Stikkord: pandemi

𝕄𝕒𝕞𝕞𝕒, 𝕤𝕥𝕖𝕞𝕒𝕞𝕞𝕒, 𝕜𝕛æ𝕣𝕖𝕤𝕥𝕖 – 𝕦𝕒𝕟𝕤𝕖𝕥𝕥 𝕙𝕧𝕚𝕝𝕜𝕖𝕥 𝕟𝕒𝕧𝕟… 𝕁𝕖𝕘 𝕙𝕒𝕟𝕘 𝕡å 𝕤𝕝𝕖𝕡!
sᴇ ᴅᴇɴɴᴇ ʟʏᴋᴋᴇʟɪɢᴇ å sᴘʀᴇᴋᴇ ғᴀᴍɪʟɪᴇɴ sᴏᴍ ᴇʀ ᴘå ᴛᴜʀ.
Var overskriften på facebook for noen dager siden. Det er nokk det folk lett vil tenke å tro når de så bilde av oss. Ja fy faen vi er spreke, to turer to dager på rad! Skyt meg, sier nå jeg! neida… Vi koste oss enormt, men jeg har ikke tall på hvor mye jeg peste å bannet å skrek inni meg under begge turene. Med et påklistret smil som strålte ut “jeg er sprek som faen” gikk jeg der. Ufine voksen gloser fikk en ny vokal form, la meg gi dere noen eksempler:
rotten fris, stinkende myglede brø med fise lukt, salmiakk bakker, store stygge makk lort, osv osv. Jeg prøvde hele tiden å ha det påklistrede smilet selv om tungen min hang en halvmeter ut av munnen, og jeg kunne kjenne hybel kaniner av støv gro inni munnen av å være så ufattelig tørr i den. Komplimanger strømmet på ifra munnen min til de andre, for å dekke over min pysting å pesing av utslitthet og null kondis. Kanskje de ikke la merke til det vis jeg bare strømmet på med positive tilbakemeldinger til hvor flinke de andre var. det så ut til å funke en stund, helt til mannen ble litt for høy i hatten og Barna sprang løs som maraton løpere. De ble nokk så foret på min positive utstråling av fine oppbyggende ord til dem at de helt glemte bort hvordan jeg hang på slep.

Plutselig ble som nevnt mannen min litt vell høy i hatten å styrtet avsted på tur stien, og presterte å si at han nå trente til å bli den nye 71°nord deltakeren… Jada fint for han å fint for barna som ble maraton løpere over natten, jeg ga de en god latter når jeg ga respons og sa at jeg trente til å se han på programmet hjemme i sofaen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det skal jo sies at vi hadde en herlig tur til tross for min ikke eksisterende tur kropp, null kondisjon og alle de nye ordene som traff dagens lys. Barna var glade som fy på tur på dag nr to. Minste jenta var super glad første tur, når vi til slutt bare kom oss ut etter et “klærne er bare noe dritt øyeblikk” som varte i en evighet med sinne til tusen og at tur bare var dritt kjedelig. Når dette evigvarende øyeblikket å sinne hadde rast forbi og vi til slutt kom oss ut av døren, da var alt helt supert. Hun elsket tur å det skulle ikke finne sted at noe ble nevnt om “Klærne er bare noe dritt øyeblikket” og at hun var totalt ferdig gått tur for resten av sitt liv. Det var gjemt og glemt. Mannen var i ekstase å storkoste seg gløgg i hel på turene å var uforskammet sprek! Jeg der imot koste meg i min egen boble langt bak alle de andre å prøvde holde fylle, bare prøvde å late som jeg ikke hang på slep da jeg tvi holt på kamera mitt for å late som jeg var opptatt med å ta bilder av alt å ingenting. Ja jeg var jo opptatt av det å koste meg – så spoler vi bare forbi alt det andre… Sa jeg gjemt og glemt? Den gjør vi igjen der.

Vi fikk mange koselige bilder og herlig tid i sammen, utenfor de 4 husveggene. Eller om det er 4 eller 8 vegger kommer jo litt ann på hvordan rom enn er i, men det er jo som de fleste pleier å si selv om de ikke grubler mer over det – husets 4 vegger, så vi forholder oss til det. Så to herlige dager med mange gode å fine øyeblikk med mye latter å morsomheter. Og barna ble ikke traumatisk skadet med noen voksen gloser heller, så vi kom hele å glade ut av dette påfunnet også. Vi må jo prøve å finne på noe i denne tiden, for både små å store springer snart ikke bare i veggen men igjennom den også. Så alt i alt, familien strongman 2020 har storkost seg på tur og kommer til å gjøre det flere ganger!