Måned: april 2015

Ofte når jeg skriver innlegg på bloggen, om mine tanker, følelser og meninger, tar andre mennesker det til seg på en negativ måte å tro at det handler om dem. Men er det slik at jeg alltid må ha noen i tankene mine, når jeg skriver? er det slik at jeg alltid må ha innleggene mine rettet imot noen? Det er faktisk ikje slik det fungerer for meg. Jeg bruker verken bloggen min til å henge ut mennesker, eller skrive negative ting om andre for å trykke noen ned. Jeg kan ikke styre om noen velger å ta seg nær av noe av det jeg skriver, da synes jeg heller de menneskene burde tenke over om det er noe de heller burde forandre på. Ettersom de føler seg truffet av noen av mine innlegg. 

Hadde jeg skrevet innlegger for å henge ut mennesker, hadde jeg virkelig hatt lite å funnet på. Jeg hadde miss brukt bruken av internett og bloggen min, hvertfall i mine øyner hadde jeg det. Der imot at jeg skriver mine meninger, er på ingen måte en type å trykke ned andre på. Fordi jeg er et levende menneske, med tanker å meninger, slik som alle på denne gjorden har. Jeg har like mye rett til å uttale meg, uttrykke meg, osv. Det står ikke skrevet noen plass at noen skal ta det opp negativt å tro at det omhandler andre. Det kan ha en felles begrunnelse på at jeg føler ting slik som jeg føler det. Hadde jeg skrevet noen innlegg som var rettet til noe (noe jeg ikke gjør), kunne jeg like så greit skrevet navn. Først og fremst er det ikke lov å gjøre slikt, men der igjen så har enn sunket så lavt ved å skrive på nett for å henge ut andre, at jeg synes selv en bryter en stor grense allerede da.

Jeg skriver dette for jeg er direkte oppgitt og lei av å bli kontaktet for andre føler seg truffen av det jeg skriver, som om jeg skriver om noen direkte personen. Jeg ønsker å få stoppet det, for hva andre mener, tenker og føler kan jeg ikke styre. Jeg kan styre hva jeg tenker, føler og mener, samt også hva jeg velger å skrive om på bloggen. Der igjen jeg kan ikke styre om noen velger å ta seg nær av det jeg skriver, men jeg kan ved sikkerhet bekrefte at jeg skriver ingenting for at andre skal ta det til seg negativt. Om noen som sakt gjør det, er det tydeligvis noe de bør tenke igjennom og kanskje gjøre noe annerledes i livet sitt.

Det er nokk flere nå som føler at jeg snakker direkte om noen spesielle ved dette jeg til å med nå skriver, men for å avkrefte det! Jeg skriver generelt, fordi flere har kontaktet med over lengre tid å trodd at jeg har skrevet om spesifikk personer i noen av mine innlegg, der jeg har utrykket mine tanker og føleler.

La meg å være meg, ha mine tanker, mine følelser, mine meninger. La meg få ha mitt liv, gjøre mine ting, valg og handliger. For jeg står for hver enkel ting jeg gjør, jeg står for alle valg, alt jeg skriver og alt jeg sier. Hvis ikke kunne jeg ikke ha utført noe av det.

Håper jeg får slutt på spekulasjonen blant flere mennesker om mine innlegger, en gang for alle! 

Ha en flott dag videre alle sammen 🙂  

 

Over lengre tid har jeg ønsket å få bunad til Mina Adeline, og endelig er den i hus! Nå som det nermer deg både dåp og 17.mai, er det perfekt å ha antrekket klart. Et antrekk som passer til begge anledninger og som jeg synes er utrolig vakkert. Selv har jeg også bunad, men den trenger noen små justeringer. Noe jeg håper blir ferdig til den skal brukes. Er jo så koselig og flott når både mor og barn kan gå i bunad. Selv har jeg rød vest på min bunad, så valget om farge på vesten til Mina Adeline var ikke så veldig vanskelig. Jeg likte utrolig godt blå vest også, men ettersom jeg har rød selv, ble det rød til hun også.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Nå gleder jeg meg utrolig mye til min bunad sine små justeringer kan være i boks, slik at vi begge er klar for anledningene. Det er hvertfall en stor lettelse å ha en bunad klar enn ingen 🙂

Håper dere alle får en strålende dag!

– Har du bunad til deg selv eller til ditt barn?

I dag har vert en mindre god dag. Årstiden for å bli kraftig forkjølet, kan jeg lett krysse av for har kommet! Etter en lengre og kjempe koselig sykkel og ridetur i går. Der Mina Adeline var heldig og fikk være med sin momma å ri, og jeg syklet med vognen på siden (i tilfelle hun ville av). Det var kjempe koselig, til tross for regnet som dalte kraftig ned. Dårlig hadde jeg kledd meg, så takken kan jeg gi meg selv for en mindre god dag i dag.. Men det var vell vert det! Vi storkoste oss på tur i går. Mina Adeline sang, ledde og strålte som en sol, der hun satt i en og en halv time på ryggen til Etanec (hesten av min mamma). Hun skulle så avsolutt ikke av hesten og ned i sykkelvognen. Så en tom sykkelvogn var det jeg ble syklende rundt med.

I dag der imot fikk jeg svi for at jeg syklet med joggebukse, tynn genser og tynn jakke. Alt var dass bløtt og regnet hadde virkelig gjort klærne mine noen kilo tyngre som lå godt og kaldt intil kroppen min. Siden Mina Adeline alltid kommer først, var hun godt kledd (ja jeg er super flink til å kle hun godt etter hvordan vær det er, men super dårlig til å kle meg etter været som er) og da vi kom inn etter å møkket ut av boksene å lekt litt ute i regnet, måtte vi lese litt bøker. Etter dette kunne jeg skifte til tørre klær. Selvfølgelig kan jeg springe å skifte med en gang, men jeg vil heller at Mina Adeline skal ha det koselig å få lese litt, enn at jeg skal fyke avsted i huset for å skifte klær. Det er jo mye mer koselig å slappe av med en kjekk bok som er full av flotte dyr, å høre Mina Adeline leve seg godt inn i boken. Så da blir jeg til å prioritere meg selv etterpå, noe som føltes rett å andreprioritere meg med tørre klær.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I dag har jeg kjent veldig på hvor godt det er å ha eb snill datter som har forstått at jeg er dårlig. Vi har slappet av i kosekroken på romet hennes med mange flotte bøker. Hvis noen lurer, ja det er dyrebøker og Frozen det går i av bøker å leker. Deretter jeg også fått kjenne på hvor godt det har vert å ha god hjelp av min mamma i dag, ettersom jeg ikke er i form. På slike dager som sykdom kikker inn, er det fantastisk å ha en snill og omtenksom datter, og en snill mamma som stiller opp og hjelper meg når sykdom kikker inn å reduserer meg. Vi har derfor vert alle 3 generasjoner i dag på kjøkkene å laget middag, noe som var veldig godt å fantastisk hjelp! Samt også min mamma har hjulpet med med Mina Adeline også og hjulpet meg med stall arbeidet. Så i kveld har jeg krøpet godt under dynen tidlig! Noe som er veldig godt på slike teite dager med sykdom.

Håper virkelig at jeg får sovet av meg denne syken som har preget dagen, slik at jeg er mye bedre i morgen 🙂

for det er nokk en ting vi mødre har til felles: “det passer aldri å være syk!”

Samvitigheten sier en ting, men magefølelsen sier noe helt annet! Hva skal enn lytte til?

Jeg har alltid vært en person som liker å glede andre. Jeg har ofte satt meg selv til side, og prøvd å gjøre det som gleder å gir andre noe positivt. Om det ikke har vert til min fordel, så har jeg uansett prøvd å gjøre det for å glede andre!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter flere år med å bare lytte til samvittigheten men ikke magefølelsen, har jeg lært. Men det store spørsmålet er når skal jeg realisere den lærdommen og ikke sjyve den til sides?

Jeg har over lengre tid, bare lyttet til samvitigheten og vert klar over hva magefølelsen har sakt, men prøvd å glede andre å sittet igjen med dårlig følelse for meg og mine. Der imot har andre fått glede og vært fornøyde. Slik skal det ikke være, og jeg er direkte oppgitt og lei. Hvordan kan andre mennesker være fornøyde når ting og hendelser blir på deres premisser, men ikke gir noe positivt og bra over for de som gir? Hvordan kan andre mennesker være så kort tenkte, ikke vise takknemlighet, glede, osv. Hvorfor må andre prøvde å ta hele handen og helst begge, når du gir dem lille fingeren? Kan det ikke heller være mer takknemlighet enn å prøve å få mer.. Det er faktisk bra å få litt, enn ingenting. Men dessverre glemmer flere den viktigheten..

Det er flere ganger jeg har sittet å felt tårer pga andre mennesker som ikke kan være takknemlige. Som ikke kan være fornøyde og hele tiden skal prøve å tøye strikken lengre. Samt også komme med negativitet som går ut over meg og mine. Det er ikke noe som er akseptabelt! Nokk må jo snart være nokk..

Jeg har de siste dagene tenkt mye! Nå er det på tide å sette foten min ned. Det er på tide å være god nokk med å bare være den jeg og mine rundt meg er. Meg og min datter er mer enn gode nokk, fordi vi er oss selv! jeg hvet at jeg er en god mamma, godt forbilde, osv. Dette pga barn speiler sine foreldre og jeg har en datter som stråler av glede og lykke. Jeg tenkter alltid på min datter i alt jeg gjør og med alt. Så ingen har rett til å prøve å tøye grensene mine, dra strikken lengre enn hva som er nødvendig, og får noen lillefingeren så er det heller takknemlighet som bør komme ifra andre enn å prøve å ta hele handen x2..

Nokk er nokk! Samvitigheten er der, men magefølelsen skal også bli lyttet til og få stå frem i lyset. Er magefølelsen dårlig for noe, så skal det ikke utføres. Jeg og min datter får ikke noe bra tilbake av å hele tiden bare glede andre med sine ønsker, det må faktisk gi oss også noe positivt, ikke bli bygget på negativitet som vi får tilbake ifra andre. Det er så viktig at vi begge har det godt i alle situasjoner, og at vi får positivitet tilbake!

Det skal ikke gå på andre sine premisser, men meg og min datter sine premisser!

I flere dager har vi jobbet ute med den nye uteplassen våres. Vi har klippet og revet opp små trær, raket bort løv, sådd gras, flyttet på stener, osv. Ikke nokk med det, vi har også laget til en liten sandstrand. Tenk så herlig, nå har vi en liten og koselig sandstrand hjemme. Der mina adeline kan duppe bena sine i når sommeren kommer. Det er lite vann der, noe jeg synes er veldig greit. Hun er allerede fult klar over at hun får ikke gå bort til bekken alene, samtidig som hun har stor respekt for bekken.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Da mina adeline så det ferdige resultatet med sanden, stolene og alt ble hun helt i hundre. Hun ble utrolig glad! Hun var selvfølgelig klar over hva vi laget til siden hun har vert med ute, men da hun kom hjem ifra barnehagen nå i uken, og fikk se sand på stranden hennes og helheten, var gleden stor. Det er så kjekt å se en slik glede, det gir så mye tilbake etter mye arbeid.

Nå er det bare å vente på at graset skal vokse opp, slik at det blir grønt å fint. Samtidig som vi venter i spenning på at sommeren skal komme, så vi kan kose oss på vår egen strand 🙂