Stikkord: gravid

For en liten stund siden fikk vi en gledelig overraskelse. Ja faktisk var vi nære på å få det den 1.april men vi valgte å vente til 2. april med å ta graviditets testen. Om den hadde blitt tatt 1.april, så hadde ingen i familien uansett trodd på oss. Vi hadde vell hatt et snev av latter rundt det hele også her i hus om vi ikke hadde ventet til dagen etterpå. Vi hadde vell trodd at graviditets testen bare spilte oss en april snar, etter mange måneder med prøving på å kunne bli gravide. Så på den store dagen om 2 år fram, nemlig 2.april fant vi ut at vi ventet smått til familien.

Gleden var uendelig stor hos både meg og mannen min! Det å gå den beskjeden på den store dagen som er om 2 år frem var også helt spesielt. Det viser seg at den datoen skal bære mye glede frem igjennom å blir på forhånd en dato som blir husket. Ikke bare ved bryllupet om 2 år, men også husket som den dagen der vi fant ut at vi skal få familie forøkelse.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Nå har det gått en stund siden vi fant ut av det og sannelig føler jeg tiden har gått utrolig sent. Det har vert store omveltninger for kroppen og jeg merker at svangerskapet denne gangen ikke er likt som sist gang. Det er lettere men samtidig vanskelig også. Det er så mye nytt rundt meg enn hva det var sist, og derfor presser jeg meg mye mer enn jeg gjorde i første svangerskap. Kroppen er ikke på topp og både kvalme og oppkast har kommet. Og allerede der snakker vi om nye ting i svangerskapet enn sist svangerskap! Det første svangerskapet var jeg kvalm, men kastet ikke opp, nå der imot. Jeg brekker meg for hver minste ting, kvalm av å på å ikke bare om morgenen, oppkast av å på iløpet av dagene og masse andre typiske graviditets opplevelser i kroppen som nokk de fleste gravide har kjent på.

Magen kom tidlig denne gangen også, og liv ifra mageboeren er også dukket frem. Så selv om det er utfordrende svangerskap til tider så er det helt fantastisk også.

Det at et liv blir skapt og vokser inni magen er bare helt utrolig. Selv om jeg egentlig føler meg som en alien, så vet jeg at det er magisk det jeg er heldig å får oppleve for andre gangen, og denne gangen sammen med en fantastisk mann. En mann som elsker min datter over alt (eller nå blir det mer riktig å si vår datter!) og som elsker mageboeren også over alt. En mann som virkelig stiller opp å er en fantastisk pappa for barna å ikke minst også en fantastisk kjæreste, forlover, samboer og kommende ektemann. Vi kunne aldri fått det beste å M.A kunne aldri fått en bedre pappa enn hun har nå, og jeg viste ikke at det lengre fantes en så fantastisk mann der ute som ble min mann for evig og alltid.

Jeg merker også endringen ifra å være uten barn ved første svangerskap å allerede nå i det andre svangerskapet der det er barn. Enn må være på å ha overskudd til å delta på ting, selv om enn er sliten. Enn kan ikke legge seg ned å skrike ut “jeg melder meg ut av dagen i dag med umiddelbar virkning! pga jeg er kvalm/dårlig”, det kan enn ikke gjøre. Det vil først og fremst påvirke barne eller barna rundt oss her i hus, så jeg må bare bite tennene i sammen å stå i det å holde ut. Jeg ser også frem til det kommer tydelige spark for da kan endelig barna i hus få kjenne at det virkelig er noe som bor i magen i 9 mnd enn å bare høre snakk om det. En ting er å vise UL bilde, men det blir noe helt annet når de selv kan kjenne å merke at det faktisk er en baby som lever inni magen.

Jeg er i lykkerus og super takknemlig og glad for alt, men jeg kjenner det er mange nye ting som jeg og vi skal igjennom nå, og det blir en spennende tid i vente og en spennende tid vi allerede er inni nå.