Torsdags fyllesyke ala Graviditet

I går var en direkte dritt dag. Dagen i seg selv var flott men noen ting kunne jeg vert for uten. Dagen startet flott å jeg trodde virkelig dette kom til å bli en flott dag. M.A ble levert på skolen å så fort jeg kom hjem begynte kvalmen å stige på. Vanligvis er det jo den såkalte morgen kvalmen, men den har blitt til jeg kommer å går løpet av hele dagen kvalmen hos meg. Jeg lå på sofaen og skulle skrive, men så fort jeg rørte litt på meg var det som en foss som prøvde å komme opp inni meg. Jeg lå helt stille å bare glante på tv boksen, helt til det ikke gikk lengre.

Jeg måtte springe på badet å opp kom fossen som lå å ulmet i magen. Tårene mine rant og en fortvilelse så stor oste over meg. Sist graviditet kastet jeg aldri opp, men dette svangerskapet har det blitt flere oppkast bøyer enn jeg noen gang har møtt på før.

Nå jeg endelig klarte å få frem noen ord, klarte jeg å få rope på mannen min, som kom å hjalp meg. Selv om han ikke kan fordra slike ting så stile han opp å gjorde det han kunne for å hjelpe meg. Mange tenker nokk «hvordan kan han hjelpe deg når du ligger over do skålen» men det å kjenne at enn ikke er alene er en trygghet i seg selv, når du ligger der å skriker på elgen å føler deg som det verste takraset som finnes. Det at noen andre til å med da kan gi deg trygghet å kjærlighet er noe som gjør så mye for hver å en person.

Da jeg til slutt kom meg ut av badet og inn igjen på sofaen, da fikk jeg servert kjeks og cola og teppe var klart. Det tok ikke lang tid før jeg sloknet totalt å ikke våknet før flere timer senere.

Heldigvis når jeg våknet følte jeg det gikk litt bedre, men jeg var langt ifra der jeg skulle være. Men vi kom oss igjennom dagen og alle var i strålende humør, til tross for torsdags fyllesyken som det virkelig føltes som – bare det var ene å alene graviditeten som gjorde det.

Nå er jeg også over i andre trimester, så kvalmen burde snart roe seg. Det er hvertfall lov å håpe, noe jeg virkelig gjør. Jeg kjenner godt allerede at dette blir noen lange måneder hvis det skal fortsette i denne tralten som det gjør nå. Magen er allerede i veien og baby magen har kommet godt frem, kramper av å på, våkne tider løpet av nettene, og masse mer som hører graviditeten til. Jeg har bare en ting å si, la tiden gå fort til det kan bli lettere dager i svangerskapet. Hvis ikke skal jeg fanken meg ha nedtelling til terminen.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top