ME - FANGET I MØRKE

 

Jeg legger meg snart ned å hyler, skriker, banner høyt og håper at ingen hører meg!

Solen skinner og varmer både ute å inne. Gleden er stor for finværet som endelig har kommet, men frustrasjonen er større enn noen gang! Jeg legger meg snart ned å hyler, skriker, banner høyt og håper at ingen hører meg!..

 

Døren er lukket, vinduet er åpent, fossen renner og lager beroligende stemning. Rommet er mørkt, og sengen er inntatt ufrivillig. Planen for dagen har mildt sakt blitt dratt ned i dass og ent i kloakken. ME er navnet og realiteten som har tatt over dagen min i dag. Forbanna som jeg er over det, ligger jeg her hjelpesløs og fanget i min egen kropp. Jeg er fanget i min kropp, som fungerer dårligere enn en 50 år gammel person. En kropp som har elektrisk lyn og torden i seg, og som gir smerter som du skulle ligge under stener ifra et stein ras. Men så er det bare dynen som ligger over meg. Jeg skriker høyt, men det er et skrik uten at noen kan høre. Det er skriket av fortvilelse, tristhet av meg som er fanget i et mørkt sted inni kroppen min. Et sted der drømmer forblir drømmer, og ikke realitet. Et sted der jeg står å hopper i vannet som er dannet ifra de usynlige tårene som har bygget seg opp. Energien er inni dette rommet, i meg som er skult der inni, men samtidig forblir der når resten av skalle av en kropp som sier stopp.

 

Tiden tikker å suser forbi, dager blir ikke lengre dager. De blir duset ut til et sted og en tid som stopper opp. Men heldigvis lukker øynene seg, og jeg kan reise til drømmeland. Håpe at når jeg kommer tilbake der ifra er det den indre meg som kan få ta over kroppen igjen.

 

Kommentarer

Anne-ruth

19.03.2016 kl. 14:11
Hei.

Jeg vet så altfor godt hva du skriver om.er dårlig på 3 året og det er ikke for moro skyld. Skulle gitt mye,for å slippe alt dette heretter. Nå sliter jeg veldig med hjernetåke.kan såvidt se på ipaden og øya går I x.tv kan jeg bare glemme,men oppi I alt dette har jeg en fantastisk ektemann, får behandling og har trua på at dette ikke varer evig.enn må bare tro det,ikke lett,men håpet kan ingen kan ta fra oss.gode klemmer ifra anne-ruth.

26.03.2016 kl. 07:32
14.året her. Og nei,det blir ikke bedre.
Legg igjen en kommentar
Xtine Michelle

En liten og livlig jente ifra Rogaland! Men bor nå i Vest-Agder (Kvinesdal), og trives kjempe godt her. 15.07.13 ble jeg mamma for første gang til ei nydelig liten prinsesse, som ble født som prematur 5 uker før termin. På bloggen min kan dere lese om mitt liv som ung alene mamma, graviditeten jeg gikk igjennom og live mitt. Om du/dere har noe spørsmål eller om det er noe, så er det bare å legge igjen en kommentar eller å sende en mail (som dere finner knapp til over headeren min). Ved spørsmål ang sammarbeid/sponsing av bloggen min kan dere kontakte meg på: xtinemichelle.blogg@hotmail.com

xtinemichelle.blogg@hotmail.com
Follow on Bloglovin Bloggist.no - Toppliste for bloggere Blogglisten
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits