Enn kan ikke dømme på fortidens handlinger

Jeg burde egentlig ikke bruke noe energi på dette. Jeg burde egentlig la det prelle av meg som vann på fjærene til en gås. Men typisk meg så sitter jeg igjen og over tenker. Jeg tenker, analyserer, leser igjennom gang på gang, tenker hva jeg kunne gjort annerledes, funderer på om jeg virkelig er et så fælt menneske som jeg har fått smelt i ansiktet flere ganger – osv. Jeg sitter å lar dine ord bli til mine tanker, som hjemsøker meg i hverdagen og bare gnager på meg. Jeg prøvde å være snill og god, men jeg sitter nå igjen å lurer på hva en snill å god person egentlig er. Om det i dagens samfunn ikke er bra nokk å være seg selv, eller om enn bare skal få smelt i ansiktet når det passer andre at bare enn åpner kjeften blir det raskt omgjort til mas. Om det virkelig er slikt nå at enn skal kunne si ord som er like skarpe som en kniv. Jeg sitter igjen å lurer på om dagens samfunn egentlig har blitt slik at vi bare blir kastet rundt som objekter og ikke mennesker. Eller er det egentlig noe annet som ligger bak? 

Jeg sier det igjen men klarer ikke å gjøre noe med det – jeg burde egentlig ikke bruke noe energi på dette. Ordene er lette å si, men å utføre det i en handling er noe helt annet. Noe jeg faktisk ikke klarer nå. Jeg bruker energien min på det – om jeg vil eller ikke. Tankene gnager og hode løpet sin egen vei med masse tanker. Jeg vet at det jeg nå sitter å skriver vil treffe mange. Det vil få flere rundt meg til å føle seg truffen, men jeg må dessverre skuffe dere nå. Om det jeg nå skriver som du leser plager deg, da burde du kanskje sette deg ned å tenke litt over dine handlinger og måten du behandle de rundt deg på. 

Vi er alle bare mennesker. Vi gjør feil, vi lærer, vi utvikler oss – vi er ingen feilfrie. Men vi må alle lære at vi kan ikke forvente at de rundt oss skal være feilfrie eller noe. Vi må akseptere alle for den di er. Vi må akseptere deres feil, deres lærdom og deres utvikling. Vi kan ikke forlange og forvente at et menneske ikke skal gjøre feil, ikke skal lære av feilene, og ikke skal kunne utvikle seg. Vi må forstå at vi alle har en bagasje med oss, som gjør oss til den hver å en av oss er. Vi må forstå at det er ting som preger hver å en av alle mennesker til å gjøre handlinger og som trigger frem redsel, reaksjoner eller andre handlinger som ikke alltid er ønsket. Men vi må heller ta oss tid til å sette oss ned, akseptere at kanskje det ikke var en drømme situasjon, men vise de andre rundt oss at vi ønsker å forstå handlinger og situasjoner som kanskje har skjedd – fordi det mest sannsynlig er grunnlag ifra en fortid som er årsaken til det. Om vi skal sitte å drive med en bruk og kast metode, kommer vi ikke langt i livet. Det ender med at vi til syvende og sist faktisk ender med å kaste det vi en gang kalte våre beste venner, fordi vi blir for høye på oss selv og føler oss for prikkfrie til å kunne håndtere å være rundt noe som ikke er like bra som enn føler seg selv. (OPS! les det med ironi og se bak linjene hva jeg egentlig mener med den siste setningen der). Er det slik enn drømmer om å ende opp?

Jeg vet at jeg som person ikke er feilfri. Jeg vet jeg gjør mange feil, men jeg har et grunnlag som preger meg og en fortid som forklarer det. Jeg sier ikke at det er en unnskyldning, men det er faktisk en forklaring. Jeg ønsker ikke å søke etter å være feilfri fordi jeg er ikke i stand til å klare å være det. Jeg vil i uansett hvem sine øyne aldri bli en feilfri person. Ikke har jeg kapasitet eller overskudd til å klare det. Jeg har mine skavanker og jeg prøver å se positivt på ting, men jeg faller i kjelleren jeg også – slik som vi alle mennesker gjør iblant. Jeg husker å tilgi andre rundt meg, fordi jeg vet at min dørmatte ikke skinner av gull. Og jeg husker at enn til syvende og sist ikke kan leve på fortiden og andre mennesker sine feil som har preget meg, jeg må se frem over å huske at ingen er like og vi er alle bare mennesker. Gjør en person live mitt surt, betyr ikke det at den neste personen vil gjøre det samme.

Jeg tror mange mennesker der ute burde tenke over dette:
Enn kan ikke dømme på fortidens handlinger.

 

One thought on “Enn kan ikke dømme på fortidens handlinger

  1. Eg er heilt enig med deg , du er kjempe god til å skrive , da e so viktig å få da ut , eg kunne ikkje tenkje å væra meg i din kropp – før folk dømmer så skulle dei fått kjent på alle tankane følelsene su sitt med , så hadde dei sakt noko Anna etterpå!!!
    Dei som dømme deg .. ser faktisk ikkje deg – alle he ei fortid , å tenker ein må begynne å sjå litt på seg sjave før man trikker på nokon som alle rede er nede! Eg veit du kjem sterkare til bake , men d tar tid – bedarbeiding , mangen følelser tanker må du igjennom , men du kjem sterkare uttav da , tru meg ❤️ Eg e stolt av deg ❤️ Eg veit du klare ❤️ Eg veit du kan❤️ Gla i deg ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top