hits

august 2017

GRATIS STRIKKE OPPSKRIFTER - En hyllest med pinner!

Pinnene suser og tikker som trommestikker, bare disse har trå på seg. 

Om jeg noen gang bare hadde forstått meg på det. Om jeg bare hadde hatt den tålmodigheten. I mine øyner er det kunst og en uendelig kjærlighet, som lyser opp bak hvert et stikke plagg. For vi som får det i gave, vi som ikke strikker det - vet egentlig alle oss hvor mye arbeid det er i hvert plagg som blir laget med disse pinnene som er en trommestikke lignende pinne? 

Jeg har selv klart å fullføre et stikke plagg selv i mitt 25 årige liv nå. Det var ikke før ca 2 år siden at jeg faktisk klarte å strikke min første genser til min datter, og det er det første jeg har klart å stikke ferdig. Jeg hev meg uti mønster, maske sting, osv - men jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde aldri i mitt bare liv klart det uten den gode støtten å hjelpen som jeg fikk av min mamma. Hun er en reser på pinner som i mine øyner ser nesten ut som tromme stikker, bare disse bruker enn trå til å trylle frem mesterverk - men med tromme stikker tryller enn frem vakre toner og melodier. Ja begge deler er kunst og begge deler krever tid og konsentrasjon. Men jeg skal innrømme at jeg synes det er lettere å spille på trommer enn å prøve å trylle med garn og pinner. 

Jeg har i mange år beundret min kjære mamma for hennes kunst med hendene, pinner og garn. Den tiden det tar og den tålmodigheten å konsentrasjonen som det kreves for å klare å skape den kunsten som blir skapt. Det er faktisk magi! I mange år har hun strikket og det var først når min datter kom til verden at hun begynte å leke seg med mindre pinner og tynnere garn, det var da en stor forandring var igang. En forandring der plaggene og det som ble tryllet frem ble mer å mer annerledes og jeg synes at alt min mamma har laget har sett kjøpt ut men dette så fabrikk laget ut! - ja hvert fall i mine øyner! Så litt over 4 år har godt og hun utvikler seg stadig. Jeg beundrer hun mer å mer å jeg trodde faktisk ikke det gikk an å se mer opp til en person å beundre en person mer enn hva jeg gjør, men sannelig går det. Jeg er så stolt av min mamma som tryller frem klesplagg etter klesplagg, lue, vanter, sokker, osv. Ja det er ikke en eneste ting hun ikke klarer å trylle frem - om det er med en pinne eller opp til hele 5 pinner. Noen ganger kan det se ut som en ren operasjon som får gård når hun jobber med f.eks en bukse eller en genser. Jeg blir bare helt mål løs - at det er mulig! 

Nå som tiden har godt og jeg har sett den enorme utviklingen på hennes flotte håndarbeid trodde jeg virkelig ikke det kunne tas til noe videre nivå - fantes det virkelig et nivå til å ta hele strikke arbeidet videre til?! Jo faktisk.. Nå har hun startet med å designe og lage sine egne strikke oppskrifter til barn og småting til voksne (hun jobber enda med det som er til voksen). Hun strikker, tegner, får inspirasjon og ideer ifra min datter og jeg hjelper iblant med det jeg kan. btw, fortalte jeg at jeg er en mester i å rykke opp når det har blitt en liten feil i trylle formelen under arbeidet? da er det som regel jeg som får jobben med å rykke det opp, og det er noe jeg får til! Men jeg merker at vi alle koser oss, selv om det er min mamma som gjør den store jobben og tar seg av tryllingen av alle ideene som kommer frem ifra oss alle når vi har stunder der vi sitter å deler ideer, skaper dem og former dem. 

Så jeg ønsker gjerne å få vise dere noen av de flotte mesterverkene som min kjære mamma har designet og laget selv - og du, det er også gratis strikke oppskrift på de 3 plaggene jeg deler med dere nå. Pluss det ligger ute enda flere gratis oppskrifter på bloggen hennes (HER) 

La oss starte med den nydelige M.A´s Jumpsuite. 
Den er har både min datter, meg og min mamma jobbet med å designe - men den som har gjort det store arbeidet er min mamma. Dette er det første plagget hun designet selv til barn, og jeg må si at dette toppet virkelig toppen på kransekaken. Den er luftig og god, den er lett for både barn og voksne til å ta av å på, samt også er den god for barna å bevege seg i. Den kan brukes til både hverdags og finere settinger. 

Ønsker du å å se flere detalje bilder og prøve deg på den spennende gratis oppskriften til den, KLIKK HER! 



Så har vi den vakre Addes Capribukse! 
Dette er den andre oppskriften som min mamma har designet sammen med oss andre i huset nå i sommer. Det er en capri utgave og som går i samme stil som jumpsuiten. Den er behagelig for barna å ha på seg, lett bevegelig i den og den holder fasongen. Den er ikke for varm og heller ikke for kald, samtidig som enn kan bruke den i både litt finere settinger og hverdags settinger. 

Ønsker du å å se flere detalje bilder og prøve deg på den spennende gratis oppskriften til den, KLIKK HER! 

Så til slutt med de 3 oppskriftene jeg vil dele med dere i dag som min mamma har designet og laget selv er, Trampoline skjørtet!
Dette er en utvidet utgave med Addes Capribukse, der capri buksen er underst og skjørtet er strikket fast i capri buksen. Denne ideen kom ifra å se min datter hoppe på trampolinen der trusa hennes hele tiden kom til syne når hun hadde skjørt eller kjole på seg. Så med små troll springende å alle høyder, vinkler og fasonger - kom vi på denne smarte og gode løsningen. Trampoline skjørtet er strikket med alt i ett og er ikke noe som skal sys i sammen. Det er vakkert mønster på den og den er godt bevegelig og kjempe herlig for barna som er aktive i lek og i hverdagen. Dette er et plagg som også passer til både finere anledninger og til hverdags, det er bare hva enn velger å kombinere det sammen med. Personlig så elsker min datter dette plagget og det er lett for hun å ta den på, og helt perfekt i en aktiv hverdag. 

Ønsker du å å se flere detalje bilder og prøve deg på den spennende gratis oppskriften til den, KLIKK HER! 

 

Til slutt ønsker jeg å nevne at vi andre som ikke strikker å lager plagg, vi tar ofte strikkeplagg forgitt. Vi får det i gaver til oss selv eller til barna våre - men vi kan raskt tenke " å bare en genser " eller " å bare noen sokker ", men vi må huske på at det er ikke bare. Alle plagg med pinner å garn krever tid, konsentrasjon, kreativitet og ikke minst blir det lagt enormt mye kjærlighet å omtanke i hvert strikke plagg. Det er ikke bare et plagg, det er så mye mer. Så neste gang du eller dere får noe som er strikket eller hjemmelaget - husk at det er så mye mer verdifullt og unikt enn det som blir kjøpt på butikken. For faktisk - det som blir kjøpt på butikken, da blir du tenkt på i det øyeblikket, men det som er hånd laget blir du tenkt på over lang tid og det er laget spesielt til hver enkelt en. 

Så tusen takk mamma, for at du er så flink, tålmodig og kreativ som strikker og tryller ferm de vakreste plaggene og tingene med de pinnene og garnet, du tryller og jeg beundrer hva du klarer å skape. Du er helt fantastisk!

// Alle plagg og oppskrifter i denne bloggen er laget av min mamma - blogg: www.benteslilleverden.blogg.no //

 

#håndarbeid #strikking #gratisstrikkeoppskrift #barneklær 

Interiør glede

Når de 4 veggene i huset er det en ser hver dag, samme rom - samme hus - samme omgivelser.. da går enn lei etter en stund og trenger variasjon. Noen har en kropp som er frisk og en helse som er tipp topp, men når du selv som en ung person på 25 år har en syk kropp og en helse som ikke er helt optimal, blir det fort de samme 4 veggene og huset enn tilbringer mye tid i.

Jeg har alltid vert en person som trenger variasjon, en person som går fort lei samme

Omgivelser og dager som er like. Jeg har alltid trengt forandringer, utfordringer der jeg får bruke hode og kroppen min. Men når kroppen ikke har samme utholdenhet og er på samme nivå for - ja år å dag tilbake i tid, må enn være kreativ og lage sine egne variasjoner i sine faste omgivelser.

Jeg har alltid elsket interiør, men det å få leke seg med interiør og bruke sin egen fantasi og ideer har først blitt vekket mer å mer med årene. Når ME er en realitet i hverdagen byr det på begrensninger om enn ønsker eller ei, enn må til slutt bare godta og ikke jobbe imot kroppen hele tiden. Så for å gi meg selv den variasjonen og forandringen som jeg til vanlig trenger, bruker jeg fantasien og lar ideene mine fly fritt i huset. Jeg pynter, forandrer i rom i huset, finner frem gammel pynt og bytter ut. Jeg finner variasjonene i de små interiør forandringene og dekorasjon forandringene som jeg gjør. Og når det er 17.mai, jul, bursdag, osv - ja da gjør jeg litt ekstra ut av det. Rett å slett for kosen sin skyld og for å få en forandring selv å se at jeg mestrer noe annet enn bare hverdagen. Jeg finner en glede i det og synes det er viktig og finne glede i små ting i hverdagen på lik linje som det er viktig og finne glede i de store tingene også i hverdagen. Min hverdags lykke er ingen hemmelighet at den er min datter, men jeg har også funnet lykke i interiør og klarer å kose meg med det å du - til å med min datter er med meg på det iblant, og da kan det ikke bli større glede å lykke enn når hun som betyr mest for meg også synes det er spennende og kjekt! :)

Bildene ovenfor er ifra min Instagram konto: mammatiladeline.

Bestevenner uten grenser

Til min datters 4 års dag fikk hun ponni av meg og henna mormor (Momma som vi sier i familien). Ifra første stund ble dem et! De ble og er bestevenner som er uadskillelige. Jeg ser hvordan de begge lyser opp hver dag av hverandre, og jeg ser hvordan dem har et bånd som er sterkere enn noe som ikke kan beskrives med ord. Aldri har jeg sett et så spesielt og fantastisk bånd mellom noen før! Så ønsker å vise dere noen herlige bilder som jeg har fått tatt av dem.

Veien med lavbudsjett ble til drømmekjøkken

Som jeg tidligere har snakket om så har vi prøvd å være kreative ved å nå vårt drømmekjøkken. Med lavbudsjett er det ikke alltid så lett, men endelig kan jeg si - drømme kjøkkenet er i boks! - Okei med noen visse småting som gjenstår.

Vi har over lengre tid jobbet med kjøkkenet vårt. Vi var så heldig og fikk kjøkken innredningen gratis på finn.no og vell var det ikke riktig farge. Etter å ha gått å suglet på et drømme kjøkken på IKEA, fikk vi tak i fargekoden til det kjøkkenet som vi drømte om. Vi fikk malt vårt gratis kjøkken om til den gråfargen - vips, så hadde vi fargen og var nermere målet med drømme kjøkkenet. Benkeplate er dyrt, vertfall for oss - så vi fant en billig utgave, mikset til som en kjøkkenbenk og en kveld jeg satt på wish appen (har du hørt om den? Den er helt genial!!!) så kom jeg over tapet lignende ting med "tape" på den ene siden og valgfritt farge som tåler vann og som er til kjøkken. Jeg klikket hjem en hau av disse rullene og i helgen kom endelig den mørke kjøkkenbenken frem i hus. Jeg har lenge drømt om en svart kjøkkenbenk men denne toppet alt. Den er mørk/svart med liv i. Noe som for oss ble perfekt.

Så ved litt maling, Finn.no og wish appen - har vi fått drømme kjøkkenet i hus. Ja til å med uten å måtte bruke mangfoldige tusen kroner.

Det er helt utrolig å se hvordan kreativiteten og andre løsninger kommer når enn har et sterkt ønske og plutselig klarer å finne andre veier for å nå det. På bilde under ser det mørkt ut, men dette pga det var langt over midnatt da jeg tok bildet i går. Men bedre bilder kommer, og det som gjenstår er et strøk til med maling, skifte håndtak på skuffer og skap, sette på speil brikker med vasken slik at de grønne flisene der blir borte og skifte ut gardinene med persienner. Så nå er det bare små ting igjen til kjøkkenet er offisielt ferdig! Hurra!!!

ME - hverdagens slag, med en dypere depresjon!

Hopp og sprett og tjo og hei..

Kråke klubben står på TV og jeg ser på en mann som springer rundt og koser seg sammen med en morsom liten kråke. De springer å springer i skog å mark, langs sjø og sykler over land og strand. Jeg tar meg selv i å kjenne jeg blir sliten av å se på den aktiviteten og sier til min mamma "wow- tenk å hatt den energien". Uforventet får jeg til svar av hun "ja slik er det å være frisk"! Woow, er det slik? Er det faktisk normalt å ha en slik energi og overskudd?

Det får meg til å tenke å de siste ukene har budd på utfordringer å en større depresjon i meg.

Vi har i 2 uker hatt innleide fagfolk som har meislet, støypt, lagt nye røyr, langt opp alt nytt på badet, nytt gulv og nye vegger, tak, lys og inventar står for tur nå til uken. Vi har hatt folk her hver dag i 14 dager som har sprunget rundt og jobbet som noen tøffel helter. Mens jeg, ja hva har jeg gjort? Jeg har ligget i sengen, hørt på lystige glade stemmer ifra de som jobber, hørt hvordan de koser seg med arbeidet de gjør. Mennesker som kan ute noe i hverdagen og har en hverdag som er variert. Mennesker som kan velge å jobbe overtid, som kan styre sine dager og har en økonomi som er bra isteden for å være syk å være under nav. Jeg har ligget i sengen, felt tårer i fortvilelse å trist het for jeg får slag på slag i hode mitt med at jeg blir tvunget til å innse at kroppen min er syk.

Før jeg fikk kjenne så nært på hverdagen min med hvordan en hverdag uten en syk kropp er innså jeg det ikke på samme måte. Jeg klarte å sette mer pris på alt eller bedre sakt det lille jeg klarte i hverdagen. Jeg var stolt om jeg hadde klart å sette på en klesvask, rydde stuebordet, gå ned med søpla og ha middag klar når min datter kom hjem ifra barnehagen. Ja 3 ting på 8 timer, og jeg var stolt. Mens nå, nå faller tårene mine om kvelden når jeg legger meg i sengen og er alene. Jeg hater megselv for å ikke klare mer. Jeg er misfornøyd å skuffet av megselv om jeg den dagen har klart å presse meg til å klare å rydde kjøkkenet, støvsuge nedre etasje i huset, og gjøre rent 3 bokser i stallen - kanskje også presset meg enda litt mer og klart å plante 4 blomster ute.. jeg burde egentlig hoppe å juble av glede, men sannheten er nå den at jeg skammer meg. Jeg skammer meg over at kroppen min sier stopp, en mørk sky legger seg over meg å trykker meg ned i grus av tristhet pga jeg ikke klarte mer enn det den dagen. Samtidig som jeg får svi noe enormt for det når kvelden kommer å roen senker seg. Da visner bena mine og en lammende følelse kommer, en murstein av flere tusen tonn legger seg over kroppen min og jeg blir lenket fast til jeg sover. Det er direkte flau! Jeg som 25 år skal klare så mye mer, men med en syk kropp med ME - føler jeg skam over hva jeg klarer og ikke glede over hva jeg klarer lengre. Den tunge realiteten slo meg hardere enn forventet når jeg så mer av den friske hverdagen for andre mennesker tettere i hverdagen min.

Men en ting skal sies, jeg har et stort lyspunkt og en stor ting som jeg mestrer kjempe bra og det er at jeg er en God mamma å bruker energien min på min herlige datter. Om jeg ikke klarer å gjøre ti tusener av ting på en dag og tårene kommer på kvelden når mørket har lagt seg, så har jeg vertfall klart noe bra - jeg har vert 100% tilstede for min datter og skapt en vakker dag hver dag med hun. Og ingenting i livet er verdt mer enn det.

Kan jeg få være "normal"?

Av å til skulle jeg ønske jeg kunne skru tilbake tiden. Slippe å høre negative ting om den jeg er, og til tider ikke handle på impuls. ADHD eller ikke, men hvorfor kan jeg ikke bare få være meg - være den som kan få føle seg normalt blant andre og ikke unormal.

Jeg husker godt da min mamma spurte meg for en god del år siden ang hva jeg ønsket meg til bursdagen, og da var svaret mitt klart "jeg ønsker å få føle meg normal". En liten jente som hadde et stort ønske om en slik ting til sin bursdag, er ikke noe enn hører hver dag. Fikk jeg mitt ønske oppfylt? - nei.. hvordan skulle det være mulig for dem å oppfylle mitt ønske, for ikke var det er normalt ønske heller.

Jeg fikk medisiner for ADHD en men det fikk meg ikke til å føle meg mer normal, roligere i hode å en tanke om gangen - ja.. men normal? Nei. Ikke kan noen medisiner gjøre at enn føler seg normalt, for hva er normal?

Med tidenes løp har jeg opplevd mye godt å mye vondt. Jeg har mistet venner pga min ADHD og mine impuls handlinger, og vondt har det vært. Samtidig som jeg må spørre megselv, er de det som isåfall er ekte venner. Og med tidens løp har jeg kommet frem til at ekte venner aksepterer deg for den du er og ikke dømmer og stikker pga noen bokstaver som tydeligvis "forklarer" hvem du er. For alle er unike og ingen er like - finnes det egentlig noe fasit på å være normal, eller er vi alle litt unormal og spesielle på hver vår måte?

Det vil vel tiden vise.

Follow on Bloglovin Bloggist.no - Toppliste for bloggere Blogglisten