Hormon mareritt

Det er et kjent fenomen at det følger med hormon endringer i kroppen under et svangerskap. Det er ikke noe enn kan klare å komme seg unna, å det er et sjanse spill etter hvordan hormonene blir for hvert svangerskap. Selv var jeg en vandrende heks under første graviditet med hormonene mine, og igjennom dette svangerskapet er jeg ikke en vandrende heks på to ben, men et vandrende vrak på to ben. Hva jeg mener med et vandrende vrak på to ben er lett å forklare! Jeg griner å feller tårer for alt å ingenting, små ting blir store ting, og samtidig har jeg adhd og dveler over ting over lengre tid enn det kanskje mange andre pleier.

Jeg kjenner nesten hver dag på enorme følelser som er som en enorm berg og dalbane, jeg overtenker og kjemper en kamp inni meg. Sier noe en feil ting løpet av en dag, kan dagen min falle i grus å tårene bare renner. Jeg vet det er vanskelig for de rundt meg å ha forståelse for dette, for jeg har til å med vansker for å forstå det selv å finne en balanse gang i det.

Jeg kjenner dette innlegget er vanskelig å skrive, og det er vanskelig å gå i dybden på det. Tårene kommer så lett å følelsene mine styrer vilt i kroppen. Usikkerheten min er så stor over for megselv, selv om jeg egentlig er en veldig sikker å bevist jente til vanlig. Jeg er usikker på meg selv iblant, men nå er det ekstremt med usikkerhet på meg selv enn hva jeg noen gang har kjent på. Det går direkte på meg som person å ikke noe annet. Jeg setter alt for høye krav til meg selv, trenger alt for mye kjærlighet av andre rundt meg og bekreftelser, alt for mye redsel for å være en plage for andre rundt meg å skape problemer. Jeg kjenner på så mange vonde å utfordrende følelser som gjør det vanskelig å håndtere for min egen del. Det er et vandrende hormon mareritt, og jeg kjenner at det at jeg ikke kan ta adhd medisinen min ikke er tydelig merkbart på utsiden min men det er tydelig merkbart for min egen del på innsiden av meg.

Jeg synes det er enormt utfordrende å snakke om følelser, innrømme følelser for meg selv og ikke minst sette ord på dem til de rundt meg. Men hvordan kan jeg forvente forståelse av andre rundt meg hvis jeg ikke prøver å sette ord på følelsene mine. Jeg kjenner også mye på savnet etter at jeg bare kunne fått servert mer klemmer, det at andre rundt meg bare viser at de setter pris på meg enn at jeg skal være redd for å være en burde. Bare de at de rundt meg sier en ekstra gang at de er glad i meg, eller gir meg komplimang, og igjen som viser meg at jeg blir verdsatt enn å føle at jeg er en burde. Det å kjenne at andre rundt faktisk setter pris på den jeg er og at jeg viser at jeg setter pris på de rundt meg er enormt viktig. Jeg vet de rundt meg setter pris på meg å er takknemlig for den jeg er, men med et hormon mareritt kan enn ofte trenge det litt ekstra.

Jeg kjenner det er mange faktorer som er små men som blir enorme for meg i denne perioden med hormoner. Jeg kjenner jeg er takknemlig og glad for at jeg ikke blir en heks med hormonene, men det er tungt å ta til tårer for alt å ingenting. Jeg merker at jeg ikke har klart enda å finne balanse gang på hormonene mine å det å sette ord på dem. Jeg kjenner jeg enda sliter med å akseptere dem og håndtere dem. Jeg merker usikkerheten kommer raskt og at det er som to idioter sitter i hode mitt å kjemper om hvem som kan trykke meg mest mulig ned, slik at jeg holder mest mulig inni meg å ikke sier noe, for å slippe konflikter i hverdagen. Jeg vil bare kunne kose meg å kose meg med min familie som jeg elsker over alt. Jeg skulle ønske jeg kunne ha kuttet alle forstyrrende faktorer rundt meg, slik at det bare var ro og harmoni rundt oss hele tiden. Men dessverre så vet jeg at det ikke går, og at jeg må finne balanse gang selv på hvordan enn skal håndtere det. Det er bare så viktig samtidig å ikke finne seg i for mye tull også på en gang. Men håper jeg klarer å grave dypere i meg selv uten å knekke sammen, slik at jeg klarer å sette med ord på hva jeg kjenner inni meg, hva som føles med dette hormon marerittet og klare å gjøre det om til å ikke være et hormon mareritt lengre. Jeg velger å holde motet oppe å håpe at det kan endre seg, og at jeg selv blir flinkere til å sette ord på det og at de rundt klarer å møte meg på den måten som jeg inners inne skriker etter å bli møtt på. Det er bare ikke lett for de rundt meg heller til å møte meg på den måten jeg ønsker så sårt å bli møtt på, når jeg ikke klarer å trykke det skikkelig heller.

Hvordan klarte du å håndtere hormon endringen i din kropp under svangerskap?

Hvordan var dine hormoner da du var gravid?

Full bukplastikk ble til utfordrende svangerskap



Jeg var ung og dom. Jeg levde i troen og det store ønske om å få kroppen min tilbake etter det første svangerskapet jeg gikk igjennom. Ønsket om å kunne føle meg vell i min egen kropp var stort, enormt stort. Jeg hadde store plager med overflødig hud, begynte å få sår og irritabel hud grunnet den lå overlappet over seg selv på magen min. Dette grunnet at jeg var liten og tynn da jeg ble gravid, og jeg fikk enormt stor gravid mage under svangerskapet. For å si det slik, vesle jenta mi viste å ta god plass i magen å kose seg.

Jeg var heldig og hadde økonomi til å kunne legge meg under kniven, ettersom med ADHD er tålmodigheten minimal for å vente på å få det godkjent med å få dekket operasjon igjennom staten. Det ble ikke vare med full bukplastikk, men det ble også bryst løft og silikon. For å forklare raskt, jeg var ei jente som alltid hadde størrelse på brystene mine før graviditeten og de sto på riktig plass, og var naturlig fine (om jeg skal krype til kors å si det selv). Etter graviditeten mistet jeg fylden og brystene begynte å henge. Vell så var jeg ung, og jeg tenkte ikke lengre en nasen min rakk. Om jeg kan snakke til den jenta jeg var da i 20 årene mine, ville jeg sakt «Du må gi det tid! Du er ung og direkte dom. Blåøyd som tror på det kirurgene sier, og en kommende mann vil du finne som kommer til å elske din kropp slik den er.» Vell så kan jeg ikke det men jeg kan nå se tilbake på mine feil og forhåpentligvis hjelpe en eller flere unge jenter der ute, ifra å gjøre samme feil som jeg gjorde.

Om dere ser tilbake på mine operasjons innlegg. Der deler jeg hele historien med bilder og skriv. Jeg deler komplikasjonene som jeg fikk og bilder, bare det sier sitt med hva som skjedd i første omgang og hvordan resultatet ifra operasjonen ble. Det ble ikke slikt resultat som det skulle og bare det i seg selv begynte å by på utfordringer med min selv tilgitt igjen. Jeg kan med handen på hjerte si at jeg har brukt minimalt med bikini etter operasjonen, noe som var et av mine store ønsker å kunne føle meg vell i min egen kropp å få kroppen min tilbake med å kunne få gå i tett sittende klær og bikini, noe som jeg ikke klarte pga min selvtillit etter svangerskapet og savnet etter kroppen jeg en gang hadde.

I bunn å grunn skulle jeg egentlig elsket kroppen min. Den hadde jo klart noe av det største som fantes, nemlig å være frem et barn. Den hadde merker på kroppen som egentlig er nydelig, fordi det viser hva kroppen min har klart å gå igjennom å klart å bære frem til denne verden. Jeg skulle ha vert stolt å ikke skjemmes, men den gang ei. Jeg sitter nå 8 år senere ifra svangerskapet som gravid igjen, og ca 5 år etter operasjonene med et stort anger å nag til meg selv og til kirurgen. Jeg sitter igjen med plager som ikke skulle ha vert til stede å som jeg fikk fortalt av kirurgen at jeg ikke kom til å få. Jeg sitter igjen med å ikke føle meg vell i min egen kropp etter å ha brukt mangfoldig med tusen lapper på kroppen min. Så la meg forklare.

Da jeg i 20 årene satt på kontoret til kirurgen, jeg sa mine ønsker å skulle få operere å fikse til mine ønsker. Først fikk jeg ikke bryster som jeg ønsket. Jeg elsket dem når de var hovne men da de kom til normalen begynte de raskt å henge. Jeg fikk ikke de «porno» brystene som jeg hadde sakt jeg ønsket etter hvordan silikon innlegg som skulle brukes. Jeg fikk bryster med en fylde som var under brystet og som gjorde at jeg ikke følte selv at jeg hadde store bryster. Og kampen om å finne bh som passer, ble et mareritt. Jeg har levd i flere år med å ikke kunne kjøpe sexy undertøy fordi jeg finner ingen størrelser som passer, jeg har over lengre perioder ikke klart å finne bh er som passer til mine bryster, osv. Nå ved dette svangerskapet jeg går igjennom nå som jeg gleder meg så enormt stort over. Har jeg bryster som henger enormt, og som ødelegger for å kunne vise frem den flotte gravid magen min. Jeg har bryster som er alt for tungt for meg til å bære og som skaper smerter daglig.

Ikke nokk med det men jeg sitter igjen med en mage som enn aldri skulle trodd var gått igjennom en full bukplastikk. Jeg har et enormt arr som preger magen min. Jeg har en innvendig korsett som er sydd som gjør at det blir trangt inni magen min. Da jeg skulle ta operasjonen spurtet jeg kirurgen om det ville by på problemer ved et kommende svangerskap ved full bukplastikk operasjon. Svaret var klart ifra kirurgen at det ville ikke påvirke et kommende svangerskap. Det ville ikke ha noe påvirkning på eventuelt svangerskap i fremtiden. Vell som jeg sa så var jeg ung og blåøyd. Jeg gikk frem på å trodde fult på dette. Men dette viste seg å ikke stemme.

Svangerskapet mitt har gått kjempe greit egentlig, men nå og for noen få måneder siden begynte problemene å komme. Først ble det merkbart at ultralyd ble vanskelig ved å kunne få klare å fine bilder av babyen i magen min. Dette grunnet det enorme arrvevet som jeg har. Heldigvis fant vi ut at de kunne gå inn i fra siden av for å se babyen klart å fint. Noen uker senere kom smertene. Babyen begynte å vokse mer å mer å magen er liten i Forholt til det første svangerskapet. Nå som babyen vokser enda mer å ligger lavt nede i magen, har jeg daglige smerter, kynnere og nedpress. Jeg klarer ikke å bøye meg, ta ting opp ifra gulvet m.m. Det skal selvfølgelig også sies at jeg sliter mye med bekken løsning, men det ubehaget og smertene som kommer i magen er mye relatert til at den lille i magen ikke har den beste plassen siden det er sydd korsett inni magen min og som ikke har sprukket stort heller. Magen min er heller ikke like elastisk som vanlig grunnet store arrvev. Dette har medført ikke bare smerter, ubehag og begrensninger ved å klare å være bøyelig å klare hverdags plikter, men også at jeg har blitt mer lenket til sofaen og sengen grunnet at smertene å ubehaget blir for stort å går for mye ut over meg. Hadde jeg vist dette på forhånd hadde jeg ikke latter å bli gravid, men hadde jeg vist dette på forhånd før jeg tok operasjonen, da hadde jeg ikke tatt den operasjonen. Jeg hadde aldri betalt mangfoldig med tusen lapper for å ende opp med en kropp som ble slik som den ble. Med en kropp som byr på de utfordringene som den gjør og med en kropp som er slik den absolutt ikke burde være etter slike operasjoner. Jeg har betalt å gått i troen om at nå er alt kjøpt og betalt og fikset til å få god selvtilitt og en kropp jeg kan trivest med og slippe smerter som jeg hadde. Men jeg ente med å få en kropp som har gitt meg enda dårligere selvtilitt enn jeg hadde, mere smerter å utfordringer i svangerskap. Så mitt store budskap til dere der ute som vurderer slike operasjoner før enn er helt ferdig med å få barn, tenk dere om mange ganger å jeg råder dere på det sterkeste ikke ta slik operasjoner før du vet med sikkerhet at du ikke skal ha flere barn, og at det er den desidert siste utveien som du har. For det å legge seg under kniven er så absolutt ikke en dans på roser, for du treffer ikke bare den vakre rosen på toppen men enorme stikk mens du vandrer på stilken opp over.

Det skal også sies at jeg er uendelig takknemlig for svangerskapet som kroppen min klarer å gå igjennom. Det å få bære frem et barn til er en stor gave. Jeg gleder meg så mye som over hode mulig hver dag i svangerskapet, men det er en kamp om å akseptere de hindringene som er det grunnet operasjonene jeg tok. Jeg vet de dårlige valgene mine ikke stopper meg i å bli gravid eventuelt en gang til i fremtiden, men da vet vi på forhånd hva som kan vente oss og er føre var. Men det er 9 måneder enn går gravid, så 9 måneder i Forholt til resten av livet sammen med barnet/barna er så vert hva av utfordringer som kommer løpet av svangerskapet. Men jeg ønsker å dele dette i håp om å kunne få noen av dere jenter der ute som sitter slik jeg satt for noen år siden, til å tenke dere om flere ganger enn hva jeg gjorde. Det er ikke vert å kaste bort mangfoldig tusen på noe som dette. Enn kan ikke kjøpe seg den perfekte kroppen, eller kjøpe seg bedre selvtilitt, eller kjøpe seg fri av alle smerter. Noen smerter kan enn kjøpe seg fri av men husk det er ofte et stort men bak mange valg som er relatert til operasjoner.

Torsdags fyllesyke ala Graviditet

I går var en direkte dritt dag. Dagen i seg selv var flott men noen ting kunne jeg vert for uten. Dagen startet flott å jeg trodde virkelig dette kom til å bli en flott dag. M.A ble levert på skolen å så fort jeg kom hjem begynte kvalmen å stige på. Vanligvis er det jo den såkalte morgen kvalmen, men den har blitt til jeg kommer å går løpet av hele dagen kvalmen hos meg. Jeg lå på sofaen og skulle skrive, men så fort jeg rørte litt på meg var det som en foss som prøvde å komme opp inni meg. Jeg lå helt stille å bare glante på tv boksen, helt til det ikke gikk lengre.

Jeg måtte springe på badet å opp kom fossen som lå å ulmet i magen. Tårene mine rant og en fortvilelse så stor oste over meg. Sist graviditet kastet jeg aldri opp, men dette svangerskapet har det blitt flere oppkast bøyer enn jeg noen gang har møtt på før.

Nå jeg endelig klarte å få frem noen ord, klarte jeg å få rope på mannen min, som kom å hjalp meg. Selv om han ikke kan fordra slike ting så stile han opp å gjorde det han kunne for å hjelpe meg. Mange tenker nokk «hvordan kan han hjelpe deg når du ligger over do skålen» men det å kjenne at enn ikke er alene er en trygghet i seg selv, når du ligger der å skriker på elgen å føler deg som det verste takraset som finnes. Det at noen andre til å med da kan gi deg trygghet å kjærlighet er noe som gjør så mye for hver å en person.

Da jeg til slutt kom meg ut av badet og inn igjen på sofaen, da fikk jeg servert kjeks og cola og teppe var klart. Det tok ikke lang tid før jeg sloknet totalt å ikke våknet før flere timer senere.

Heldigvis når jeg våknet følte jeg det gikk litt bedre, men jeg var langt ifra der jeg skulle være. Men vi kom oss igjennom dagen og alle var i strålende humør, til tross for torsdags fyllesyken som det virkelig føltes som – bare det var ene å alene graviditeten som gjorde det.

Nå er jeg også over i andre trimester, så kvalmen burde snart roe seg. Det er hvertfall lov å håpe, noe jeg virkelig gjør. Jeg kjenner godt allerede at dette blir noen lange måneder hvis det skal fortsette i denne tralten som det gjør nå. Magen er allerede i veien og baby magen har kommet godt frem, kramper av å på, våkne tider løpet av nettene, og masse mer som hører graviditeten til. Jeg har bare en ting å si, la tiden gå fort til det kan bli lettere dager i svangerskapet. Hvis ikke skal jeg fanken meg ha nedtelling til terminen.

10 grunner til at svangerskap er “fantastisk”

OPS! Husk en større dose galgen humor med en smule ironi!

1. Flere som kjenner seg igjen at magen ofte blir oppblåst når enn spiser og hvis enn skal ut blant andre mennesker eller i et selskap så prøver enn alt for å ikke spise slik at enn blir oppblåst i magen.

Vell som gravid slipper enn de tankene. Ingen ser eller legger merke til om enn blir oppblåst i magen, fordi alle bare tenker på at du går med en baby mage. Så hva gjør det om noen ekstra cm med luft utvider den. Flere bare kommenterer det som baby magen din. Vin vin spør du meg.

2. Kan vi være enige om at baggy klær er å forblir amazing?! Det å finne store joggebukser og store t-skjorter er bare gull verdt. Når de trange olabuksene skal på, der du står i 30 min for å klare å få den dratt opp på bena å hopper å kaver for å få de over rumpa. Ja den tiden er forbi. Skal enn i selskap så har en plutselig en kjempe grunn for å slippe å ta på fin klær. Du kan møte opp i de styggeste baggy klærne som du selv føler deg vell i (eller egentlig ikke har det store velge av å ikke bo i pga den voksende magen) og ingen kommenterer det. Fordi stakkers deg, du passer jo ikke de vanlige klærne lengre, og gravid klær koster en formue og kun brukes i begrensede mnd.

3. Du er ute på byen med venner og telefonene din koker over av sms ifra mannen din, bare fordi han skal sjekke at ingen har prøvd seg på deg og han egentlig bare vil at du skal komme hjem i arm Krogen hans. Vell, da den voksende magen kommer og du er ute på byen med venner. Ja da koker ikke mobilen din over av smsér lengre ifra mannen din. Han senker skuldrene å vet at ingen andre mannfolk prøver seg på en gravid dame. Hvem vil vell prøve å lure hun med seg hjem når det er klart å tydelige barnet til en annen mann som er inni magen hennes. Så avslappende for den gravide og avslappende for mannen hennes også.

4. Redselen for å forsove seg til skoledagen eller jobb hvis du har vert våken litt for sent kvelden før er grusom å kjenne på. Enn sover skikkelig dritt å redselen for å forsove seg er for stor til at enn finne en dyp søvn. Vell som gravid kan de bekymringene bare fly avsted. Først å fremst enn klarer ikke å rangle lengre. Da klokken tikker over 10 eller Max 11, ja da har en kollapset på sofaen i den dypeste søvnen. Og allerede før morgen fuglene får våknet, har du sprunget flere ganger på do. Så når klokken ringer å dagen skal starte med skoledag som står for tur eller jobb, ja da våkner du opp med et smell å føler du aldri har sovet et sekund.

5. Det er et kjent fenomen at kvinnfolk er raske på å svare folk verbalt. Det er heller ikke et kjent fenomen at kvinnfolk er raske på å være ufine verbalt mot andre mens mannfolk sloss å deretter ferdig. Ofte kan andre mennesker ofte reagerer når kvinnfolk reagerer på ting, både verbalt og i tårer, og ofte kommer det kommentarer som «ta deg nå sammen» eller «ta deg en chill pill». Som gravid er vi nesten fritatt de ordene, vi slipper unna med det meste. Er det noe vi mener, ja da kommer det rett ut og ikke siler vi noe ut med filter heller. Filteret er plutselig borte, og selv om mi mener til tider hvert ord vi sier og andre ikke liker det, kan vi si «hormonene tar helt over» og da er vi unnskyld med det. 


6. Det er kjent at det finnes to type mannfolk. De som elsker store pupper og de som elsker romper, noe som lett blir stilt om til puppe gutter og rompe gutter. Der igjen er det også mange jenter/kvinnfolk som setter høy stander til seg selv og ønsker å øke fylden på puppene sine. Mange velger derfor å ta silikon, noe som jeg også valgte for noen år siden. Vell jeg hadde mine grunner for det, men det er en annen sak. Når det kommer til graviditet så får en større pupper og enn kjenner raskt at silikon er det ingen hensikt i å ha. Så de jentene/kvinnfolkene som ønsker silikon er stor fornøyde når puppene vokser i graviditeten. Og puppe guttene blir også super happy for dette. Jeg der imot, jeg irriterer meg over at de er større og teller ned til den dagen kommer der jeg kan få redusere puppene mine igjen. Men igjen, de som ønsker større pupper å puppe guttene blir super happy. Penger spart å fornøyde mennesker.

7. La oss snakke litt om sex. Det er jo et kjent fenomen når en graviditet dukker opp at paret som er i hop faktisk har hatt sex, for det er å forblir den naturlige måten å lage et barn på. Mange kan nokk tenke «hvorfor i helvete snakker du om sex nå å sier dette» men saken er den at det er noe som er helt naturlig, uansett hvordan vi vrir og vender på det. Alle har sex om de vil innrømme det eller ikke, og selv om enn blir gravid så stopper som regel ikke sex aktiviteten opp. Så hva er poenget mitt?! Jo hør nå. Ofte i et parforhold er det mannen som er den kåte grisen og som vil ha seg noe, og vi kvinnfolk kan ofte bli lei av å hele tiden spre bena (vell er det også i mange par forhold kvinnfolket som er en pest å en plage som vil ha ned buksene på mannen sin også i tider å utider, og da er det mannen som kan bli dritt lei).

Men det som er så fint er når enn blir gravid så finnes det begge slag da også. Noen gravide blir enda kåtere enn vanlig og mannen slipper å føle at det er kun han som gjør en innsats på å få akten igang. Noen gravide blir så enormt pågående på dette teamet her at mannen lett kan føle at det blir litt for mye av det gode. Så da slipper han å bli beste venn med høyre hånden. Men snur vi litt på det, så finnes det også de gravide som får avsmak på sex. De som ligger å er dårlige å ikke vil ha noe som helst nærhet. Det må være en fortvilende situasjon men også en gylden mulighet for mannen til å bli bestevenn med porno sider og høyre handen. Så det finnes noe av hvert slag, men uansett blir vi gravide unnskyld med graviditeten igjen, vinn vinn. Kommer også hormonene inn i den settingen, slipper vi jo unna med det også, eller hva?!

8. Har du noen gang prøvd alt du kan for å få mannen din til å dra på butikken og kjøpe noe godt som du så sårt har lust på? Men ender opp å måtte kjøre selv, der han til slutt har en lengre ønske liste på godis enn du selv har? Vell som gravid kommer den kjente gravings situasjonen. Men situasjonen er annerledes, fordi du er jo gravid. Ergo, det er mye lettere å få mannen til å synes synt på deg å kjører uten problem til butikken for å kjøpe på prikken det du bare MÅ ha, og du slipper å gjøre det selv.

9. 9 måneder uten alkohol! Andre springer ut på festligheter å masse kjekke ting. Mens du tror du bare må sitter hjemme å råtne i hele 9 mnd. Du får masse meldinger om at det var rå kjekt i går og du skulle virkelig vert med, bare at de gjerne skulle sluppet unna fulle syken. Vell du trenger ikke holde deg hjemme i hele 9 mnd uten fest å galskap. Du kan ha det mye kjekkere enn de andre med alkohol innabords. Du kan til å med kjenne på fyllesyken dagen etterpå, bare det du egentlig kjenner på er graviditeten som kikker inn med gravid kvalmen, noe du allerede kjenner daglig eller veldig ofte. Ikke nokk med det men du husker hele kvelden å slipper den kjente på fylle angst. Hurra, du får det offisielt døds gøy!

10. Folkens, det er snart sommer å sommerkroppen skal frem. Det er en hverdags kamp om tiden og tidspresset for å få kroppen klar til bikini sesongen og alle de sommer bildene som skal tas. Vell som gravid slipper du det. Uansett hvor mye du stresser å prøver å gå ned kg, så vil magen bli større å større. Alle de timene med telling på kalorier blir fortapt for magen går ikke ned. Det er jo en mage boer inni der, å den trenger plass. Så senk skuldrene å nyt tiden enn å stresse for å prøve å gå ned. ikke nokk med det men vannet i kroppen gjør også sitt. Du må bare innse at de neste 9 mnd vil du ese ut uansett å sommer kroppen kan herved bare glemmes før til neste år.

Så her har dere 10 grunner til at svangerskap er fantastisk, men husket du en større dose galgen humor med en smule ironi?

Familie forøkelse

For en liten stund siden fikk vi en gledelig overraskelse. Ja faktisk var vi nære på å få det den 1.april men vi valgte å vente til 2. april med å ta graviditets testen. Om den hadde blitt tatt 1.april, så hadde ingen i familien uansett trodd på oss. Vi hadde vell hatt et snev av latter rundt det hele også her i hus om vi ikke hadde ventet til dagen etterpå. Vi hadde vell trodd at graviditets testen bare spilte oss en april snar, etter mange måneder med prøving på å kunne bli gravide. Så på den store dagen om 2 år fram, nemlig 2.april fant vi ut at vi ventet smått til familien.

Gleden var uendelig stor hos både meg og mannen min! Det å gå den beskjeden på den store dagen som er om 2 år frem var også helt spesielt. Det viser seg at den datoen skal bære mye glede frem igjennom å blir på forhånd en dato som blir husket. Ikke bare ved bryllupet om 2 år, men også husket som den dagen der vi fant ut at vi skal få familie forøkelse.

Nå har det gått en stund siden vi fant ut av det og sannelig føler jeg tiden har gått utrolig sent. Det har vert store omveltninger for kroppen og jeg merker at svangerskapet denne gangen ikke er likt som sist gang. Det er lettere men samtidig vanskelig også. Det er så mye nytt rundt meg enn hva det var sist, og derfor presser jeg meg mye mer enn jeg gjorde i første svangerskap. Kroppen er ikke på topp og både kvalme og oppkast har kommet. Og allerede der snakker vi om nye ting i svangerskapet enn sist svangerskap! Det første svangerskapet var jeg kvalm, men kastet ikke opp, nå der imot. Jeg brekker meg for hver minste ting, kvalm av å på å ikke bare om morgenen, oppkast av å på iløpet av dagene og masse andre typiske graviditets opplevelser i kroppen som nokk de fleste gravide har kjent på.

Magen kom tidlig denne gangen også, og liv ifra mageboeren er også dukket frem. Så selv om det er utfordrende svangerskap til tider så er det helt fantastisk også.

Det at et liv blir skapt og vokser inni magen er bare helt utrolig. Selv om jeg egentlig føler meg som en alien, så vet jeg at det er magisk det jeg er heldig å får oppleve for andre gangen, og denne gangen sammen med en fantastisk mann. En mann som elsker min datter over alt (eller nå blir det mer riktig å si vår datter!) og som elsker mageboeren også over alt. En mann som virkelig stiller opp å er en fantastisk pappa for barna å ikke minst også en fantastisk kjæreste, forlover, samboer og kommende ektemann. Vi kunne aldri fått det beste å M.A kunne aldri fått en bedre pappa enn hun har nå, og jeg viste ikke at det lengre fantes en så fantastisk mann der ute som ble min mann for evig og alltid.

Jeg merker også endringen ifra å være uten barn ved første svangerskap å allerede nå i det andre svangerskapet der det er barn. Enn må være på å ha overskudd til å delta på ting, selv om enn er sliten. Enn kan ikke legge seg ned å skrike ut “jeg melder meg ut av dagen i dag med umiddelbar virkning! pga jeg er kvalm/dårlig”, det kan enn ikke gjøre. Det vil først og fremst påvirke barne eller barna rundt oss her i hus, så jeg må bare bite tennene i sammen å stå i det å holde ut. Jeg ser også frem til det kommer tydelige spark for da kan endelig barna i hus få kjenne at det virkelig er noe som bor i magen i 9 mnd enn å bare høre snakk om det. En ting er å vise UL bilde, men det blir noe helt annet når de selv kan kjenne å merke at det faktisk er en baby som lever inni magen.

Jeg er i lykkerus og super takknemlig og glad for alt, men jeg kjenner det er mange nye ting som jeg og vi skal igjennom nå, og det blir en spennende tid i vente og en spennende tid vi allerede er inni nå.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top