En jentes drøm er jo å ha walk in closet, fylt med klær og sko. Der det er organsiert og system i alt! Lett oversiktelig og lett og finne frem. dette er iallefall min største drøm når de kommer til alt av klær og sko. Bedre sakt, en dag når jeg har fått kjøpt meg småbruket jeg ønsker å kjøpe skal jeg bygge til walk in closet til både meg og min datter! 🙂 Hehe, drømmer meg virkelig bort nå og fantaserer med hvordan jeg ønsker mitt eget walk in closet skal se ut. Men tilbake til realiteten, her å nå! En prinsesse trenger jo selvfølgelig sko, masse sko. Ikke minst masse klær også. men fokuset nå er sko! Min lille datter har begynt å få en søt liten sko samling, men hun vokser så utrolig fort ut av skoene enda. Så det er somsakt bare en liten søt samling hun har nå 🙂
Siden sommeren nermer seg og siden hun vokser så utrolig raskt så må jeg snart gå på shopping tur for nye innkjøp av sko til Mina Adeline. Det er alltid like kjekt å gå på shopping for nye innkjøp til min datter. Men hvem elsker vell ikke å shoppe å iallefall når det er til sitt eget barn? Det gjør iallefall jeg!
God søndags førmiddag, søte lesere!
I går ble det ikke dessverre ikke noe blogging ettersom både jeg og min datter ikke var helt i form. Uansett om vi ikke var helt i form så skinte solen på sitt beste og dagen kunne jo ikke være mer herlig enn hva den blir bare solen står opp på himmelen. Vi benyttet dagen i går til å ta en liten kose tur til Kristiansand ettersom vi skulle hente våre to nye familie medlemmer, her på gården. (mer om de to nye herlige familie medlemmene på gården, kommer i eget innlegg. Så følg med!). Da vi allerede var i Kristiansand og koste oss, benyttet jeg annledningen til å kjøpe inn noen småting til rommet av Mina Adeline. Hun har enda sengen på mitt rom, men hun har en egen del av mitt rom som er hennes. Når hun blir større skal hun flytte over og få sitt eget rom. Men nå og litt frem over kommer hun til å fortsette å være på mitt rom. Jeg liker å ha hun rett rundt meg så jeg kan passe på at alt er bra, osv. Er nokk blitt litt for overbeskyttende på den fronten etter jeg opplevede at hun sluttet å puste opp til flere ganger, da hun var litt mindre. Har skrevet om det på bloggen tidligere.
Innkjøpene til min datter sitt rom (eller hennes del av mitt rom), ble selvfølgelig i rosa! Det er jo ikke til å legge skjul på at jeg elsker rosa, å min lille prinsesse skal jo selvfølgelig også ha rosa på sitt rom så lenge hun ønsker. Om hun ønsker å ha en annen farge når hun blir større og kan si sine meninger, så forandrer vi selvfølgelig på det isåfall da. Nå som jeg kan fikse rommet hennes til sånn som jeg ønsker, benytter jeg annledningen godt til det, og koser meg masse! Synes det er så kjekt å kjøpe inn ting til å punte opp å fikse på rommet hennes.
Innkjøpet i går ble: – Rosa gulv teppe med hvite prikker (var på utkikk etter rosa gulvteppe med hvite stjerner på, men ble hvite prikker nå ettersom jeg ikke fant med stjerner i går) //Kjøpt på H&M// – Små rosa oppbevarings kurver med hvite stjerner på //kjøpt på H&M// – Rosa oppbevarings boks (vet ikke hva jeg skal kalle det, men er den rosa runde boks tingen) //kjøpt på H&M// – Hvit “fløffy” teppe //kjøpt på H&M// – Rosa fleece teppe med hvite prikker på //Kjøpt på H&M// -12 skåler til maten av min datter //kjøpt på IKEA//
Ettersom former ikke var helt på topp i går så skal jeg bruke dagen i dag på å fikse til på barnerommet, noe jeg gleder meg veldig til! I går der i mot ble jeg sittedene å pusle med å pakke ned masse klær av min datter, som er for lite til hun nå. Så her i huset gikk lørdags kvelden til å slappe godt av å pakke ned klær. Jeg har valgt å ta vare på klærne til min datter og spare på de, siden jeg er såpass ung og hvet jo ikke om jeg en dag får brukt for de igjen. Ønsker jo at min datter skam få søsken etterhvert. Så derfor har jeg valgt å heller spare på klærne hennes. Om jeg ser senere at jeg ikke får brukt for de igjen så selger jeg de heller eller gir de bort til noen som trenger de.
Hva synes du om innkjøpet til barnerommet? Har du valgt og spare på klærne til barne ditt? Hvordan tilbringte du lørdags kvelden i går?
Hvem ønsker vell ikke å kunne sy sin egen designet vognpose til barne sitt? der enn kan velge hvor tykk den skal være og om den skal passe til bilsete, vippestol osv. Det er iallefall noe jeg synes er utrolig kjekt å sy. Jeg er veldig ny innen det til å sy men elsker å prøve ut nye ting. Det å variere hva enn lager og syr, synes jeg er mye kjekkere enn å bare sy en ting hele tiden. Jeg trenger at ting blir raskt ferdig og prøver derfor å finne greie måter å sy ting jeg ønsker til jenta mi. Denne gangen har jeg prøvd meg på en vogn pose til jenta mi. Den er laget ut ifra gjenbruk material. Billig og raskt å sy.
Alt du trenger for å lage denne lette og samtidig gode posen er:
– Stoff materialet som du selv ønsker (jeg brukte et gardin med hello kitty mønster på og et teppe)
– Kantebånd
– Dyne (sommer eller vinterdyne, kan du velge men du kan også lage uten å fore den. Kommer ann på hvilke årstid du ønsker å brukte den til).
Ettersom jeg ikke har sydd etter noe mønser så har jeg brukt en vognpose som jeg hadde ifra før som et utgangspunt til å tegne opp rundt selv. Det er somsakt bare fantasien som kan stoppe deg. Om du føler du streker opp feil så husk, det er på baksiden av stoffet du jobber, så det vil ikke synes på fermsiden uansett.
Legg en vognpose på stoffet (husk du jobber på baksiden av stoffet sånn at den rette siden ligger ned mot gulvet).
Teg opp rund posen og husk å pluss på litt ekstra uten for posen sånn at du har en litt å kunne sy på, så den ikke blir for liten. Jeg synes selv det er bedre den er litt for stor enn for liten.
Klipp ut og sitt der igjen med to av hver type (2x bakstykke & 2x fermstykke). Når du klipper ut så pleier jeg å klippe den halve siden først og så legge den over å klippe resten, sånn at det blir likt på begge sider.
Sy deretter bakstykkene sammen og femstykkene sammen. Her legge du også inn kantebånder sånn at du syr fast den enen siden av kantebåndet så du kan bruke det til å lukke og åpne påsen når du skal ha barnet i den. Husk å ha ikke sy igjen en liten del i bunnen av posen sånn at du kan fore den om du ønsker.
Vreng posen til rettsiden og jobb deretter på den rette siden. Sånn at ønsket mønster på posen kommer ferm. Klipp deretter til foret som du ønsker å ha i posen og legg det inn.
Fest igjen den åpningen som du har hatt på posen til å legge inn fyllet med låler og sy igjen.
Om du ønsker hull på “ryggen” av posen, så den passer til sportsvogner, bilsete og vippestol så klipper du opp det nå. og syr rundt kantenen så det ikke rykker seg opp å hullene blir større. Sy også bakstykke og fermstykke fast til hverandre.
Ferdig resultat!
Posen er rask og sy, og utrolig god og varm. Den er lett å pakke med seg og ha med rund forbi, å tar ikke stor plass. Du kan bruke hvilke mønster og farge du måtte ønske og fasång. Her er det bare fantasien som kan sette grenser. Spør gjerne om det er noe dere er usikker på med forklaringen min.
Håper dere blir fornøyd med vognposen, hvis dere velger å prøve å lage en selv 🙂 Hvis du velger å sy en sånn pose, så link gjerne til det ferdige resultatet så jeg kan få se hvor flott din pose ble til ditt barn 🙂
Ha en fin helg alle sammen!
Har du sydd vognpose til barne ditt? Liker du å prøve ut nye ting å sy?
Jeg er så utrolig glad for at min mamma (Mina Adeline sin momma/mormor) er glad i å strikke. Ikke minst er hun utrolig flink og kreativ synes nå jeg! Hun tryller fram det mest utrolige, som jeg bare kunne drømt om å fått til. Hun har strikket mye til min datter, noe jeg setter utrolig stor pris på. Jeg elsker hjemmelagede klær og de betyr noe helt spesielt for meg iallefall ettersom andre har valgt å bruke tid på å lage det. Det er ikke bare at enn går i butikken å kjøper det, men enn bruker tid til og lage det. Det krever sitt å kunne trylle fram de mest utrolige tingene med bare noe garn og noen pinner. For noen er det lett men for meg er det så langt ifra lett som enn kan komme.
Denne gangen har hun tryllet frem en nydelig og ikke minst søt cupcakes lue. Den er i noen herlige og veldig behagelige farger som vi valgte ut i sammen. Det er en føste cupcakes luen hun lager, og jeg synes resultatet ble super fint! Min datter kan jo ikke fordra luer, men denne lua likte hun kjempe godt. Det var ingen sure miner eller noe da vi tok den på, å hun smilte som en sol hele tiden! 🙂 Jeg er utrolig fornøyd med denne luen å det tror jeg egnetlig vi alle 3 er. Jeg gleder meg utrolig mye til å gå ut med min datter i dag å prøve denne luen på ute også. Tror det blir kjekt for Mina Adeline til å være ute og ha på en lue som hun selv også liker.
Nå har min mor begynt å skal strikke noen herlige og nydelige sokker og votter til min datter i samme farger, sånn at hun har et sett som passer sammen. Jeg gleder meg utrolig mye til det er klart og kommer nokk til å legge ut av det ferdige resultatet av hele sette som hun sette i sammen 🙂
Som mor må enn av å til ha litt tid for seg selv, der enn kan slappe av å gjøre noe uten at barne er med. Alle mødre trenger litt “fri” fra mamma rollen som er 24/7. Om en nylig har blitt mor, tenker enn ofte “nei det trenger aldri jeg”. For den tanken har nemlig jeg hatt flere ganger da jeg var nybakt mor. Jeg elsker tiden sammen med min datter og det er den som gir meg glede og overskydd ettersom kroppen går på sparepluss igjennom store deler av ukene, ettersom jeg ikke er flink nokk til å få i meg nokk søvn og et på bena å gjør noe hele tiden. Jeg er rett å slett ikke flink nokk til å passe på meg selv og til å slappe av litt når min datter sover.
Etter snart 8 måneder som mamma 24/7 var første gang jeg hadde barnepass på min datter. Merkelig var det, men også betryggende ettersom det var nøye tenkt igjennom hvem som skulle passe hun. Det var nemlig min mor, altså Mina Adeline sin momma (momma er det samme som mormor, bare i min familie har det blitt til at vi sier momma. Forklaring for det kan jeg skrive om senere i eget innlegg). Hun hadde utrolig lyst å passe Mina Adeline og at de skulle få litt tid bare de to i sammen, der jeg skulle ut av huset og gjøre noe jeg ønsket. Dette var merkelig men samtidig gjor det godt også. Forstå meg rett, ingenting er bedre enn å være rundt sin egen datter men en mor trenger også litt tid til å bare være seg selv. Ettersom min mor skulle passe Mina Adeline og jeg skulle ut av huset å gjøre noe jeg ønsket så ente jeg selvfølgelig opp i stallen. En hver hestejente finner ro og avslapning i å være i stallen sammen med hesten sin. Jeg brukt lang og god til på å gjøre stall arbeidet og brukte tid i sammen med hesten min. Det var utrolig kjekt. Samtidig bekymret jeg meg ikke over Mina Adeline. Jeg viste at hun hadde det bra å var i trygge hender! Jeg viste at min mor tok godt vare på min datter mens jeg var ute og hun passet Mina Adeline.
Etter en god stund ute i stallen og alt stallarbeidet var gjort og jeg hadde fått brukt tid i sammen med hesten min kom jeg inn til et helt stille hus. Det var ikke en eneste lyd! Dette var veldig overraskende og ikke minst herlig. Hvem liker vell ikke å komme inn til et hus der det faktisk er stille? Etter kort tid kom min mor ned med et stort smil rundt munnen. Mina Adeline hadde sovnet og sov kjempe godt å de hadde virkelig kost seg. Hun hadde fått badet, fått et godt måltid med grøt og de hadde lekt og kost seg. Deretter hadde hun sovnet, å nå ligger og sover kjempe godt i sengen sin. Jeg var utrolig glad for å høre at det hadde godt så bra og at de hadde hatt det så kjekt i sammen. Tror det var kjekt for både meg, min datter og min mor. Er utrolig takknemlig for at min mor ønsket å passe min datter i dag og at jeg fikk kose meg ute i stallen, det gjor utrolig godt å få litt tid sammen med hesten min alene og til å være i stallen og bare slappe av å nyte tiden der ute.
Det var helt nytt for meg å ha barnepass til min datter, men en dag må jo bli den føste og det ble det i dag. Jeg er glad for at det var min mor som passet hun der jeg kunne slappe så godt av med å vite at hun var i trygge hender hele tiden. For jeg tror det hadde vert mye bekymringer og tanker vis ikke rundt det om det hadde vert noen andre.
Hvordan var det første gang du hadde barnepass til ditt barn? Hvor gammel var barne ditt første gang du hadde barnepass?
Utviklingen går virkelig ferm over, og det uten noe stopp. Tanken på at jeg snart på begynne å sikre rundt forbi i huset, kom raskere enn forventet. Gjenstander på flyttet til et høyere nivå og gulvet må frigjøres for gjenstander jeg er redd for. Hvis ikke smeller de i gulvet på kort tid. Min datter har nå begynt å løfte seg mer å mer opp på alle fire og gjør seg mer å mer klar til å krype på en årntlig måte. Alt er kjekt å utforske, ledninger, kårger, mobil, fjernkontroller, punte gjenstander, osv. Alt ifra store til små gjenstander. Hun begynner mer å mer å ta etter ting for å prøve å lufte seg mer å mer opp. Det er så utrolig spennende men samtidg skjer alt så fort. Normalt er det nokk, men en ny og spennende tid står nå for tur. Alle tider og utviklinger har sin sjarm og jeg lærer hele tiden jeg også. Vil vell egentlig si at både jeg og min datter lærer sammen og av hverandre. Lekegrinden som jeg nå er så heldig og har fått hjem kommer enda mer til nytte enn jeg hadde trodd i første omgang. Ettersom jeg da hvet at hun er på en sikker og bestemt plass, og ikke flyr rundt på gulvet det jeg plutselig hører et smell av gjenstander som møter gulvet.
Hun er en utrolig snill datter, synes nå jeg. Ikke at jeg har hatt flere barn men selv og ut ifra andre som forteller sine historier synes jeg at datteren min er en snill jente. Ingen gjenstander har blitt ødelagt eller noe, men de for virkelig testet sin kvalitet nå som de blir behandlet på en litt harere måte enn hva de er beregnet for. Puntegjenstander som står på gulvet og er beregnet for å stå til punt på gulvet detter ned og min datter ligger der å ser så fint på meg med de bedårene øynene “jeg har ikke gjort noe”. Heldigvis har jeg ingen store punte gjenstander på gulvet, bare små pykter osv. Men skumle kan de være uansett. Tiden går raskt og jeg må tenke mer igjennom hva som står rundt forbi i min datter sin høyde og sikt. Selvfølgelig så har jeg også begynt å si til hun at hun må ikke ta det å gjøre det på en fin måte, hvis hun drar i ledninger som ligger rundt (som ikke kan skjules bedre enn det er). Og da ser hun bare på meg med et stort smil og så er vi tilbake til å legge fokuset på noe annet.
Noen vil nokk påstå at så små barn ikke forstår hva enn sier, men jeg synes det er viktig og ha en komunikasjon allerede og har hatt det siden hun var bitte liten. Om hun ikke forstår meg og det jeg sier så forstår hun det plutselig en dag. Hun er både høyt og lavt og aktivitets nivået er virkelig ikke bare i 100 her i hus, men i 1000! Glad er jeg for at jeg har ADHD og klarer å være så aktiv selv med hun, men jeg skal ærlig innrømme at jeg er sjokert over hvor akktiv et så lite barn er. Kanskje flere som kjenner seg igjen i det?
Jeg har begynt å fikse mer å mer til i huset sånn at det er bedre for Mina Adeline å bevege seg rundt, men ser jeg enda ikke er ferdig ettersom jeg ser og lærer mer hver dag om hva som må forandres på i huset etter hennes utvikling og interesse for gjenstander og ting. Sikringen av skuffer, kontakter, peisen osv. Bedre sakt jeg må snart få kommet igang med å få sikret rundt i huset på de som ikke kan flyttes på og gjøre det sikker rundt andre hverdags gjenstander som ikke kan flyttes på. Skuffer må sikres, kontakter på få “lokk” over seg, bordkanter på få rundere kanter (med sikring), peisen må få grind rindt seg (når den blir mer tatt i bruk), ledninger må skjules enda bedre, osv. Hadde vi ikke hatt dører i huset som vi skyver igjen men vanlige dører så måtte jeg ha sikret de også. Bedre sakt jeg har en jobb å gjøre, en spennende jobb forann meg.
Hvordan sikret du huset når barnet begynte å utforske alt og intenting? Var ditt barn aktiv med å utforske alt i huset og gjenstander i 7-8 mnd alderen?
Mørket hadde senket seg og kvelden/ natten hadde meldt sin annkomst. Kvelds stellet var ferdig og Adeline hadde lagt seg fint til å sove for natten. Det var herlig å faktisk sette seg ned i sofaen og finne frem pc en og begynne å laste inn bildene og film ifra dagen som nettopp var på vei til gå over til en ny dag. En ny dag med nye inntrykk og nye spennende hendelser og gleder i sammen med min datter. Jeg hadde planlagt en tidlig kveld, men det har en tildens å gå galne veien når jeg planlegger det.
Skuldrene var senket og jeg hadde fått vert ute i stallen og sakt god natt til hesten min og brukt litt tid sammen med han. Det er en nydelig flekkete islandshest som jeg var så heldig og fikk til bursdagen min i for fjord. Han heter Dropi og i år er han gammel nokk til at jeg kan starte inn ridningen, noe jeg gleder meg utrolig mye til.
Da jeg som sakt hadde fått senket skuldrene mine og satt meg godt ned i sofaen, hørte jeg en lyd. Det var ikke hvilken som helst lyd! Det var skrik! Et skrik som skar ned i mammahjerte og jeg kjente panikken tok meg, redselen kom. Det var et skjærende skrik ifra babycallen, noe var galt! Jeg hoppet opp ifra sofaen! Og det eneste orde jeg fikk fram til min mor var ?Adeline!?. Jeg sprang så fort bena mine kunne. Glatt gulv på glatte sokker er ikke den beste kombinasjonen, trappen kom og jeg styrtet opp. Jeg tror seriøst jeg aldri har sprunget så raskt opp en trapp. Å rett inn på romme mitt der Adeline lå i sengen sin å skulle sove. Hun skrek! Tårene trillet, hun var liv redd. Jeg snakket rolig til hun og passet på at jeg ikke stormet inn på rommet å skremte hun mer, men at jeg gikk inn i et passende tempo som ikke var skremmende eller noe for hun. Jeg snakket med en gang til hun da jeg kom opp å innover på romme mitt. Men det som møtte meg var tårevåte øyner og en datter som var livredd. Rask var jeg med å få hun opp å inntil meg, sakket med en rolig stemme. Bena var som skjele etter et sånn sjokk og raskt tur opp til 2.etasjen. Men fortvilelsen var stor. Hva som hadde skremt min datter og hva som var galt var uvisst.
Etter en liten stund klarte jeg endelig å få Adeline rolig. Hun hadde ikke vondt noen plass eller noe. Men hvis jeg prøvde å legge hun ned igjen i sengen sin, begynte hun med en gang å grine. Hun trengte å være nær til meg og få kjenne at hun var trygg. Om hun hadde hatt mareritt, eller om det var noe som hadde skremt hun, vet jeg ikke. Det er enda uvisst, men en selvfølge var det da klokken var presis 01.20 at min datter skulle få være inntil meg og få trøst og roet seg. Hun skal aldri ligge i sengen sin å være redd eller noe! Trøtt var jeg, planen om å legge seg tidlig var igjen brutt. Min datter trengte meg, og jeg var der. 24/7 uansett tid, er jeg der for min datter, som alle mødre gjør for sitt barn. Det er en selvfølge.
Tiden gikk og kvelden var blitt til natt, nattens mørke var blitt oss venn der vi satt i stua å lot tårene og redsel gå over til smil og latter. Vi var alle stelt for kvelden men tiden hadde ingenting å si, min datter skulle få holde meg våken så lenge hun trengte det. Etter lengre tid og smilet var rundt munnen, men øynene var små. Vi var endelig trøtte begge to.
Sengen sto endelig for tur, og vi kunne legge oss uten tårevåte øyner, et smil rundt munnen og etter kort stund en sovende datter lå på siden av meg og sov endelig trykt og godt.
Mange kan tenke at det var feil av meg å feire til med engen plass til min datter i sengen min, men det er et valg jeg gjorde. Min datter sover til vanlig i sin egne seng men når noe sånt skjer å hun blir redd for å legge seg igjen samme kvelden i sin egne seng, er det for meg en selvfølge å la hun føle seg trygg ved å ligge i samme seng som meg. Der jeg kan være om hun våkner igjen å prøve å roe hun, uten at hun trenger å bli enda mer skremt av å ligge i sin egne seng. Hver å en har sine egne valg de gjør, meninger rundt ting men jeg gjør det som jeg føler er best for min datter. Ingen kan si at det er feil osv, for alle barn er forskjellige sånn som alle mødre også er.
Dette har skjedd nå to netter med en natt imellom, men i går var det mest skremmende og skjærende skriket jeg noen gang har hørt ifra min datter. Det var langt ifra bare jeg som reagerte, min mor (Adeline sin momma) kom like etter meg da jeg sprang så fort jeg kunne opp. Vi var begge fortvilet og redde da vi hørte skriket, nattens hysteriske skrik!
Har du opplevd noe av det samme? ___________________________________
Den etterlengtede lekegrinden som jeg har snakket så utrolig mye om, er endelig i hus! Jeg har gledet meg som en unge til å få den hjem å endelig har jeg fått den hjem. Det var faktisk den største pakken jeg noen gang har fått til sendt i posten, men også så utrolig kjekt. Det er en BabyDan lekegrind felix hvit ifra jollyroom.no, den koster 1 799 kr og er virkelig hvert hver å en krone! Det er en stor lekegrind som er 100 x 100 cm. Den er lett og sette opp å den har justerbar bunn, noe jeg ønsket at det skulle være på den lekegrinden som jeg skulle ha til min datter. Grunnen for det er at jeg da slipper å måtte kjøpe større lekegrind som har en lavere bunn, jeg kan bare justere ned bunnen på denne og så passer den til hun når hun blir litt større også. Den er også helt genial synes jeg ettersom den kan brukes til både små barn og til litt større barn. Når barna er små så er den utrolig grei siden barnet ligger på en trygg og sikker plass, der de kan trene nakken å se rundt seg og vi mødre/foreldre kan bevege med å gjøre litt husarbeid rundt der som barnet er. Når barnet også blir større kan den være en utrolig grei støtte til å holde seg i for å lære å gå. Den er ikke bare i hvit men også natur farge.
Etter jeg fikk denne lekegrinden i hus, har ting blitt mye lettere! Jeg kan bevege meg og gjøre husarbeid uten å måtte snu meg hele tiden å se at Adeline ligger greit og hvor hun har beveget seg henn på gulvet osv. Adeline likte veldig godt denne lekegrinden og ligger å leker å snakker, ja rett å slett stor koser seg. Det er så herlig å høre henne så glad som hun er når hun er i lekegrinden.
En ting som jeg også liker utrolig godt med denne lekegrinden er at jeg kan vaske og støvsuge under den, uten at jeg må flytte på den. Det er så herlige og kunne gjøre sånne ting uten å forstyrre min datter i leken hennes.
Siden jeg ikke enda har fått kjøpt matte/teppe til lekegrinden så har jeg fikset til så hun ligger godt oppi den med matten og vanlige tepper. Så blir det innkjøp av matte/teppe som er laget til lekegrinden etter hvert J Jeg er i alle fall utrolig fornøyd med lekegrinden og det er min datter også. Det er et av det beste kjøpene jeg har hatt til nå og som blir brukt mye nå som hun liker utrolig godt å ligge på gulvet og leke og bevege seg. Så lekegrinden var perfekt og ble godt likt av Adeline. Det er likt for hun å ligge i lekegrinden som når hun ligger på gulvet, uten om at det er begrenset med hvor langt hun kan bevege seg. Hun ligger også på gulvet og øver på å begynne å krype å løfte seg opp, noe hun også gjør i lekegrinden bare på gulvet er det over større område der jeg passer på hele tiden.
Hvis noen av dere andre er på leting etter en god lekegrind så vil jeg anbefale den på det sterkeste. Dere finner den på jollyroom.no sin nettside og kommer direkte inn på lekegrunden ved å klikk dere inn à HER!
Har du lekegrind til barne ditt? Hvilken lekegrind har du?
Når barne sover har du muligheten til å husarbeid,
gjøre klar til middag/maten, gjøre det du selv ønsker, osv.
Så ikke sov når barnet sover, hold deg oppe å stå på.
Da jeg gikk gravid fikk jeg høre ofte av andre rundt meg at jeg ikke skulle sove å slappe av når jenta mi sover om dagene. Det var utrolig viktig at jeg bare sto på å gjorde det som skulle og måtte gjøres når datteren min sover. Det var da jeg hadde mulighet til å få gjort mer enn hva jeg tydeligvis kom til å ha tid til å gjøre når hun er våken. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg hadde i vente og hvor tøft det til tider kom til å være. Hver å en mor ønsker jo å gjøre det beste for barnet sitt og sette alltid barnet først. Det er det jeg gjør hver å en dag, og det er ikke en vanskelig oppgave. Bedre sakt det er den letteste oppgaven med å prioritere min datter først og bruke tiden min 110% på hun. Men når hun sover, om dagen så sover ikke jeg. Det er mange som sover når barne sover for å hente seg inn å være mer opplagt og klare mer, osv. Men det er også de som ikke sover å står på.
Etter jeg fikk beskjed så mange ganger mens jeg gikk gravid at du må ikke legge deg ned å sove når jenta di sover, så klarer jeg faktisk ikke det nå! Jeg står på 24/7 hver eneste dag, både dag og til å med ut over natten. Jeg lager mat, vasker klær, rydder, vasker og styrer i huset, er i stallen og koser meg, syr og lager klær, blogger, rydder kjøkkene, vasker på flasker og det mat tingene til min datter og mye, mye mer! All husarbeid som skal gjøres +++.. Jeg sier ikke at det er galt eller at jeg klager men jeg er fortvilet. Fortvilet pga det er prentet inn i hode mitt og jeg klarer ikke å roe ned. Jeg er urolig i kroppen min, og ja jeg har ADHD men hver gang jeg bare setter meg litt ned å prøver å slappe litt av føler jeg det er feil. Jeg er sliten og trett, men klarer ikke å sove og slappe av om dagene, fordi disse setningene som jeg ble fortalt sitter prentet i hode mitt. Jeg er ikke sliten pga min datter, tvert imot. Det er min datter som er lyspunktet og gleden i alt, og hun som gir meg mer energi. Hun er rett å slett alt det gode i hverdagen, og det viktigste for meg for evig og alltid, så forstå meg rett. Hvilken mor blir ikke sliten iblant? alle alene mødre blir vell også slitne iblant? Noen dager er det som kroppen min går på sparepluss, men jeg må bare fortsette med alt som jeg føler jeg må gjøre iløpet av dagene når min datter sover.
Er det virkelig sånn at enn ikke skal sove å slappe av når barne sover av å til iløpet av dagene? Om noen måneder skal min herlige datter i barnehage, og jeg gruer meg veldig til dette. Jeg gleder meg på min datters vegne med at hun skal få treffe flere barn og få seg flere venner og den utviklingen som hun får i barnehagen som enn ikke får på samme måte hjemme. Jeg vet det er de rett for min datter å begynne i barnehage akkurat sånn så veldig mange andre barn gjør når de er rundt 1 år. Jeg skal selv ut i jobb når hun begynner i barnehagen og det blir utrolig kjekt å få en forandring, ja rett å slett kunne gå på jobben og være sosial og ha noe annet å gjøre enn bare det hverdags arbeidet med husarbeid hjemme. Det blir rett å slett godt å få en forandring å føle at jeg er god nokk til noe å at andre har behov for meg i en jobb. Men jeg er fortvilet fordi jeg er redd jeg ikke skal få nokk tid til alt som skal gjøres hjemme og at jeg skal føle at det blir en tøff overgang med å føle at jeg er mindre med min datter siden hun er i barnehage og har det kjekt og jeg er på jobb. Og samtidig når jeg kommer hjem ifra jobben og min datter legger seg for kvelden så har jeg masse husarbeid og hverdags ting som skal gjøres, og derfor ikke skal sette meg ned å slappe av å deretter legge meg tidlig og få en god natt søvn og lade opp til neste dag. Jeg har et høyt aktivitets nivå ettersom jeg har ADHD så gjør det at jeg er utrolig aktiv. Min mor har prøvd å henge med i løpet av en dag med hvor aktiv jeg er, men hun har ikke klart det. Jeg sier ikke at det er en bra ting å være så aktiv, men jeg sier heller ikke at det er en dårlig ting. Men jeg skriver dette fordi jeg er fortvilet og ønsker å høre hvordan dere andre mødre gjør det? Sover dere når barnet ditt sover? Slapper dere noe av i løpet av dagen? Eller står dere på å gjør noe hele tiden? Jeg har over lengre tid holt tilbake dette og ikke skrevet at jeg er sliten, men jeg har innsett at alle mødre blir slitene iblant og at det er helt normalt. Det er ikke noe som gjør at jeg plutselig skal være noe dårlig mor eller noe, for tvert imot! Jeg vet at jeg er en god mor og tar kjempe godt vare på min datter. Dette handler ikke om min datter, men det handler om meg. Det er ikke min datter som sliter meg ut, men det er meg selv og det jeg fikk høre da jeg gikk gravid. Jeg prøver å stå på hele tiden og gjøre det som andre sa jeg måtte gjøre, ettersom jeg trodde det var det som var normalt. Kall meg dum, eller hva du vil men når enn er førstegangs mor å hører andre snakke om hvordan enn må stå på og gjøre alt og ikke sove eller slappe av, da tror i alle fall jeg at det tydeligvis er normalt å skal være sånn.
