Fanget

Jeg hyler, jeg skriker – i mitt stille sinn. Tårene renner som vann i en foss, men ingen ser. Jeg smiler men jeg er fanget. Jeg er en fange i min kropp som mitt fengsel. Hadde jeg bare sluppet, hadde jeg bare smilt inni meg også – ja hadde jeg bare sluppet å leve med ME, og slippe at kroppen sier stopp mens hode mitt vil så mye mer.. Hadde jeg bare sluppet de sengeliggende dagene, som er som et isolat. friheten den har jeg, men med en kroppen hindrer meg i der hode vil så mye mer mens kroppen sier stopp å blinker på rødt som lyn å torden på en klar himmel. 

Dette er noen få ord som beskriver litt av mine følelser på dager der jeg ikke kan styre ME en som jeg har, men der ME styrer mitt liv. Jeg vil ha kontroll over mitt liv – jeg vil styre mitt liv! men dessverre er det dager der den styringen blir tatt over av to bokstaver som er så mye mer enn BARE to bokstaver. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

små ting blir store ting, lette hverdagslig gjøremål må jeg tvinge kroppen min til å klare å gjøre. 

Kroppen blir som en robot  som går på dårlige å ødelagte batterier som ikke får nokk strøm av laderen. Det er som en kortslutningen som ingen klarer å fikse – og når batteriet  endelig klarer å få litt strøm.. ja da overloader den og suger opp all kapasiteten og ender på minus siden etter rekord tid.

hverdagen med å gå me konstante smerter i ledd, muskler, og kropp. Huden blir overfølsom og usikkerheten med om jeg starter å bli syk med kraftig influensa lurer meg stadig. tårer triller og kroppen er sliten – sliten på å jobbe imot seg selv, sliten av å ikke få riktig lader til batariet. Sliten av smerte, og vil så gjerne kunne lese sin egen bruks anvisning, hvis den bare hadde blitt husket å følgt med. for det å bygge opp noe uten å vite og uten en beuksanvisning, det tar virkelig tid. 

jeg er bare en 25 år gammel jente som elsker livet! en jente som elsker å smile og le. En jente som er mamma og som elsker mamma livet over alt på denne jord. Men samtidig er jeg en jente som går med en innebygget bitterhet over at kroppen min og andre skal bli styrt av en sykdom som tar over kroppen med smerte og ubehag.