hits

mai 2016

BODY WRAP REDDET MEG FRA FLERE OPERASJONER!

// REKLAME //


Jeg har over lang tid og så å si alltid slitt med uønskede bulker (om jeg kan kalde det de) på ryggen min. Det har vert grusomt når jeg skulle finne klær og ta på meg tettsittende gensere, singletter, osv som viste ryggen min. Jeg var flau over hvordan ryggen min så ut, og jeg følte meg stor når jeg faktisk ikke var det egentlig. Jeg hadde bare noen bulker som likte seg for godt på ryggen min. Jeg prøvde å legge om kostholdet, og træne, og alt som er. Det gikk så langt at jeg satt å drømte hver dag om å spare opp penger å ta fettsuging av ryggen min. Hver gang jeg tok meg i å tenke den tanken prøvde jeg å kjefte på meg selv. Jeg har tatt nokk operasjoner, og jeg skal ikke søke etter den perfekte kropp. Jeg skal være fornøyd med kroppen min som den er, å gjøre det beste ut av det. Jeg ønsker å prøve å gjøre ting på en naturlig måte for å få ønskede resultateter på min kropp. Men det å ikke klare å trives i sin egen kropp er vanskelig og byr på triste stunder, spesielt nå når sommeren har kommet. 

Jeg så lenge på it works, og så resultater på resultater ifra kjente og ukjente mennesker. De hadde brukt og brukte noe som de kalte for Body Wrap. Lite viste jeg om det, men da jeg ble selv fikk høre mer om det måtte jeg bare prøve det. Jeg ente opp med å faktisk bli forhandler og en forhandler som elsket produktene som jeg nå selger. It works - body wrap reddet meg ifra å ta flere operasjoner. Den reddet meg ifra å ta å tenke tanken om fettsuging, osv. Jeg har endelig klart det jeg har lett å ønsket lenge etter. Jeg har funnet et produkt som er naturlig og som hjelper kroppen min til å stramme seg opp å få flotte resultater. 

Jeg ønsker derfor å vise dere før og etter bildene mine ifra da jeg begynte å wrappe ryggen min, som var min store mareritt. På bildet er det bare godt 12 timer ifra når jeg wrappet med før og etter bildet! Syk forandring som er virkelig. 



Litt mer informasjon om The Ultimate Body Wrap som jeg har brukt:
The Ultimate Body Wrap setter i gang endel prosesser i kroppen vår, og her er litt informasjon om hva disse prosessene innebærer!

Den første prosessen kalles lymfedrenasje. Denne prosessen er også kjent innen spesielle massasjeteknikker. Det som skjer er at lymfedrenasjeprosessen, initierer væske (lymfe) i fettcellene, slik at fettcellene kan bevege seg fritt og transporterer dine fettsyrer og giftstoffer ut av kroppen din som avfall. Disse væskene inneholder giftstoffer og urenheter som kroppen har lagret fra bearbeidet mat vi spiser og fra luften vi puster. Det å miste disse væskene, gjør at du mister centimetre umiddelbart. 

Den andre prosessen kalles lipolyse. Dette er den største prosessen som settes igang av Body Wrappen. De fleste urtekurer og innpakninger som du finner på markedet og på internett, har ikke evnen til å stimulere lipolyse. Kjennetegnet med lipolyse er ekte vekttap - og skjer bare med dette patenterte Body Wraps produktet. Lipolyse er nedbryting av fett som er lagret i fettcellene! Ved å bryte ned dette fettet, stimulere til lymfedrenasje og økt sirkulasjon, blir fettsyrer ført ut av kroppen din som avfall.

Den tredje prosessen kalles mikrosirkulasjonen. Dette er i utgangspunktet blodstrøm gjennom de minste kapillærene. Den aktive tilstanden i denne prosessen er avgjørende for vekttapet som Body Wraps bidrar til. Mikrosirkulasjonsprosessen gjør det mulig å gå ned i vekt. Fettcellene blir oppslukt av kapillærer i blodet. For at dine fettceller skal klare å avvise de riktige avfall og giftstoffer fra kroppen din, så må kapillærene bli stimulert til å sirkulere blodet på riktig måte.

Mange har nokk sine spr ang dette, men eventuelt kan jeg komme tilbake til det og skrive mer om selve it works. 
I mellomtiden om det er noen som synes dette høres spennende ut så kan dere gå inn på facebook siden min som dere finner her: https://www.facebook.com/groups/236557950047993/?fref=ts
eller sende meg en PM på facebook eller mail. 

Ha en fin dag videre alle sammen! 

Har du hørt om It Works?
Har du prøvd The Ultimate Body Wrap? 
Hva synes du om resultatet av ryggen min? 

DIY - PERSONLIG BLOMSTERBED DEKORASJON


Solen skinner igjen, og varmen har kommet tilbake etter noen dager i dvale. Ute dager har vi nå hatt flere av, noe som tydelig kan sees ute! Buskene er klippet, busker og røtter er blitt fjernet og nye blomster bed er laget til. Noen bed er under arbeid og enda er det endel som gjenstår, men slik vil det nokk alltid føles. Enn finner alltid nye ting og fikse på for å få enda finere og bedre, og stadig er det noe enn ønsker å forandre. Etter to år uten å ha noe som helst interesse for å klippe hekker, osv, har jeg blitt bitt av basillen og fyrer løs på alt av busker som jeg ser ute. Takk gud for at jeg ikke enda har kommet på leggene mine som har inntatt alene mamma tilværelsen, med å ikke få bli trippet må noen dager. Skulle trodd hårene på leggene fikk veldig fart med å vokse når sommer dagene kom tilbake. Tragisk, men nokk om det. Jeg får gå løs på leggene i kveld! 

Nå som vi har stelt så mye ute er det noe som jeg virkelig har savnet. Jeg elsker litt ekstra pynt i bed og synes at lys og statuer er noe som setter veldig flott preg på blomster bed. Det gir egentlig det lille ekstra som jeg ofte savner. Men det er ikke til å glemme at når enn skal kjøpe slike statuer og pynt til bed, koster det sitt! Det er ikke nokk med at blomster å planter koster det de koster, men jord, leker kuler, sand, pynte steiner, osv. Ja alt koster. 

Sannelig er vi heldige som bor på et småbruk med uendelig av muligheter rundt oss. I går da vi var på stein jakt, for å lage kant rundt de nye bedene kom jeg over den flotteste steinen jeg har sett! Den var formet som et hjerte, og sannelig kikket den til den kreative siden min. Jeg fikk med meg steinen opp til huset og sprang inn å hentet sprayboks, penn, papir, papir med klister på den ene siden, og ikke minst kamera. Jeg ble så giret og tenkte at dette måtte jeg dele med dere! 

Så her kommer min DIY på billig dekorasjon til blomster bed, og andre plasser enn ønsker å dekorere! 

Du trenger: 
- stein 
- spray boks i ønsket farge
- penn og papir 
- kontakt papir (tror jeg det heter) 
- saks 


1. Tegn opp ønsket motiv først. 
Deretter klipper du det ut og tegner det over på kontakt papiret, og klipper det ut igjen der ifra. 


2. Fest det på steinen som du har. Det er tape på den ene siden, og det er den som du tar ned mot steinen og da fester motivet seg!


3. Finn frem spray boksen din, og spray løs på hele steinen. Ja til å med på motivet! 
Deretter lar du det tørke. 


4. Når steinen er tørket, kan du ta av kontakt papiret, og da vil det nydelige motivet som du har valgt komme frem. 
Nå er din personlige blomster dekorasjon ferdig! Så lett og så flott. 


Denne stein dekoren kan brukes til så mangt. Enn kan dekorere ute i blomster bed, ved inngangs døren, dekorasjon inne i huset, i dåp, bursdag, konfirmasjon, osv. Det er bare fantasien som stopper hvor du kan dekorere! 

Håper dere likte denne DIY og legg om dere benytter dere av den, så link gjerne til bloggen min og legg gjerne igjen en kommentar. Hadde vert koselig å sett noen av deres resultater. Ha en flott dag, og nyt solen. 

... OM DU BARE KUNNE PRØVE Å FORSTÅ!


Hadde bare andre klart å forstå litt mer, prøvd å forstå, og ønsket å hvite.. Da hadde det vert lettere for ikke bare meg men de andre rundt meg også!

Det er nokk mange som nå kommer til å kalle meg egoistisk eller selv fokusert, men det er ikke slik jeg ønsker å fremstille dette på noen som helst måte. Dette skriver jeg i håp om at flere som står meg nært, venner og bekjente kan ha en liten mulighet til å ønske eller prøve å forstå meg litt bedre. Samtidig som jeg er fult klar over at det ikke er bare jeg som har det slik, det er faktisk overraskende mange! Så jeg håper dette også kan være en hjelp for flere der ute som enten har det slik eller har noen rundt seg som har det slik. Det å kunne bli forstått eller at andre prøver å forstå betyr utrolig mye og kan være en stor hjelp uten å møte på uønskede konflikter og sure miner. 

Prioriteringer er noe som de fleste møter på, og som de fleste må ta. I løpet av dagene som går handler det meste om å prioritere, uten at enn alltid tenker over det. Mine prioriteringer er enkel. Min datter er første prioritert, deretter hverdagen, helsen , familie og venner. Kort fortalt og lett. men det som skuler seg bak den korte forklaringen er så mye mer, og mye som har skapt sure miner og reaksjoner ifra andre rundt meg. Jeg har alltid vert en person som prioriterer andre før meg selv. Jeg prøver hele tiden å være til hjelp, støtte og ha mulighet uansett hva tid det er når andre trenger meg. Jeg prøver å gjøre alt for å glede andre og igjen jeg setter meg selv sist. Det er noe som forandret seg da jeg fikk min datter, da ble hun det som alltid kom ført, og som alltid kommer først for meg. Jeg prøvde samtidig og stille opp å være der for andre når de trengte meg, men samtidig merket jeg hvordan det gjorde meg sliten når jeg ikke prioriterte meg selv i det hele tatt. Jeg skulle egentlig allerede da startet med å prioritere på den måten jeg nå gjør. Min datter først og deretter min/våres hverdag. Det innebærer at jeg fokuserer på å gjøre det jeg klarer uten om de faste tingene som er i hverdagen våres. Det å snakke i f.eks tlf er noe som krever utrolig mye. Jeg ser ikke personen, holder blikket rundt på mange andre ting og samtidig skal være til stede og klare å snakke med noen som jeg bare hører men ikke ser. Det er faktisk veldig slitsomt til tider, og det krever utrolig mye. Jeg har flere ganger måttet la tlf en ringe uten å ta den, fordi jeg ikke har hatt ekstra overskudd til å kunne bruke på å snakke i tlf en. Det overskuddet og energien som har vert til overs når kvelden har senket seg, har jeg ønsket å spare på slik at jeg kan samle opp enda mer overskudd til neste dag. Jeg ønsker ikke å kjøre meg selv ut hver dag og bruke den siste energien min på kvelden etter f.eks 17.mai, dager der vi har vert på tur, osv, til å sitte i tlf en og ende opp med å bli tom og sliten etterpå. Jeg må hele tiden se når jeg har overskudd og energi nokk til å klare å bruke det på å snakke i tlf over tid. En samtale som tar 5 min er ikke noe problem, men når det er snakk om mange minutter som blir til 30 min - 1 time, da krever det uendelig mye. 


Jeg vet andre rundt meg er vant til at jeg er den som alltid tar f.eks tlf en når de ringer meg. Jeg vet flere har reagert og kanskje blitt litt små sure når jeg ikke har tatt tlf en, men prøvd å forklare etterpå hvorfor jeg ikke har tatt tlf en. Jeg får ikke svar med at de prøver å forstå meg, får jeg svar i det hele tatt så er jeg heldig. Det igjen skaper at jeg blir nedfor å trist. Trist fordi jeg prøver å klare å stille opp for andre rundt meg, og har hele tiden gjort det, men når jeg må prioritere og kjenne etter på min kropp og meg selv, føler jeg ofte at det blir mindre bra tatt imot av andre. 

Lange meldinger på facebook f.eks er også noe jeg fint kan lese, men av å til trenger jeg tid før jeg klarer å svare. Det er slike ting som er lett for andre, men jeg skal samle tankene og hode til å klare å svare på best mulig måte. Noe som krever mye. Mange vil nokk si "når på døgnet har du tid til oss andre?" - godt spørsmål. Men svaret er enkelt, jeg har tid til de rundt meg og jeg bryr meg om dem. Men jeg føler meg ofte som den grusomme venninnen som ikke er til stede, når jeg føler at de rundt meg ikke prøver eller klarer å forstå meg. Jeg prøver å forstå dem, stille opp både når jeg har krefter og ikke har krefter til det. Og nå som jeg prøver å prioritere på en annen måte, for å gjøre min hverdag og helsen min en tjeneste ønsker jeg så gjerne å få slippe negative reaksjoner på det. 

Jeg har kommer langt i livet og jeg ser på ting på en annen måte. Livet har så store verdier og flotte hendelser og gode ting i seg, og de små problemene som dukket opp før med f.eks "gutten jeg liker kysset min venninne på fest i helga" eller "jeg ble tatt av mine foreldre med å drikke" eller "jeg var ute i helgen, men venninnen min forsvant og kom tilbake 2 timer senere og hadde vert på en annen fest", osv. Alle de typiske helge "problemene" og venninne - gutte problemer, er i mine øyner så små problemer som ikke er lenge at hele verden går under om det skjer. Jeg har større verdier, større gleder og livet mitt er forandret. Jeg er en mamma og jeg elsker å heller sitte hjemme i helgene å spise lørdags snop med min datter, se på barnetv med hun før hun skal legge seg, springe ute og leke når de på min alder står på badet og sminker seg og gjør seg klar til fest. Jeg husker enda hvor mange helger jeg satt i fjord og sydde klær til min datter, og flirte for meg selv når jeg la merke til hva jeg brukte lørdags kveldene til. 

Det er så mange små bagateller som er rene verdens undergang for andre på min alder og under min alder. Men det er slik det er, og jeg sier ikke at det er galt. Ikke på noen slags måte, jeg prøver bare å få frem at om det bare hadde vert slike problemer og vanskeligheter som dukker opp iblant i livet så hadde det faktisk vert helt supert! For når enn blir voksen, er det større fartshumper på veien som enn møter på, enn de ungdoms fartshumpene som egentlig er laget av sand og ikke asfalt. Det er vanskelig og grusomt uansett når enn møter på vanskeligheter og problemer, men samtidig så er ikke jeg lengre der at jeg klarer å sitte å høre på de problemene og bruke min energi på å løse dem, når det faktisk på en måte bare er bagateller og ikke noe å legge vekt på. 

Jeg ønsker så gjerne å stille opp for mine venninner, og de rundt meg men samtidig for at jeg skal klare det hadde det vert fantastisk om det kunne vert mulig om de rundt meg også kunne prøvd å forstå meg enn å bare laver. Jeg trenger faktisk de rundt meg jeg også, jeg ønsker ikke å bare være god nokk når det er andre som trenger meg. Uansett om jeg ikke klarer å snakke i tlf hver gang, så bare det å høre at det er okei og at ikke andre rundt meg blir sure og fornermet av det, som i seg selv bare er en bagatell, kan gjøre godt. For det er fortvilende å trist å sitte og føle at enn blir alene og ikke blir satt pris på uten om når de andre trenger meg. Om det så er de små verdens problemene, så la meg få høre dem, og få lov å flire litt over at det er de store problemene når jeg vet at voksen livet har så mye mer å by på. 

Jeg ønsker bare å kunne bli forstått, i det minste at enn kan prøver å forstå og vise at enn prøver. 

 

// dette innlegget er ikke ment som å tråkke på noen sine tær på noen som helst måte! // 

17.MAI - KAPPLØP MED KLOKKA



Så var denne 17.Mai og lang helgen over for i år. Det var vert en hektisk langhelg, med masse kjekke hendelser. Hele 4 dager med stor aktivitet. Vi var i bursdag selskap til en av de herlige jentene av kjæresten til pappa. Ikke nokk med det men vi sov også over, og tilbrakte to nesten to hele dager med dem. Det var herlig og utrolig kjekt med en forandring, og det gleder så mye og se hvor kjekt barna har det. Samtidig som det er herlig og tilbringe tid sammen med pappa og hans nye herlige familie. Dagen etter vi hadde kommet hjem ifra dem, fikk vi koselig besøk av mine besteforeldre (M.A sine oldeforeldre). Det var kjempe koselig med besøk av dem, og vi storkoste oss super mye sammen. Jeg merker jeg setter så stor pris på tid sammen med familien, og at det er den tiden som betyr aller mest for meg. Familien er det kjæreste og viktigste jeg har i livet mitt. Ikke nokk med det men så var det plutselig 17.mai!

Dagen der mye skjer, og ofte morgenen blir kaos. Tiden springer vi om kapp med, men klarer å nå den til slutt. I år startet dagen rolig og flott, men da bunad vesken min, bunad sølvet og fin skoene av M.A hadde bestemt seg for å ligge på en smart plass som jeg ikke fant, ble tiden plutselig veldig hektisk. Jeg sprang rundt meg selv med en halvveis påkledd bunad, stress nivå til tusen, og et stort ønske om å stoppe tiden. I siste liten måtte jeg klaste inn håndkle og finne en annen kjole å ha på meg, og jeg måtte finne noen andre sko til M.A. Enn kan trykt si at det gikk ikke etter planen, men lite kunne jeg gjøre med det. Slik går det når jeg aldri lærer med å finne frem alt dagen før.. Kanskje jeg nå har lært? Får virkelig håpe det. 

Etter mye kaos klarte vi til slutt å komme oss opp i sentrum og nå barnetoget. Der hadde jeg avtalt med en god venninne som ble med og gikk i toget med oss, noe jeg ble super glad for at hun ville. Det var rett å slett fantastisk å ha med seg noen som enn kjenner og stoler så godt på! Det gjorde hele tog aktiviteten mye lettere og rett å slett veldig gøy! M.A var super sjenert og det å være to til å bære når hun ville opp av vognen, var himmelsk. Jeg hadde de verste skoene jeg klart å vinne, ettersom de skoene jeg ønsket å ha på meg hadde fått ben å sprunget bort, og når enn går i tog med slike sko, triller vogn, og samtidig skal bære et barn, ja da er det godt å ha to ekstra hender som kan hjelpe å trille eller å bære. Ikke nokk med det, men det er så mye kjekkere når det er noen som en kjenner som er med. Da har enn noen å snakke med, noen som også engasjerer seg sammen med oss også, og helheten blir bare gøy. Så i år var det super kjekt å gå i toget, til tross for en jente som hadde øvet så mye på å vifte med toget, synge, osv, men som ente opp stiv som en statue og ikke sa noe. Forhåpentligvis er hun mindre sjenert neste år, og kan få rope ut med den flotte stemmen sin i sang glede og hylle Norge sin dag. 

Etter toget fikk alle barna is, og reiste videre for å feire dagen sammen med noen flere i familien. Vi har en vanlig tradisjon ved å reise til Sokndal og tilbringe resten av dagen sammen med mine beste foreldre. Det blir ikke en skikkelig 17.mai for meg, før vi reiser til Sokndal og er sammen med dem. Det er merkelig, men det er bare en tradisjon som betyr mye for meg. I alle år har jeg vert der ute og tilbrakt tid på denne dagen med dem, Noe jeg kommer til å gjøre hvert år. 

Dagen fløy avsted, og det ble en flott 17.mai feiring. Mye latter og glede, og herlige minner ble skapt. En flott 17.mai feiring å tenke tilbake på, og samtidig mimre med bilder. 

Håper dere andre også hadde en flott 17.mai og at feiringen ble fin. 







LYS I ENDEN AV TUNELLEN


Du er helt unik og jeg elsker deg over alt på denne jord. Du er mitt liv, du er mitt alt, du er mitt lys i enden av tunellen. 

Kjære Mina Adeline. Min vakre datter, min styrke - motivasjon - mitt alt! 
Du kom som en gave sent ifra himmelen. Du vokste opp i min mage, og jeg bar deg frem. Du lot meg få kjenne hva det ville si og ha det mest dyrebare noen sinne i min mage, og du fikk meg til å se at kroppen min er unik. Du kom til verden tidligere enn forventet, men en gledes dag var det da jeg endelig fikk holde deg tett inntil meg. Det var hjerteskjærende da du i en rask fart ble trillet bort for hjelp trengte du, som prematur. Du viste en styrke og en kampvilje du viste at det er lys i enden av tunellen og at sammen klarer vi alt. 

Du var en sterk og flink jente, som sto på! Du ble ifra dag en av min store motivasjon, for det å se deg kjempe deg igjennom de første dagene og ukene, og vise hvordan du fikk fremgang hele tiden, motiverte meg. Du viste meg så mye uten at du kunne prate, og du ble mitt forbilde. Du fikk meg til å tenke å nye baner som jeg aldri hadde tenkt før, du fikk meg til å se at det å leve i nuet er en bra ting. Det å se positivt på ting, og snu alt over til det positive er en styrke og en bra ting. Jeg husker enda ditt første smil, og det fikk meg til å bli rørt til tårer. Samt også din første latter. Hele din fremgang og utvikling fikk meg til å boble over av stolthet i høyere nivåer enn jeg hadde trodd kunne gå. 

Vi har vokst sammen, utviklet oss sammen, og lært sammen. Det er ingen fasit, bruksanvisning eller noe ved å være en mamma - men sannelig har vi vært et perfekt team som klarer det utrolige. Eple faller ikke langt ifra stammen, og du er som å se meg selv da jeg var liten. Du bringer frem latter og smil, uansett hva. Du er en solstråle og min skinnende sol. 

Du er snart 3 år, og tiden den flyr. Du har lært så mye, utviklet deg, og hver dag lærer du meg og utvikler deg mer. Samtidig har du lært meg så uendelig mye som du ikke er klar over. Jeg som er din mamma skal ha svar på alt, skal være den tøffe og den modige, jeg skal være ditt forbilde, og din styrke. Jeg prøver så godt jeg kan å være alt, men det du ikke vet er at du er den som også former meg. Du lærer meg så uendelig mye og det er du som gjør meg sterk, modig og motiverer meg til å klare å hoppe i mine frykter og komme meg igjennom dem, for å vise deg at det ikke er farlig. Bare noe så lite som maur, jeg er liv redd maur, men jeg er med deg og ser på maurene, snakker om dem, og viser deg at det ikke er farlig. Jeg er redd for deg hele tiden, og bare nå når du øver på å sykle er jeg redd du skal falle og slå deg. Jeg ønsker hele tiden å beskytte deg for alt, men samtidig kan jeg ikke gjøre det. Jeg kan veilede deg og motivere deg til å klare ting og nå nye høyder med utviklingen og lærdom, men jeg kan ikke pakke deg inn med puter over hele deg for å passe på at du ikke faller når du springer rundt og øver på å sykle. Jeg som skal ha svar på alle de smarte spørsmålene som du kommer på, sitter ofte å tenker på dine spørsmål i ettertid og til tider må søke opp for å finne riktige og gode svar, slik at jeg kan lære deg det som er riktig. Jeg har alltid likt å lage mat, men aldri har jeg prøvd meg på å så mye ny mat som det jeg har gjort etter jeg fikk deg. Aldri har jeg klart å lage grøt f.eks uten at gryta har sett grusom ut i bunnen etterpå, men sannelig klarer jeg det nå. 

Det er så mye du har lært meg, samtidig som du ikke er klar over det. Men når du blir stor skal du få vite hvor mye du har gjort for meg, og du skal få vite hvilken solstråle og styrke du er for alle oss rundt deg. Du er så omtenksom, godhjertet, passer på andre rundt deg, du elsker å være rundt dyrene og du viser alltid en stor glede og lykke for alt. Små ting blir store ting, for ingenting blir tatt forgitt. Du har en slik positiv holdning og utstråling, som smelter alle sine hjerter. Du viser takknemlighet og høflighet, selv om du bare snart er 3 år. Du er helt unik og jeg elsker deg over alt på denne jord. Du er mitt liv, du er mitt alt, du er mitt lys i enden av tunellen. 

Kjære Mina Adeline, du er unik <3 










 

MORGEN IDYLL I ROSA STIL



En solskinns dag og herlig varme var det vi våknet til i dag. Grade stokken viste allerede 20 grader klokken 8 i dag tidlig. En herlig barnestemme med mynter melodi vekket meg med et smil og glede. Dagen startet så vakkert og herlig! Solen skinte, fuglene sang, og jeg hadde fått pakke i mosten i går med to flotte kjøkken ting, som jeg gledet meg til å bruke i dag. 

Jeg var rask ute på kjøkkenet i morgen timene å laget til en lettvint gluten fri vaffel røre, og fant frem det lekre rosa fatet/ ildfast form som er ifra den flotte nettbutikken Videco. Jeg hadde vert så heldig og vunnet en giveaway på facebook siden til Videco, og valgte selv ut blant utvalgte produkter at jeg ønsket meg en lekker rosa gryte med lokk, og en vakker ildfast form/ fat som begge var i samme rosa farge. Det var et sett som inneholdt disse to tingene, og virkelig noe som passet perfekt inn i kjøkkenet mitt. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde vunnet denne giveawayen i sist uke og har ventet i spenning på å få hjem disse to flotte kjøkken tingene. Jeg fikk hentet pakken ut i går, og det var aldri noen tvil om hva vi skulle ha til frokost og hva det skulle bli servert i. Vaffel hjerter på herlig rosa fat, falt uten tvil i smak her i hus til frokost. 

Min mamma hadde også laget løvetann sirup, som vi prøvde ut for første gang. Det var noe som ble en stor favoritt her i hus, og ifra nå av blir det nokk løvetann sirup på vaffel hjerter enn syltetøy. Mer om løvetann sirup kan dere lese --> HER!

Det var så kjekt å vinne slik gave, og få så nydelige kjøkken ting hjem i hus. Aldri har jeg sett så vakre kjøkken ting før, så det var vill jubel hos meg. Ang Videco så er det en nettbutikk som selger masse flott interiør til hus og hjem, vegg dekor, osv. Hun som driver denne nettbutikken har en egen facebook side der hun legger ut tilbuder, siste nytt, osv. Hun legger også ut mye giveaway og holder oss interiør glade som elsker hennes produkter oppdatert på en suveren måte. Vi får se bilder og blir inspirert! Hennes nettside finner dere --> HER! og hennes facebook side finner dere --> HER! 
Dette er ikke noe sponset innlegg, det er jeg som er helt i hundre av å få så flotte kjøkken ting hjem i hus, og ønsker derfor å tipse dere om det. Hun har så utrolig mye flott til hus og hjem, at jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å ta helt av på hennes nettbutikk. Er så mye flott der som står på min ønske liste! Bare kjipt det er lenge til bursdagen min og jul, haha. 

Videre i dag har vi vert ute og kost oss. Vi har fått frem mer av ute møblene og vasker klær i det gode tørke været. M.A har fått interessen for hennes firhjuler og kjører rundt med både den og med balanse sykkelen. Mer om dette kommer jeg tilbake til senere. Vi har lekt masse ute allerede, og jeg gleder meg til hun har fått sovet litt, slik at vi kan ut å leke og kose oss mer i det herlige været. Sommerfølelsen er virkelig kommet og forhåpentligvis forblir hos meg. Det er så herlig nå når varmen og finværet har kommet. Det gjør så uendelig godt. 

Håper dere alle får en flott dag, og at dere også koser dere masse ute i solen og varmen. 


Denne vakre formen og gryten med lokk på (bilde av den kommer om litt), finnere dere --> HER! (Direkte link) 








 

I´M BACK AND SO IS THE SUMMER



Hello summer! Nice to finally meet you again.
Vi har ventet lenge på den etterlengtede varmen, sol skinns dager, og grønne enger. Endelig er det her! Vinterklærne har ligget lenge i skapet og vert i bruk, og jeg begynte virkelig å lure på om sommeren hadde glemt oss. Heldigvis husket sommeren på oss, og våren i mitt hode blir egentlig nesten bare over til sommer. Varmen strømmer på og gradene stiger i høye nivåer som jeg ikke har sett på lenge. Gradene har i dag tikket over til 25 grader i formiddag, noe som den har gjort de siste dagene. 

Sist uke fikk M.A ny kles kommode, som er satt opp og allerede blitt tatt godt i bruk (Bilde av kommoden hennes kommer senere). Det som var så kjekt var at nå når vi fikk den opp var det bare til å pakke bort vinter klær, og fylle den med luftige og tynne klær, som har glade og herlige farger. Garderoben til M.A har nylig blitt oppgradert med nye herlige sommerklær. Hun fikk være med å plukke ut klær ifra H&M, og nå har de kommet i hus og fylt garderoben hennes. Enn finner selvfølgelig en flott blanding av vakre herlige sommerklær med glade farger som både er kjøpt, sydd selv og strikket av M.A sin snille mormor. Det er jo ingen hemmelighet at jeg elsker hjemmelaget klær, og synes hjemmelaget klær som er strikket og også sydd setter et spesielt og vakkert preg på garderoben. Jeg føler ikke garderoben hennes er hundre prosent gjenomført uten å ha noen vakre strikke klær og selv sydde klær. Det oser av kjærlighet og omtanke, og jeg bare elsker det! Ikke nokk med det men M.A har selv fått valgt ut sin garderobe som hun nå har, og det er bare masse klær som hun liker og som hun har valgt med både utseende og farger. Ja til og med strikke klærne og de sydde klærne, har hun fått ta del i å plukke ut hvordan hun ønsket å ha dem. 


Hun er en liten jente, men hun vet hva hun ønsker å ha på seg og jeg ønsker å la hun få bruke hode og fantasien på å delta på å sette sammen farge kombinasjoner, farger hun ønsker på klærne, og hva hun ønsker. Jeg styrer selvfølgelig til syvende og sist med hva hun trenger av det, osv. Men sannelig har hun vert flink til å plukke ut, og har enda ikke plukket ut noe som hun ikke har hatt behov for. Hun er en liten men fornuftig jente. 

Det å endelig få varme dager med sol, grønne blader på trær og busker, grønne enger, osv har gjort uendelig godt. Vi er ute og koser oss hele dagene og sannelig har den hvite kroppen min fått litt farge! Jeg kjenner jeg blir så glad av å se solskinnsdager. Det å høre fule sang, og se hvordan sommer livet i naturen kommer frem nå er en fantastisk ting å se. M.A er også blitt veldig opptatt av alle de dyrene som befinner seg i naturen og det er så kjekt å være ut å se og snakke om det, samt også leke dagen lang. Sommerfølelsen er virkelig kommet her i hus, og det var en lettelse å endelig se og føle at sommeren har kommet! Nå håper jeg bare den forblir, og at vi slipper noen ekstreme værforandringer. 

Som dere nokk har sett har jeg vert borte ifra bloggen en liten stund, og det skyldes private ting. Jeg er nå tilbake sakte men sikkert. 
Håper dere alle får en flott dag, og koser dere masse ute i solen og den herlige varmen som er!

2,5 ÅR MED OMTENKSOMME BURSDAGS GAVE ØNSKE!


Hvor er skult kamera når det trengs?! Gullkorn kommer stadig ifra en barnemunn her i hus, men i natt toppet det kaken i nye høyder og nivåer. 

I går var det mye som skjedde på en dag, og jeg ente opp med me "anfall/straff" og klarte ikke å oppdatere dere vakre lesere. Jeg ble sengeliggende og fanget i min egen seng når M.A hadde lagt seg. Det var som et lass av betong plutselig raste over kroppen min, og jeg ble liggende ifra klokken var rundt 7 og resten av kvelden. Tårene mine rant ned over kinnene mine, og kroppen min ble plutselig min verste venn i går. Jeg var så fortvilet og forsto så uendelig lite. Det å klare å forsto kroppen og helsen til en hver tid, når enn har ME er ikke alltid like lett. Jeg lærer hele tiden, og jeg merker at jeg er uendelig glad for at det finnes flotte og gode ME grupper på facebook. Uten de gruppene når det står på som verst og fortvilelsen tar over når kroppen sier stopp og ME tar kraftig over og styrer kroppen min, vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å kommet meg igjennom. Det å ha slike grupper med fantastiske mennesker som klare å forstå meg bedre en jeg til tider klarer å forstå meg selv, gjør så godt. De kan hjelpe å få meg til å forstå meg selv, når jeg står i en hver situasjon. I går toppet det seg helt og jeg klarte ikke å forstå hva jeg hadde gjort at jeg skulle ende opp som en fange i min seng, med ME anfall/straff. Heldigvis kom det når M.A var i seng, noe som jeg er veldig glad for. Når det først skulle komme, var det bra det kom når M.A var i seng! I går fikk jeg også kjenne på hvor alene jeg følte meg og hvor miss lykket jeg også følte meg på samme tid. Jeg lå alene i sengen og ingen andre enn de på ME gruppen klart og forstå meg. 

Jeg forstår godt det er vanskelig for andre rundt meg til å klare å forstå min hverdag med ME, for når jeg selv ikke alltid klarer å forstå kan jeg ikke ha et håp en gang om at andre klarer det. Men de med ME selv på disse gruppene var og er reddende engler og setter ord og forklarer når jeg ikke klarer det selv. Det gjør så godt å ha noen som lever med ME selv, som klarer å forstå uten at jeg trenger å forklare med ord som jeg ikke har. De er utrolige og gull vert! Så iblant er jeg virkelig glad for den fantastiske teknologien og at det finnes facebook, der enn kan ha kontakt med mennesker som har samme diagnose og hverdag som enn selv har. Ikke har jeg truffet disse herlige menneskene i virkeligheten, men det føles som vi er en stor familie. Det høres nokk merkelig ut, men det er helt spesielle mennesker på en god måte. 

Men jeg får komme tilbake til det i et eget innlegg. Det som jeg ønsket og fortelle var noe som overrasket meg i natt. Jeg klær meg i hode og lurer stadig på hvor skult kamera er når det trengs i dette huset. Med en jente som snart er 3 år, kommer det gullkorn etter gullkorn. Det er morsomme og overraskende voksne tanker og meninger som kommer frem! Det er tydelig at M.A har et stort hjerte og er omtenksom og en herlig og fantastisk jente. Jeg føler meg heldig og begavet som har en datter som hun <3 

De siste nettene har hun våknet og kommet inn på soverommet mitt, og lagt seg i sengen min. De siste to nettene har vi hatt koselige samtaler før vi har sovnet, og jeg har sovnet med et smil. I går til å gå ifra tårer som rant ned over mitt kinn, var det herlig og kunne legge seg med et smil til slutt. Da M.A kom inn i 2-3 tiden i natt, ente vi opp med å ligge å prate om bursdagen hennes som nærmer seg. Vi pratet om hva hun ønsket å ha som tema, hvilken kjole hun ønsket å ha, hvem hun ønsket å invitere og ikke nokk med det men jeg måtte selvfølgelig også høre om hun hadde noen tanker om hva hun ønsket seg i gavene til bursdagen hennes. Svarene var gjennomførte og hun ente nokk en gang opp med å sjokkere meg og hjerte mitt smeltet helt. Når vi snakket om hva hun ønsket seg i gavene ble det tre ønsker som kom ifra hun. Svarene kom etter litt tenking og hun var klar på hva hun ønsket seg. Det var bare tre ønsker og ikke noen flere ønsker! Vanligvis går jo barn helt løs når de skal fortelle hva de ønsker seg, men hun var helt rolig og hadde bare tre ønsker, og var tydelig på at det var ikke mer hun ønsket seg enn de tre tingene. Er dere klare for å høre hva det var? Hold dere fast, for dette er sjokkerende synes jeg! Det første hun ønsket seg var en rød hund (hun mener nokk rød/brun farget hund) som Dumle (hunden min) kunne leke litt med. Det første ønske viste hun omtanke over for den lille søte hunden min, og ønsket at han skulle få seg en leke kamerat. Hun har sett leke hunder og samtidig ga utrykk på at det var en leke hund hun ønsket seg, men som også Dumle kunne ha glede av sammen med hun. Det andre ønsket hennes var en ny "basse" (basse er altså flaske). Og det siste ønsket hennes var, hun ønsket å få ha en bursdag til. Tenk å være snart 3 år, og ønske seg så så og herlige ønsker. Det å si at hun også ønsket seg en til bursdag, overrasket meg veldig. Jeg spurte om hun ønsket seg noe mer, men hun var tydelig på at det var disse tre ønskene hun hadde. Jeg var så overrasket og sjokkert, men forklarte hun at det var noen flotte og omtenksomme ønsker. Jeg fortalte hun at det gode og fine ønsker, og at hun var flink som kunne fortelle meg hva hun ønsket seg til bursdagen sin. Jeg ga hun en god klem og sa at det var de fineste ønskene jeg hadde hørt noen gang, og at hun hadde noen flotte og herlige ønsker. 

Det fikk meg til å tenke de ønskene. Vanligvis blir barn hysteriske og kan ikke få ramse opp nokk leker som de ønsker seg, men hun hadde ikke en hau av leker på ønskelisten sin. Det var en leke som hun samtidig ønsket at hunden vår også skulle få glede av. Tenk å ønske seg noe som enn tenker og håper at andre også kan ha glede av, og samtidig også si at hun også ønsker seg en til bursdag. Det viser for meg at hun tar ikke bursdagene som en selvfølge og at det betyr utrolig mye for hun og ha bursdag, noe som det betyr for meg også. Jeg bryr meg ikke om mine egne bursdager, pga minner ifra fortiden min men M.A sine bursdager er så utrolig viktige for meg og de betyr så uendelig mye. Jeg husker enda hennes første bursdag, der vi ble sittende alene der ingen kom. Heldigvis ente hennes første bursdag med at noen få valgte å klare å komme når de hørte at vi ble sittende alene, og det ble til slutt etter en tårevåt dag en koselig dag. Heldigvis var hun så liten, men samtidig er det ikke noe kjekt å huske tilbake på og se tilbake på med bildene av at 1 års dagen er bilder med nesten ingen andre rundt, og 2 års dagen er bilder fult av mennesker. Men samtidig er jeg utrolig takknemlig for at 2 års dagen ble en vellykket og flott bursdag, og at slik som 1 års dagen ble ikke gjentok seg med 2 års dagen. Jeg begynte også å tenke på hvorfor hun ønsket seg et slik ønske, for hun var jo såpass liten når hadde sin første bursdag. Jeg har aldri fortalt hun hvordan 1 års dagen var, fordi det fikk hjerte mitt til å blø. Men jeg har valgt å gjøre noe etter slik som 1 års dagen ble, jeg sender invitasjoner faktisk 1-2 måneder før selve feiringen, slik at de som ikke klarer å huske hvilken dato hun ble født og at hun har bursdag i den tiden, blir minnet på det i VELDIG god tid. Jeg tror nokk når 1 års dagen ble som den ble, at flere forsto sorgen som kom over det, men samtidig hvor glad jeg ble over at det var noen få som kom når vi ble sittende alene. Det er ikke antallet som har noe å si, det er tanken og at det var noen som valgte å komme til slutt uansett. 

Jeg har valgt å legge 1 års dagen bak meg, og legger fokus på hver bursdag som står for tur år etter år. Jeg ønsker å gjøre hver bursdag til en uforglemmelig og flott bursdag for M.A og jeg kjenner at jeg gleder meg nå som det nærmer seg hennes bursdag igjen. Tenk hun blir 3 år, og har bare tre ønsker, og alle tre ønskene kan jeg klare å oppfylle. 

Jeg skulle hatt skult kamera tid tider, for det hadde vert fantastisk å hatt dette på film - samt også hatt alle de gullkornene som kommer hver dag også. Det hadde vert morsomt å kunne sett tilbake på med film når hun blir eldre også. 


Hva var dine ønsker når du var liten?
Har du barn i huset, isåfall hva ønsker ditt barn seg til bursdagen sin? 
Har ditt barn noen ønsker som skiller seg ut ifra de "vanlige" barne ønskene? 


 

Follow on Bloglovin Bloggist.no - Toppliste for bloggere Blogglisten