hits

Operasjon

DEN "LETTE" UTVEIEN

// ADVARER MOT STERKE BILDER //

"Du tar bare den lette utveien!" - "hvis du bare hadde giddet å trene mer og spist riktig, hadde du ikke trengt den operasjonen" - "du er så egoistisk som går hen og tar slike operasjoner. Bruk heller pengene på din datter enn deg selv!" - "du er et dårlig forbilde".. Ja dette er noen av de kommentarene som har strømmet inn på bloggen min, mens om aldri har nådd ut i dagens lys. Det har seg slik at når det kommer negative kommentarer som ikke har noe poeng i å være i lyset for alle, og som ikke er noe realitet i seg selv så blir dem ikke godkjent. Kanskje fake av meg og gjøre det slik, men det er det som passer best for min del. Jeg ønsker ikke å ha en blogg der jeg skal bli rakket ned på offentlig hele tiden. Vell byr det på utfordringer og mange negative kommentarer, men jeg må finne frem filteret og sile dem bort. 

Jeg har tidligere skrevet om at det å legge seg under kniven ikke er den lette utveien, og jeg ønsker derfor igjen å sette mer ord på det. Det er nå flere måneder siden jeg lå under kniven sist, og vell ble det mye på kort tid for min del. Jeg valgte det selv, men var ikke klar over hvilken påkjenninger som det faktisk medfører. Det å "bare" legge seg under kniven er lett å si, men faktisk krever uendelig mye for å utføre. Det er mange følelser som strømmer på, mange tanker som kommer som enn aldri hadde trodd skulle komme. Det er også litt av en påkjenning for kroppen å gå igjennom slike inngrep og skal få tid til å komme seg etter hvert inngrep. Det er mye mer enn bare dette, men hvis jeg skal remse opp enda mer kan jeg skrive et helt innlegg bare om det nesten. 

Jeg som er alene mamma var avhengig av å ha noen til å hjelpe meg, noen til å stille opp i hverdagen og steppe inn. Jeg trengte tid til å komme meg og jeg trengte både en person som kunne hjelpe meg med M.A og samtidig hjelpe meg også. Jeg måtte ha noen til å kjøre meg etter operasjonen, passe på M.A når jeg lå på operasjons bordet og resten av den dagen. Jeg fikk ikke lov å løfte som vanlig på flere uker, hadde store begrensninger som jeg måtte ta hensyn til, og hele hverdagen og livet mitt ble satt på vent, samtidig som det ikke ble satt på vent. Jeg hadde ikke mulighet til å klare hverdagen min på den måten jeg hadde i den perioden og plutselig var det ikke bare å få noen til å passe M.A men jeg måtte ha hjelp selv også. Bryst løftet var den første operasjonen jeg hadde, og den som var minst smertefull, men jeg måtte uansett holde meg ved å kunne løfte som normalt. Jeg var avhengig av å ha hjelp fast i noen uker frem over, både dag og natt. Etter det ble det full bukplastikk. Den kom noen måneder etter den første operasjonen min, og ble den operasjonen med mest smerter. Det var direkte helt jævlig og gå med drenet og jeg måtte ha hjelp til å komme meg ut av sengen, opp trappen, ned trappen, osv. Jeg klarte ikke ting selv. Jeg ente opp i tårer flere ganger pga smertene, og ble også sengeliggende ut over dagene. Jeg måtte ha hjelp til å stelle sårene, skifte på dem, transport frem og tilbake til kontroll, osv. Det var så mye jeg trengte hjelp til å en så stor påkjenning for kroppen min, som jeg aldri hadde trodd! 

Da jeg fikk ut drene ble det bedre! Men det er vell som di sier "det er stille før stormen", og sannelig passet det også. Da det ble bedre og jeg trodde dette var på god vei, ente det opp til et rent mareritt. Jeg fikk infeksjon og et stort åpent sår rett inn i magen min. Operasjons såret åpnet seg og det fosset ut veske ifra såret. Jeg husker hvordan redselen tok meg og fortvilelsen kom. Jeg ble livredd og sto på stuegulvet og ente opp i tårer. Jeg så hvordan tusen lappene ble dratt ned i dass og hvordan magen min bare ble helt ødelagt. Jeg trodde alt ble totalt ødelagt, men samtidig var jeg så uendelig heldig og hadde en fantastisk kirurg. Han hadde jeg god kontakt med uansett hva tid det var på døgnet, og jeg kunne ringe til han privat og få hjelp om det var noe med operasjons såret. Han var alltid hjelpsom og hjalp både på tlf og når jeg var inne til kontroller. Han var en kirurg som jeg aldri kommer til å glemme, og som jeg er så fornøyd med og som virkelig fortjener positiv tilbakemeldinger på den fantastiske jobben han har gjort for meg med min kropp. 

Videre fikk jeg oppfølging ofte, og resultatet ble til slutt veldig bra. Det er ikke det resultatet som vi hadde sett for oss helt, men det er det beste resultatet som kunne bli etter slik infeksjon og med den vanskelige huden som jeg har. Jeg var heldig og fikk korrigerings operasjon og jeg har en mye finere og bedre mage nå enn hva jeg hadde før det. 

Det jeg vil frem til med dette er at det er mange påkjenninger og hendelser som kan oppstå, og dette skjedde meg. Det som ikke skulle skje skjedde og den "lette" utveien ble til et mareritt for min del. Jeg var redd, fortvilet, nedfor, osv. Alle følelsene som enn kan kjenne fikk jeg kjenne på. Jeg hadde prøvd å trene og gjort alt jeg kunne før jeg valgte å legge meg under kniven, for hadde noe annet fungert før så hadde jeg ikke lagt meg under kniven. Det var et valg jeg tok for å få det bedre selv, for å føle meg mer komfortabel i min kropp og for å slippe store åpne sår, smerter, osv. Det var ikke et lett valg, og det var ikke noe lett utvei. Det var en hard tid som krevde uendelig mye både for meg, og for andre og ikke minst for min kjære mamma som hjalp meg hele tiden, både dag og natt. Jeg kjenner jeg blir provosert når andre påstår at det er en lett utvei. Når andre kan uttale seg slik, viser det egentlig hvor lite dem egentlig vet ang slike operasjoner. Derfor håper jeg at det med at jeg har valgt å være åpen og offentlig ang mine operasjoner, og med mine historien med hva som skjedde og lot dere følge meg igjennom alt, kan få flere til å forstå at det er ikke noe lett utvei. Det er ikke et valg som blir tatt over natten, men et valg som blir vurdert og tenkt nøye igjennom over lengre tid før det blir gjort. Det å samtidig også være alene mamma oppi det, gjorde jo ikke ting noe letter men der imot gjorde det de mye vanskeligere å velge å legge seg under kniven. Fordi jeg hadde ikke bare meg selv å tenke på, men jeg hadde også min kjære datter som er alt for meg. 

Jeg føler også at det at andre har påstått at jeg er et dårlig forbilde bare pga mine operasjoner, er noe svada piss. Hvor mange på denne jorden er det ikke som legger seg under kniven, som fikser på noe, osv. Det har ikke noe med meg som forbilde å gjøre. Jeg oppfordrer ikke andre til å ta slike operasjoner, jeg velger bare å stå for mine valg og lar de som ønsker følge meg igjennom det, når det sto på og var en del av min hverdag. Jeg har sakt at det er pga de store forandringene etter graviditeten som har gjort at kroppen min ble slik, men samtidig har det ikke noe med min datter å gjøre. Hun har ikke noe med at kroppen min ble slik under en graviditet, det er kroppen min som var slik og derfor ble det sånn. Ingen har lik kropp, og svangerskap er forskjellige, det betyr ikke at barnet ditt som var i magen har noe med det å gjøre. Det er hvordan kroppen reagerer på et svangerskap og hvordan den klarer å komme seg etter svangerskapet. Så jeg synes det er trist å se hvordan andre kan uttale seg slik, komme med påstander som er så negative og nedverdigende når de faktisk ikke er klar over hva de snakker om. De har ikke prøvd å leve i min hverdag, de har bare sin hverdag, og dermed ikke bør prøve å dømme andre sin. 









// Husk å tenkt deg om før du både snakker og tar valg! Det som ser ut til å være den "lette" utvei i noen sine øyner, er faktisk ikke slik som dere tror! // 
Alle bildene er ifra en av mine operasjoner, Full bukplastikk. Og som dere seg fikk det ikke etter planen, og fikk en stor endring og ble mer omfattende enn hva det skulle være. 

 


 


 

PORNO BRYSTER



"Har du silikon, så har du porno bryster! De ser ikke normale ut, og du ser med en gang en jente har silikon." - Ja slik vil nokk mange tro! Men realiteten er noe helt annet. 

I de fleste årene har jeg alltid fått høre av både jenter og gutter at silikon bryster er noe enn alltid ser hvis noen har. Det er så omtalt å delte meninger om hvem som liker det, osv. Det har hele tiden blitt sakt at silikon bryster er så harde, unaturlige, osv. Vell kan de nokk være det, men enn må ikke glemme at det kommer helt an på hvilken type silikonimplantat enn velger å legge inn, hvor mange gram, osv. Det er så mye enn kan velge imellom nå, at det er viktig og huske på at det er ikke alltid den jenta vi ser som går på byen med de flotte brystene som er den jenta som faktisk har silikon. Hun kan være en av dem som har slike bryster naturlig, og derfor er det faktisk til tider litt farlig og tro at enn kan se med en gang en jente har silikon. Dette var noe jeg selv fikk erfare da jeg ble en av de mange jentene som faktisk har silikon. 

Jeg har alltid ønsket å ta silikon! Helt siden jeg ble tenåring har jeg hatt et stort ønske om det, men samtidig har jeg villet vente til jeg fikk barn. For snart 3 år siden fikk jeg mitt første barn, og jeg er veldig glad for at jeg ikke hadde tatt silikon før jeg fikk barn! Brystene mine ble helt forandret, de ble direkte et mareritt. Åpne sår under brystene, smerter, stort heng, osv. Det var plutselig ikke noen bryster lengre, men to slappe vannballonger som nesten kan kalles som bever haler med litt ekstra i enden. Da det ble slik etter graviditeten og ammingen, var jeg aldri i tvil lengre. Jeg måtte fikse brystene og jeg måtte både ta brystløft og legge inn silikon for å ha mulighet til å få størrelsen på brystene mine tilbake. Det ble plutselig et helt annet perspektiv jeg så dette i, enn da jeg var ungdom. Jeg som mange andre hadde også sett på playboy modellene som hadde de flotte brystene som sto like fint både med og uten bh, der enn nesten ikke kunne se noe forskjell. Jeg ønsket meg også slike bryster, og ville veldig gjerne ha dem som sto "på plass" og samtidig var like fine både med og uten BH. Jeg hadde disse ønskene i bakhode, men da jeg var og la i silikon var jeg ikke klar over selv at silikonimplantater hadde forskjellige former. Jeg så ikke andre former på silikonen, og valgte å legge i så mange gram som var mulig å få inn, samtidig som jeg ønsket å ikke ha for store bryster som lagte problemer for meg i hverdagen. Jeg ønsket å kunne trene, være aktiv og gjøre hva jeg ønsket uten at brystene skulle være et problem, og jeg ønsket ikke å få for store bryster som kunne gi meg ryggplager senere. 

Det glansbildet av de flotte porno brystene som mange tror silikon bryster blir, ble virkelig vasket bort og jeg fikk se at enn kan ikke bestemme over kroppen og hvordan den skal velge å bli etter litt tid. Med en gang bandasjene var fjernet, sto brystene flott plassert og var harde. Jeg tenkte da at jammen har folk rett, silikon bryster er harde. Men når månedene gikk og måneder ble til år, merket jeg hvordan brystene forandret seg. Hevelsen gikk bort, porno brystene forsvant! Jeg fikk mer naturlige bryster, som også er det resultatet jeg tror de fleste kirurger ønsker å gi andre. Jeg fikk mykere bryster, men selvfølgelig fikk jeg ikke følelsen tilbake som normalt. Det var ikke noe som plaget meg, men jeg ble overrasket av å se hvordan brystene forandret seg. Nå har jeg fyldige bryster, men jeg har bryster som ser normale ut. De har ikke den fylden ovenpå, som ser ut som de har push-up bh på seg til en hver tid. De har ikke den typiske silikon bryst utseende, og mange som ser meg tenker ikke med en gang "wow, hun har silikon." Om silikon emne kommer opp, blir de faktisk mer overrasket av å høre at jeg har silikon, og det motbeviser igjen det som mange tror! Enn kan ikke se på alle som har silikon, at de faktisk har det. Jeg har også fått kommentarer på byen ved at jeg har store bryster, men det har ikke gått på at det er silikon bryster. 

Det at mennesker er så opptatt av andre sine bryster, legger merke til dem, og kommenterer det er egentlig veldig merkelig. Det er en kroppsdel som jeg synes er rart at så mange skal legge merke til helt ut i det blå. Vi er alle forskjellige, og det er mange som ikke har silikon. Og igjen silikon betyr ikke at brystene blir til de typiske porno brystene. Det er ikke en realitet at alle kan se hvem som har silikon og ikke har silikon. Det er heller ikke rett at andre skal kommentere om de synes silikon resultatet ble bra eller ikke, fordi de kan ikke hvite hva den som har tatt silikon har vert ute etter som resultat. Og dermed ønsker jeg så gjerne å få andre til og forstå at det er så forskjellig ifra person til person og ønske som enn har som slutt resultat. Naturlig er selvfølgelig flott, så hvorfor er ikke da et resultat med silikon som gir naturlig resultat også flott? Poenger med silikon er ikke egentlig for å få bryster som de på fremsiden av playboy magasinet, poenget er jo faktisk så enkelt at de jentene som tar det og har det ønsker større bryster. 

Jeg fikk selv negative og mindre koselige kommentarer når jeg valgte å dele offentlig både før og etter bilder med både brystløft og silikon, samt også alle operasjonen jeg nå har hatt. Jeg forstår at andre føler veldig trang for å kommentere slikt, men samtidig klarer jeg ikke å forstå hva som kommer godt ut av det. Det er ikke med på å gi noen en bedre dag, bedre selvtillit eller noe, det er faktisk bare med på å gi dem dårlig selvtillit og trykker dem ned. Derfor vil jeg en gang for alle så bevise at silikon bryster, trenger ikke å være rene porno bryster! De kan ha et slutt resultat som gir en naturlig look. samt også vil jeg avkrefte en gang for alle, det er ikke alle silikon bryster som er så harde som enn skal ha det til. De er kanskje litt hardere enn dem som ikke har silikon, men de er ikke unaturlig harde! Så da er den saken avkreftet og spekulasjonene kan få fly bort. 

Nå ble det mye puppe snakk her, men jeg synes det er viktig og sette realiteten litt i lys og få frem fakta! for det er urealistisk at andre skal tro at de kan se alt på alle, når det ikke er slik. Så husk, vi er alle forskjellige og til å med de du minst hadde trodd kan faktisk ha silikon.

 

 

NY PLASTIKK OPERASJON?



Alt i livet handler om prioritering. Enn må tenke og finne en balanse blant ønsker og behov, der fornuften blir satt før ønsker. Jeg har tatt valg som har omhandler meg selv, og utført handlinger som har bare vert for min del. Det har vert for å slippe en hverdag med åpne sår, smerter og vanskeligheter. Det har vert et valg som jeg stor for å som jeg er evig takknemlig for at jeg tok og for at jeg hadde muligheten for å ta. 

Vell var ting litt annerledes for bare to år siden. Jeg var da også alene mamma til M.A og hjemmeværende mamma. Jeg bodde i leilighet langt oppi skogen. Faktisk så langt borte fra sentrum og langt opp i li, at det var en perle i seg selv men samtidig så avsides ifra alt og alle at enn skulle ikke tro at det faktisk bodde folk der. Jeg hadde min hverdag akkurat som den er i dag, bare jeg hadde ikke huslån, barnehage plass til M.A og alle utgiftene som følger med å eie et hus. Jeg hadde det godt, som både jeg og vi også har i dag. Men samtidig var det en tid der jeg slet veldig med kroppen min. Vell slet jeg med den helsemessig, som nå har fått et navn og en forklaring (men ingen unsjylning å hjemme seg bak!) men jeg slet også med den smertemesig og fysisk med sår! Jeg hadde overflødig hud, osv. Dette pga store forandringer på kroppen min etter en graviditet som var tøff. Men samtidig det beste jeg noen gang har opplevd og med den beste gaven som jeg fikk til slutt, nemlig å få min fantastiske datter! 

Jeg valgte i den tiden og ta operasjoner, som ble til hele 4 inngrep/operasjoner. Det var plastikk kirurgi, og noe jeg valgte selv. Jeg er så uendelig glad for at jeg valgte det, fordi det var de rette for meg. Jeg kan ikke snakke på noen andre sine vegne, bare mine egen. Samt også sier jeg det ikke for å påvirke noen. At jeg valgte det og er glad for det den dag i dag, skal ikke påvirke noen til å utføre det samme. Det er hver enkel sitt valg. 

Men uansett om enn legger seg under kniven, vil det alltid være noe som enn plager seg over ang kroppen. Jeg har i mange år jobber med å få disse plassene på kroppen min til et resultat som jeg kan være Okei med. Men nå som kroppen min sier stopp, merker jeg fortvilelsen kommer. Jeg har stort ønske om å få fjerne sidene på magen min mindre, de unødvendige "formene" som ikke hører hjemme på ryggen min bort, og få innsiden av lårene mine i en mindre prosent av fett. Alt dette kan fikses ved å trene, men hvordan i all verden skal jeg klare det når kroppen ikke er i stand til å trene? Hvordan i alle dager skal jeg klare å få kroppen min til å klare det, når hverdagen er så aktiv og en stor trenings økt ifra morgen til kveld? Jeg har flere ganger sett på prisene for fettsuging på disse plassene, og ønske skriker etter å få mulighet til å utføre mine ønsker om å ta den som mange vil si er den "lette" utveien, men samtidig ikke er en så lett utvei. Det å legge seg under kniven er en stor prosess som enn skal igjennom. Enn skal komme seg etter inngrepet og alt som har blitt gjort, osv. Det er ingen lett utvei, for det er en enorm stor psykisk jobb enn skal igjennom i seg selv ved å utføre det. Jeg har kjent flere ganger på hvordan ønsker vokser mer å mer etter å få utført to fettsugings operasjoner av ryggen/sidene og innsiden av lårene.. Dette for jeg ikke er i stand til å klare å trene det til det ønskede resultatet. Kroppen sier stopp ang å klare å trene, og presser jeg den til det blir jeg sengeliggende over enn lengre periode. Som igjen ikke er noe bra! 

Nå som enn er heldig og får igjen på skatten, ser jeg at jeg har mulighet. Ja jeg har mulighet til å være "egoistisk" og lite smart som mange nokk vil si, samtidig som jeg lar fornuften ta over! Jeg vet vi trenger varmepumpe og har et hus og småbruk som trenger mer oppussing. Jeg er klar over at jeg har et helt småbruk som burde bli malt på ny, og en liten jente som også skal få litt ekstra å glede seg over når jeg får igjen på skatten. Valget er lett når jeg lar fornuften snike seg frem igjen, så varmepumpe blir sommerens store innkjøp til huset! Samt enda mer oppussing. Det å prioritere mine personlige ønsker, må vekk prioriteres til en senere anledning. Men vi alle har lov å drømme oss litt bort, uten å bli stemplet som dom! 

 

OPERERT ALENE MAMMA - Hvordan klarer jeg det



Jeg har fått noen spørsmål ang hvordan jeg klarer hverdagen som relativt ny operert, siden jeg er alene mamma. Jeg tenkte derfor å prøve å skrive et innlegg som kunne gi svar på dette spørsmålet, så jeg forhåpentlig vis slipper å gi svar på det mange ganger. Det gjør meg ingenting at andre spør om dette, og samtidig forstår jeg godt at andre lurer på akkurat det. 

Ved en full bukplastikk eller en hvilken som helst operasjon, følger det med ting som enn ikke kan gjøre på et vist tids perspektiv. Dette for at sårene og kroppen skal få tid til å komme seg, og bli "frisk" etter inngrep. Det blir utført handlinger mot kroppen som ikke ligger naturlig for en kropp, samtidig som det blir sår som må hele seg. Ved en full bukplastikk som jeg har hatt, og som jeg nå hadde utvidet korrigering på, følger det med sine kriterier som en MÅ følge i 5 uker. En av de strenge kravene som enn må klare å holde er å ikke løfte tyngre enn en viss kg, de første 5 ukene. Når enn er alene med et barn på 2 år, kan dette by på utfordringer. Et barn ønsker jo selvfølgelig å bli båret på i løpet av dagen, samt også det kan oppstå situasjoner som enn trenger å bære sitt barn. Noen av tingene som enn gjør i hverdagen med et barn innebærer mange løft, men når jeg plutselig ikke kan gjøre det, må jeg finne alternative løsninger!

Jeg har vert så heldig og fått god hjelp frem til nå, og får kjempe god hjelp de neste 3 ukene som er igjen av den tiden med begrensninger. Det er ikke alle som er heldige og har den muligheten ved å få hjelp, og da må enn finne alternative løsninger for å fikse de øyeblikkene som kan by på eventuelle løft. Jeg har med handen på hjerte ikke løftet barne mitt en eneste gang på snart 2 uker. Jeg skal låve dere at jeg savner å holde hun i armene mine og svive rundt, å høre latteren hennes som trer frem av morsomme påfunn som jeg gjør helt selv med hun. Jeg kjenner det er mye i hverdagen som jeg savner å kunne gjøre selv, uten å måtte finne alternative løsninger fordi jeg ikke kan løfte. Som sakt får jeg kjempe god hjelp å er evig takknemlig for det, men samtidig så ønsker enn jo alltid å klare å utføre hverdags handlinger så godt som enn kan selv når det gjelder barne sitt. For barnet blir mer knyttet til de som bruker mye tid sammen med dem, uansett om jeg er mamma til adeline, så merker hun at jeg har smerter i magen og har begrensninger med hva jeg kan gjøre. Om det skjer en episode der hun trenger trøst og det raskt, ønsker hun som oftes og komme opp i armene og bli båren på. Dette er noe som virkelig byr på problematikk nå for meg. For å løse slike situasjoner prøver jeg og sette meg ned, la hun komme i fanget mitt selv og sitte der og få trøst. Dette er jo ikke alltid noe som passer helt for hun, for det er jo noe spesielt med den trøsten når enn er oppe ifra bakken og blir holdt godt fast med begge armene og kjenner hele tryggheten som enn er vant til på den måten med å bli båret på. Dette gjør jo at hun av å til velger å springe bort til sin momma for å få trøst,  fordi hun kjenner selv at hun trenger den trøsten med å bli båret på. Jeg er jo hele tiden til stede, og er ikke den trøsten hun får der god nokk ja da snur hun seg etter meg og vil til meg. 

Når jeg står i en slik situasjon river det mamma hjerte mitt i tusen biter, for mitt barn ønsker å komme i mine armer, kjenne min nærhet og trygghet. Hun ønsker å kjenne mine armer og styrke som bærer hun og min stemme som roer hun ned og trøster hun. Men ved 4 operasjoner bak meg, har jeg funnet løsning på det meste til nå. Jeg får hun i armene mine, får holde hun godt inntil meg, og trøste hun. MEN! Jeg har ingenting av hennes tyngde å holde på, fordi min mamma (Mina Adeline sin momma), står bak hun og holder tyngden hennes. På den måten får jeg trøste hun der hun er i armene mine og får følelsen av å bli båret under trøsten. 

Det er bare et eksempel på mange hendelser i en hverdag med et barn på 2 år. Jeg er som sakt utrolig heldig og har får hjelp under disse 5 ukene av min mamma ( Mina Adeline sin momma), som ikke er en selvfølge at alle hadde ønsket å hjulpet med under så langt tidsperspektiv. Jeg har også andre rundt som også stiller opp å hjelper, og jeg er dem alle evig takknemlig! For jeg merker selv at det er hendelser i hverdagen som gjør at jeg virkelig trenger hjelp, og som gjør noen situasjoner lettere for min del. Kroppen min får også tid til å komme seg skikkelig, fordi jeg får hjelp. Hadde jeg ikke fått hjelp, hadde det vert en god del tøffere i hverdagen med situasjoner som oppstår. Jeg har vert åpen over for Mina Adeline og forklart hun at jeg har operert, vist hun magen min, såret, osv. Dette for at hun skal klare å ha en liten forståelse av hvorfor jeg av å til må ligge litt, ikke klarer å gjøre alt like godt som til vanlig, osv. Dette har for oss vert den rette måten å gjøre det på, ettersom hun forstår alt utrolig godt når jeg har forklart. Hun kommer å setter seg på siden av meg i sofaen med tegne blokk, slik at jeg kan delta på tegne aktivitet sammen med hun, samtidig som jeg slapper av med magen min. 



Men ja jeg har opplevd situasjoner der jeg har vert alene og måttet finne løsninger for å utføre situasjoner som har inne bært løfting. F.eks i går, da våknet Mina Adeline på kvelden, og var lys våken. Hun trengte ny bleie og skulle få være med ned litt. Dette fordi hun var så våken og hadde ikke muligheter for å klare å sovne. Men så kom spørsmålet! Hvordan i all verden skulle jeg få hun ut ifra sengen. Det inne berte jo en handling der enn må løfte. Jeg så meg rundt på det vakre rommet hennes etter om det var noe hun kunne stå på. Etter kort tid kom jeg på nattbordet som står litt unna sprinkel sengen hennes. Jeg fikk brukt bena mine for å få det bort til sengen. Deretter fikk jeg hun til å klatre opp på kanten av sengen og over på nattbordet som var i samme høyde som sprinkel sengen hennes. Når hun var kommet over på nattbordet var problemet løst, for da kunne hun bare holde meg i hendene mine og håpet ned ifra nattbordet. Bedre sakt, problemet løst uten å måtte løfte! 

Slik innebærer egentlig hverdagen nå i ca 3 uker til. Jeg velger selv å være alene på noen tider av døgnet, som faktisk gjør veldig godt. Enn trenger til tider litt tid for seg selv og bare få slappe helt av. Jeg vet at det kan oppstå situasjoner som kan by på utfordringer, men da må jeg bare finne løsninger for å kunne utføre de situasjonene på best mulig måte uten å trosse hva jeg har lov til og ikke lov til. Enn må finne kreativiteten i seg selv, for enn kan ikke stoppe å leve de ukene som det er begrensninger. Enn må bare bruke hode litt ekstra og se for seg kreative løsninger som kan lette på situasjonen. 

Frem til nå har det godt kjempe bra, og Mina Adeline har vert kjempe snill. Vi leker og har det kjekt, på et plan som jeg klarer å være med på. Jeg får høre latteren, se det vakre smile og den store gleden og kjærligheten som hun viser hver dag. Fordi vi finner leker og aktiviteter som jeg klarer å delta på, uten å trosse grensene på hva jeg kan gjøre nå. 

Så ja jeg er en operert alene mamma akkurat nå, men jeg har god hjelp og støtte ifra andre rundt meg. Jeg bruker hode og prøver å løse situasjoner på en grei måte, og prøver å finne kreative løsninger for å kunne utføre handlinger i hverdagen. Jeg kan ikke legge meg ned å bare gå i dvale i 5 uker, fordi jeg har begrensninger på hva jeg kan gjøre de ukene. Jeg har en vakker datter som trenger meg, og jeg har et liv, en hverdag og mine plikter. Jeg klarer ikke følge opp pliktene mine 100% nå i disse ukene, men jeg klarer å følge dem opp på en god måte som fungerer bra for oss. Det er de som er viktig. Jeg sier ikke at mine metoder for hverdagen er det rette for alle, men jeg har hvert fall fått gitt et utfyllende svar på hvordan jeg klarer hverdagen nå disse ukene. Men, jeg vet det hadde vert utrolig mye mer utfordrende og vanskelig hadde jeg ikke vert heldig og fått god hjelp av andre rundt meg! 




 





// KLIKK PÅ BILDET FOR Å NOMINERE BLOGGEN MIN TIL VIXEN BLOGAWARDS 2015! //
 

KIRURGEN OG JEG - DET SPESIELLE FORHOLD!


Klærne faller av, en etter en. Jeg står der toppløs med buksene så langt nede at det akkurat dekker den personlige kvinnedelen min. Jeg står der og blottlegger meg på de mest personlige og utsatte områdene, som virkelig gjør en kvinne sårbar.



Klærne faller av, en etter en. Jeg står der toppløs med buksene så langt nede at det akkurat dekker den personlige kvinnedelen min. Jeg står der og blottlegger meg på de mest personlige og utsatte områdene, som virkelig gjør en kvinne sårbar. Det skal bare små ord, som er like kvasse som en kniv for å trykke meg ned. Men der står jeg, lille meg. Foran en mann, en mann som er som alle andre menn. Det eneste som skiller han ut, er hans faglige kompetanse. Hva som sviver i hans hode er sannelig ikke godt å hvite. Han er jo en mann, og menn er jo menn.. 

Det tar ikke få sekunder før jeg ikke føler meg liten lengre. Før sårbarheten og usikkerheten på å stå å blottlegge meg slik, forsvinner. Menn kan vell være menn, men denne mannen er en kirurg. Jobben hans er å se både kvinner og menn stå i en slik sårbar situasjon, se de merkeligste kroppsdelene som vi alle har på vår kropp. Vi er jo like alle sammen. En kvinnekropp er en kvinnekropp, en mannekropp er en mannekropp, så for en kirurg er dette vanlig! Jeg føler meg ikke ukomfortabel, jeg føler jeg blir behandlet på et profesjonelt vis. På ingen måter kommer det ord som trykker meg ned, det kommer ord som viser forståelse over mine vanskeligheter pga kroppen min. Det kommer ord som er profesjonelle og som får meg til å stole på denne mannen. De årene som han har gått på skole har virkelig vert år som har gjort han profesjonell å dyktig i jobben sin. Han ser en kvinnekropp og hennes problemer med kroppen sin, på et helt spesielt perspektiv og måter enn hva en mann som du treffer på gaten ville gjort. 

Jeg står på et kontor helt alene, bare meg og kirurgen som har blitt plukket ut til å være min kirurg. Som har blitt plukket ut til å være den som skal ta på min kropp, tegne på min kropp, bruke sine mange år med utdannelse på å gjøre min kropp til en kropp som ikke er mitt mareritt lengre. Denne mannen som jeg har fått tildelt på en god klinikk er den mannen jeg legger livet mitt i hans hender. Det er mye som jeg skal gi over av meg selv til denne mannen, det er mye tillit som skal bygges opp på korte minutter. Men jeg føler meg heldig! Jeg har fått tildelt en kirurg som viser med en gang hvor profesjonell han er. Som viser raskt til meg at jeg er i trygge hender. Tilliten min blir sent over til han like raskt som en SMS blir sendt ifra mobil til mobil. Plutselig på få minutter, eller skal jeg si sekunder, så har han min fulle tillit. Det er så langt ifra normalt til å være meg! Mennesker pleier ikke å få min fulle tillit så raskt, men denne situasjonen er så langt ifrå en vanlig hverdags situasjon, som gjør det hele annerledes. 

På ca 1,5 år har jeg lagt min tillit til flere mennesker på en klinikk som har hver sin unike og gode utdannelse for å kunne jobbe innen plastikk kirurgi yrket, og som har hver sin unike og gode utdannelse for å kunne stå inne på operasjons salen og utføre operasjoner. Det har ikke vert bare en gang, men hele 4 ganger! På en tid på ca 1,5 år har jeg hatt en fast kirurg og forholde meg til, som har sett kroppen min på det verste, men som har formet kroppen min til å bli det som for meg er det beste. Han har vert tilgjengelig uansett hva tid på døgnet. Han har fulgt meg igjennom store prosesser med forandringer av kroppen min. Han har lagt flere timers arbeid ned i å få kroppen min til å gå ifra å være mitt store mareritt, til å bli min venn. Til å bli en kropp jeg kan trives i og føle meg komfortabel med. 

Uansett om det er jobben hans, jobben til en kirurg så skaper det et spesielt bånd mellom pasienten og kirurgen. Det er så mye personlig som en viser og som enn lar en kirurg få se, ta på og gjøre noe med. Det er så store prosesser som en skal igjennom, men som kirurgen samtidig er med deg igjennom, ved å være tilgjengelig for deg å hjelpe deg om det skulle være noe. Mange kan si, "jammen det er jo jobben hans", og ja, det er jo det.. MEN! det betyr ikke at alle kirurger gjør en like god jobb, at en kirurg er tilgjengelig for å hjelpe pasienter uten om de timene som han eller hun er på jobb. Det er ingen selvfølge! 

Nå som jeg har hatt en kirurg og forholde meg til over så lang tid, som har hjulpet meg igjennom en så lang prosess som det ble etter jeg opplevde å få komplikasjoner gjør at det blir et spesielt bånd som en får. Det blir et spesielt bånd som en får til sin kirurg uansett tids perspektivet! Det å kunne være heldig og ha en kirurg og forholde seg til, gjør at enn føler seg trygg. Det gjør at en slipper å føle at enn må starte på ny ved å bygge opp alt, hver gang. Noe som gjør det god for oss pasienter. 

Jeg kjenner jeg er så takknemlig for at jeg har fått møte en så god og profesjonell kirurg. Som har latt meg få bli venner med kroppen min, og som har latt meg få en kropp jeg kan trives med og føle meg vell med. Kirurger får nokk ofte høre et stort takk av sine pasienter, men samtidig er det så lite med bare et takk når de gjør en så god jobb over så lang tid. Nå som jeg har hatt min siste operasjon, var jeg virkelig heldig som fikk ha min kirurg under denne siste operasjonen. Dette fordi min kirurg uheldigvis har valgt å slutte og jobbe for den klinikken som jeg har vert hos. Han har valgt å begynne å flytte tilbake til storbyen og jobber nå der. Samtidig som han valgte det, så har han vert flink til å følge opp sine pasienter. Han har reist bort til klinikken som jeg har godt til å valgt å fylle opp sine pasienter der, slik at vi alle har fått ha den samme og forholde oss til. Jeg tror virkelig jeg hadde gruet meg veldig til denne siste operasjonen hvis det ikke hadde vert den samme kirurgen som jeg nå kjenner, så hadde tatt den operasjonen for meg. Jeg tror jeg hadde hatt mye usikkerhet, og mye mer om jeg plutselig måtte forholdt meg til en ny kirurg. Der igjen så opplever jeg at jeg faktisk må det. Jeg har vert heldig og hatt en kirurg hele den lange veien på ca 1,5 år. Men nå ved den siste kontrollen som jeg skal på i desember, blir det hos en ny kirurg. Jeg kjenner allerede at jeg gruer meg til det. Det blir en ukjent mann som jeg aldri har hilst på før. En mann som ikke har sett min kropp før eller som har hatt noe som helst ved operasjonene mine og gjøre. Det blir en ukjent mann, som er en kirurg og som har sin faglige kompetanse og gode utdannelse. Men han er ikke min tidligere kirurg, han er ikke den kirurgen som har fått hele min tillit eller noe. Det blir en ny situasjon som den første gang jeg var på denne klinikken og møtte min første kirurg som jeg har hatt hele tiden. Bare denne gangen blir det en ukjent og ny mann, en ny kirurg som skal se min kropp, ikke på det verste, men på mitt beste. Han skal se meg stå i en ukomfortabel situasjon ved å blottlegge kroppen min for å høre at sluttresultatet er slik som det skal være. Men det blir aldri det samme, fordi det er ikke min faste kirurg som har hjulpet meg på denne lange veien. Det blir ikke kirurgen og jeg, som har fått det spesielle forholdet som en pasient får til sin kirurg i slike situasjoner der kroppen blir ditt mareritt og ikke din venn. 



 





Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!

KLIKK HER FOR Å NOMINERE MEG! 
 

FULL BUKPLASTIKK - FØR OG NÅ!

Jeg kom over noen bilder av hvordan magen min så ut dagen før full bukplastikk operasjonen, for ca 1,5 år siden. Jeg husket at det var ekstremt og at jeg virkelig følte sterkt behov for full bukplastikk operasjonen, men aldri husket jeg at det var så ille! 

Det er snart 1 uge siden jeg hadde korrigerings operasjonen av full bukplastikk. Det har vert en uke som har svevet forbi meg. Dagene har godt i ett, ved det samme kjedelige som egentlig har vert så å si det eneste jeg har klart, nemlig og ligge i sengen pga smertene. Smerter har vert store denne uken, og jeg hadde faktisk ikke så smertefulle dager over så lang tid etter første full bukplastikk operasjonen. Smertene da ble mye mindre etter drenet var tatt ut, og jeg klarte da å gå oppreist og hverdagen ble mye lettere. Nå der imot.. Jeg går normalt, men har store smerter. Jeg føler nesten ikke at jeg har gjort så mye annet enn å ta antibiotika kur, og smertestillende etter tur og orden. Det skal jo sies at det bare er en følelse jeg har, ettersom jeg tar smertestillende som jeg skal i samråd med kirurgen min. Men aldri hadde jeg trodd det skulle være så mange dager med smerte som skulle slå meg helt ut.

Dag 3 etter operasjonen fikk jeg endelig se magen min. Den var ikke savnet, men jeg kjente så mye spenning på å se hvordan resultatet så langt var, at spenningen bare boblet i hundre og nitti inni meg. Det som møtte meg var sjokkerende! Magen min var plutselig normal. Jeg hadde ikke et stort arr midt på magen min lengre, jeg hadde plutselig ikke en stor bulk på øverste del av magen min lengre. Alle merker etter komplikasjonen var plutselig blitt historie, og ikke lengre synlig. Jeg var så glad og sjokkert, men jublet høyt inni meg. Endelig har jeg fått den magen jeg hadde før, endelig kan jeg føle meg vell med meg selv. Ikke nokk med det, men endelig kan jeg finne bukser som kan passe meg igjen! Endelig!.. 

Facebook er jo en plass som mange benytter seg av på nettet. Bilder, statuser, filmer, osv blir lagt ut der. Det er jo bedre enn avisen, for nyhetene kommer jo opp med en gang. Eller det er nesten litt for ekstremt til tider, det skal enn jo ikke legge skul på. Jeg som alle andre har også lagt ut bilder der, og blant annet delte jeg et før og etter bilde ifra første full bukplastikk operasjonen min der. Da jeg nå så tilbake på det, ble jeg sjokkert! Vell husket jeg at magen min før var ekstrem, og at jeg virkelig følte sterkt behov for denne operasjonen som jeg hadde. MEN! Jeg hadde aldri i min villeste fantasi husket at det faktisk var så ille.. Jeg ble litt paff da jeg så før bildet igjen, for det er virkelig som natt og dag, med hvordan det ser ut nå. 

Det ble mange delte følelser som dukket opp inni meg, da jeg så tilbake på det. Samtidig som jeg er så takknemlig for at jeg hadde muligheten til å ta denne operasjonen. Det var en omfattende og stor operasjon, det var en operasjon som bydde på sine utfordringer og som fikk meg til å teste mine grenser og meg selv på et helt nytt nivå. Det var en operasjon som ble mer omfattende og som ente med komplikasjoner, men som jeg nå har fått rettet opp i. Det var en operasjon som koster flere tusen, men som jeg heldigvis hadde klart å spart penger til. Noe jeg har fått slengt i ansiktet flere ganger, eller bedre sakt slengt over tastaturet av andre etter operasjonen min og etter jeg la ut før og etter bilde ifra sist var blant annet. Trening, kosthold, osv.. At jeg skulle prøvd mer, at det var den "lette" utveien jeg tok, at maten min og trening hadde alt å si. At jeg var overvektig og rett å slett lat. Først og fremt vil jeg bare si en ting! Andre bør virkelig ikke snakke som om at de kjenner min kropp.. Ingen kropper er like, og om noen virkelig tror at det å legge seg under kniven og betale flere tusen er noe enn gjør før enn prøver alt annet, ja da må enn tro om igjen. Jeg hadde ikke en kropp i seg selv som var overvektig, men jeg hadde en mage som ga meg plager og som jeg ikke klarte å få mindre. Det var mye ekstra hud som ikke klarte å trekke seg tilbake etter graviditeten, samt også andre skader som var på magen min etter å vert mobbeoffer i 10 år. De største forandringene ble jo etter graviditeten men slik er det for noen. Jeg prøvde å trene mye, jeg var og er enda alene mamma og har en aktiv datter. Jeg var i mye bevegelse hele dagen. Maten passet jeg på hele tiden, jeg prøvde mange dietter osv, men ingenting fungerte. Etter mye prøving av det meste var det ikke noe annen utvei for meg enn å få hjelp. Derfor valgte jeg å faktisk ta den "harde" utveien. Fordi en operasjon er ikke noe lett utvei, det er faktisk en tøff og hardt og gå igjennom slike operasjoner. Det er en lengre periode der kroppen skal få komme seg etter slike store inngrep, osv. Samt også det koster mye! Det koster flere tusen.. Jeg fikk også slengt mye dritt ang at jeg valgte og bruke så mye penger på meg selv og at jeg forsømte min datter, men andre bør igjen ikke ut tale seg om noe de ikke har begrep om. Jeg har aldri og kommer aldri til å forsømme min datter. Hun er førsteprioritert i alt hos meg. Hun har alt hun trenger og mangler ikke noe. Hun er omgitt av uendelig med kjærlighet og omtanke. Hun har tak over hode, mat på bordet, varme og gode klær og sko, hun har en mamma som er der for hun hele tiden og som stiller opp hele tiden, hun har en flott familie som elsker hun og som er der for hun hele tiden, osv. Jeg kan ramse opp i det uendelige med hvor mye hun har, men samtidig har det ikke noe med min operasjon og gjøre. Min datter har ikke noe med min operasjon å gjøre i det hele. Hun har aldri blitt forsømt på noen måter, og kommer aldri til og bli det heller. 

Så jeg håper virkelig at andre mennesker der ute kan lavere og prøve å snakke/ kommentere ting som de faktisk ikke har noe anelse om realiteten ved. Det er faktisk unødvendig bruk at tid. 

Men ferdig med den saken og tilbake til hva dette innlegget handler om, før og etter bildet! Jeg har nå laget til nytt før og etter bilde, men er enda hoven på disse etterbildene som jeg har nå. Jeg kommer til å legge ut nye før og etter bilder når hevelsen av magen har forsvunnet og det endelige resultatet er fremme i dagens lys. 

Hvis du ønsker å lese noen av di tidligere operasjons innleggene mine om korrigerings operasjonen av full bukplastikk så klikk under:

// Les også: UTVIDET KORRIGERINGS OPERASJON //
// Les også: OPERASJON - SØKER IKKE ETTER DET PERFEKTE //
// Les også: KORRIGERINGS OPERASJON - DAG 3 //
// Les også: OPERASJON - DET SJOKERENDE RESULTATET! // 


OPS!
Jeg ønsker også å minne dere på at det pågår en stor konkurranse nå på bloggen min. 
Klikk deg inn her, for å lese mer ang den! 





 



Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!

KLIKK HER FOR Å NOMINERE MEG!

DOKTOR MINA, VERSEGOD!

En glad jente kom springende inn i stuen i ettermiddag i dag. Hun hadde hatt en strålende flott dag i barnehagen, og var super klar for helg nå. Vi hadde kjempe koselig besøk av min Morfar (Mina Adeline sin oldefar) som også hadde vert med å hentet hun i barnehagen. Hun fikk starte helgen litt tidlig, siden vi hadde besøk av hennes oldefar. Jeg tror virkelig det falt solstrålen min godt i smak, for humøret var i tipp topp. 

Det gikk ikke lang tid før Mina Adeline kom på hennes nye doktor ting. Hun fant dem frem og det var på tide å leke doktor. Hun er fult klar over at jeg har smerter i magen og er nyoperert, derfor var det ikke som et stort sjokk her i hus at det var jeg som skulle være pasienten. Jeg lå på sofaen og slappet av, for så mye annet klarer jeg ikke å gjøre enda. Mina Adeline var fult ut rystet med doktor tingene sine som er i noen lekre farger! Hun kom bort å skulle se magen min, som hun faktisk ikke hadde fått sett før. Jeg fjernet støtte beltet bittelitt og lot hun få se magen min. Hun syntes det var veldig fascinerende å se at jeg hadde både teip og plaster på magen min, samt også var litt mørbanket med blåmerker. Hun tok forsiktig handen sin bort på magen min og strøk den lille handen sin forsiktig over magen min. Deretter var hun rask med å skulle blåse for å få bort det som var "aoa" på mamma sin mage. Den lille jenta mi er så omtenksom, og legger merke til det meste. Små ting som andre ikke legger merke til i hverdagen, fanger hun opp. Hun har et hjerte av gull og en omtenksomhet over for andre, som er stor!

Hun fant ferm doktor tingene sine som hun hadde rett ved seg, og skulle lytte på magen min, sjekke at jeg var frisk og at alt så bra ut. Hun fant ut at jeg trengte sprøyte og var rask med å fine leke sprøyten sin og skulle gi meg medisiner. Under hennes flotte behandling blåste hun på magen min flere ganger, koste på magen min, og kysset den for at den skulle bli god. Etter det fikk hun være med når jeg tok på støtte belte igjen. Så fort støtte belte var på, skulle hun også ha plaster på magen! den lille jenta mi hadde lagt merke til plasteret som jeg hadde på magen, og skulle også ha plaster der siden jeg hadde det. 

Jeg kjente jeg ble nesten rørt av å se den lille god jenta mi, leke doktor for meg. Se hvor forsiktig hun var over for meg å hvor omtenksom hun var. Hun gjorde alt hun har lært og gjøre når noe er "aoa" som vi kaller det, når vi har vondt. Samt også at hun skulle kysse og kose forsiktig på magen min. dette fordi vi pleier å kose hun på ryggen når hun gråter og har fått vondt, om andre har fått vondt er det klem eller kyss som vi pleier å si at vi må gi for å gjøre de andre glad. 

Det å se at hun fanger opp alt dette, husker på det og utfører slike omtenksomme handlinger av seg selv, gleder virkelig mitt mamma hjerte. Jeg er så stolt av god jenta mi! Hun gjør hver å en dag, helt fantastiske og fulle av glede. 






 





Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!

KLIKK HER FOR Å NOMINERE MEG! 
 

OPERASJON - DET SJOKERENDE RESULTATET



Sannhetens time har kommet! Tiden var endelig inne og dag nr 3 etter operasjonen var her. Dagen der jeg endelig skulle få se magen min for første gang etter korrigerings operasjonen. Aldri hadde jeg trodd det skulle være så spennende å få se en mage igjen, men sannelig har det vert noen nervepirrende dager med mye spenning på at akkuratt denne dagen endelig skulle komme. Dagen i seg selv har egentlig vert en dritt dag, men heldigvis har jeg klart å skytte all driten bort ang denne dagen med koselig besøk av en kjempe god venninne, samt også var dagen endelig her for å få se magen min! Så ingenting dritt skulle på noen måte klare å ødelegge dagen min helt!

Når dagen snart er over, kan jeg trykt si.. Ja dritten som har preget dagen min litt har godt innpå meg, men samtidig prøver jeg å legge det bort ettersom det ikke er noe jeg kan gjøre noe med nå. Jeg prøver å være egoistisk å tenke på meg selv og finne små gleder som kan prøve å legge seg litt over dritten som oppsto i dag. De gledene som jeg har lagt vekt på i dag har selvfølgelig vert den store hverdags gleden min som alltid gjør dagene mine flotte, nemlig min kjære datter. Jeg har også lagt vekt på hvor heldig jeg er som har en så god venninne som har kommet på besøk til meg i dag, og jeg har lagt fokuset på gleden ved å endelig få se magen min for første gang etter operasjonen. 
Så nå skyver jeg bort igjen dritten og legger fokuset på noe kjekt! Nemlig resultatet så langt etter operasjonen. 

Mange har nokk ventet i en liten spenning på at jeg skulle legge ut bilder eller film ifra det store øyeblikket i dag. Noen ler nokk av meg for at jeg synes det er så stort øyeblikk, men for min del så er det faktisk det. Det er faktisk en viktig operasjon som har mye for min trivsel i egen kropp å gjøre, så det er stort for min del hvert fall! 

Da magebelte og bandasjen skulle fjernes for første gang, valgte jeg å filme. Jeg tok også noen bilder underveis, men syntes det var veldig greit å ha det på film. Jeg fikk se resultatet samtidig som min mamma fjernet magebelte og bandasjen, jeg måtte ikke vente til etterpå for å se noe siden jeg filmet det. Når enn ikke har speil rett ved siden av som er stort nokk, er det godt å ha en mobil og selfie stang. Haha, ja selfie stang har jeg funnet ut er virkelig helt genialt. Jeg har hele tiden ledd av det tidligere, fordi jeg har syntes at det så så latterlig ut og teit ut, men sannelig er det veldig greit! 

// SE DET SJOKERENDE RESULTATET PÅ FILMEN NEDENFOR! // 


Sjokkerende resultat, ja det vil nå jeg si! Jeg er så overlykkelig og glad. Endelig har jeg en flat mage, en mage uten et stort arr som gir meg ubehag og stikninger. Endelig har jeg en mage som ser normal ut, og som jeg allerede er kjempe stolt over. Jeg er så lykkelig og glad så langt, og håper resultatet videre blir like bra! jeg skulle bare ønsket at det snart var sommer igjen, så jeg kunne ha spradet rundt i bikini og hatt en flott sommer der jeg følte meg komfortabel og vell. Der jeg slapp å føle meg som søppel i bikini, der jeg slapp og føle at andre mennesker så rart på meg pga magen min var ødelagt. Jeg vet det ikke er så mange som har sett på magen min slik, men det har noe med hva du selv følger og hvordan du selv følger deg i din egen kropp. 

Jeg har hele livet mitt fått kommentarer på kroppen min, og allerede i andre klasse på skolen fikk jeg store problemer med å klare å trives i egen kropp. Det ga meg store vanskeligheter og dårlig selvtillit, osv. Jeg har også som flere ganger nevnt graviditeten som ga meg store forandringer på kroppen og som gjorde så store forandringer på den at det ikke var mulighet for meg å få fikset deg selv. Jeg prøvde som sakt det meste, uten noe hell. Nå der imot har jeg fått fikset opp i alt som skadet magen min. Både mobbingen som ga meg en ødelagt mage allerede ifra ung alder av, graviditeten som påførte så store forandringer som jeg ikke klarte å fikse opp i selv, og komplikasjonene som oppsto og ga et resultat som ikke var slik det skulle være. Endelig kan jeg være stolt av magen min, kroppen min og jeg kan trives mer med meg selv. Jeg kan endelig få jobbe meg opp selv, få frem selvtillit igjen og få den ekte og gode styrken i meg selv som jeg en gang hadde. Jeg kan endelig klare å føle meg vell med meg selv i min egen kropp. Dette takket være plastikk kirurgi, men det har hjulpet meg. Det var ikke en lettvint løsning som mange liker å si. Det var en omfattende vei og gå, en tøff og vanskelig vei å gå. Men nå, etter 1 år kan jeg endelig smile og være fornøyd. Etter 1 år med med store og traumatiske opplevelser med komplikasjonen som oppsto, kan jeg nå heve hode mitt og si "jeg kom sterk igjennom det, jeg har fått et flott resultat!". 



Jeg er så utrolig glad for det, så fuck alle de store smertene som enda herjer i kroppen min. De får bare være der så lenge de absolutt må, jeg føler hvertfall nå at det er vert det. Det å se resultatet etter 3 dager ga meg mer pågangsmot og styrke. Jeg har ikke klart å spise stort på disse 3 dagene pga store smerter, osv. Men jeg vet at det blir bedre og jeg angrer ingenting. Hadde det vert 1 år tilbake i tid og jeg var klar over hva jeg hadde i vente, hadde jeg faktisk gått igjennom det igjen. Kall meg gjerne dom, men for meg var og er det vert det. Det har gitt meg så uendelig mye som jeg virkelig trengte. 

Nå er dette ikke det endelige resultatet. Jeg er enda veldig hoven og er skamslått flere plasser som dere også ser på filmen. Kroppen skal igjennom en lengre prosess med å komme seg helt etter dette. Men så langt er jeg strålende fornøyd og kjempe lykkelig. Nå gleder jeg meg bare enda mer til hevelsen har godt ned å jeg får se det endelige resultatet, samt også begynne å trene igjen. Det skal bli fantastisk! 

Uansett om det var det rette for meg å ta plastikk operasjon, betyr det ikke at det er de rette for alle. Jeg ønsker ikke å oppfordre noen til å gjøre det, fordi det er så langt ifra en lettvint løsning å gjøre. Det er veldig omfattende og store smerter enn skal gå igjennom. Det er samtidig også en lengre prosess der kroppen skal få komme seg igjen etterpå. Det er ikke alle som får det dekket, og da koster det mye. Jeg ønsker ikke at andre skal se på mine operasjons innlegg som en oppfordring for andre til å gjøre det samme, men jeg ønsker å være åpen om det for at dere flotte lesere skal få se realiteten av hvordan det faktisk er. Det at jeg opplevde komplikasjon skjer ikke i alle tilfeller, men jeg håper det kan være en tankevekker for mange der ute, slik at det kan få andre til å tenke seg flere ganger igjennom før de legger seg under kniven. Jeg valgte å være åpen om mine operasjoner før komplikasjonen oppsto, men da den oppsto var jeg aldri usikker om å være åpen om den også. Jeg hadde følt det var helt feil og bare legge ut litt og skjule det verste med det, og hadde ikke klart å ha en god samvittighet om jeg hadde lagt skjul på komplikasjonen som oppsto. Jeg valgte å dele bilder, som for mange kan ha vert skremmende bilder. Dette fordi jeg ønsket å vise realiteten av hvordan det ble for min del. Nå har jeg fått en flott resultat så langt, men jeg har godt en lang vei før jeg fikk det. Det har vert en tøff tid frem til nå, men endelig er det lys i tunellen og det er masse glede som nå har kommet etter flere tårer ifra det siste året som har godt. 







 


 





Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!

KLIKK HER FOR Å NOMINERE MEG! 

KORRIGERINGS OPERASJON - DAG 3


Smertene bygger seg opp, og synes blir bare mer å mer tåkete. Hørselen svekkes og før jeg vet ord av det, ligger jeg flatt på gulvet og nesten har besvimt. 



I dag er det dag 3 etter operasjonen. Det har blitt noen blogginnlegg i det siste ang operasjonen, men slik er det når det er de som opptatt disse dagene for meg. Jeg har valgt å være åpen om dette og være ærlig med alt i sammen, slik at dere kan få følge meg igjennom det og se realiteten bak slike operasjoner. Jeg har også som tidligere nevnt delt mine tidligere operasjoner også, samt vert helt åpen rundt dem også. 

I dag er den store dagen her. I dag er dagen der jeg endelig skal få se magen min. Jeg kjenner jeg er både nervøs, og samtidig gleder meg. Jeg vet ikke hvilket syn om venter meg eller noe, og samtidig har jeg ingen forventninger til det uten om at jeg bare håper at magen min ser mye bedre ut enn før. Jeg håper det store arret som ga meg ubehag er borte og at den store kulen på øvre delen av magen også er borte. Så jeg har jo selvfølgelig noen håp om hva som venter meg, men samtidig blir jeg glad for alt som er bedre enn hva det var. Smertene frem til nå har vert store. Jeg har holdt på å besvime to dager på rad. Heldigvis at min mamma har vert der og hjulpet meg! I går kveld havnet jeg på baderoms gulvet pga store smerter som gjorde at jeg holdt på å besvime. Jeg klarer ikke å spise så mye etter narkosen, men det er noe som vil komme seg! Det er nokk bare pga smertene som er såpass store og det som gjør at jeg ikke enda har den vanlige matlysten. 

Jeg har de siste 3 dagene vert så å si sengeliggende. Jeg har vert på bena og vert oppe å godt, men jeg har klart å kjenne mine begrensninger der jeg har prøvd å legge meg ned og hvile når jeg har kjent at det har trengs. Jeg merket i går at jeg nokk hadde vert litt for mye på bena, ettersom smertene ble så akutt mye større på kvelden, men jeg lærer hele tiden og prøver å kjenne etter på kroppen min. 


i dag sov jeg litt lenge, enn hva jeg egentlig skulle ha gjort, så smertestillende ble tatt litt for sent. noe jeg virkelig kjenner! Smertene har vert store frem til nå, og jeg har egnetlig ikke klart noe annet enda enn å bare ligge fastlåst til sengen. Heldigvis har jeg en god seng å ligge i, så jeg skal ikke klage. Men ser frem til smertene roer seg og jeg klarer å være litt mer på bena enn hva jeg klarer nå. 

Mina Adeline er i barnehagen i dag, og da kjenner jeg at jeg klarer å ta enda mer hensyn til kroppen min og slappe mer av. Jeg klarer ikke å gjøre så mye av hverdags rutinene med hun, så heldigvis er jeg heldig og har kjempe god hjelp av min mamma. Jeg hvet faktisk ikke hvordan jeg skulle klart dette om jeg var helt alene.. 

Jeg har tenkt å filme når jeg får se magen min for første gang, slik at dere flotte lesere også kan få muligheten til å se det. Jeg synes også det er kjekt å kunne ha minner å se tilbake på, slik som jeg har etter de tidligere operasjonene. Det å kunne lese tilbake og se tilbake på bilder, gjør at jeg klarer å tenke mer igjennom hvordan det var tidligere og hvordan det er nå. Jeg merker jo selvfølgelig god forskjell på tidligere å nå, men jeg merker at smertene er større nå enn tidligere, fordi smertene var egentlig verst når jeg hadde dren sist gang. Nå har jeg sluppet å ha dren, og er overlykkelig for det. Men smertene er store uansett, men jeg kan ikke forvente så mye annet etter å blitt herjet med så mye som enn faktisk blir under slik operasjon. 



 





Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!

KLIKK HER FOR Å NOMINERE MEG! 
 

OPERASJON - SØKER IKKE ETTER DET PERFEKTE



Det å velge å ta operasjoner kan for mange virke som enn er ute etter å få den "perfekte" kroppen. Jeg skrev om dette i det tidligere blogginnlegget, og ønsker en gang for alle og få satt ord på akkurat dette. Det har ikke vert snakk som jeg har hørt ved mine ører nå etter denne operasjonen ang det, men jeg vet det har vert spekulasjoner rundt det tidligere. Jeg synes det har vert trist å se andre jenter som hele tiden søker etter å ha den "perfekte" kroppen, for det er direkte farlig å søke etter noe som har med ordet perfekt å gjøre. Enn kan selvfølgelig føle at en dag har vert perfekt, men det blir på en helt annen måte. Når det kommer til å bruke ordet "perfekt" i sammenheng med kropps fokuset, er det som jeg synes mennesker bør vokte seg vell for!

Jeg har som tidligere nevnt og som også blir nevnt i filmen her, jeg har valgt å ta disse operasjonene fordi jeg ønsker å føle meg vell med meg selv. Jeg ønsker bare å få føle meg komfortabel med min egen kropp. Jeg vil ikke på noen måter være perfekt, og jeg søker ikke etter å være det heller. Fordi jeg vil bare få være meg selv, jeg vil bare få bli akseptert for å være meg selv. Jeg ønsker at det å være seg selv kan være godt nokk for andre rundt. Fordi det er de som er viktig! At andre skal i det hele tatt bruke tid på å dømme noen, er direkte vas av tid. Det er tid som ikke fører til noe positivt. 

Så min oppfordring til alle dere der ute, vær dere selv! Vær fornøyd med deg selv, og for den du er. Alle er unike på hver sin måte. Er det noe du ikke er fornøyd med, så gjør noe med det for din egen del. Aldri prøv å forandre på noe for at andre skal like deg bedre, fordi det kommer aldri til å skape den lykken som du selv innerst inne ønsker. Den ekte lykken og gleden kommer når du selv klarer å trives med deg selv, i ditt eget selskap og samtidig klarer å akseptere deg selv for den du er! Samtidig er det også da det kommer en vakker utstråling av styrke og selvtillit, som gjør noe med deg selv. Det fører til positivitet, som der igjen styrker deg selv.


// Filmen ble laget tidligere i ettermiddag, men siden dagen har vert preget med mye smerter har jeg ikke fått lagt den ut før nå. // 
 



 




Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!

For å nominere meg kan dere klikk her! 

UTVIDET KORRIGERINGS OPERASJON




I går var dagen kommet der korrigerings operasjon etter full bukplastikk skulle gjennomføres. Jeg var utrolig nervøs, og hadde mange tanker, følelser og alt enn kan tenke seg, som svev i hode og kroppen min. Flash back ifra komplikasjonene som oppsto sist, svev i hode mitt som en film som gikk om og om igjen. Jeg var klar over hva som ventet meg, hvert fall litt hva som ventet meg. Samtidig som jeg ikke kunne hvite 100% hva som var i vente.

Jeg kom fastende til Teres, uten sminke, lette klær.. Ja bedre sakt jeg kom til Teres og så ut som et takras, samt også følte meg som et også. Jeg hadde dusjet kvelden før, og samme dagen før vi reiste med en såpe som jeg skulle bruke før operasjonen. Med bløtt som ikke var fikset, satte jeg meg i bilen og reiste inn. Sminke kunne jeg ikke ha på eller noe, siden jeg skulle operere. Men jeg tror egentlig bare det var jeg som hang meg opp i at jeg følte meg som et dass, siden jeg ikke kunne få sminket meg noe før operasjonen. Jeg er jo en person som ikke liker å gå ut ifra huset ustelt, men noen ganger må det til.

Da jeg ann kom Teres, ble jeg tatt kjempe godt imot. Jeg tror egentlig de fleste der kjente meg igjen, etter alle operasjonen jeg har hatt der. Samt også den lange og fantastisk gode oppfølgingen jeg har hatt der, etter operasjonene. Jeg har virkelig ikke tall på hvor mye tid jeg har brukt der det siste 1,5 året. Men liten tid er det hvert fall ikke. De er noen fantastiske folk, med et ekte smil rundt munnen og hyggelige mennesker. Enn føler seg virkelig velkommen og blir tatt godt imot der. Kirurgen som jeg har hatt der, og som har vert den kirurgen som jeg har forholdt meg til, er jeg strålende fornøyd med. Han er en kjempe dyktig kirurg som er grundig med arbeidet sitt, og gjør en fantastisk jobb! Jeg er så glad for at jeg har fått han som kirurg og at det er han som har tatt alle operasjonene mine. Jeg har bare masse positivt og si om kirurgen min og Teres. At komplikasjonen oppsto, er ingen sin feil. Det er slik som kan oppstå ved operasjon, enn kan aldri hvite om det kommer til å skje eller ikke. Nå hadde jo ikke jeg den letteste kroppen og jobbe med. Prosessen med at kroppen min skulle komme seg, ble mer omfattende enn det i utgangspunktet skulle være. Jeg hadde en vanskelig hud og få til å jobbe på lag med oss. Så at komplikasjonen oppsto i fjord var et uhell som oppsto, uten at noen hadde gjort noe som helst galt. Men nå er det fortid og nå er det blitt rettet opp i. 

Først etter jeg hadde kommet på Teres fikk jeg en tablett, som var en fast rutine som alle operasjons pasienter fikk før de skulle inn på operasjons salen. Deretter var det inn og bli tegnet på, og klargjort til selve operasjonen. Kirurgen brukte god tid på å tegne og gjøre et grundig forarbeid med planleggingen av hva som skulle gjøres. Jeg ble spurt om hva som plaget meg mest med magen min etter sist operasjon, og det ble lagt stort vekt på, slik at jeg skulle få føle meg komfortabel med meg selv. Samt også ble korrigerings operasjonen utvidet, og større enn planlagt. Kirurgen min ønsket å gi meg et helt og flott resultat, og valgte derfor å utvide korrigeringen. Jeg kjente jeg ble så lykkelig og kjempe takknemlig da han fortalte meg at han ønsket å fettsuge ned på hoftene/ utsiden av lårene mine også. Det er en plass som har plaget meg, men som ikke inngikk i den type operasjon. Men nå for å få en flott helhets resultat, ønsket han å fettsuge der også, slik at jeg kunne få bli godt fornøyd med sluttresultatet. Jeg viste en stor glede (for den var ikke lett å skule), og fortalte han hvor mye det betydde for meg at han ønsket å gjøre det. Dette på grunn av hoftene mine ble større etter graviditeten, og jeg fikk mer fett rundt der også. Jeg har vert nøye på hva jeg har spist etter graviditeten, samt også vert veldig aktiv og begynt å trene. Men jeg har ikke klart å fått det bort.. Så da han ga meg beskjed om at han ønsket å gjøre dette for meg, og for å få en flott slutt resultat med jevne og fine overganger, ble jeg så lykkelig! 

Mange kan nokk tro at jeg er ute etter å få den "perfekte kroppen" med tanke på operasjonene jeg har tatt og nå korrigerings operasjonen. Men nei jeg er ikke ute etter den "perfekte" kroppen. Jeg er ute etter å føle meg vell med meg selv. Jeg har valgt å ta operasjonene for min egen del, for å slippe smerter hver dag og åpne sår. Det har vert tårer, svette og blod, i lengre tid for å prøve å få kroppen min slik at jeg kunne klare å føle meg vell og komfortabel i min egen kropp,  før jeg valgte å legge meg under kniven! Det er ikke den "lette" løsningen jeg tok, noe flere burde se nå i senere tid. Det har kostet meg mye, og samtidig har jeg gått igjennom komplikasjon som ga meg en mage som ikke var det sluttresultatet som det skulle bli. Derfor var jeg heldig og fikk rettet opp i dette nå, med denne korrigerings operasjonen. Med at jeg skriver nå å forklarer dette, er ikke for jeg prøver å lette på min samvittighet osv, det er bare for å gi en forklaring slik at dere andre skal kunne forstå dette, enn å prøve å snu det over til at jeg søker etter en perfekt kropp. Ordet perfekt er et skremmende ord, som har en definisjon som er skremmende. Det er et ord med mange forskjellige meninger ut ifra hvem som bruker det, men helheten av ordet er skremmende. 



Men tilbake til operasjonen.. Jeg gikk som de andre gangene inn på operasjons stuen selv. La meg opp på operasjons bordet og fikk veneflonen i armen, sjekket blodtrykket, og satte på andre ting som var til hjelp for å passe på meg hele tiden under operasjonen. De begynte å gi med litt beroligende, mens de også begynte å vaske magen og sidene mine, samt også utsiden av lårene. Da jeg fikk mer å mer inn i veneflonen av narkosen og slikt, ble jeg bare mer å mer til å prate. Jeg tror jeg snakket i ett uten stopp, og det gikk for det meste i bare min datter som jeg snakket om. Grunnen for at jeg ikke fikk hele narkosen med en gang, var for jeg måte snu meg litt, da de vasket meg og gjorde meg klar til operasjonen. Dette fordi korrigerings operasjonen var blitt utvidet og litt større. Når det var gjort var det sovetid for min del, mens de andre skulle jobbe med operasjonen. Da hun ga meg mer å mer av narkosen husker jeg at jeg lå å telte. Jeg fikk en merkelig humor å tenkte med meg selv, at det kunne være spennende å se hvor langt jeg klarte å telle. Andre har klart å telle til 3, mens jeg husker at jeg klarte å telle til 10 (ja vell å merke telte jeg nokk litt raskt).. 

Plutselig våknet jeg. En rolig stemme sa navne mitt, og tilbydde meg mat. Jeg så på klokken og det var godt ut på ettermiddagen. Jeg var godt pakket inn og operasjonen var ferdig. Det føltes ikke så galt med smertene, men jeg var fult klar over at jeg hadde fått en dose med smertestillende hos de etter operasjonen. Jeg ble tilbudt mat og vann. Jeg hev i meg maten, og kan ikke huske sist mat smakte så godt før. Jeg var virkelig sulten etter så mange timer uten mat og drikke. Noen herlige og forfriskende druer fikk jeg også, og jeg følte meg virkelig klar for å få reise hjem. Øynene mine gik i kryss og jeg var super trett, men hjem ville jeg virkelig. Etter kort tid, hørte jeg den vakreste stemmen som jeg noen gang kan høre, nemlig min datter. Hun pratet og virket som å virkelig ha fått nokk. Jeg hørte hun pratet om meg så å si hele tiden. Det virket som hun var mer enn klar til å endelig få se meg igjen.

Når jeg kom støttende ut i gangen med en koselig sykepleier, var det et vakkert syn som møte meg. Min mamma og min datter, satt på huk i gangen og tok meg godt i mot. Mina Adeline var helt i hundre for å endelig få se sin mamma igjen, og jeg var lettet for å endelig få se min vakre datter igjen. Jeg klarte å gå veldig greit ut ifra Teres, og hadde ikke de største smertene da egentlig. Jeg var super trett og falt raskt tilbake til drømmeland. Turen hjem føltes som en evighet, men når enn er ny operert og har smerter (uansett om di ikke føles så intense akkurat da), så vil en egentlig raskt hjem for å få slappe godt av. Men alt i alt så gikk kjøreturen hjem veldig bra. Mina Adeline ble litt dårlig på hjem turen, så noen stopper måtte til, så hun kunne få strekke på bena og få kjøpe seg en ny bok og dvd til å se på i bilen. Etter det ble humøret hennes i hundre og ti, og vi kunne kjøre hjem med en pratende og glad jente i barnesete bak i bilen. 

På vei hjem imens min mamma og Mina Adeline var innom på en butikk, benyttet jeg anledningen til å lage en liten film. Jeg hadde sterke smertestillende i kroppen, og var super trett. Jeg hadde ikke så veldig mye smerter akkurat da, i forholdt til hva jeg hadde forventet. Men kirurgen hadde gitt meg klar beskjed og nesten beklaget seg litt for at jeg kom til å ha store smerter de første 4-5 dagene pga fettsugingen. Han hadde klart å fått suget ut mer fett enn hva han hadde trodd i utgangspunktet, og etter noen timer var jeg 0,5 kg lettere igjen. Og på ca 1 år har jeg blitt 2,5 kg lettere, takket være fettsuging. Ja det høres virkelig merkelig ut og nesten litt feil. Men jeg er veldig fornøyd! Og det er jo i bunn og grunn det som er viktig. 


// Her er filmen som jeg laget på vei hjem etter operasjonen //


I dag er det dag nr 2, etter operasjonen. Jeg har virkelig hatt noen sterke drømmer i natt, som virket totalt virkelige, men samtidig var det noen koselige drømmer, og ingen mareritt som jeg har hatt i natt. Jeg våknet tidlig i dag tidlig, med STERKE smerter. Tårene mine sil rant ifra øynene mine pga smertene. Alt jeg måtte var å gå på do.. Men jeg var totalt maktesløs og full av smerter. Jeg var stuck i sengen og kom meg ikke opp. Heldigvis hadde jeg mobilen min lett tilgjengelig og fikk kontaktet min mamma, slik at hun kunne komme og hjelpe meg. Jeg måtte ha hjelp til å komme meg opp av sengen, finne smertestillende til meg, og hjelpe meg ut av rommet mitt, ned trappen, slik at jeg kunne få kommet meg på do. Tårene mine rant og rant, og det var rene smerte helvete som var igang. I går kan ikke sammenlignes med i dag! Det er som natt og dag. Kirurgen hadde virkelig rett når det hjalt smertene som jeg kom til å få. Videre etter jeg hadde klart å vært på do, var det bare rett opp i sengen igjen, og der har jeg vert hele tiden. Jeg klarer ikke å gjøre noe! Jeg føler meg helt hjelpesløs og alene. Vell har jeg mamma der, men å ligge alene i sengen hele tiden, er ikke akkurat en stor glede. 


// en oppdatering på engelsk, som jeg laget i dag tidlig og la ut på facebook siden til bloggen. Dette for at de som ikke snakker norsk også kan få en oppdatering //


Nå prøver jeg å ta en dag om gangen, og har nedtelling ifra dag til dag, om når smertene kan lindre. Jeg håper og tror at smertene vil bli mindre å mindre for hver dag som går, men samtidig er jeg totalt uvitende om realiteten som oppstår for hver dag ang smertene. Jeg føler jeg tar mye smertestillende, men det er bare fordi jeg ikke er vant til å ta slike smertestillende som enn må ta etter slike operasjoner. Samtidig som jeg tar smertestillende har de også vert føre var med å sette meg på antibiotika kur, for å forhindre betennelse som jeg fikk sist. Dette også fordi jeg bor på et småbruk og siden vi har dyr, så ønsker de og være på den sikre siden for å forhindre at jeg skal få komplikasjoner igjen. Jeg synes de gjør en fantastisk jobb, som gjør slikt for å være på den sikre siden og forhindre komplikasjoner igjen. De gjør en flott jobb, og jeg føler virkelig jeg er i trygge hender, med slike folk som passer på og som jeg kan kontakte når som helst. 



Videre i dag blir det nokk ikke så mye annet å gjøre enn å bare ligge her på rommet mitt alene. Jeg håper virkelig jeg får besøk senere i dag eller i uken, så jeg kan få være litt sosial med andre rundt meg. men det får jeg bare vente å se om jeg er så heldig. Jeg er hvert fall evig takknemlig for all støtten ifra familie, venner og andre rundt som følger meg igjennom dette. Jeg har en fantastisk mamma som hjelper meg nå med Mina Adeline, ettersom jeg ikke kan gjøre så mye de neste 5 ukene. Jeg får tilbringe all tiden med henne uansett, men samtidig har jeg god hjelp ifra min mamma som tar løftene for meg, og gjør all stellet, osv. Jeg kan ikke løfte eller være i aktivitet på 5 uker. Så jeg føler meg heldig som har så god hjelp rundt meg. Flotte og fantastiske naboer og venner stille også opp å hjelper med både dyrene og Mina Adeline, jeg kunne ikke vert mer heldig enn hva jeg faktisk er. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at det kom til å være andre enn min mamma som kom til å stille opp å hjelpe, men sannelig er det flere. En kjempe god venninne, som jeg egentlig ser mer på som en av mine beste venninner, har fått låne hesten min nå i de neste 5 ukene, samt også hun har tilbudt seg å hjelpe med det jeg trenger hjelp til. Vi har de beste og mest fantastiske naboene som også stiller opp å har tilbydd seg å hjelpe både med dyrene, Mina Adeline og ellers ting som jeg trenger hjelp til. Mina Adeline har det virkelig helt supert uansett om jeg er operert nå. Hun har meg rundt seg hele tiden, samtidig som hun også er i barnehagen og har det kjempe kjekt. De som hjelper meg med hun når hun ikke er i barnehagen er mennesker som hun virkelig bryr seg om og som virkelig også bryr seg om hun, samt også mennesker som hun kjenner kjempe godt. Det er folk som er rundt hun til vanlig og som har sittet barnevakt før. Det er mennesker som står henne nært uansett om det ikke er familie i kjøt og blod, så er det som en ekstra familie som vi er vert heldige og få. 

Jeg føler virkelig jeg har flere rundt meg denne gangen som stiller opp å hjelper meg, noe jeg er de alle evig takknemlig for. samt også venner og familie som støtter meg igjennom denne operasjonen, og dere flotte lesere! At jeg føler meg alene er jeg ligger på rommet, har ikke noe med helheten å gjøre, men det har noe med når du er vant til en hverdag som er aktiv og sosial, og plutselig er det en hindring som gjør at enn ikke er i stand til å være så sosial og ikke er i stand til å være aktiv på en liten stund. Da merker enn det godt på seg selv, og enn kan bli litt nedfor. Men heldigvis er det bare for en kort periode og jeg kommer ut ifra dette med et flott resultat og en kropp som jeg endelig kan føle meg komfortabel og vell i. 
 
 
 
 

 



 
Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!

For å nominere meg kan dere klikk her! 
 

XTINEMICHELLE - MAMMANETT.NO & DAGBLADET




Jeg har virkelig gledet meg til å dele dette meg dere! For kort tid siden ble jeg kontaktet av en koselig journalist ifra mammanett.no, der hun ønsket å skrive artikkel om meg med mine operasjoner som jeg valgte å ta i fjord. Jeg valgte jo operasjonene selv, men det på grunnlaget som jeg har både forklart i artikkelen og som jeg har skrevet her på bloggen tidligere og forklart, samtidig vert åpen om hele tiden. 

Artikkelen går mer i dybden på min opplevelse med realiteten for meg med operasjonene, der jeg også forteller om komplikasjonen som jeg opplevde. For jeg valgte operasjonene selv, men jeg valgte ikke komplikasjonen. Den oppsto, men jeg var i trygge hender hele tiden. Jeg er utrolig fornøyd med hvordan artikkelen ble, og jeg føler den får frem realiteten. For mange deler om sine plastikk operasjoner, men samtidig er det mange som deler solskins sidene bak den. Mange opplever bare positivt rundt det, men samtidig kan det også være en påvirkning på en negativ måte for mange. Ingen ønsker å oppfordre noen til å ta slike operasjoner, det er noe som en skal ta et valg ut ifra selv, ikke la det bli en påvirkning ifra andre. Det er som jeg sier i artikkelen, jeg ønsker aldri å påvirke noen til å ta plastikk operasjoner, men jeg har valgt å ha en blogg der jeg deler mitt liv. Da jeg valgte og dele mine operasjoner, noe som ble naturlig for meg å dele, var det aldri et stort spørsmål om jeg skulle også dele komplikasjonen da den oppsto. Det hadde i mine øyner blitt feil og holdt det skult, og bare delt en solskins historie, når det ikke var hele realiteten.

Jeg synes det er viktig og få frem realiteten bak det å legge seg under kniven, og jeg ble veldig glad når jeg ble kontaktet av mammanett.no der de ønsket å dele min historie. Jeg synes det er så bra at realiteten kan få komme ut blant mennesker, og at andre kan få se at det er ikke alt som er en solskins historie og bare fantastisk. Det er faktisk en risiko blandt mye, spesielt plastikk operasjoner og operasjoner i seg selv. Det er ikke for ingenting at en skriver under en fullmakt før en legger seg under kniven, der enn skriver under for at det kan oppstå store kompliasjoner. Det er fordi en hvet aldri hva som kan skje, og enn må ta forhåndsreglene også med. 

Det er som jeg har nevnt litt ovenfor, jeg ble veldig fornøyd med resultatet av artikkelen, og ønsket å dele artikkelen med dere flotte lesere også.

KLIKK HER FOR Å LESE ARTIKKELEN PÅ MAMMANETT.NO 

Artikkelen ble også delt på dagbladet.no, noe som jeg syntes også var stort. Vell var det utrolig stort for meg å bli kontaktet av mammanett.no der de ønsket å skrive artikkel om min historie blant mine operasjoner og komplikasjon, ettersom blogg.no faktisk syntes at noen av mine bilder ifra kompliksjonen var drøye. Jeg har full forståelse for at blogg.no syntes det, men samtidig synes jeg at det er viktig og få frem hva som noen opplever blant plastikk operasjoner. Enn kan faktisk få komplikasjoner, og da er det en selvfølge at enn ønsker å få det frem til flest mulig, slik at de kan få lese og se en annen realitete enn hva mange deler og opplever. Det at blogg.no ikke syntes noe om at noen av mine bilder ble bildeshoutet, ente med en kjip situasjon, men heldigvis ble det rettet opp i. Men samtidig følte jeg at jeg ikke fikk nå ut til flest mulig. Så da jeg ble kontaktet av mammanett.no der de ønsket å dele min historie gledet det meg somsakt stort, samtidig som det gledet og se at dagbladet også hadde lagt ut artikkelen. Jeg føler jeg repiterer meg selv mye nå, men jeg synes det er så stort og samtidig så bra at noen ønsker å dele hva som kan skje, at noen ønsker å dele realiteten når noen opplever komplikasjoner. Drøye bilder er en ting, men enn kan ikke bare skule realiteten som kan oppstå. Det blir jo direkte feil og bare legge ut flotte solskins bilder, når det er mer en stormfull opplevelse enn solskin.




Jeg ønsker også å si ifra om at hvis noen har noen spørsmål ang mine operasjoner, så er det bare til å stille deres spørsmål som kommentar her, eller kontakte meg privat om dere ønsker det. Jeg har alledere blitt kontaktet av noen, og det synes jeg er veldig koselig å se at noen faktisk tørr og spørre om sine spørsmål. Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan, men ting tar litt tid ettersom jeg også er alene mamma og min datter kommer først uansett.

Jeg håper dere vil lese artikkelen, og delen den videre med andre!



 

2015, ENDA ET OPERASJONS ÅR?



Året som gikk var vell nesten det jeg kan kalle et operasjons år for min del. Jeg hadde hele 3 operasjoner som ble gjennomført. Som de fleste av dere vet så hadde jeg den første operasjonen i Mai. Det var brystløft operasjon som ble utført da. Videre hadde jeg 2 til operasjoner iløpet av sommeren og sen sommeren. 

// DERE KAN LERSE ALLE BLOGGINNLEGGENE MINE ANG OPERASJONENE HER //

 

Jeg har valgt å være åpen om mine oeprasjoner, og har latt dere følge meg igjennom året med operasjon etter operasjon. Etter den siste operasjonen, med 3 operasjoner på 5 måneder raste ting litt i sammen for meg. Skuldrene ble senket, og det var da jeg kjente hvilken påkjenning det faktisk var for kroppen min. Jeg ente opp med komplikasjoner på operasjon nr 2, full bukplastikk. Noe som for var både skremmende, trist og smertefult. Det var selvfølgelig ikke noe som noen kunne forutse eller hvite på forhånd, slik kan oppstå uansett hvem å når det er. 




Jeg så forran meg at nå var endelig alle operasjonene unnagjort og at jeg nå var ferdig, men den gang ei!

Jeg går nå med en mage som ikke har det endelige resultatet som den skulle hatt. Jeg går mer større arr på magen, enn hva det i utgangspunktet skulle bli, og har en større hard klump på den øvre delen av magen, som ikke skal være der. Bedre sakt, resultatet ble ikke slik som planlagt. Det er til å lyve med å si at jeg er super fornøyd med magen min, for selvfølgelig jeg har ikke det resultatet som det skulle bli, men jeg er uendelig glad for at jeg har tatt denne operasjonen! Til tross for hvordan det ble med komplikasjonen, så har jeg en mage som jeg kan endelig bruke normale klær igjen. Jeg kan komme oppi dongri bukser uten å måtte gå opp en størrelse pga magen er for stor. Jeg har en mage som jeg kan føle meg mer komfortabel med, når jeg har klær på meg. Det var noe jeg ikke kunne for 1 år siden! Jeg måtte pakke meg inn med store klær, opp en ekstra størrelse i bukse for å få dem rundt livet mitt, samtidig som mye mer også påvirket det.

 


Ettersom tiden etter full bukplastikken ikke gikk som planlagt, er jeg ikke ferdig med operasjoner alikevell. 2014 var ikke det eneste operasjons året mitt, for 2015 vil også bringe en ny operasjon. Jeg skal igjennom en til full bukplastikk, der jeg skal få rette opp i det som ikke ble som det skulle av resultatet med magen min. Jeg skal endelig få det resultatet jeg i utgangspunktet skulle få sist, jeg skal endelig få en normal mage igjen.

Jeg gleder meg til den neste operasjonen er ferdig og til jeg kan si "jeg er ferdig med aller operasjonene".  Jeg gleder meg til å se det endelige resultatet og til å få den kroppen jeg skulle hatt nå. Jeg gleder meg ikke til de store smertene som jeg skal gå igjennom en gang til, men jeg gleder meg til det er over, til den neste operasjonen er gjennomført og alt er slik som det skal være! Det skal bli fantastisk. 

Jeg er utrolig glad for at jeg får rette opp i magen min igjen, slik at jeg kan få det resultatet som jeg i utgangspunktet skulle hatt. samtidig er jeg glad for at det går såpass lang tid før denne operasjonen skal utføres, slik at kroppen min kan få komme seg mest mulig til neste operasjon. 

Jeg kommer til å skrive og være åpen om den siste operasjonen også, der jeg legger ut bilder og lar dere følge meg igjennom den. 

 

BYSTLØFT & SILIKON - HVORDAN SER DET UT?

6 måneder har gått, siden jeg hadde min første operasjon (brystløft). Det var den operasjonen som jeg har hatt, som det var minst smerter med. Jeg sier ikke at det ikke var ubehag og litt smerter, men av de 3 operasjonene så var det den som var den "letteste".

Det var mye som ble gjort med brystene mine under den operasjonen. Bedre sakt de gikk ifra å være noen slappe vann ballonger til å bli normale bryster igjen. Alt ble flyttet opp på plass igjen, så det er ikke til å legge skul på at hele brystene mine egentlig består av mye arr.

Arrene var veldig synlige i starten av, men nå som det har gått såpass lang tid, har jeg virkelig blitt overrasket. Arrene har blitt mye svakere, og er ikke noe som plager meg. Jeg er utrolig fornøyd med å endelig ha brystene mine på "rette" plass igjen.

Før var jeg avhengig av å ha en BH for å holde brystene på plass, noe jeg ikke har det største behovet for nå. For nå er de plassert der de skal stå. Ja bedre sakt, for meg er det helt fantastisk å endelig kunne kjenne på den gode følelsen av å ha de der de skal være.

Som jeg har skrevet tidligere, så har jeg ikke vert den personen som har matt de minste brystene. Jeg har snakt i flere år om et ønske ved å ha silikon, men etter det ble den store forandringen på brystene mine, der jeg også mistet mye av "fyllet" i dem. Var det ingen tvil om at jeg følte for å ta silikon.

Så nå har jeg vert igjennom to operasjoner med brystene mine og som dere også vet, en operasjon med magen min. Det er snart gått 3 måneder siden den siste operasjonen. Om jeg skal si det selv, så flyr jo tiden! 

Siden det nå har gått såpass lang tid, har jeg tatt bilder av hvordan arrene på brystene mine er nå. Slik at de som har lurt på hvordan det kom til å bli etter litt tid, kan få svar på det. 



Jeg er selv veldig overrasket over hvor fine arrene faktisk er! Og jeg er veldig glad for at jeg har fått muligheten for å ta disse operasjonene. De som har støttet og hjulpet meg i den tiden der jeg virkelig trengte hjelp etter operasjons tiden, var hjelp som var helt fantastisk for meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha klart det hvis ikke.

Nå den 1. Desember skal jeg inn på kontroll igjen, der det blir lagt vekt på slutt resultatet etter alle operasjonene. Gleder meg til å få høre om alt er slik resultatet skulle være, eller om det er noe som må rettes litt opp i. Spesielt da er jeg spent på å høre om resultatet etter komplikasjonene jeg fikk ved full bukplastikk.

Kommentar feltet er stengt på dette blogginnlegget! Hvis det er noen som har noen spørsmål så kan dere gjerne sende meg en melding på facebook siden til bloggen min, eller sende meg en mail. Så skal jeg prøve å besvare de eventuelle spørsmålene så godt jeg kan. Hvis det blir en del spørsmål, lager jeg nokk til svar på eget blogginnlegg. 


Ha en flott dag alle sammen!



FULL BUKPLASTIKK - DET ENDELIGE RESULTATET?



5 måneder er gått siden jeg hadde full bukplastikk. Det var en større operasjon som bydde på større utfordringer enn jeg hadde trodd. Som jeg har vist dere tidligere, fikk jeg komplikasjoner etter denne operasjonen. Såret ville ikke lukke seg og ente opp med et stort hull rett inn i magen. Et stort hull som var et sår. 

Mange har nokk trodd det var smertefult med et slikt sår, som også var så dypt og stort. Men jeg kjente lite og har ikke enda skikkelig følelse i magen min. Det er jo selvfølgelig normalt og ikke ha normal følelse så kort tid etter operasjon. 

Det var som jeg også har skrevet tidligere, en operasjon som var smertefull. Drenet som jeg hadde i de første dagene var noe som jeg aldri ønsker å ha igjen. Kvelden før jeg skulle fjerne det, rant tårene som en foss ifra øynene mine. Det var direkte vondt.

Jeg har vist dere hvordan såret var når det var på det verste, og jeg har vist dere hvordan såret kom seg mer å mer. Nå har endelig såret lukket seg! Men hvordan resultatet er, var ikke helt som jeg hadde trodd. Jeg har et større arr på magen enn hva jeg skulle og jeg har en klump på den øvre delen av magen min. Selvfølgelig blir det bedre med tiden, men dette er hvordan det er nå. Jeg skal inn til sluttkontroll igjen i Desember å er spent på hvordan det blir ang magen min. Om det er noe som skal rettes på, eller om det vil bli bra av seg selv.


// OPS! ADVARER OM BILDE LENGRE NEDE SOM KAN VÆRE LITT STERKE FOR NOEN! //



// Her ser dere arret som er rundt magen min, helt nede ved buksekanten. Det er såpass langt nede at det er ikke noe som andre ser //


 
// Dette er den klumpen som jeg har på øvre del av magen etter operasjonen, så er spent på om noe skal gjøres med den eller om den vil forsvinne av seg selv //


// Bildet til venstre er hvordan såret så ut de ukene det var på det verste, der forandret seg men det er et av bildene av det. Bildet til høyre er hvordan såret nå har blitt etter det har lukket seg! Alt i alt, er det overraskende flott resulat av hvordan det har blitt etter et så stykt og ekkelt sår! //

 

Jeg har ingen smerter lengre, bare lite følelse. Jeg er lettet over at såret har lukket seg og at det ser så fint ut som det gjør nå, i for holdt til hvordan det så ut.

Jeg har valgt å vise dere hvordan det har vert for meg igjennom denne operasjonen, ettersom jeg selv ikke fant så mye om slike operasjoner på nett. Når det ble komplikasjoner etter operasjonen valgte jeg å være åpen om dette, fordi jeg ønsker å vise dere at det er ikke alt som går helt som planlagt alltid. Enn kan ikke bestemme over kroppen sin og hvordan det skal gå etter operasjoner. Noen går det helt strålende med uten noen komplikasjoner, mens noen er uheldige og får noen komplikasjoner.

Jeg håper dere som har følget meg igjennom operasjonene har følt at det har vert greit å få se at ikke alt alltid går som planlagt og er rosen rødt og flott. Samtidig som jeg har verdt åpen om mine operasjoner har jeg valgt å nå i senere tid stenge kommentar feltet ved disse innleggene. Dette fordi jeg har fått mange frekke og stygge kommentarer, men også flere fine kommentarer der dere også har hatt spørsmål. Men hvis noen har noen spørsmål ang operasjonene som jeg har hatt, så kan dere sende meg melding på blogg.no, mail eller skrive melding til meg på facebook siden til bloggen min.

Håper dere alle får en flott dag videre!




SILIKON ER IKKE Å BARE LEGGE SEG UNDER KNIVEN!



For ca 2 måneder siden, var det min 3. operasjon som sto for tur til å bli gjennomført. Det var silikon operasjon, og vell hadde jeg sett frem til den var overstått. Tiden etter hadde jeg ikke noen tanker rundt, men vell har jeg fått mine overraskelser. Jeg sier ikke at jeg angrer, for det er noe jeg absolutt ikke gjør. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig fornøyd! Men tiden etter har som sakt overrasket meg. Mange lurer nokk på hvorfor, og her får dere svaret.

Dagene etter operasjonen var smertefull. Det å ta et brustløft var ikke smerte fult, men ubehagelig. Det og ta silikon, var smertefullt. Jeg sier ikke at det er slikt for alle, men for meg var de det! 

Jeg ønsket helst og ikke bruke armene mine. De var der egentlig bare for pynt de første dagene. Brystene mine var hovne og føltes som melkespreng x 1000 og det sto med store bokstaver på brystene mine "ligg unna". For å si det lett, jeg var full av smerter på en helt annen måte enn jeg noen gang hadde kjent før.

Relativt kort tid etter operasjonen begynte jeg å kjenne stikninger i brystene mine. Stikningene kom av å til i løpet av dagene, og var det relativt kort tid, men samtidig lenge nokk. Noen ganger kraftigere stikninger, der jeg måtte ta meg til bryste og holde for å håpe jeg klarte og dempe stikningene de få sekundene de varte. Brystene mine var ømme og den første tiden var jeg uten noe som helst følelse i dem.

Nå ca 2 måneder senere har jeg fått en liten smule mer følelse i dem, enda veldig liten men litt mer enn ingenting. Følelsene i dem bryr jeg meg ikke noe om, jeg er fornøyd med resultatet og det er de som er det viktigste for meg. Men det mange nokk ikke tenker over og samtidig ikke er klar over, er de stikningene som kan komme. Det er ikke alle som har dem over litt tid, men noen har det. Selv har jeg enda stikninger, og til tider er det litt ubehagelig. Men det er noe som vil gi seg etter litt tid.



De siste dagene har det blitt så å si daglig at jeg har stikninger, spesielt når kvelden kommer. Jeg har vert aktiv om dagen, armene og kroppen har vert i mye bevegelse siden jeg har min datter som er både høyt og lavt til en hver tid. Og jeg kan enda kjenne ubehag som kommer i blant når jeg kjører bil, har gjort mye hus arbeid, gjort mye i stallen der jeg bruker armene mine mye eller andre små ting. Jeg har ikke enda prøvd ut hvordan det er å trene ang stikningene, men ønsker å begynne å trene etter litt tid, så det er i så fall noe jeg kan komme tilbake til.

For mange kan det å ta en silikon operasjon være en ?lett? avgjørelse. Mange tenker ikke over smertene og tiden etter operasjonen. For det er ikke "bare" å legge seg under kniven og ta en operasjon. Selv har jeg nå vert igjennom 3 operasjon, og det er virkelig noe som en både blir fysisk og psykisk sliten av. Det å gå med de smertene som enn får etter operasjonene er virkelig ikke en spøk. Det er tøft for kroppen å jobbe med å komme seg etter operasjoner, uansett om det er en liten eller en større operasjon. Mange tenker ikke over helheten og alt rundt det å ha silikon, hva som kan skje og hva en selv går igjennom, ja både før operasjonen og etter. Det er en tøff psykisk ting å legge seg frivillig i narkose. Uansett om det som sakt er frivillig, så betyr det ikke at det er noe lett og noe enn ikke gruer seg til. Jeg husker enda den første narkosen jeg skulle i av de 3 operasjonen mine. Jeg sa farvel til min mor og min datter, men da jeg kom inn til kirurgen ble det tårer som rant ned over kinnet mitt etterfølgt av sine søsken tårer. Så frivillig, betyr ikke at det er noe lett uansett.


// Bilde er lånt fra Google //

Enn kan faktisk få problemer etter enn har tatt silikon!

På den 2. Operasjonen min var jeg litt uheldig og fikk komplikasjoner, noe som enn ikke alltid tenker like mye over at kan forekomme. Selv med silikon er det flere ting som kan skje, men som jeg tror mange ikke tenker over. Selv skal jeg være ærlig og si at jeg ikke var den smarteste kniven i skuffen og tenkte over de problemene som kan komme, og heldig er jeg som ikke har fått noen problemer. Men noen av problemene som kan komme ønsker jeg og neven.

Enn må huske på at enn kan faktisk en sjelden gang være uheldig og få infeksjon ved operasjon, å ja med silikon operasjon også. Blødning kan også forekomme hos de som har lagt protesen under muskelen (enn kan legge protesen under og over muskelen). Den største komplikasjonen som enn kan oppleve er kapseldannelse. For de som ikke har hørt om det før så er det kroppens forsvarsmekanisme mot fremmedlegemet som en brystimplant er. Ved alvorlige typer kapseldannelse må enn faktisk operere det bort.

Noen andre komplikasjoner som kan og som en bør hvite om, så er det andre kvinner som har tatt silikon som har opplevd at brystene har sprukket. Det er spesielt den eldre typen av silikon, der noen har opplevd det. De som har saltvannsimplantat kan oppleve at det faktisk blir raskt borte. Dette er fordi saltvannet tas opp av kroppen, selv vil jeg si at det er sjokkerende men sant. Det er også noen som opplever stort ubehag ved at silikonen lekker ut i kroppen. 

Hvis en tar for store bryster kan det også gjøre at kroppen ikke klarer å tilpasse seg den nye vekten som den får av silikonen, og at man har en stramming i huden som stadig verker. 

Så som en ser, det er flere ting som kan oppstå ved silikon operasjon. Det er ikke bare som mange tror, bare å ta silikon. Det er noe som enn bør tenke seg godt om å være sikker på før enn utfører det.

Jeg ønsker ikke å være en person som skal fremstå som at det å operere kroppen sin er en ting enn bare gjør på 1-2-3. Det er noe som krever mye av selg selv og kroppen. Det er flere ting som kan oppstå og som en bør være klar over, når enn tar de valgene som det krever ved å ta operasjon. Det beste er å kunne være fornøyd med kroppen sin slik som den er, men når det er operasjoner som en virkelig føler et behov for så synes jeg andre burde respektere det valget. For det er som sakt ikke å ?bare? legge seg under kniven, enn må samtidig tenke og være klar for å utføre det selv.

Mange topp bloggere og andre mennesker har valgt selv å ta silikon, men det er et personlig valg som hver enkelt har tatt. Det betyr ikke at du som leser skal bli påvirket til å gjøre det samme, for hvis andre hopper i havet, skal du også da hoppe i havet? 


 

FERDIG SNAKKET!

For en god stund siden tok jeg et valg, et valg som var basert på mine behov og ønsker. Et behov for å slippe smerter og ubehag var det som var det største grunnlaget for mitt valg. Men at andre skal føle at de har rett til å komme med nedverdigende kommentarer rundt dette eller i det hele kommentere deres synspunkter på mitt valg, var aldri noe jeg bedde om! Så hvor kom friheten deres ifra? 

Flere blogginnlegg har jeg skrevet om plastikkoperasjonene jeg har hatt den siste tiden. Mer eksakt: brystløft, silikon, full bukplastikk. Jeg har tidligere skrevet flere innlegg der jeg også forklarer hvorfor jeg valgte å ta disse operasjonene, og hva som var grunnlaget for mitt valg. Jeg har ikke skrevet noe av det på vegne av å påvirke andre til å gjøre det samme og oppfordre andre til å gjøre det. Men det har vert en del av min hverdag og det er noe som har tatt opp mye av dette året for meg. Så hvorfor skal jeg da legge skjul på det?



For meg var det rett og skrive om det offentlig. Det var rett for meg å skrive virkeligheten med hvordan det var for meg. Samtidig ente jeg opp med komplikasjoner under operasjon nr 2 (full bukplastikk), dette la jeg heller ikke skul på, og skrev og la ut bilder av realiteten med hvordan det var! Noe jeg faktisk tror var en liten tankevekker for flere mennesker som så det og følget meg igjennom det. Dette fordi det står ikke så mye om slike ting på nettet og det er ikke så ufattelig mange som har skrevet offentlig med bilder osv om det (hvert fall ikke som jeg fant).

Men etter jeg valgte og gjøre det og etter litt tid, ble jeg rendt ned av stygge og nedverdigende kommentarer som såret meg utrolig mye! Jeg ente opp med å føle at jeg måtte forklare meg med mine operasjoner på flere blogginnlegg. Der jeg følte jeg måtte skrive grunnlaget mitt for operasjonene som jeg hadde tatt og skulle ta, fordi folk bare slang inn på kommentarer som ikke var noe fine og som var virkelig nedverdigende og sårende. Ikke spurte jeg andre om deres synspunkt på mitt valg og ikke bede jeg andre om å legge en ?dom? over på meg. Men uten å be om det fikk jeg det.

For kort tid siden begynte det igjen å komme slike kommentarer, noe som jeg syntes begynte å gå for lang. Det er derfor jeg skriver dette innlegget nå! Jeg er ferdig med å forklare mine valg rundt operasjonene, jeg har forklart dem tidligere og jeg har ikke bed om andre sine meninger rundt det. Jeg er en voksen jente som har hatt et realistisk grunnlag som var basert på konstante smerter HVER ENESTE DAG, og hvem ønsker å gå med det? Hvert fall ikke jeg!


 

Jeg har mine tanker rundt kroppsfokus og valgte å skrive om det, men da var det plutselig som jeg ikke hadde ?lov? til å utale meg rundt det fordi min kropp plutselig er ?uekte? nå som jeg har operert den. Jeg har like mye rett til å si mine meninger rundt det, jeg har like mye lov som alle andre til å utale meg om hva jeg føler på MIN blogg, uten at jeg henger ut noen som helst her! Men det betyr ikke at andre har noe rett til å rakke ned på meg som person og min kropp på grunn av det.

Jeg har også fått mange kommentarer der andre drar inn meg som mamma, med at min datter en dag vil bli som meg. Ingen er like og hun kan aldri bli som meg, hun kan ha meg som et forbilde ja. Å jeg er et like godt forbilde for hun som alle andre er på hver sin måte over for sine barn. Jeg er like godt forbilde uansett om jeg ikke hadde tatt de operasjonene eller nå som jeg har tatt dem. Kommentarer rundt at min datter må operere seg for å se ut slik som jeg gjør, osv.. Men helt ærlig, det er bullshitt! Det er så mange der ute som har en flott kropp som de ikke har operert, og det er mange der ute som har et godt grunnlag der de har valgt å operere seg. Det er ikke den store forskjellen synes jeg! Jeg og andre som har operert seg, er like gode og flotte forbilder for våres barn uansett om vi har vert under kniven for å få et bedre liv med våres kropp, som de så ikke har vert under kniven. 

Hvorfor skal folk måtte prøve å blande barna inn over for de som har tatt et valg med å legge seg under kniven. Barna har ikke noe med det å gjøre! Vi som er mødre er også en vanlig person. Vi er også et vanlig individ som kan ta valg som er basert på oss selv, og som ikke har noe med barna våres å gjøre. Vi må faktisk huske på oss selv til tider også, vi må faktisk få lov å være bare oss selv noen ganger. 



Så en siste ting! Ja jeg er en mamma, ja jeg har tatt operasjoner, men det har ingenting med min datter å gjøre! Det er ingen grunnlag for andre å rakke ned på meg med mine valg, og det er ingen grunnlag for at noen skal prøve å påstå at jeg er et dårlig forbilde for min datter. For jeg vet at jeg er et godt forbilde for hun! Jeg er en sterk person som har gått igjennom mye, om fasongen å kroppen min skal være noe avgjørende for å være et godt forbilde eller ikke, så synes jeg grunnlaget for å være et forbilde har blitt snudd på hode.


 

SILIKON OPERASJON - FORBYTTE SOSIALITET



Smerter har florert i kroppen min den siste uken etter operasjonen. Det har vert en tøffere og mer utfordrende operasjon å gå igjennom etter at operasjonen var gjennomført enn jeg hadde trodd.

For rett over en uke siden hadde jeg min siste operasjon som var planlagt av de 3 operasjonene som jeg har hatt. De tidligere operasjonene jeg har hatt (som mange allerede kjenner til) er brustløft og full buk plastikk. Så nå på den siste operasjonen var det silikon som stod for tur.

Etter jeg gikk gravid og fikk de store forandringene på kroppen, ble det store forandringer på brustene mine også. Jeg har alltid vert en jente som har hatt litt bruster, men etter svangerskapet og amming mistet jeg størrelsen og de begynte å henge mer. Jeg fikk derfor store plager med åpne sår og smerter pga dette, og derfor tok jeg brustløft som den første operasjonen min. Jeg hadde allerede ifra starten av et ønske om og legge inn silikon også, men ettersom jeg ble rådet til å ta det over to operasjoner for å få best resultat, valgte jeg å gjøre det. Jeg ønsket også å se etter mage operasjonen om jeg følte behov for å legge inn silikon eller ikke, ettersom jeg hadde blitt rådet til og også vente å se etter de to operasjonene var gjort å ta et valgt da.

Nå i ettertid etter de operasjonen merket jeg på meg selv at det var det rette og legge inn silikon, og derfor ble valget avgjort helt da. Jeg hadde hele tiden vurdert det og ønsket meg det, men jeg holdt det åpent for å se resultatet og behovet for hva jeg følte for.

På Mandag 1.september var operasjons dagen og silikon ble lagt inn. Jeg valgte å legge silikonen under muskelen og er virkelig fornøyd med det så langt. Smertemessig hørte jeg at det skulle være mer smertefult og legge det under muskene enn å legge det over muskelen, og det stemmer!

Jeg valgte å legge silikonen under muskenen ettersom kirurgen mente jeg kom til å få større glede av resultatet over en lengre tid med å gjøre det, enn å legge det over. Og ettersom jeg kunne risikere at brustene min kunne begynne å henge igjen så valgte jeg derfor å legge den under muskelen.

Til nå er jeg super fornøyd med dette valget, men på en smerte skala er det virkelig på en høy skala! Det er virkelig store smerter som kommer etter operasjonen, og enn føler nesten som melkespreng igjen bare med smerter. Vell kan melkespreng gjøre vondt men denne måten med smerter var enn helt annen følelse og smertemessig.



I den siste uken har det vert mye smerter som har fult mine dager. Humøret har vert sjonglerende pga smertene og jeg har kjent at 3 operasjoner på 5 måneder har virkelig tatt på kroppen min. Det å legge seg i narkose 3 ganger på relativt kort tid, fikk jeg kjenne på kroppen på den siste operasjonen som jeg nå hadde. Jeg er super fornøyd med resultatet men samtidig er jeg mer nedfor og litt deprimert. Jeg vet kroppen min trenger tid til å komme seg, og at det er det som er grunnen for det, men når det står på er det litt hardt.

Jeg har vert heldig og får kjempe god hjelp av min kjære mamma og en fantastisk passepike som jeg har til min datter, ettersom jeg ikke kan løfte hun nå på 5 uker og enda har en del smerter i brustene etter operasjonen. Noen dager er bedre enn andre, men smerter og ubehag er det enda.

Nå den siste uken når smerter har florert og styrt i kroppen min har jeg virkelig merket meg en ting. Sosialiteten min har ikke vert den beste men samtidig skulle det nesten vert forbutt og være sosial i det hele tatt når enn har smerter. Jeg har merket meg at jeg tolker ting på en annen måte og har lettere for å ta ting innpå meg enn hva jeg ellers gjør. Små ting og samtaler kan bli større pga jeg tolker det på en ?feil? måte eller henger meg opp i små ting. Idioti spør du meg, så sosialiteten min burde jeg egentlig holdt forbytt den siste uken som har vert etter operasjonen, men det har jeg uheldigvis ikke innsett før nå (noe som er litt sent å innse nå). Men slik er det nokk for alle som har nylig gått igjennom en operasjon og har smerter etter den.

Som tidligere med operasjonene mine har jeg tatt før og etterbilde. Jeg er kjempe fornøyd med resultatet så langt og er spent på å se hvordan resultatet også er når hevelsen har gått ned.

Ettersom jeg har valgt å være så åpen om mine operasjoner her, så velger jeg og fortsette å dele før og etter bilder med dere. Så her får dere se bilde før jeg tok silikon, men hadde tatt brustløft da og etter bilde nå når jeg har tatt silikon. Før bildet er tatt på operasjons dagen, før jeg reiste inn og etterbilde er tatt noen få dager etter operasjonen.

 

 

Somsakt så er jeg hoven nå på etterbildene, men er veldig spent på å se hvordan resultatet blir når hevelsen har gått ned. Jeg gleder meg også til å finne ut hvilken bh størrelse som jeg nå må bruke og hvilken klær og kjoler som jeg nå må kvitte meg med, ettersom de ikke kommer til å passe.

 

Håper dere alle får en flott dag videre!


// Mer om selve operasjonen kommer i eget innlegg etterhvert. // 


 

RESTYLANE - Ga meg selvtilliten tilbake!


I mange år har jeg hatt et stort ønske. Et ønske jeg har følt et stort behov for å en dag kunne oppfylle. Jeg har siden jeg var ganske tidlig i ungdomstiden min snakket om at jeg ønsket og få fyldigere lepper og få mine lepper litt større.

I familien min har de alltid hatt fyldige lepper og ikke vert de som har hatt små lepper som ikke har vert fyldige. Jeg der imot fikk ikke dette. Av alle ting som jeg virkelig ønsket meg, så fikk jeg ikke de fyldige leppene som ligger i familien min. I mange år har det vert noe som virkelig har plaget meg. Jeg har prøvd mange måter å sminke meg på for å få leppene mine til å virke mer fyldigere og større, men uten noe godt resultat.

Ønsket om å ta restylane begynte som sakt da jeg var ganske tidlig i ungdomstiden min, og jeg husker som det var i går da jeg fortalte det til min mamma og mormor for første gang at jeg ønsket å fikse leppene mine. Vi var på shopping og satt og hadde en liten pause med kaffi og kake. Det var en stander rutine som vi alltid gjorde da vi var ute og shoppet i sammen. Da jeg forsiktig prøvde å få frem mitt store ønske om leppene mine, skulle enn virkelig trodd at kjøpesenteret holdt på å falle i hode på dem. Du kan si det på en fin måte, de ble litt overrasket og trengte litt tid for å ta dette inn over seg. Det å være så ung og ha et så stort ønske om å fikse på noe, er nokk ikke hverdags kost.

Årene gikk og min mamma respekterte mitt store ønske, hun hadde full forståelse for meg og mitt ønske om fyldigere og større lepper. Hun så hvordan det gnaget på meg og hvordan det faktisk påvirket min hverdag. Det å gå rundt og ikke være fornøyd med noe som er så fremtredende i ansiktet er virkelig ikke det kjekkeste. Det å prøve på alle måter å få leppene fyldigere og større med sminke, osv er ikke alltid det letteste.

Årene gikk og ønsket mitt forsvant ikke! Sprøyteskrekk hadde jeg og jeg var fult klar over at hvis jeg skulle ta restylane, måtte jeg igjennom nåle stikk ifra sprøyte. Men ønsket mitt var for stort, og sprøyteskrekken ble litt satt på vendt og frykten for stikkene var det på tide og komme seg igjennom!

Jeg var lei av og ikke få ha de leppene jeg ønsket, jeg var lei av å føle meg så missfornøyd med noe på min kropp som jeg kunne få slik jeg ønsket på en rask måte. Jeg var lei av at sprøyteskrekken skulle spille noe rolle, for om jeg skulle ta restylane eller ikke. Jeg hoppet like så greit bare rett i det.

Etter mange mange år, ja godt over 5-7 år har jeg gått og ønsket å ta Restylane og fikse leppene mine. I en alder av 22 år har jeg endelig fått oppfylt mitt store ønske! Jeg har nå tatt restylane, og jeg er super fornøyd! Stikkene ifra sprøyten var ikke noe å grue seg til, for gleden med å endelig få leppene slik jeg ønsket de var så mye større at skrekken ble satt på sidelinjen.

Jeg tok ikke restylane for å få noen kjempe store lepper, jeg tok restylane for å få leppene mine litt større og fyldigere. Jeg tok restylane for å få oppfylle mitt store ønske ifra mine tidligere ungdomsår. Jeg var ikke ute etter å overdrive med leppene mine, jeg var bare ute etter å få det ønskede resultatet som jeg følte for selv. Og det har jeg fått nå!

Endelig føler jeg meg vell med leppene mine, endelig har jeg lepper som jeg virkelig liker og som jeg ønsker å fremheve! Endelig har jeg fått drømmen min oppfylt, jeg har lepper som er lik familien min enn hva jeg noen gang har hatt. Jeg har fyldigere lepper! Jeg er strålende fornøyd.

Jeg har tatt et før og etter bilde, slik at dere kan få se hvordan leppene mine var før jeg tok restylane og hvordan de nå har blitt i ettertid.

 

Restylane og bruken av restylane er så forskjellige ifra folk til folk, men jeg har selv vert på Teres i Kristiansand og tatt restylane og jeg er super fornøyd. Hun gjør er fantastisk jobb, og hun er rolig og flink til å forklare hva hun skal gjøre og setter restylanen fort og effektivt. Enn får ikke tid til å bli mer redd i mens hun gjør det eller noe. Selv var jeg avslappet (i alle fall så godt som jeg kunne klare å være) og jeg kunne virkelig ikke vert mer fornøyd etter timen for å sette i restylane. Jeg gikk ut ifra Teres med et stort smil rundt munnen og strålte. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vert så glad og strålt så mye noen gang, men det å få oppfylle min drøm og leppene mine, gjorde så uendelig mye for meg!

Restylane er noe jeg kommer til å fortsette å ta, men dette er fordi jeg har personlige grunner som gjør at det å ha leppene mine slik jeg nå har de betyr uendelig mye for meg. Jeg ønsker ikke å gå i noen mer detaljer nå om hvorfor dette har virket så mye inn på selvtilliten min og utstrålingen min med å få være fornøyd med leppene mine, men det har gjort mer med meg enn jeg hadde trodd. 



 

5 Måneder, 3 Operasjoner også deprimert!


Jeg er bare en 22 år gammel jente. De siste 5 månedene har dere fått følge meg igjennom 2 operasjoner som jeg nå har hatt. Ikke nokk med det, men jeg har nå hatt 3 operasjoner! Jeg hadde for 2 dager siden den siste operasjonen som jeg hadde planlagt at jeg skulle ha (et konkret blogginnlegg om den siste operasjonen kommer).

På bare 5 måneder har jeg gått igjennom hele 3 operasjoner, kroppen min har vert igjennom store smerter, 3 narkoser og 3 penselinkurer, og mye mer. Mange vil si at jeg har meg selv og takke, og jeg skal ikke benekte det. Operasjonene har jeg fult og helt valgt selv! Men tanken slo meg aldri at det kom til å bli tøft for kroppen min å gå igjennom alt dette.

Tanken slo meg aldri med å gå igjennom 3 narkoser, 3 forskjellige operasjoner, og i tillegg risikere å få komplikasjoner, skulle være utfordrende å ta på for kroppen min. Jeg trodde aldri jeg skulle være den som nå etter siste operasjonen og skulle sitte å felle tårer pga jeg ser nedfor og deprimert. Men jo, jeg er den personen!



Jeg er ikke deprimert eller nedfor pga selve operasjonen og resultatet, nei langt der ifra! Jeg er så strålende fornøyd med resultatene og at jeg har klart å gå igjennom disse operasjonene som jeg selv har valgt. At jeg har klart alle de smertene som spesielt de to siste operasjonene har medført rett etter jeg var ny operert. Jeg vil faktisk si at jeg er stolt av meg selv og min kropp som har klart all den påkjenningen som det faktisk er med å gå igjennom slike operasjoner. Uansett om vi mennesker velger slike operasjoner selv, så vet vi aldri hvordan kroppen våres reagerer på narkose osv.

De siste 5 månedene har det blitt gjort mye! Det har vert hektiske måneder for meg og ikke minst for kroppen min. Jeg har gått igjennom 3 operasjoner, brust løft, full buk plastikk og tatt silikon. Samtidig har jeg valgt å ta restylane og vippe extensions, ja jeg har fått oppfølgt mine store ønsker om utseende mitt. Ikke har jeg gjort det for andre sin del eller for at jeg skal prøve å være ?perfekt? i andre sine øyner, men jeg har gjort det for min egne del! Jeg ønsker å føle meg vell og komfortabel i min egen kropp.

Samtidig som jeg har gått igjennom alle disse operasjonene har jeg også stått oppi flytting, og bare kort tid etter den andre operasjonen var det i gang med flytting.

Hardt? Ja, helt ærlig så var det sin sykt hardt! Jeg er så takknemlig for at en uendelig god kompis av meg, stilte opp å hjalp oss når vi virkelig trengte hjelp igjennom flytte perioden. Uten den store og fantastiske hjelpen han ga oss da, vet jeg faktisk ikke hvordan vi skulle klart det. Han er fult klar over at jeg er han evig takknemlig for den hjelpen han ga oss da og har gitt meg i ettertid!

Men alt har ikke bare vert tøft di siste 5 månedene, mye fantastisk og helt magiske ting har skjedd i løpet av denne tiden også. Men når enn sitter ny operert for 2 dager siden, med store smerter og en kropp som er sliten og trenger å komme seg etter 3. Operasjonen, har enn lov å kjenne at enn faktisk er nedfor og deprimert. Det er ikke at det er noe galt med meg, men kroppen min har gått igjennom store forandringer og mye smerter på relativt kort tid. Jeg har meg selv og takke, men jeg tenkte aldri så langt at det kom til å ta slik på.



Smilet mitt kommer på om dagen, og min datter muntrer meg opp. Får latteren min frem og gjør dagen lys og fin, men når kvelden kommer å hun sover, da presser tårene på og små ting blir plutselig store, ute av ingenting. Det blir som min kropp og smerter blir min verste fiende og en stor kamp. Sier noen ?Bø? til meg da, ja da blir det også plutselig galt. Tårene kan trille ut av ingenting og tidlig kveld har det blitt etter siste operasjon, om jeg ikke får sove med en gang så er det å bare hvile og slappe av godt nokk i seg selv.

Alle har sine dager og små tider der de har gått igjennom en del og noen dager er tøffere og enn kan være litt nedfor å deprimert, men snart er jeg tilbake på toppen og snart er hverdagen og alt tilbake slik som før. Ingenting blir mer fantastisk enn det. Og endelig kan jeg si med et stort smil rundt munnen og stor fornøyd med resultatene: jeg er ferdig med de 3 planlagte operasjonene som jeg skulle ha, jeg er ferdig operert!





 

 

FULL BUKPLASTIKK - Fra belte til maskin


En uendelig stor glede for å slippe magebeltet, men å ende opp med en maskin på magen istedenfor, er jeg ikke helt sikker på om var noe kjekkere og bedre. Fri ifra alt tull på magen min, og bare få ha den nye magen alene er vell egentlig det jeg ønsker mest!

Tiden har gått og det begynner å bli en liten stund siden jeg tok operasjon nr to, full bukplastikk. Magebeltet er jeg endelig kvitt, og en stor lettelse var det virkelig! Det å slippe magebeltet var som sakt en stor lettelse, men samtidig følte jeg virkelig ikke det var min mage jeg hadde lengre. Mindre følelse rundt på magen og det meste føltes bare rart ut. Men samtidig ble jeg fort vant til å kunne slippe beltet!

 

Gleden for å slippe magebeltet ble kort kuttet litt, fordi jeg var ikke mer fri, jeg ente opp med en ny venn på magen min. Jo en liten maskin som skal være på magen min 24/7. Det er en maskin som laget vakum på magen min, der operasjons såret er.

 

Ledning, maskin og et gigantisk plaster var det som skulle stå på listen for den neste uken som kom. Ja en overgang var det, men samtidig en behandling som virkelig fungerer!

 

Etter en uke med denne maskinen nå har jeg fått sett hvordan såret nå har blitt. Det var utrolig stykt og grusomt i starten av, men det har nå blitt kjempe fint! På de siste ukene har såret blitt et fint sår og det har bare på den siste uken blitt helt fantastisk. Nå håper jeg det er kort tid til såret har lukket seg helt og at jeg er fri for alt dette ekstra arbeidet som det har vert den siste tiden etter det ble komplikasjon med operasjons såret.


// Et av bildene av når såret var noe lunne på den veste tiden //       // Bilde av hvordan såret nå ser ut! //

Såret har virkelig kommet seg og jeg ser somsakt frem til det har lukket seg helt. 


 

 

 

FULL BUKPLASTIKK - Lys i enden av tunnelen

Det er nå over en måned siden jeg hadde min andre operasjon, full bukplastikk. Det var en operasjon jeg så veldig frem til, men samtidig var jeg nervøs. Hvem er ikke nervøs når enn skal operere, uansett om det er en operasjon enn har valgt selv eller om det er en operasjon som enn ikke har valgt selv. I det enn skal operere spiller det ingen rolle for min del hvertfall om jeg har valgt det selv eller ikke. Disse operasjonene som jeg nå har hatt har jeg valgt selv! Men like nervøs var jeg uansett. 

Operasjonen som jeg hadde sist, full bukplastikk gikk ikke helt som planlagt. Dette har jeg holdt dere oppdatert på tidligere å har nå ikke fått samlet hode til å skrive noe mer om den før nå. Tiden har gått å jeg har hatt en utfordrende tid frem til nå etter operasjonen. Jeg ente opp med å få et stort sår på magen, ettersom operasjonen kom oppi en hektisk tid, nemlig flytting. Det å holde seg i ro hele tiden når enn er oppi flytting er ikke det letteste og jeg løftet derfor min datter mer enn jeg hadde gjort før. Det å ligge å slappe av var ikke det store alternativet i flyttetiden. Dette fikk jeg virkelig igjen for med å få et stort operasjons sår på magen, som gikk inn i magen på meg. Dypt var det og det var langt ifra fint. 

Tiden til å komme seg etter operasjonen har å enda tar lenger tid enn planlagt. Såret har nå kommet seg veldig, og jeg ser stor fremgang ifra starten av når det begynte å gå den galne veien i forholt til nå når det går den rette veien. Jeg har hatt en tøff tid etter operasjonen med hele 3 penselin kurer nesten på rad! Siste penselin kuren var hele to kurer på en gang. Men endelig var det et godt resultat som kom etter den siste kuren. Såret er ikke lengre betent og det har begynt å gro veldig fint. Mindre har det også blitt, og jeg synes nå at såret begynner å se mye finere ut enn hva det så ut i starten av, bedre sakt det så virkelig ikke ut i starten av når det ble galt. 

Jeg har igjennom denne prosessen og ferm igjennom tar jeg bilder av såret for å kunne se fremgangen og for å vise dere hvordan det har vert for meg. Det er en operasjon jeg ikke angrer noe på, men jeg skulle ønske jeg virkelig ikke hadde vert oppi flytting på nesten samme tidspunkt som operasjonen ble. Ikke viste jeg hva jeg hadde i vente med denne operasjonen, så lite kunne jeg ha gjort annerledes. Gjort er gjort, og på bedringens vei er jeg med operasjons såret. 

Jeg har hatt og har enda god oppfølging etter operasjonen og operasjons såret får en god behandling. Det er en dyr behandling, men slik må gjøres av å til når det blir slik som det ble. 

Når det sto på som verst var det veldig mye arbeid med såret! Det var dusjing hver dag og av å til opp til flere ganger til dagen, skifting av plaster og det som var forran såret, rensing av det opp til flere ganger på en dag, fordi det vesket igjennom. Klær og alt måttes vasket i ett, fordi såret vesket igjennom og over på beltet som jeg har på magen og over på klærne. Første gangen dette startet, vesket det så mye at det bare rant igjennom klærne mine og når jeg åpnet åpp belte rundt magen for å sjekke såret, var det som en tynn vann stråle som rant ned ifra magen min i ett. Det var da det startet og alt var igang. Heldigvis har jeg en fantastisk kirurg som vi kan kontakte hva tid som helst og han hjalp oss igjennom hendelsen og hva vi skulle gjøre. 

Nå er det somsakt gått over en måned siden operasjonen, og såret har kommet seg veldig! Jeg har tatt bilde igjennom dette og frem til nå, slik at dere kan få se hvordan det har kommet seg og for min egen del for å se fremgangen. 



Det første bilde øverst til venstre er i starten av når det begynte å bli veldig galt med såret. Det svarte som er på såret er hud som er dødt. Videre på høyresiden øverst, er når den døde huden ble fjernet og hvordan såret så ut da. Det er veldig betent men samtidig er det på bedringens vei og penselin kur nr 2 var jeg på da. Nederst til venstre ser dere bilde av såret etter jeg hadde begynt på den dyre behandlingen om den siste penselin kuren. Som dere ser har det allerede kommer seg veldig da, det er mindre betent og det er mindre. Det siste bildet til høyre er det siste bildet som jeg nylig har tatt. Slik ser såret ut nå! Det er igjen mye mindre og det er friskt og fint, eller så fint som det kan være iforholt til hva det var tidligere. Det er ikke så dypt lengre og har begynt å gro veldig fint. Jeg er enda på den dyre behandlingen men er ferdig med penselin kurene. 

Nå er det bare å smøre seg med tolmodighet og ta det rolig med tanke på hva jeg kan gjøre og hva jeg burde passe på å gjøre, slik at såret kan få komme seg helt. 

Uansett om jeg har opplevd at det ble slik etter operasjonen, så angrer jeg ikke på operasjonen. Det høres nokk veldig merkelig ut, men dette var en operasjon jeg virkelig følte behov for å det er derfor jeg ikke angrer noe på den. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde sluppet og oppleve slik operasjons såre etter operasjonen og at jeg hadde sluppet og vert oppi flytting kort tid etter operasjonen. Men slik var det og nå går det bare en vei, den gode veien! 

Håper dere alle har hatt en flott helg, og at dere får en flott søndag. 



 

MY BOOBS ARE OK!



3 måneder er snart godt siden jeg tok min første operasjon. Det var en brust løft operasjon ettersom brustene mine hadde fått en enorm forandring etter graviditeten. Jeg fikk sår under brustene mine som ga meg smerter. Jeg har skrevet om begrunnelsen for operasjonen i eget innlegg tidligere så dere kan lese, om dere ønsker det. Tiden etter operasjonen har gått veldig bra. Starten ønsket ikke alle sårene å lukke seg helt, men etter litt tid så lukket de seg. Jeg har gått og går enda me teip på arrene, men snart er tiden inne for at det ikke lengre er et stort behov for at jeg må gå med det. Har fått flere råd om å vente med å stoppe opp med teip over arrene, så jeg får vente det Ann å se om jeg fortsetter det litt til eller hva jeg velger å gjøre. Denne brust operasjonen har vert noe som har hjulet meg utrolig mye. Vell merker jeg at jeg savner størrelsen som jeg hadde før jeg ble gravid, ettersom brystene mistet sin form og størrelse. Under brust løftet så gikk det bare ut på å plassere de opp igjen, der de skal stå. Brust løft er ikke en reduksjon eller noe! Jeg har et ønske om å få den størrelsen som jeg hadde på brystene før og kommer til å gjøre det etterhvert. Operasjonene som jeg har tatt og eventuelt den siste operasjonen som jeg har planer om er ikke pga andre mennesker. Det er ene og alene for meg selv og for å slippe å gå med smerter som brystene ga meg pga sårene som var under brustene før. Mange er utrolig negative for slike operasjoner som jeg og mange andre har hatt, men hva som er problemet i andre sine øyner ang slike operasjoner er det delte meninger om. Alle har sine meninger ang alt og ingenting men heldigvis er det ingen fasittsvar. Glad er jeg for at vi alle er forskjellige og har forskjellige meninger. Siden det nå har gått såpass lang tid siden sist operasjon, så ønsker jeg å vise dere hvordan arrene nå ser ut. Brustene har et naturlig utseende og står der de skal, og ikke lengre henger som to slappe vannballonger. Jeg er utrolig fornøyd med denne operasjonen å det er helt fantastisk å slippe de smertene som var pga sårende under som jeg hadde over lengre tid før operasjonen. Vell prøvde jeg ut alt jeg kunne før jeg valgte å operere, og som det sies av seg selv så var det ikke noe som fungerte siden jeg valgte å operere meg.

// det er ikke forskjell på brystene! Det ser bare slik ut pga vinkelen på bildet //

// slik arret ser ut nå er ikke slutt resultatet av hvordan det vil se ut om f.eks 1 år. Det kommer til å bli lysere med tiden :) Så er spent på å se hvordan det blir med tiden. Arrene plager meg ikke! arr viste jeg at jeg fikk og det gjør meg ikke noe. Jeg er så fornøyd med resultatet, og det er det som er viktigst for meg. // Jeg er utrolig fornøyd med resultatet så langt og hva andre synes om det gjør meg ikke noe. Det er ikke for andre jeg har tatt denne operasjonen, det er ene og alene for meg og bare meg selv. Ingen ønsker å gå med konstante sår som gir smerter, så derfor fikset jeg det med operasjon. Og jeg angrer ingenting! Hvis noen av dere har noen spørsmål ang en slik operasjon, så er det bare til å spørre så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan. Ha en flott dag videre alle sammen.
}

FULL BULPLASTIKK - Stå på!

Mennesker snakker men
Befalingen er det som kommer
Et sår på en mage trenger kvile nå
Men det den får en ingen kvile nå

En betenelse lurer seg nå på
Mennesker ubevisst kjører på
"Du må stå nå på"
Og en betennelse ble glad nå

En sår mage er resultate av
En uvitende jente som hørte på
Menneskers befaling
Men angger er det menneske har igjen nå med et sår på si mage med en betenelse som nå står på.

Skrevet av: Xtine Michelle

// såret begynner å komme seg nå. Det ser ikke noe fint ut enda, men det går rette veien uansett :) må at det roli i 5-6 uker ekstra nå, slik at såret får komme seg å hullene får lukket seg. Tøff operasjon? Ja den ble tøffere enn jeg hadde trodd. Men resultatet blir bra til slutt! //

FULL BUKPLASTIKK - Husk deg selv!

2 uker er godt siden jeg hadde full bukplastikk. Vell har ukene gått fort, og vell har det vert mye å gjøre. Pakking og flytting har fylt dagene og aktivitet har det vert mer av enn avslapning.

Jeg har vert dårlig til å prioritere meg selv å til å høre etter på kroppen min. Jeg har tenkt på andre å prioritert andre foran hva jeg har trengt selv, nemlig å ligge på sofaen å ta det helt med ro.

Slappe av å hvile kroppen min gjor jeg i 3 dager etter operasjonen, mens jeg hadde dren. Etter drene var tatt ut var det lite avslapning for kroppen min. Flytting sto for tur å jeg følte sterkt for å hjelpe andre enn å se på at andre skulle pakke å styre. Jeg hadde ikke samvittighet til å bare ligge på sofaen å se på. Jeg holdt meg på bena fra morgen til kveld nesten å pakket å gjor ting som jeg følte hjalp de andre rundt meg. Jeg gjor alt med min datter, uten om å klare å løfte hun like mye som vanlig å skifte bleier like mye. Jeg skal være erlig å innrømme at jeg prøvde å skifte bleier på min datter men, så aktiv som hun er så var bena over alt og traff blant annet magen min. Smerter ble det men min herlige datter gjor det aldri med vilje, så smilet og mynter stemme var det hos meg hele tiden uansett. Små barn gjor aldri noe med vilje, de vet ikke slike ting og det hjelper aldri å bli i dårlig humør av slikt. Enn må heller bare smile å forklare til dem at det var vondt å forklare hvorfor, for de skjønner mye men de trenger å lære alt.

I går var jeg inne på sjekk med såret mitt på magen, som ikke har vilt lukket seg enda. Det resulterte ikke i det mest positive. En for høy CRP som tyder på infeksjon i kroppen og en betenelse i operasjons såret. Et sår som ikke er det fineste såret i mine øyner, men sår har jeg aldri likt å se på. Bedre sakt jeg blir lett dårlig av sår, så komisk er det men dårlig blir jeg ofte av å se såret på min egen mage. Og da kan enn tenke seg hvilken utfordring det er hver dag når jeg dusjer. Må nesten flire av meg selv ettersom jeg ofte blir stående med håndkle rundt meg med litt klær på meg og en ren fortvilelse i mens jeg roper på min mamma fordi jeg trenger hjelp til å tørke meg på bena og hjelp til å få sokker, legge på det som skal over såret igjen, osv. Virkelig er jeg glad jeg har min mamma rundt meg, for utfordrende er det virkelig.

Jeg har nå blitt satt på en sterkere penselin kur og har inntatt plassen på sofaen. En har lærdom har jeg fått! Jeg skal begynne å prioritere meg selv og lytte til kroppen min. Vell skal jeg ta vare på andre rundt meg men nå er det på tide å passe på kroppen min å ta meg tid til å bare passe på meg selv og komme meg etter operasjonen. Jeg er også utrolig heldig og får hjelp med løftene å bleieskift og det jeg trenger hjelp med som jeg ikke kan gjøre på noen uker. De som Bl.a hjelper meg er min mamma og min beste venninne. Jeg er utrolig takknemlig for all hjelpen jeg får! De er helt fantastiske å hjelper meg.

De siste dagene har også operasjons såret begynt å veske endel. Og hvis jeg løfter litt, om det er lett eller hva så vesker det igjennom klærne mine og alt. De to siste dagene når dette startet så rant det uten stopp ut ifra det større plastere som jeg hadde over operasjons såret. Fortvilet ble jeg å noen tårer rant ifra mine øyner. Jeg viste ikke hva som skjedde første gang men nå vet jeg hva det er. Jeg er mer lei av at dette skjer til tider men det er bedre det kommer ut enn at det bare er inni magen min og fyller den.

Jeg har ingen bilder som viser det når det vesker igjennom å renner slikt, men jeg har bildet av operasjons såret som ikke ser så strålende flott ut akkurat nå.

Noen negative kommentarer trenger jeg ingenting av sjenerelt og heller ikke på dette bilde. Jeg er klar over at det ikke er det fineste såret og at det ser mindre greit ut, men det er på bedringens vei og under kontroll. Jeg velger å vise det til dere slik at dere som kanskje vurderer slik operasjon kan være ops på at det er viktig og passe på seg selv og la kroppen få den vilen som den trenger etter operasjon, og vise hvordan det kan bli hvis ikke. Det er også kanskje noen som har opplevd det samme og da synes jeg det er greit å vise at de ikke er alene om å oppleve det.

En ting har jeg nå lært! Husk alltid deg selv også uansett om du prioriterer andre så prioriter deg selv også og hør etter på din egen kropp. Ikke tross grensene hele tiden, det har vertfall jeg lært på en litt hardere måte nå.

Ha en flott dag alle sammen :)

FØR OG ETTER BILDER - Full bukplastikk


// Ser du stor forskjell? // 

Hoven, blåmerker og smerter er det som følger hverdagen min nå etter operasjonen. Drenet er fjernet og formen kommer seg, veldig. Slapp, trøtt, smerter er det selvfølgelig enda, men rette veien går det hvertfall. I dag fikk jeg se magen min for første gang, og det var fantastisk. Aldri hadde jeg trodd at det å se sin egen mage skulle gjøre enn så glad, men lykkelig ble jeg. Resultatet var sjokerende, og jeg strålte! Endelig har jeg fått den magen jeg alltid har ønsket meg. De som påstår at det er en skam å operere for å få det ønskede resultatet av kroppen sin, må bare påstå det. Men for de som har gjort det samme, tenker på det samme, eller har et større synpunkt på det, forstår helheten i det. 

Det er ingen skam, å det er ingen skam å være fornøyd med resultatet som enn har kjøpt og betalt for å få. Det er ikke alle har en kropp og en form som tilsvarer at enn klarer å trene bort det som enn ikke ønsker å ha på kroppen sin. Det er flere som faktisk har prøvd å trene bort blant annet et slikt resultat som jeg hadde før operasjonen, uten å lykkes. Tårere, svette og alt enn kan tenke seg har stått for tur for de som har prøvd, men et resultat som har lykkes har de ikke klart å få. Jeg har selv prøvd å trene bort den magen jeg hadde, uten å lykkes. Jeg har slitt å kavet noe veldig! Passet på hva spist, prøvd ut forskellige dietter osv, men magen har ikke ønsket å sammarbeide om å få den ønskede formen. Jeg valgte derfor etter lengre tid å operere magen, og noe jeg iallefall ikke gjør er å angre! ALDRI har jeg vert så fornøyd som det jeg er nå. Aldri har jeg hatt en så flott mage, som det jeg allerede påstår å utale meg om å si at jeg selv føler at jeg har. Håven, blåmerker osv, er det på den. Den er langt ifra slik den kommer til å bli, men allerede er den perfekt for meg og mine ønsker. Jeg påstår ikke at jeg har den perfekte kroppen uansett, for det har jeg ikke! Men jeg har en kropp som jeg virkelig trives med nå, en kropp jeg klarer å leve med å som jeg er fornøyd med.

Jeg tok igjen før og etter bilder før operasjonen, slik at jeg kan se tilbake på og se forskjellen som er nå og som kommer frem igjennom. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bare holde bildene for meg selv i starten av, men etter å ha gått flere runder med meg selv så fant jeg ut at jeg ønsker å dele disse bildene. Jeg delte bildene ifra brystløft operasjonen, og etter såpass god og fin respons som jeg fikk av det valget. Og siden det er flere som har kontaktet meg og spørt om ting ifra den oprasjonen, pga de har eller vurdere å ta en slik operasjon selv, så valgte jeg å gjøre det samme nå. Jeg legger ikke ut noen av bildene for å oppfordre noen til å ta slik operasjon, jeg legger det ut slik at de som tenker, vurderer eller skal ta en slik operasjon, kan få se hvordan det har vert for meg. At de kan få muligheten til å få svarene de kanskje ønsker og de hvilken forskjell det har gjort for meg. Jeg sier ikke at det er det rette for alle å ta operasjon for å få det ønskede resultatet, for det er virkelig noe som koster. Men jeg sier at om enn har et større behov for å gjøre det, for at hverdagen og selvbildet skal bli bedre osv, så er det opp til hver enkelt om de ønsker å ta en slik operasjon. 

For meg var det de rette og ta en slik operasjon og jeg står for den og de operasjonene som jeg nå har hatt. Det har vert det som var det rette for meg, og som er det rette for meg ut ifra mine situasjoner. Jeg kommer til å prøve når jeg har kommet meg enda mer å skrive meg om selve operasjonen og hvordan det har vert for meg. Men dette har tatt litt på for meg, og jeg har vert veldig dårlig. Så beklager hvis skrivingen er litt merkelig, men det har den forklaringen at det er endel smerter i kroppen min enda. Det er nå bare 3 dager etter operasjonen og det er første dagen der drenet ble fjernet. Det var virkelig en lettelse å få det bort, og det gjort veldig mye godt for meg å få det bort. Jeg er mer oppbegående uansett om smertene er der. Jeg kan bevege meg bedre, uansett om jeg ser ut som en gammel dame når jeg beveger meg, osv. Men alt i alt, det går frem over å blir bedre å bedre nå. Jeg er lettet og glad for at jeg merker fremgang, uansett om den er liten så er den stor når det er små fremskritt. Det er små fremskritt så tels nå, og jeg ser frem over å gleder meg til å se hvordan resultatet blir når magen har fått litt mere tid på seg til å komme seg på. 

Jeg har somsakt tatt før og etter bilder. Jeg har gått flere runder med meg selv, før jeg fant ut at jeg ønsket å dele disse bildene. Det har vert litt vanskelig, ettersom magen har vert min verste fiende over lengre tid. Men ønsker å legge fortiden bak meg, skadene etter 10 år som mobbe offer og det tøffe svangerskapet som jeg hadde. Jeg ønsker å se på det som et kapittel i mitt liv, som har formet livet mitt med endel erfaringer som jeg har blitt rikere på. Hadde det ikke vert for de erfaringenen hadde jeg ikke vert den som jeg er den dag i dag. Noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg gikk ifra å være 7-8 år og hålt inne magen min, til bake noen dager siden. Det ble en vane for meg å gå å holde inne magen min, som der igjen påførte skader på min mage som gjor at jeg ikke klarte å få magen min flat. Det er nokk ikke noe som alle andre ser, men for meg så jeg det hver dag, men skaden var allerede gjort. Nå er dette fortid og jeg ser nå ferm over. Forandringen er stor, og gleden er størst. 

Når den dagen kommer igjen at jeg eventuelt blir gravid igjen, så bekymrer jeg meg ikke noe for hvordan magen min da kommer til å bli. At jeg hadde et tøft og utfordrende svangerskap sist, betyr ikke at jeg kommer til å få det igjen. Svangerksap kan være så forskjellige. Derfor bekymrer jeg meg ikke for hvordan det eventuelt vil bli når den dagen kommer at jeg skal få den store gleden av å bære frem et barn til, der jeg skal få bli mamma igjen og Mina Adeline skal få bli store søster. Jeg valgte å ta denne operasjonen nå fordi jeg er såpass ung. Jeg ønsker å ha en kropp jeg kan trivest i og føle meg vell i. En kropp jeg kan få i bikini i om sommeren, og en kropp som tilsier at jeg kan kle meg i vanlige klær uten å pakke meg inn. Det å kunne komme oppi vanlige bukser igjen, blir en stor glede for meg, siden jeg ikke har kunnet det over lengre tid. Nå skal jeg endelig få komme oppi vanlige bokser igjen, vanlige størrelser som passer til både livet og lårene mine, uten å måtte gå opp en størrelse fordi magen er i veien å gjør at boksene ikke vil passe. Nå er jeg ferdig meg kampen om jeg har hatt i flere år med magen min, nå er jeg fri!


Trykk på den blå LIKER knappen under, hvis du ser forskjell på før og etter bildet (Som er øverst i innlegget)! 








 

2 DAGER ETTER OPERASJON - FULL BUKPLASTIKK

God morgen alle sammen.

2 dager er nå gått siden operasjonen.  Det har vert noen utfordrende dager med mye smerter. Det å være 22 år, men å føle seg som 60 år pga enn går krokbøyd, er virkelig noe for seg selv. Jeg var forberett på at dette kom til å være smertefult, men første dagen (operasjons dagen) ble jeg positivt overrasket over. Det var utrolig lite smerter da jeg våknet etter operasjonen og samme dagen var det lite smerter. Eller bedre sakt,  lite smerter til jeg sovnet kl 8 å våknet hal 1 om natten. Som jeg har sakt tidligere ente det opp med ubeskrivelig mye smerter da. Tårene mine silrant ut ifra øynene mine da jeg måtte komme meg på do og blant annet måtte ut av sengen og ned trappen. Det kom seg litt ut over kvelden/natten da jeg hadde fått i meg smerte stillendr igjen, men da det sto på var det direkte grusomt. 

Dagen i går var også fylt med mye smerter å enn skulle virkelig tro at jeg hadde lært når det kom til å sovne tidlig på kvelden å våkne etter flere timer. Men nei! Jeg har klart det samme igjen.. bare denne gangen med flere timer søvn! 

I går sovnet jeg allerede i 9 tiden. En herlig kvelds stund sammen med min datter da hun ikke ville legge seg når hun skulle. Derfor ble det til at jeg la meg i sengen min med hendene mine bak hode så jeg rakk Adeline sine hender. Hun holdt nemlig på å skulle låne meg smokken hennes hele tiden ettersom hun så at jeg hadde store smerter. Hun var så utrolig herlig! Tenk å bare være 11 måneder å plutselig finne ut at hennes mamma trengte smokken hennes pga smokken hjelper jo mot alt! 

Jeg ble så rørt over at min datter gjor dette å hele tiden skulle låne meg den. Hun sto i sengen sin med et stort smil rundt munnen å ga meg smokken hennes hele tiden.  Tenk at så små barn merker ting så godt å er så god hjertet som det. En smokk for små barn er jo noe som de ønsker å ha selv, men i går skulle hun bare låne deg til meg. Verdens beste og herligste datter, i mine øyner! :)

Jeg klarte som nevnt ovenfor å sovne igjen uten å våkne når jeg skulle. Denne gangen sovnet jeg i 9 tiden å voknet ikke før halv 6! Hurra for så flink som jeg er, NOTT! Igjen våknet jeg flere timer senere uten noe smerte stillende i kroppen å full av smerter. Hele huset sov, og jeg kavet meg opp igjen med flere pauser å tårene presset på igjen i øynene pga smerter. Smerter er noe vi alle kjenner til, men disse smertene er store! Hele magen min er ute av funksjon å jeg går som en gammel dame..

 

Jeg håper virkelig jeg har klart å lære nå, slik at jeg slipper å oppleve dette igjen.. 

Det er nokk flere som har gått igjennom en slik operasjon,  å smerter har det nokk vert for de alle som har hatt denne operasjonen. Men samtidig tror jeg at det kommet også litt ann på hvor mye enn har måttet gjort med magen sin med hvor store smerter som enn har i ettertid, når kroppen skal få komme seg igjen. Jeg har selv måttet gjort utrolig mye med magen min. Det var en større operasjon og en litt vanskelig operasjon.  

Jeg måtte ha en time ekstra på operasjons bordet pga fettsuging, ikke fordi jeg var overvektig på noe måte. Men fordi det var så store forandringer på kroppen min nå etter jeg var så stor som gravid (magen min ble utrolig stor da jeg gikk gravid, og dette gjor at det ble utfordrene for å få magen til tilbake til normalt. Noe jeg har jobbet med i 11 måneder uten å klare). Kg har gått ned å jeg er under den vekten som jeg hadde da jeg ble gravid men magen min slet jeg utrolig mye med. Det er den jeg ikke har klart å få tilbake til normalt ijen. Derfor valgte jeg denne operasjonen.  

Operasjonen tok over 3 timer å da jeg våknet var jeg 2 kg mindre og 1100 ml med fett var borte! :) det var helt fantastisk å jeg er utrolig fornøyd. Store forandringer å mye er blitt gjort med magen, men det var og er virkelig vert det! Mye smerter har det vert og er enda, men etter å ha nå fått bort skadene som var på magen etter 10 år med mobbing og et tøft svangerskap,  er virkelig all smerten og alt vert det.  Jeg angrer ingenting, men ser frem til smertene og det verste er over.

Nå kan ting bare gå frem over å for hver dag som går vill det bli mindre smerter, og den flotte nye magen min vil jeg snart få se :) allerede er det stor forskjell men ser frem til å få se magen min uten den støtten eller hva jeg skal kalle det som er rundt. 


Håper dere alle får en flott dag. Bilder av fremgangen og magen (når jeg får se den), kommer etterhvert. 


 

OPERASJON - Full bukplastikk

Hei, og god ettermiddag alle sammen!

Nå er operasjon nr 2 gjennomført. Det var operasjons dag i går, men var ikke i stand til å klare å skrive noe her på bloggen i går. Derfor ble det en oppdatering på facebook sitedenfor. 

I går tok operasjonen over 3 timer, og det var en omfattende og større operasjon. For å si det enkelt, så sov jeg i over 3 timer på operasjons bordet, og da jeg våknet var jeg 2 kg mine og var kvitt 1100 ml med fett. Fantastisk eller hva? Jeg fikk inn et dren i magen (eller hvordan det skrives?). Dette skal jeg ha til ferdag. Kanskje jeg skal ha det lengre, det hvet jeg ikke før ferdag er kommet, og jeg har vert på kontroll. Jeg har utrolig store smerter akuratt nå og har hatt det i hele dag. Natten var rett å slett et helvete! Tårene silrant og jeg gikk som en gammel dame da jeg våknet etter å ha sover ifra kl var 8 - 00.30.. Da var smertene godt igang med å herje over kroppen min. Smertestillende var ute av kroppen og smertene hadde virkelig fest og koste seg godt inni meg. 

Jeg fikk etter lenger tid sovnet igjen, og det var og er herlig når jeg får til å sove så mye som jeg gjør nå. Jeg ønsker egentlig bare å sove, å ikke være våken. For når jeg sover kjenner jeg ingenting til smertene, som sier seg selv. 

I dag morres ønsket jeg virkelig ikke å stå opp, jeg hadde utrolig vondt og ville bare ligge i sengen min og sove. Men blæren min var full og det var det som fikk meg opp i dag. Jeg har utrolig godt hjelp av min mamma som hjelper meg med Adeline. Det er kjempe godt å ha så godt hjelp av min mamma nå som jeg har så store smerter og ikke kan gjøre så mye selv. Hun tar seg både av Adeline og hun hjelper meg. Hun er bare helt fantastisk. 

Jeg klarer ikke å skrive så utrolig mye, å merker at hode mitt er virkelig ikke med i dag! Men jeg følte et sterkt behov for å skrive noen ord. 

Som jeg har skrevet på facebook så synes jeg kirurger er noen fantastiske folk. Den jobben de gjør og den utdannelsen de har valgt, beundrer jeg! Det å fikse på andre mennesker og hjelpe de med å få den kroppen de virkelig ønsker. Få legge bort fortiden som vises på kroppen og får en ny start i den hverdagen vi mennesker har. Jeg har nå fått fikset magen min, jeg har fått bort de skadene som var på min mage etter 10 år med mobbing, og jeg har fått bort de skadene som var på magen min etter et tøft og utfordende svangerskap. Jeg har fått en ny begynnelse og en kropp som jeg virkelig kan føle meg vell med. Jeg er så uendelig glad og ikke minst glad for at denne operasjoenn er over. Jeg er så glad for at det finnes så fantstiske mennesker som har valgt å utdanne seg som kirurger å ønsker å bruke jobb urket sitt til å hjelpe andre. Det står det virkelig respekt av! 

Operasjonen gikk kjempe bra i går, og jeg har fått tatt et bilde som dere kan få se nå.



Mere kommer etterhvert, nå trenger jeg å sove igjen å komme meg mer. Og for de som lurer, ja dette er virkelig smertefult, men det er absolutt vert det! :)

Ha en flott dag alle sammen.


 

GRAVID


En graviditet er gjennomgått, men så i gang med enda en graviditet?
Mangen har sin form og sin størrelse, den har tydeligvis ikke noen planer om å bli mindre.

Etter et utfordrende svangerskap tidligere som ga sine preg på kroppen min. Kroppen min er ikke den samme som den var før, og ung er jeg. En ting er at jeg har strekk merker, men etter å bli så stor igjennom et svangerskap så har det blitt veldig tøft å få magen til å bli den samme igjen. 

Jeg har passet på hva jeg har spist, mål tiden jeg har, jeg har trent og vert aktiv. Kroppen har kommet seg veldig og vekten peker i underkant av hva jeg veiet før jeg ble gravid med Mina Adeline. Men det eneste som ikke kommer seg er magen min. Jeg var fikk en stor mage da jeg var gravid, og enda ser magen min ut som jeg er i starten av en ny graviditet. Noen jeg ikke er. Jeg er ikke gravid igjen! Men jeg har en fasong på magen og fett som har lagt seg rundt magen og ikke har noen planer om å forsvinne bort. Dietter har jeg prøvd og trening har jeg holdt på med over lengre tid.

Siden mange lager såpass store plager for meg, og min hverdag med å føle seg vell med min egen kropp og selvbilde har jeg tatt et valg. Et valg en del nokk kommer til å reagere på men som jeg står for. Jeg skal ta operasjon av magen. Jeg skal ta full bukplastikk med fettsuging. Det blir en større og omfattende operasjon, men valget er tatt og valget står jeg for.

 

Jeg er rett å slett utrolig oppgitt og lei av å føle jeg må pakke meg inn i større klær for å tørre og gå ut blant mennesker. Jeg er lei og har fått nokk av at shopping skal bli en trist opplevelse med å måtte gå opp en størrelse ekstra rundt livet for å få buksene på meg, men at de da er for store rundt lårene mine. Jeg klarer ikke å gå i bikini og jeg tørr ikke å gå i topper som sitter inntil magen min når jeg er rundt andre mennesker. Slik ønsker jeg ikke å ha det i hverdagen og livet mitt, jeg ønsker å føle meg vell og ønsker å ha et godt selvbilde og være mer komfortabel med meg selv. Jeg ønsker å kunne kjøpe bukser som kan passe til meg enn å passe på en plass men ikke på resten. Jeg ønsker å kunne legge bort de store klærne som jeg skjuler meg inn under, og gå i noe som faktisk er penere og som jeg kan føle meg komfortabel i og se mer normal ut.

 

Jeg er 22 år, jeg skal ut ifra min mening ikke gå rundt og gjemme meg i store klær for å tørre og gå ut blant mennesker. Jeg skal ut ifra min oppfatning og meninger kunne klare å gå i bikini om sommeren, sole meg osv uansett om det er andre rundt. Derfor har jeg tatt det valget og skal nå igjennom operasjon nr 2. Dette var planlagt allerede ifra da jeg bestemte meg for å ta den første operasjonen ?brystløft?, så det er ikke noe med at jeg er bitt av operasjons basillen og er totalt kropps fiksert og skal kjøpe med ?perfekt?. Jeg kjøper kroppen min etter slik jeg ønsker å ha den, men jeg gjør å står for det som har vert mine planer ifra starten av.

 

Operasjons dagen er bestilt og operasjonen skal gjennomføres allerde på førstkommende tirsdag (17.06.14). Kort tid er det etter den første operasjonen men jeg ønsker å få gjennomført dette nå mens jeg har muligheten og jeg ønsker å bli klar med dette før jeg skal ut i jobb igjen. Det å ta seg fri ifra jobben pga operasjon ønsker jeg å slippe.

 

Jeg er utrolig takknemlig for at min mamma og andre flotte mennesker har hjulpet meg igjennom den første operasjonen og nå skal hjelpe meg igjennom den andre som jeg skal igjennom allerede nå til uken. Jeg er spent på hvordan denne operasjonen blir og hvordan resultatet blir.

 

Jeg har valgt å være åpen her på bloggen med bilder og skriv om operasjonen mine som jeg tar. Jeg har også tidligere skrevet at jeg kommer til å være åpen til min datter også om dette, men jeg kommer aldri til å oppfordre hun til å ta slike operasjoner uten at det er noe hun virkelig ønsker å føler et stort behov for i så fall når hun er blitt 18 år. Jeg kommer aldri til å utgi noe som helst oppfordring eller noe over for noen, men jeg støtter de som velger å ta operasjoner når det er noe de virkelig føler behov for. Det er så mye bedre å være ærlig enn å skjule seg bak noe, derfor har jeg valgt å både være ærlig og åpen om det her og til min datter når hun blir større. 

Har du hatt slike operasjoner før eller har planer om å ha det?

Håper dere alle får en fin dag. 


 

BRYSTLØFT - FØR & ETTER BILDER

Nå er det godt 5 uker siden jeg opererte, og ukene etter operasjonen har bydd på sine utfordringer. Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å ta operasjonen og at den er gjennomført. Sårene ville ikke lukke seg med en gang, og åpnet seg igjen. Sånn har det pågått i disse ukene, men endelig har de lukket seg! Jeg er fult klar over at jeg har nokk mest sansynlig meg selv å takke siden operasjons sårene ikke ville lukke seg med en gang, siden jeg har vert dårlig til tider i disse ukene til å passe på min egen begrensning med å løfte over 5 kg. Det å være alene mamma og mamma skjennerelt når enn har en begrensning på hva enn kan løfte å barne sitt veier mer enn 5 kg, så blir det utrolig tøft til tider å prøve å lavere å løfte barne sitt. Jeg har derfor ikke klart å hele tiden lavere å løfte Mina Adeline, uansett om jeg har hatt kjempe god hjelp så har jeg ikke klart å lavere. Jeg har løftet hun mye mindre enn hva jeg pleier men savnet etter å holde barnet i armene sine og det å klare de hverdags tingene selv, har jeg kjent et stort savn etter.

Vanligvis er jeg en person som liker å klare seg selv, men disse ukene så har jeg virkelig vert avhengi av andre rundt meg som har kunnet stille opp å hjelpe meg. Jeg har fått fantastisk hjelp ifra min kjære mamma, En herlig nabo familie og min gode beste vennine. Jeg hvet virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort hvis det ikke var for hjelpen jeg har fått av de. Jeg tror faktisk jeg da hadde måttet utsette operasjonen. 

Jeg har valgt å være åpen om operasjonen min, dele bilder og fortalt litt om den til dere lesere. Men noe jeg har holdt tilbake med å dele er bildene før operasjonen, som viser den store forandringen som det faktisk er. Jeg står for de bildene jeg har lagt ut, og jeg ser ikke noe galt i de bildene. Selv har jeg forandret hele synspunkte mitt på bryster etter jeg fikk barn. Mange ser på bryster som noe som er opphissende eller seksuelt for noen, men realiteten med bryster er jo faktisk noe helt annet! Det er faktisk ene å alene matfatet til små barn. Hadde det ikke vert for brystene og amming ifra langt tid tilbake så hadde ikke små barn overlevd. Nå i det år hundre som vi nå er i, finnes det så mye erstatninger å forskellige rarieteter sånn at de som ønsker å slippe å amme kan det også. Delte meninger er det rundt det, så det legger jeg meg ikke opp i. Hver sine meninger har vi alle. 

Selv har jeg ammet, og det var da jeg gikk gravid de store forandringene kom på brystene mine. De mistet hele formen og alt. Det ble som to slappe vannballonger! Det var det jeg kalte dem helle tiden fra da jeg ble gravid. Jeg fikk sår og store plager, som ga meg smerter under brystene. Dette gikk jeg med i over 1,5 år. Noen kjenner nokk til litt av historien med hvorfor jeg valgte å ta brystløft operasjonen, å for de som ikke kjenner til den så står den på bloggen så de som ønsker kan lese. 

Bryster forandrer jeg somregel etter enn har valgt å amme og for meg ble det store forandringer allerede ifra graviditeten og videre når jeg ammet. Men skaden på brystene var allerede kommet da jeg gikk gravid. Det er heldigvis ikke alle som oplever så stor forandring og plager på brystene, men jeg har valgt å være åpen om dette her. Først fordi bloggen er min "fri plass" og min dagbok, forde om den er offentlig så er det min plass og jeg skriver å legger ut det jeg føler behov for å skrive om. Det å få satt ord på ting, situasjoner, tanker og følelser gjør veldig godt for meg. Den andre grunnen for at jeg har valgt å være åpen om dette er fordi, det er flere enn bare meg som opplever store forandringer på brystene og som får slike plager, og noen vurderer en slik operasjon. Derfor tenker jeg at selv at det kanskje kan være greit for de som vurderer det eller ønsker selv en slik operasjon å se forandringen som jeg har hatt og høre hvordan det har vert for meg. 

Jeg har tatt bilde før operasjonen og ukene etter operasjonen. Jeg tenkte derfor å nå dele disse bildene med dere, så dere kan få se den store forskjellen som det har gjort for meg å ta denne operasjonen. Det har hjulpet meg utrolig mye allerede og jeg er allerede kjempe fornøyd. Jeg angrer ingenting på valget med å ta en slik operasjon! Jeg hadde egnetlig tatt før bildene og etter bildene for jeg ønsket å se forskjellen selv, og hadde ikke tenkt å legge de ut her. Men etter å se en så stor forskjell så kom jeg frem til at jeg ønsket å legge de ut å vise andre som kanskje vurderer en slik operasjon, eller som er i samme situasjon som jeg var i. 


// Dette bildet er tatt FØR brystløft operasjonen //


// Dette bilde er tatt ETTER brystløft operasjonen //


// Dette bilde er også tatt ETTER brystløft operasjonen //


// Dette bilde er tatt FØR brystløft operasjonen //


// Dette bilde er tatt ETTER brystløft operasjonen //

Som dere kan se har det blitt en stor forskjell på brystene mine. Jeg slipper nå de store plagene med sår, ubehag og smerter under brystene. Jeg har fått brystene plasert der de en gang sto, og det føles helt fantastisk og endelig ha brystene på "rett" plass igjen. Slik de var før operasjonen fikk meg til å føle meg som en 60 år gammel dame (der brystene hadde hatt et hardt liv). Nå føler jeg meg virkelig som en 22 år gammel jente igjen, som har bryster som passer til alderen min og alt. Endelig kan jeg føle meg mer komfortabel med kroppen min! Det er for meg helt fantastisk! 

En brystløft operasjon koster litt, men for de som føler et stort behov for dette så tenker de ikke på pengene på den måten som vi alle vanligvis gjør. Når det kommer til kroppen våres så trenger vi alle å føle oss komfortable og vell med oss selv. Jeg skriver ikke dette og legger ut bilder for å oppfordre til en slik operasjon! Jeg ønsker heller at dette kan hjelpe de som virkelig vurderer slik operasjon fordi de trenger det pga store krops forandringer som gir de plager i hverdagen. Jeg har også skrevet tidligere at jeg kommer ikke til å oppfordre min datter til en slik operasjon, jeg kommer til å være åpen med hun om operasjonenen jeg har tatt og støtter hun heller om hun en dag skulle føle et behov for en slik operasjon selv, hvis hennes kropp en dag får store forandringer som gir hun hverdags plager eller sår. Jeg står solt frem og skjemmest ikke fordi jeg har tatt operasjon og har noen planer til som skal snart gjennomføres. For meg har dette vert det rette å ta en slik operasjon og jeg er super fornøyd med resultatet så langt. 

Håper dere alle får en flott dag!

BRUSTLØFT - Åpent innlegg med åpne svar!



Tiden har gått å det er nå over 4 uker siden jeg hadde min første operasjon, bustløft. Det var en operasjon jeg har skrevet å valgt å være åpen om her på bloggen, ettersom jeg vet at det er flere enn vi tror som tenker på å gå igjennom en sånn operasjon, har tatt en sånn operasjon. Noen har større behov enn andre, men uansett så er det opp til hver enkelt.

Jeg har som sakt valgt å ta denne operasjonen, og det er en 2-3 operasjoner. Grunnen for at jeg valgte det har jeg skrevet om tidligere på bloggen ( Kan lese det à HER! & à HER! ). For de som ikke kjenner til grunnlaget, så er det kort sakt pga jeg fikk store forandringer på kroppen min etter graviditeten og mens jeg gikk gravid forandret brystene mine seg såpass mye at jeg fikk sår (åpne sår også) under brystene. Jeg har nå gått med det i ca 1,5 år og prøvde alt som kunne prøves men uten noe bra resultat.

Ettersom det var noe som ga meg store plager, smerter og stort ubehag tok jeg den beslutningen og valgte å legge meg under kniven å få plassert brystene på plass igjen til det stadiet som de hører hjemme. Mer eksakt rundt dette grunnlaget kan dere som sakt lese på eget blogginnlegg som er linket til lengre ovenfor.

 

Nå har det gått over 3 uker siden min første operasjon, og tiden etter operasjonen har vert utfordrende, ubehag, og litt smerter men som IKKE er på samme måte som vanlige smerter som alle kjenner til. 

Før jeg begynte å skrive dette innlegget så la jeg ut spørsmåls runde som dere lesere kunne spørre om det dere ønsket å vite noe om ang operasjonen. Og de kommer jeg til å ta med i dette innlegget!

5.Mai.2014 Med nål å tråd!
Operasjons dagen startet tidlig. Fastet måtte jeg gjøre 6 timer før operasjonen (kanskje forskjellig ifra plass til plass). Jeg hadde dusjet med en såpe jeg hadde hentet ut ifra apoteket både kvelden før og dusjet med denne også på morgenen før det var inn til Theres for å gjennomføre operasjonen. Noen tabletter skulle også tas før operasjonen men så klønete som jeg er så glemte jeg jo dette! 

Da vi kom bort til Kristiansand, (som Theres avdelingen holdet til som jeg var på) var det lite venting før det var inn og bli klargjort for operasjon. Mye følelser var det på en gang og redselen kom pga narkosen. Noen jeg vil si er en normal ting for alle. Det å legge si eget liv over i andre sine hender, er en prøvelse i seg selv for min del. Flinke er de så jeg viste jeg var i trygge hender hele tiden.

Klargjøring til operasjon!
Før jeg skulle inn på operasjons bordet var det forberedning som skulle gjøres. Jeg måtte stå oppreist der det ble strekt opp på brystene mine som ga kirurgen en forklaring på hva han hadde tenkt å gjøre for å få brystene mine tilbake til normalt. Ettersom den første operasjonen som jeg skulle ha var brystløft var det både å få brystene plassert på rett plass, gjøre de like i str og til å plassere brystvorten også på rett plass igjen ettersom det blir forandring på hele brystet og alt når enn får en såpass stor forandring på brystet som jeg fikk under graviditeten.

Før bildet ble tatt og dokumentert og jeg var klar for operasjon.

Våken inn på operasjons bordet.
Jeg gikk våken inn på operasjons bordet, og i rommet der jeg skulle opereres var det to andre kvinner som skulle gjøre alt klart og legge meg i narkose før operasjonen var i gang. Noen får lokal bedøvelse mens andre ligger i full narkose. Jeg lå som sakt i full narkose.

Det å gå inn på operasjons bordet selv, var for meg en prøvelse i seg selv. Ikke tenkte jeg så mye på hvordan det kom til å være etter operasjonen, men jeg hang meg opp i alt jeg så før jeg var under operasjonen.

Da jeg kom inn på rommet der jeg skulle opereres og la meg på operasjons bordet, var jeg ikke engstelig og redd fordi jeg så rommet og alt rundt. Jeg var avslappet men samtidig nervøs. Jeg var glad jeg gikk inn selv og så hvordan det så ut og traff de herlige menneskene som skulle være med under operasjonen. De passet godt på meg og kirurgen ga en trygghet i seg selv og var en kjempe flink kirurg!

Siden jeg hadde glemt å ta de tablettene som jeg skulle ta før operasjonen ga de meg det før jeg ble lagt i narkose. Og når de var i gang og skulle legge meg i narkose gikk det raskt.

 



Hvordan følte du deg rett etter operasjonen? 

Etter operasjonen da jeg våknet, kjente jeg ikke mye. Smerter var det ikke men et ubehag var det. Jeg var veldig trøtt og sov litt etter jeg hadde våknet men uten om at jeg var trøtt var det ikke noe som var utfordrende.

 

Jeg våknet og hadde både en spesiell BH (som du skal ha på deg i 5 uker i strekk), topp og genseren på meg siden jeg hadde måttet tatt av meg oventil. Brystene hadde de lagt en type bandasje rundt så de sto fastere enn de noen gang hadde gjort. Ikke nokk med det men de var plassert på rett plass. 

 

Jeg kunne bevege meg som normalt men kjente som sakt et ubehag også var det sårt men ikke smerter. I seg selv er det en enkel operasjon som gir lite smerter.

 

Hjemreise og 5 Kg!
Etter kort tid fikk jeg reise hjem. Jeg sov mye den dagen men beveget meg greit. Jeg var positivt overrasket over hvordan tiden rett etter operasjonen var.

 

Etter du har tatt en sånn operasjon kan du ikke løfte mer enn 5 kg, og derfor kunne og kan jeg ikke enda løfte min datter. Jeg har derfor vert heldig og fått hjem av min kjære mamma og noen herlige naboer nå i disse ukene som har vert. Jeg har enda litt under 2 uker igjen før jeg kan løfte hun normalt. Jeg har selvfølgelig løftet hun litt, men kjenner mine begrensninger etter litt tid. Noen ganger litt for sent, men en mammas hjerte tar over og enn klarer bare ikke å lavere og holde barnet sitt inntil seg og være der på det på den måten som du er når du har det i armene dine. 

Hvordan har du følte deg generelt i tiden etter operasjonen?
Tiden etter operasjonen har det gått overaskende bra. Men det har vert litt utfordringer. Det ene såret har ikke vilt lukket seg helt og derfor har jeg måttet skifte på det hver dag og i sist uke åpnet det seg også litt på det andre brystet. Derfor må jeg skifte på to av de små sårene som er åpne hver dag. Det har vert ubehag, ømt og sårt, smerter av å til men ikke som vanlige smerter. Det er smerter som er annerledes enn vanlige smerter som vi mennesker er vant til. Men det er ikke ekstreme smerter.

 

Jeg har teip på resten av operasjons sårene og må skifte det en gang i uken i 3 måneder. Men operasjonen var overraskende lett og har gått veldig greit i ettertid. Jeg har fått hjelp til å skifte på sårene ettersom jeg blir små dårlig av det selv. Og har vert inne på sjekker for å se at alt er som det skal og for å sjekke de to sårene som har åpnet seg. De har ikke enda lukket seg helt, men det går hvert fall frem over i rett retning.

 

Det som har vert utfordrende har vert å ikke kunne løfte min egen datter, jeg har luft meg til å løfte hun litt men kjenner begrensningene mine også.

 

Hvordan reagerte du på narkosen?
Jeg har vert veldig trøtt å har mindre energi etter narkosen og operasjonen. Jeg har trengt tid til å komme meg på å har nå begynt å kommer litt mer tilbake til sånn som jeg er. Jeg klarer å være mer aktiv gjøre meg osv. Jeg sov mer på både dagtid og natten etter narkosen men kroppen fikk slappe av da og komme seg. 

Så jeg føler det har gått veldig greit etter narkosen men ser frem til å få energi nivået mitt tilbake til normalt.



Brystløft eller innleggelse av silikon?

Denne operasjonen som jeg nå har hatt var brystløft. Jeg har tenkt å legge inn silikon også, men jeg ble rådet om å ta det over to operasjoner for å få best resultat. Det meg at jeg skal legge inn silikon er fordi jeg ønsker å få brystene mine tilbake til normal størrelse igjen, siden jeg føler jeg mistet en del av størrelsen på de etter det ble så store forandringer.

 

Er det oppfølging operasjon eller annen form for operasjon du skal igjennom?
Jeg skal igjennom en oppfølgings operasjon der jeg skal legge inn silikon, for å få tilbake den størrelsen på brystene som jeg hadde. Jeg skal også snart igjennom en annen operasjon men det er ikke en oppfølgings operasjon i for holt til brystene. Den neste operasjonen jeg skal igjennom kommer jeg til å skrive om på bloggen om kort tid.

 

Min opplevelse og tanker til andre.
Jeg er ikke ute etter å oppfordre andre til å operere men om du har et sterkt behov for det selv eller har store plager i hverdagen pga f.eks brystene så har det for min del hjulpet meg utrolig mye. Det koster å ta sånne operasjoner så det er ikke noe enn bare bestemmer seg over kort tid om. For meg har jeg vurdert å tenkt på dette lenge å etter 1,5 år med smerter, ubehag, åpne sår osv så var det dette som var rett for meg.

 

Jeg gjorde dette for min egen del og de andre operasjonen jeg skal igjennom er for min egen del. Jeg lever ikke etter å være okei i andre sine øyner men jeg lever etter å føle meg komfortabel i min egen kropp og slippe å ha smerter og ubehag daglig.

 

Jeg håper dette har hvert til hjelp for dere som vurderer en sånn operasjon og at dere føler dere har fått svar på det som dere lurte på. Om noen av dere har flere spørsmål så er det bare til å spørre så kommer jeg til å svar så godt jeg klarer på det. 


Ha en flott dag alle sammen.

 



 

OPERASJON - DINE SPØRSMÅL?



Som jeg har vert åpen om til dere lesere ifra tidligere av, har jeg nylig vert igjennom operasjon. Det er den første operasjonen av noen flere som jeg skal igjennom. Jeg har valgt å ikke enda si så mye om de andre jeg skal igjennom, så det kommer om kort tid ut til dere. Nå med den første operasjonen jeg har valgt å ta, har jeg skrevet grunnen til tidligere, men for dere som er nye inne på bloggen min så er grunnen for den første operasjonen at jeg hadde store plager med brystene mine etter en utfordrende og tøff graviditet. 

Jeg fikk såpass store forandringer med kroppen min å der iblant brystene mine at det ga et resultat med at jeg fikk åpne sår under bystene. Dette gikk jeg med godt over 1 år, før tiden endelig var inne for at forandringen ble en realitet. kirurgene skulle ikke få være bekymret over å bli arbeids ledige med det første. Så dermed var det min tur å få fikset på brystene og til å få endre på den store forandringen på brystene mine som ga denne store plagen. Dermed valgte jeg å operere brystene mine. 

Jeg har ikke enda skrevet innlegget ang operasjonen, med hvordan den var for meg osv. Jeg tenkte derfor at før jeg skrivet det innlegget, er det veldig greit å høre om dere lesere har noen spørsmål til meg ang operasjonen som jeg nå har vert igjennom. Hvis noen av dere har noen spørsmål så kom gjerne med dine spørsmål i kommentar feltet, og jeg kommer til å besvare de i eget innlegg på bloggen. Det er allerede noen som lurer på noe ang operasjonen min, så derfor synes jeg det er veldig greit å høre om flere har spørsmål de ønsker jeg skal svare på. 

Det er vell egnetlig ikke så mye mer å si enn kom gjerne med dine spørsmål! 

Håper dere alle har hatt en strålende fredag og en god start på helgen.

Sydd på plass



3 dager er godt siden det var mandag og operasjonen sto for tur. Det var en dag jeg hadde både gledet og gruet meg til. Mye følelser sto i kø på en gang og ingen av følelsene hadde tålmodighet til å vente på sin tur. Hode sto på spreng og prøvde å velge ut en å en tanke og følelse men lite lykke ble det i den jobben. Alt kom på en gang og hode ble ikke samarbeids villig til å klare å få noe ned på papir eller bedre sakt på bloggen.

Dagene før operasjonen ble til å bare bruke sammen med min datter, mamma og til å slappe av og sy. Vell var det mye i hode på en gang men med disse tingene som jeg brukte tiden min på forsvant en del av følelsene og tankene. De ble skuttet litt til side og kom mer frem da jeg ikke gjorde noe av disse tingene.

Da mandagen sto for tur, var det tidlig opp og gjøre seg klar til den store dagen. Vann ballongene skulle endelig bort å jeg skulle få normale bryster! Mange vil nokk ha sine delte meninger rundt dette og operasjonen jeg nå har gjort. Men valget var å er mitt, å det står jeg for. Var det noe jeg trengte så var det nemlig denne operasjonen! Sår å helvete i over 1 år, er endelig borte og 5. Mai var dagen, som forandret alt for meg!

Jeg kan prøve å skrive et innlegg der jeg går mer innpå selve operasjonen å hvordan det har vert for meg ferm til nå, etter hvert. Men skriver litt å litt når jeg føler at jeg klarer det.

Tiden startet hal 10 på mandag den 5. Mai og hjemturen med ny opererte bryster ble da klokken nærmet seg 2 tiden.

Smerter var ikke på samme nivå å heller ikke på samme måte som vanlige smerter. Ubehag og ømhet var egentlig det som beskriver det på best mulig måte! Bandasje var det rundt hele brystene mine og jeg følte meg som en plastret lego klosse. Ikke kunne jeg bevege meg som normalt eller noe, men en god trygghet i at alt sto som det skulle var jeg uendelig glad for. Brystene satt fast akkurat som de skulle vert limt på. Haha, bedre sakt de var jo sydd på plass igjen!

I 3 dager skulle jeg ha på bandasjen og jeg hadde ingen anelse om hvordan det så ut under bandasjen. Reaksjon på teipen som holdt bandasjen på plass fikk jeg, men bedre det enn at jeg skulle gå rundt uten noe støtte i en bandasje som holdt at på plass. Bedre sakt jeg trodde bandasjen holdt alt på plass, noe jeg fikk oppleve at det ikke gjorde da bandasjen skulle bort.

I dag har det godt 3 dager og dagene frem til i dag har godt i å sove, spise, ligge på sofaen og til å leke med min datter. Ikke har jeg vert på pc en på over 3 dager, ikke har jeg vert sosial på noen slags måten nesten uten om de som er rett rundt meg. Noen herlige naboer har stilt opp å passet min datter siden siden mandag, der hun er hos de noen timer på ettermiddagen. Det har vert uendelig stor hjelp ettersom jeg ikke kan løfte hun nå etter operasjonen. Min mamma har også hjulpet uendelig godt til. Jeg er evig takknemlig for både de herlige naboen våres og min mamma som hjelper meg hver dage med min datter og med hverdags ting for meg.

Dagen for å ta av bandasjen har kommet og i dag var den store dagen. Vell trodde jeg bandasjen holdt mye på plass, men som jeg har skrevet tidligere. De er ikke bar limt å plass, men de e bedre sakt sydd på plass. Nå står de akkurat der brystene skal stå på kroppen. Ikke er det som to slappe vann ballonger lengre men nå er de som sto erter som står rett plassert på kroppen.

Bandasjen holdt de ikke mer på plass, som jeg trodde. Den var bedre sakt bare en god støtte og beskyttelse. Sårene kan jeg ikke se mye til, ettersom det er hudfarget teip rundt over alt ettersom det bare et sydd innvendig og teipet utenfor. Jeg er så langt veldig fornøyd med resultatet og er veldig spent på å se videre. Det ferdige resultatet kommer jo ikke enda. Det tar hele 3 mnd før jeg kan se det ferdige resultatet. Brystene mine har jeg fått tilbake, størrelsen er mindre men det går det alltids ann å fikse på. Bare de nå er plasert rett å kommet seg tilbake i høyden til normale bryst er det som er viktigst for meg. Så får jeg se når videre prosess er gjort, med hvordan helheten blir.

Videre planer har jeg, men mer om det røper jeg senere. Det er flere operasjoner i vente, men kommer tilbake til det etter hvert. Det har vert planen over en lengre stund at det er noen flere operasjoner som jeg skal igjennom, så det er ikke en bølge som har kommet nå etter første operasjon. 

 

Beklager at det kanskje ble litt rotete skrevet, men er ganske trøtt å sliten nå. Men noen få ord ble i alle fall skrevet å håper dere klarer å henge med på helheten på det som jeg har prøvd å få frem i noen få ord.

Håper dere alle har hatt en flott uke så langt.

 

Follow on Bloglovin Bloggist.no - Toppliste for bloggere Blogglisten