaggrekke Elefant Blå / Pumpkin Målestav Hvit / Star Postkasse Rosa / Gyngestol Star Rosa / Oppbevaringseske Hello Kitty / Esker Elefant Blå / Spisestolpute Royal / Star Knaggrekke Blå / Star Målestav Blå / Liftgardin Pumpkin 140 cm / Sengesett / Sengesett Sprinkelseng Uggla Mix / Star Ullteppe Rosa / Pumpkin Ullteppe / Star Bordlampe Lyseblå/Hvit / Star Bordlampe Rosa

 

 

 

 

 

 

 

Men om enn ønsker til slutt å hive med noen leker under juletreet, er det nokk av utvalg hos ellos.no. så her kan enn få unna det meste enn trenger for å krysse av gave listen, samt også legge ved noen gledelige gaver til seg selv. For det meste enn trenger til både damer, menn, barn & hus og hjem, ja det finner vi hos ellos.no!
 

Bakesett Blå / Potte – Anka / Malesett med 67-deler Frozen / Aluminiumflaske Cars / Puslespill Cars 100+70 Brikker / Rullrangle Bie / Putteboks Black / Spiderman Sengesettet / Mål med baller / Demolition Bulldoser 60074 / Juniors Prinsesseslott 10668 / Mummi akrylglass / SPIDER-MAN 78 cm actionfigur / Strykejern / Cupcakes / Brødrister / Discolampe / Tøfler Pumpkin / Sett med drikke / Leketelt / Frozen Sofa Uttrekkbar / Star Knagg Hvit / Tromme Grønn / Krokodille Stor 200 cm / Porselenssett Grønn / Starprojector Lilla / Planes Badeponcho / Klesstang Star Rosa

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg håper mine julegave tips som passer til alle, har vert til hjelp for dere flotte lesere og at det har hjulpet dere med de kommende julegave shoppingen. For hva er vell bedre enn å sitte avslappet i sofaen, med colaen i glasset og pc en på fanget, samtidig som enn klikker hjem julegaver som det koster etter? Ingenting julekaos, og samtidig ingen penge overraskelser, for her holder shopping kassen oss oppdatert med det kommende slutt beløpet. Det er jo faktisk bare rett å slett fantastisk!
 

 

// Alle gavetipsene er ifra www.ellos.no. //
// KLIKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL ELLOS.NO SIN SIDE! (DIREKTELINK) //

 

 

 


 

 


 

 

// <![CDATA[

// ]]>// <![CDATA[
Lenketekst
// ]]>

 

 

JULEBILDER I ET ANNET MOTIV

Regnet pisker ned som en vannkran uten stopp! Det er så langt ifra flott hvit belagt uteområde som det går an å komme. Bløtt, gjørme, vått gras er det som møtes synet våres når vi titter ut igjennom vinduet. Akebrettene skulle gjerne vert fremme, men de ligger godt nedstøvet i hjørne i garasjen og venter på å få bli tatt i bruk. Det er grusomt at vi snart er i desember og det ikke finnes tegn til snø her vi bor. Snart kan vi vell ta frem akebrettene og ikke renne på snø men det blir rene gjørme akingen.. Julestemningen utendørs er ikke akkurat kommet enda. 

Når julestemningen er så dårlig utendørs, men så flott i butikkene fant jeg ut at jeg kunne slutte å vente på snøen til julebildene. Julekortene måtte bestilles og bildene måtte bli tatt. Siden vi er så heldige å bor på et lite koselig småbruk, var det jo perfekt å benytte oss av høyet til hestene, når disse bildene skulle bli tatt. Har vi ikke snø, så får vi finne andre bakgrunns motiver å bruke til julebildene. Som dere leste i går, var det et lite solglimt som tittet frem etter grå fulle regnværs dager. Det benyttet vi oss godt av og tok julebildene i går. 

Det å bruke høy som bakgrunn på julebildene ble slett ikke dumt. Vi liker jo å tenke på at nisser liker seg på loven å er i høyet, så på en merkelig måte har høy blitt brukt i mange samen heng til julebilder. Så da tok vi en klassiker siden snøen ikke hadde valgt å komme. Jeg ble selv kjempe fornøyd med bildene, om jeg gi meg lov til å skryte litt. Lyset ble overraskende fint og det var veldig kjekt å se hvordan jeg kunne leke meg med bildene og bakgrunnen på samme plass. Jeg brukte ikke studio lysene mine på disse bildene, og benyttet meg bare av dags lyset. Så jeg ble positivt overrasket over at resultatet ble så bra som det ble. Murveggen som vi har rundt der høyet til hestene er, ble en nydelig kontrast og skapte litt mer retro stil synes jeg. Samtidig som det gjorde at jeg kunne leke meg litt med å få bakgrunnen helt mørk om jeg ønsket. Enkelt sakt, super kjekt siden jeg elsker å ta bilder! 

Min herlige Mina Adeline, var som dere også har lest tidligere i topp humør. Smilet gikk nesten rundt på hun og enda mer stas var det når også hadde med Kiwi på noen bilder. For de som ikke har lest innlegget ifra i går, så er Kiwi samojed hunden til min mamma (Mina Adeline sin Mormor/Momma). 

Men nokk prat på meg, her er julebildene ifra i går!

 

– Hva synes du om bildene? 
– Har du tatt julebilder?
– Liker du å ta bilder? 

 

 

XMAS CARD, OLAF STYLE!

Det er som regel alltid lys i enden av tunellen! Ved flere dager med grå vær, regn og ufyselig vær, klarte solen skimte igjennom i dag. Det var helt fantastisk å endelig se solen sine små stråler komme frem og gi en litt lysere og flott dag i dag. 

Som de fleste nokk allerede har fått med seg, er jeg godt igang med alt av juleforberedelser og har allerede kunnet stryke ut mange av gjøremålene før julaften. Desember er jo den kjente julemåneden der mange pleier å sende julekort med koselig hilsen og det viktigste av alt, bilder! Det er jo ikke til å legge skul på at når enn har barn, er det barna som er i fokus på julekortene, og vi voksne skuler oss bak kamera. Bildene blir alltid så flotte med barna, men når vi selv er med setter vi så mye høyere krav over at vi skal også klare å se noe lunne normale ut på bildet. I år har jeg gjort julebildene enkle, samtidig som de er veldig koselige. Jeg har som mange andre der ute skult meg bak kamera, og tatt bildene selv. Og modellen på julekortene er min store stolthet, nemlig min datter. For å gjøre fotograferingen litt kjekkere for Mina Adeline, lånte jeg den vakre hunden av min mamma (Mina Adeline sin Mormor/Momma). Det er en nydelig samojed som er bestevenn med Mina Adeline. 

Klærne for julebildene ble valgt ut av selveste Mina Adeline. Selv hadde jeg funnet frem noe jeg ønsket hun skulle ha på seg, men den gang ei.. Nå som hun er bukket over 2 år, merker jeg at hun vet godt hva hun vil og hva hun vil ha på seg. Dermed måtte jeg fint legge bort mitt ønske for klær til bildene, og gi etter på hennes ønske. Julebilder i olaf stil, here we come! 

Hukommelse er noe Mina Adeline har, så til de grader også! Noen ganger er det nesten litt skremmende og se hvor mye hun husker, for når selv min hukommelse svikter og hun husker bedre enn meg, da er det på tide med hukommelse arbeid på høyt nivå for å friske opp min egen! Så min lille solstråle hadde godt i minne at hun hadde en Olaf kjole, og ønsket å ha denne på seg, samt også Frozen buksen sin. Så jepp, julebildene i år ble ikke røde med masse nisser å styr. Her ble de Frozen jul med Olaf! Selv skal jeg krype til kors å si at det ble et kjempe koselig antrekk som hun plukket ut. Bildene ble vakre og alt passet veldig greit i sammen. Så klaging skal ikke finne sted hos meg, for halo! Mina Adeline var i supert humør og smilet gikk nesten rundt under hele fotograferingen. 

Jeg kjenner selv jeg er lettet over at julebildene er tatt, og positivt overrasket over hvor lett og bra det gikk. Det var jo bare en stor glede! Nå er det igang med å lage til kortene og få dem bestilt hjem. Kjenner jeg gleder meg allerede til å få de hjem! 

Et bilde som en liten smakebit. Flere julebilder kommer i eget innlegg. 

Ha en strålende dag alle sammen! 

– Har du tatt julebildene? 
– Hva liker du best å ha bilde av på dine julekort? 

 

THE RIGHT ONE

// REKLAME //

Det er ikke til å legge skul på at jeg kan av å til være min verste fiende når det kommer til å finne rette antrekket til anledninger jeg skal på. Jeg kan prøve klær i det uendelige og som oftes, ser det ut som en bombe har smelt av når jeg er ferdig. Jeg tviler sterkt på at jeg er den neste som har det slik!
 

Nå som julen sniker seg tettere å tettere på oss, er det mye som skal gjøres klart til selveste julaften og de andre høytidene som er i desember. Noen tar det veldig med ro, mens andre stresser. Jeg har som tidligere nevnt på bloggen min, vert veldig flink til å alltid gjøre klart alt i siste liten. Det har vert et uendelig kaos, som aldri er noe som helst kjekt. I år har jeg klart å være tidlig ute, og lettet er jeg for det! 

Julegavene er i boks, planene for julaften er lagt, antrekket til Mina Adeline er bestemt, osv.. Men! jeg har ikke klart å finne antrekk til meg selv enda. Det å finne klær til meg selv etter jeg ble mamma har blitt det verste jeg gjør. Det er så kjedelig å handle til meg selv, og det er så kjedelig og gå i butikker å prøve klær. Det tar så lang tid føler jeg, og den tiden ønsker jeg mye mer å bruke til kjekke ting sammen med Mina Adeline. Så i snart 2,5 år har shopping blitt bund i bøtta, dønn kjedelig så lenge det ikke er shopping tur som er basert på ting til Mina Adeline og som går raskt. I juletidene er det umulig og klare å handle uten å bli rammet av stressnivået som inntar kjøpesentrene, så derfor er det egentlig ganske greit å finne ut av julekjole valget allerede. 

Nå har kalenderen rullet godt inn i november måned, måneden før julemåneden og samtidig den måneden som har første søndag i advent. Så da er det på tide å klare å sette seg ned i ro og fred å kikke på kjoler til julehøytidene! Internett shopping har blitt min nye venn. Det er ro og fred, ingen stress, og jeg trenger ikke prøve klærne. Jeg kan måle meg og se hvilken str jeg trenger ved å bruke str guide, og samtidig har jeg retur muligheter om det plutselig ikke skulle passe. Så for min del som alene mamma, er det helt supert å shoppe på nettet! 
 

Chi Chi London Cocktailkjole black / Frock and Frill Cocktailkjole grey / Miss Selfridge Jerseykjole black / New Look Cocktailkjole plum / Object MAYA Fotsid kjole sort / ONLY ONLCLARA Jerseykjole black / Swing Cocktailkjole rød / Smash AVELINA Jerseykjole red / Tom Tailor Denim Hverdagskjole black / Unique Ballkjole fossil grey / Vero Moda ISADORA Sommerkjole black / WAL G. Sommerkjole navy

 

// Ovenfor er det direkte linker til kjolene som er på kollasjen // 
 

Som dere ser ovenfor så har jeg laget en kollasj med kjoler som jeg synes var flotte julekjoler til høytiden. Kjolene jeg har sett på er ifra Zalando.no og de har virkelig et sykt utvalg av kjoler og klær! Nå som jeg er blitt mamma har jeg litt flere krav til en kjole, noe jeg ikke hadde på disse måtene før. Jeg trenger en kjole som jeg kan føle meg komfortabel i. En kjole som ikke er for kort men heller ikke for lang. Jeg må ha mulighetene til å klare å få uten å måtte holde på kjolen, siden jeg må kunne ha mulighet til å bære Mina Adeline, om det skulle være behov. Jeg trenger en kjole som jeg kan sitte godt med, og ikke måtte sitte som den jålete damen, men som jeg kan være avslappet i (det er jo tross alt mange timer denne kjolen skal være på!). Når vi er avsted også på slike feiringer er det jo ikke stellebord å skifte bleie på, derfor trenger jeg en kjole som jeg kan kunne sitte på gulvet med eller i sofaen med å kunne skifte bleie på hun uten at jeg viser mine private deler til alle. Ikke nokk med det, men jeg ønsker ikke en kjole som jeg må gå å passe på at brystene mine ikke faller ut ifra kjolen. Jeg må jo kunne leke med Mina Adeline og kunne bevege meg fritt rundt i kjolen, uten å måtte både passe på barne mitt og at kjolen holder seg på plass. 

Som dere ser, jeg har litt av noen krav til en kjole nå enn hva jeg hadde før. Før var det mer at kjolene kunne godt være utringet, korte og måtte ikke ha de behovene for å kunne sitte på gulvet for å skifte bleier osv. Litt morsomt å se hvor mye ting forandrer seg i tankegangen når enn får et barn. Hvilke behover og krav en stiller til f.eks blant annet klærne som enn skal gå med. 

Kjolene jeg har laget kollasj av er kjoler som virkelig er varierte, både i farge og utseende. Det er kjoler som jeg syntes var kjempe flotte og som jeg føler kanskje holder til mine store krav. Noen av kjolene er jo tettsittende nede ved bena, å da kan det være delvis vanskelig å skifte bleier med å ha den på, men samtidig så kan det være greit å ha de tettsittende nede ved bena, fordi er det vinn ute, ja da blåser jo andre kjoler opp som ikke er tettsittende. Ikke har jeg enda klart å bestemme meg for eksakt hvilken julekjole jeg kommer til å ende opp med, men disse kjolene er kjoler jeg vurderer sterkt! 

Jeg tenkte derfor det var greit å tipse dere om noen av kjolene, hvis det er flere der ute som er usikker på sin kommende julekjole eller om jeg skal kalle det desember kjole. Det er jo ikke bare julaften som folk samles på i desember, så en kjole kan jo godt passe til de andre høytidene som er i desember. Utseende på kjolene er veldig varierende, ifra “enkle” kjoler til mer “fest” kjoler. Det er jo kjekt å pynte seg opp å gjøre noe litt ekstra på slike feiringer! 

For å se flere av det store utvalget som Zalando.no har av kjoler, og andre klær til hele familien. Kan dere klikke dere inn HER!

 

 

 

 

I SEE DEAD PEOPLE!

Kall meg gjerne freak, kall meg gjerne hva du nå enn vil. Men jeg vet sannheten, og jeg er en av mange med min gave!

Dette er nokk det mest vanskeligste blogginnlegget jeg har skrevet. Vell har jeg delt mye av personlige ting om meg selv. Men en ting har jeg holdt skult lenge i redsel! Jeg vil kunne stå for den jeg er, jeg vil ikke måtte gjemme meg selv. Jeg vil være den jeg er, men mest av alt, jeg ønsker så gjerne og bli akseptert for den jeg er – ingen andre! 

En lys skikkelse, en dame! Men ut ifra veggen min, på mitt soverom?!
Det hele startet når jeg var et lite barn. Jeg husker mitt første møte med min gave som om det var i går. Jeg liker å kalle det en gave, fordi alle har det i seg som barn, men mange velger det bort uten å være klar over det. Barn er veldig åpne mennesker og også de ærligste menneskene som går på denne jorden.
Kanskje vi voksne bør begynne å se mer opp til barna våre, for å være den beste utgaven av oss selv?

Jeg satt alene på romme mitt, uvitende om at jeg snart skulle få merke at jeg ikke var alene. Plutselig ut ifra veggen min var det en lys skikkelse, en menneske fasong, en dame! Hun var en voksen dame, som hadde en indre ro som fikk meg til å ikke reagere på dette. Jeg følte trygghet, varme. Det var som om hun ønsket å vise meg at jeg ikke var alene, at hun passet på meg der jeg satt. Tryggheten rundt dette vil nokk mange reagere på, men jeg glemte det ut og det gikk noen uker før jeg kom så langt til å fortelle det til mine foreldre.

Jeg gikk på barneskolen og var mye alene, og mange foreldre vil nokk kalle slike hendelser for fantasi venner. Hva mine foreldre valgte å tro innerst inne er uvitende for min del, men realiteten traff oss i senere tid.

Vi hadde vert på hundeutstilling, noe vi var mye på. Det var det jeg vokste opp med, samt også at vi drev en kennel, kennel aquasam. Vi hadde oppdrett av samojed, og om jeg skal si det selv så avlet vi noen fantastiske hunder! Noe jeg tror flere som kjenner til oss også sier seg enig i. Men nokk om det! Vi satt i bilen og var på vei igjennom en lang tunnel. Bedre sakt, undervanns tunellen litt utenfor Stavanger. Det var mørkt ute og kveld. Bak satt jeg alene i bilen, og plutselig poppet det ut av meg. ?mamma jeg så en dame ut ifra veggen på romme mitt!?.

Hva som ble sakt, hva som ble responsen husker jeg ikke lengre. Men jeg husker det ble fortalt i en forbigående samtale.

Det viste seg at dette ikke ble en engangs opplevelse! Årene gikk og mer å mer opplevde jeg, eller bedre sakt så og hørte. Jeg kan vell egentlig skrive under på at fantasi venner fins, men de er virkelige! For jeg fikk meg en venninne som var dø!

Jeg gikk enda på barneskolen da jeg møtte henne for første gang. Det var et skremmende førstegangs møte, men utviklet seg til en trygghet.

Jeg sto på kjøkkenet en kveld. Vi hadde et stort kjøkken på to platåer, og en stor glass skyvedør. Jeg følte at jeg ble dratt imot denne skyvedøren, og den fikk min oppmerksomhet ved at jeg ble stående å se på den. Minuttene frøs til is, de stoppet. Der sto hun! I en hvit kjole, nesten til knærne, langt mørk blondt hår. Hun var skadet, hun var redd, i sjokk! Hun sto der å trengte trøst, hjelp! Foreldrene hadde forsvunnet, etter de hadde vert utsatt for en bil ulykke og hun hadde omkommet. Hvor foreldrene var, ble uvitende, men jenta var alene og trengte hjelp.

Skremmende var det å stå og se dette, høre hva hun fortalte meg. Men hun kom for å bli værende rundt meg. Etter litt tid så jeg henne flere ganger, men da var hun rolig og en vakker jente. Jeg tror det ga hun trygghet og merke at jeg ikke ble livredd og at jeg aksepterte at hun var der, snakket med hun, lekte med hun, osv. Merkelig nokk så fikk jeg meg en venninne, men venninnen min var død. Hun var en jente ingen andre kunne se, uten om de som selv kunne se mennesker som er døde.

En dag jeg satt og pratet med hun, fikk jeg hvite årstallet som hun døde i, hvor det var, osv. Med det århundre vi lever i og levde i da, skrev jeg det ned på mobilen min. Jeg hadde bestemt meg for å ønske å undersøke dette videre. Finne ut mer om dette, men så langt fikk jeg aldri komme!

Det var en kveld jeg lå med migrene. Jeg hadde spy bøtta nedenfor sengekanten min, med litt vann i. Jeg hadde vaskeklut på pannen og var totalt sengeliggende. Det var skoledag dagen etter, men den dagen våknet jeg ikke av vekkerklokken på mobilen min. Jeg våknet at mamma som sto og ropte på meg og kom inn på romme mitt, for å høre hvordan jeg var og i en fortvilelse over at jeg ikke hadde hørt vekkerklokken på mobilen min. Fortvilelsen tok meg også, og da jeg skulle ta frem mobilen var den borte. Jeg husket at jeg hadde lagt den til ladding kvelden før, og ente opp med å måtte lete etter den ved å finne mobil laderen og dra i den. Plutselig hørte jeg noe som dryppet, og der lå den! Mobilen hadde på en eller annen måte havnet oppi bøtta med litt vann i. Den var druknet i vannet og var helt dø! All informasjonen jeg skulle sjekke ut ang hun jenta, var borte.

Det var fortvilende, frustrerende og jeg var irritert lengre over dette. Men etter jeg hadde fått litt tid, fant jeg ut at det aldri var meningen at jeg skulle få sitte og huske på denne informasjonen og undersøke det nærmere. Noe hadde gjort at mobilen min havnet oppi der, og jeg måtte bare innfinne meg med at slik var det. Informasjonen var tapt, og det var bare slik at jeg ikke skulle grave noe i det.

I huset som vi bodde i var det enormt mye energier, eller som noen sier døde mennesker. Det var også blant annet en mann som hadde vert fisker som var i huset. Han bar på kjetting og jeg hørte ofte hvordan kjettingen ble dratt frem å tilbake i gangen hjemme. Han var en dominerende mann, som var av den eldre generasjonen som var før i tiden. Han var en mann som tappet meg for mye energi selv, og som preget både meg og min mor i huset. Vi ble rett å slett plaget av denne mannen, men i realiteten prøvde han nokk bare å få bli sett. Men ettersom han var av den eldre generasjonen ifra før i tiden, hadde han en helt annen holdning til oss kvinnfolk en hva århundret våres tilsier.

Han var en høy mann, kraftig men ikke tykk på noen måter. Bare kraftig benbygning. Han hadde tatovering på den ene armen av et anker. Og han hadde vert en arbeider på en båt. Ikke en arbeider i det mer høytidelige arbeidet, men mer underdanig arbeid som var utrolig tungt. Selv om han hadde jobbet slik som han hadde på båten, var han en dominerende mann. En mann som ikke hadde den mest positive energien. Jeg prøvde og ikke gi han så mye oppmerksomhet, men noen ganger var han ikke til å klare å unngå.

Det var mye som skjedde i huset som jeg vokste opp i, og det viste seg med årenes løp at jeg ikke ble den eneste som merket det.
Jeg ble ofte dømt på en ?feil? måte av andre rundt, med min gave. Mange trodde jeg var psykisk syk, og jeg havnet inn på psykiatrisk avdeling. Heldigvis et kortvarig opphold, der det ble konkludert med ifra flere leger at jeg ikke var syk. De kom endelig frem til etter mange sine undersøkelser, at noen mennesker kan se mer mellom himmel og gjort. Det var såpass nytt i den tiden og ingen pratet nesten om å være et medium. Det var vanskelig for alle i familien min og akseptere dette, og derfor ble det ikke et tema som så mange andre enn meg og mine foreldre snakket om.

Det var noen få av mine venninner som aksepterte meg for den jeg var, og aksepterte min gave. (Ikke at jeg påstår at jeg ikke ble akseptert av mine venner, men en slik gave som det er ikke alltid like lett for alle å akseptere.) Og det viste seg at jeg ikke ble den eneste som merket energiene ifra de som var på den andre siden. Flere episoder skjedde der venninner av meg ble preget av hendelser. Ikke at de så de som var der, men de merket dem. De merket at vi ikke var alene, når vi egentlig var alene hjemme. De merket kald vinn som kom på plasser i stuen der vi satt når varmepumpen sto på i en annen retning med varme på. Kald vinn som i realiteten ikke skulle oppstå. Det fantes ingen naturlig forklaring på denne vinden og jeg som så de som var der, var alltid klar over at det var dem.

Det var en av mine beste venninner som kunne se på meg når jeg så noen, og det var hun som fikk kjenne det tettest på kroppen ang hvordan det var i huset der jeg bodde. En hendelse ble så skremmende for oss, at vi sprang ut ifra huset, og kontaktet andre for å slippe å være alene. Det ble blant annet låste dører som smalt opp og igjen, skritt i gangen/trappen, kald vinn, stemmer, osv som vi opplevde under den hendelsen som skremte oss veldig mye.

Huset jeg vokste opp i som barn, var et hus med utrolig mye energi. Det var mange avdøde skjeler som var der, og vi prøvde og få renset huset med hjelp ifra en dyktig mann. Men med så mye energier som var der, klarte han ikke å få bort alt og jeg lærte meg til å leve med min gave.

Da årene gikk og jeg begynte å bli mer å mer vant til at jeg ikke var som alle andre, og ble tryggere på den gaven jeg hadde fått ble jeg mer glad i den. Jeg mistet min beste venn som var min første hest. Men jeg viste at en dag møtte jeg han igjen. Det viste seg at jeg den dag i dag har han rundt meg, og jeg kan enda se han. Han valgte å være igjen i den andre verden der jeg kan se han. Og det var da jeg klarte å akseptere gaven min bedre. Det var som om han ble en hjelper for meg på den andre siden, og min trygghet ved å akseptere meg selv.

Flere mennesker har jeg på en måte fått hjulpet med min gave, men en dag håper jeg på at jeg kan klare å få enda bedre kontroll over gaven min, slik at jeg kan hjelpe flere som trenger det. Jeg har fått klart å satt ord på ting som andre ikke har klart, ved energier som befinner seg i hus, jeg har klart å gi fred og ro til andre med beskjeder ifra de avdøde, osv. Det har vist seg etter mange år med ekstremt mye opplevelser og feildømming ifra andre, at jeg er glad for min gave. Jeg er en jente som har lenge holdt dette skult, men nå er tiden inne! Nå tørr jeg og stå for den jeg er! Jeg velger å se på det slik at gud har valgt å gi alle muligheten for å få den store gaven, men ikke alle er klar for å mota den og holde på den. Jeg ser på det som at jeg har klart å holde på min gave fra gud, og at jeg ikke er noe freak eller en gal person. Jeg er en levende person som bare har en liten ekstra mulighet, som mange flere enn meg også har. For det er mange der ute som også kan det samme som meg! Det er bare mange som lever med det som en hemmelighet.

Mange vil nokk kalle meg en freak, eller mange andre ord, men før dere kaller meg noe som helst så tenk over, får det deg til å føle deg bedre på noen måter? Eller er det på tide og åpne opp øynene for realiteten som vi lever i under dette århundre?

 

Zalando Fashion Blogger Awards 2015

 

TIDLIG JULEKAOS

Velkommen November! Selveste bursdags måneden min og måneden som til å med har første søndag i advent i år!.. Tenk det, vi nermer oss jul med ikke små skritt men med storm skritt.

 

I alle år har jeg vert sent ute med klargjøringen av jul. Gavene har somregel blitt kjøpt inn kort tid før selveste julaften, eviglange køer har vert vert en av mange som har stått i.. Og fustrasjonen, ja den har jeg kjent tett på kroppen. Fy fillen så kjedelig det faktisk er! Jeg er ingen fæn av julekaoset. Jeg liker egentlig å gjøre ting i god tid, men å gjøre realitet ut av det.. Ja det tok meg nesten 24 år!

 

En gang må være den første og endelig kan jeg med glede si det. Jeg mangler bare en julegave! BARE 1! Woow.. Jeg har endelig klart å være ute i god tid. Endelig slipper jeg å stå i de uendelige køene som aldri tar slutt, pga jeg gjentate ganger må springe ut av køen for å ta igjen min datter som har vert på løpefot. Endelig slipper jeg å måtte bruke flere timer, som blir kjedelig for min datter. I år har vi hatt en morsom å superkjekk juleshopping i oktober! Jepp du hørte rett, allerede i oktober. Vell er jeg ikke like “gal” som de som handler julegaver på januar salget, men jeg har klart å være tidlig ute. Å ja, jeg er lettet og glad!

 

Det ble ingen uendelig lang kø, som aldri tok slutt. Det ble ingen grining på juleshoppingen ifra min datter. Det ble ingen uventede springetur ut ifra køer som aldri tok slutt. Dette fordi jeg tok handlingen litt etter litt. Jeg måtte ikke plutselig ta alt på en dag. Jeg kunne gjøre handligen kjekk for min datter, og da ble det sannelig kjekt for meg også!

 

Smilet rundt munnen og jubelen tredde frem, for etter å vert innom et par butikker gikk vi på lekeland. Shopping er ikke en gledes ting for barn. For hvilke barn liker å høre “NEI, ikke rør det” “NEI, NEEEI. Du må ikke ta på noe” osv. Tror de fleste med barn vet hva det vil si å gå på butikker som er overfylt med glass pynt til hus, osv. Det er kjekt for oss voksne å drømme oss bort å se for oss hvordan vi ønsker å pynte å dille rundt hjemme og kjøper litt ekstra fordi vi vil ha noe til oss selv også, for vi tror jo aldri at det samme kan ligge under juletreet. Så tar vi ofte med oss dobbelt opp, for liker jeg det, ja da må jo andre også like det.. Slik kan vi kvinnfolk sprade rundt i butikker i evigheter. Det er igenting som kan komme i nerheten av kjekt for barn. Derfor droppet jeg slik shopping, og gjorde shoppingen så rask som mulig og kjekk som mulig for Mina Adeline. Og etter å suse igjennom to butikker, suste vi ned på lekelandet og brukte lang og god tid på å leke!

 

Slik har jeg gjort juleshoppingen i år, og jeg har fått shoppet julegaver sammen med en smilende og glad jente som også har kost seg. Det synes jeg er rette juleshopping, for det er ingen glede noen plass og shoppe i kaos med et barn.. Det er faktisk grusomt for alle parter!

 

Så i år har vi ikke hatt noe julekaos, ingen stress, bare masse latter å glede! Det er de julen handler om, samt også familie!

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top