2,5 ÅR MED OMTENKSOMME BURSDAGS GAVE ØNSKE!


Hvor er skult kamera når det trengs?! Gullkorn kommer stadig ifra en barnemunn her i hus, men i natt toppet det kaken i nye høyder og nivåer. 

I går var det mye som skjedde på en dag, og jeg ente opp med me "anfall/straff" og klarte ikke å oppdatere dere vakre lesere. Jeg ble sengeliggende og fanget i min egen seng når M.A hadde lagt seg. Det var som et lass av betong plutselig raste over kroppen min, og jeg ble liggende ifra klokken var rundt 7 og resten av kvelden. Tårene mine rant ned over kinnene mine, og kroppen min ble plutselig min verste venn i går. Jeg var så fortvilet og forsto så uendelig lite. Det å klare å forsto kroppen og helsen til en hver tid, når enn har ME er ikke alltid like lett. Jeg lærer hele tiden, og jeg merker at jeg er uendelig glad for at det finnes flotte og gode ME grupper på facebook. Uten de gruppene når det står på som verst og fortvilelsen tar over når kroppen sier stopp og ME tar kraftig over og styrer kroppen min, vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å kommet meg igjennom. Det å ha slike grupper med fantastiske mennesker som klare å forstå meg bedre en jeg til tider klarer å forstå meg selv, gjør så godt. De kan hjelpe å få meg til å forstå meg selv, når jeg står i en hver situasjon. I går toppet det seg helt og jeg klarte ikke å forstå hva jeg hadde gjort at jeg skulle ende opp som en fange i min seng, med ME anfall/straff. Heldigvis kom det når M.A var i seng, noe som jeg er veldig glad for. Når det først skulle komme, var det bra det kom når M.A var i seng! I går fikk jeg også kjenne på hvor alene jeg følte meg og hvor miss lykket jeg også følte meg på samme tid. Jeg lå alene i sengen og ingen andre enn de på ME gruppen klart og forstå meg. 

Jeg forstår godt det er vanskelig for andre rundt meg til å klare å forstå min hverdag med ME, for når jeg selv ikke alltid klarer å forstå kan jeg ikke ha et håp en gang om at andre klarer det. Men de med ME selv på disse gruppene var og er reddende engler og setter ord og forklarer når jeg ikke klarer det selv. Det gjør så godt å ha noen som lever med ME selv, som klarer å forstå uten at jeg trenger å forklare med ord som jeg ikke har. De er utrolige og gull vert! Så iblant er jeg virkelig glad for den fantastiske teknologien og at det finnes facebook, der enn kan ha kontakt med mennesker som har samme diagnose og hverdag som enn selv har. Ikke har jeg truffet disse herlige menneskene i virkeligheten, men det føles som vi er en stor familie. Det høres nokk merkelig ut, men det er helt spesielle mennesker på en god måte. 

Men jeg får komme tilbake til det i et eget innlegg. Det som jeg ønsket og fortelle var noe som overrasket meg i natt. Jeg klær meg i hode og lurer stadig på hvor skult kamera er når det trengs i dette huset. Med en jente som snart er 3 år, kommer det gullkorn etter gullkorn. Det er morsomme og overraskende voksne tanker og meninger som kommer frem! Det er tydelig at M.A har et stort hjerte og er omtenksom og en herlig og fantastisk jente. Jeg føler meg heldig og begavet som har en datter som hun <3 

De siste nettene har hun våknet og kommet inn på soverommet mitt, og lagt seg i sengen min. De siste to nettene har vi hatt koselige samtaler før vi har sovnet, og jeg har sovnet med et smil. I går til å gå ifra tårer som rant ned over mitt kinn, var det herlig og kunne legge seg med et smil til slutt. Da M.A kom inn i 2-3 tiden i natt, ente vi opp med å ligge å prate om bursdagen hennes som nærmer seg. Vi pratet om hva hun ønsket å ha som tema, hvilken kjole hun ønsket å ha, hvem hun ønsket å invitere og ikke nokk med det men jeg måtte selvfølgelig også høre om hun hadde noen tanker om hva hun ønsket seg i gavene til bursdagen hennes. Svarene var gjennomførte og hun ente nokk en gang opp med å sjokkere meg og hjerte mitt smeltet helt. Når vi snakket om hva hun ønsket seg i gavene ble det tre ønsker som kom ifra hun. Svarene kom etter litt tenking og hun var klar på hva hun ønsket seg. Det var bare tre ønsker og ikke noen flere ønsker! Vanligvis går jo barn helt løs når de skal fortelle hva de ønsker seg, men hun var helt rolig og hadde bare tre ønsker, og var tydelig på at det var ikke mer hun ønsket seg enn de tre tingene. Er dere klare for å høre hva det var? Hold dere fast, for dette er sjokkerende synes jeg! Det første hun ønsket seg var en rød hund (hun mener nokk rød/brun farget hund) som Dumle (hunden min) kunne leke litt med. Det første ønske viste hun omtanke over for den lille søte hunden min, og ønsket at han skulle få seg en leke kamerat. Hun har sett leke hunder og samtidig ga utrykk på at det var en leke hund hun ønsket seg, men som også Dumle kunne ha glede av sammen med hun. Det andre ønsket hennes var en ny "basse" (basse er altså flaske). Og det siste ønsket hennes var, hun ønsket å få ha en bursdag til. Tenk å være snart 3 år, og ønske seg så så og herlige ønsker. Det å si at hun også ønsket seg en til bursdag, overrasket meg veldig. Jeg spurte om hun ønsket seg noe mer, men hun var tydelig på at det var disse tre ønskene hun hadde. Jeg var så overrasket og sjokkert, men forklarte hun at det var noen flotte og omtenksomme ønsker. Jeg fortalte hun at det gode og fine ønsker, og at hun var flink som kunne fortelle meg hva hun ønsket seg til bursdagen sin. Jeg ga hun en god klem og sa at det var de fineste ønskene jeg hadde hørt noen gang, og at hun hadde noen flotte og herlige ønsker. 

Det fikk meg til å tenke de ønskene. Vanligvis blir barn hysteriske og kan ikke få ramse opp nokk leker som de ønsker seg, men hun hadde ikke en hau av leker på ønskelisten sin. Det var en leke som hun samtidig ønsket at hunden vår også skulle få glede av. Tenk å ønske seg noe som enn tenker og håper at andre også kan ha glede av, og samtidig også si at hun også ønsker seg en til bursdag. Det viser for meg at hun tar ikke bursdagene som en selvfølge og at det betyr utrolig mye for hun og ha bursdag, noe som det betyr for meg også. Jeg bryr meg ikke om mine egne bursdager, pga minner ifra fortiden min men M.A sine bursdager er så utrolig viktige for meg og de betyr så uendelig mye. Jeg husker enda hennes første bursdag, der vi ble sittende alene der ingen kom. Heldigvis ente hennes første bursdag med at noen få valgte å klare å komme når de hørte at vi ble sittende alene, og det ble til slutt etter en tårevåt dag en koselig dag. Heldigvis var hun så liten, men samtidig er det ikke noe kjekt å huske tilbake på og se tilbake på med bildene av at 1 års dagen er bilder med nesten ingen andre rundt, og 2 års dagen er bilder fult av mennesker. Men samtidig er jeg utrolig takknemlig for at 2 års dagen ble en vellykket og flott bursdag, og at slik som 1 års dagen ble ikke gjentok seg med 2 års dagen. Jeg begynte også å tenke på hvorfor hun ønsket seg et slik ønske, for hun var jo såpass liten når hadde sin første bursdag. Jeg har aldri fortalt hun hvordan 1 års dagen var, fordi det fikk hjerte mitt til å blø. Men jeg har valgt å gjøre noe etter slik som 1 års dagen ble, jeg sender invitasjoner faktisk 1-2 måneder før selve feiringen, slik at de som ikke klarer å huske hvilken dato hun ble født og at hun har bursdag i den tiden, blir minnet på det i VELDIG god tid. Jeg tror nokk når 1 års dagen ble som den ble, at flere forsto sorgen som kom over det, men samtidig hvor glad jeg ble over at det var noen få som kom når vi ble sittende alene. Det er ikke antallet som har noe å si, det er tanken og at det var noen som valgte å komme til slutt uansett. 

Jeg har valgt å legge 1 års dagen bak meg, og legger fokus på hver bursdag som står for tur år etter år. Jeg ønsker å gjøre hver bursdag til en uforglemmelig og flott bursdag for M.A og jeg kjenner at jeg gleder meg nå som det nærmer seg hennes bursdag igjen. Tenk hun blir 3 år, og har bare tre ønsker, og alle tre ønskene kan jeg klare å oppfylle. 

Jeg skulle hatt skult kamera tid tider, for det hadde vert fantastisk å hatt dette på film - samt også hatt alle de gullkornene som kommer hver dag også. Det hadde vert morsomt å kunne sett tilbake på med film når hun blir eldre også. 


Hva var dine ønsker når du var liten?
Har du barn i huset, isåfall hva ønsker ditt barn seg til bursdagen sin? 
Har ditt barn noen ønsker som skiller seg ut ifra de "vanlige" barne ønskene? 


 

Kommentarer
Legg igjen en kommentar
Xtine Michelle

En liten og livlig jente ifra Rogaland! Men bor nå i Vest-Agder (Kvinesdal), og trives kjempe godt her. 15.07.13 ble jeg mamma for første gang til ei nydelig liten prinsesse, som ble født som prematur 5 uker før termin. På bloggen min kan dere lese om mitt liv som ung alene mamma, graviditeten jeg gikk igjennom og live mitt. Om du/dere har noe spørsmål eller om det er noe, så er det bare å legge igjen en kommentar eller å sende en mail (som dere finner knapp til over headeren min). Ved spørsmål ang sammarbeid/sponsing av bloggen min kan dere kontakte meg på: xtinemichelle.blogg@hotmail.com

xtinemichelle.blogg@hotmail.com
Follow on Bloglovin Bloggist.no - Toppliste for bloggere Blogglisten
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits