NAV SNYLTER, ALENE MOR & SJOKKERENDE REALITET!


Jeg er en mamma, BARE en alene mamma og NAV snylter i mange andre sine øyner. Men som mamma har jeg lært en av mange ting, vær klar for de mest normale og unormale hendelser i hverdagen! Andre snakker men hvor mye av realiteten vet de egentlig?  
– Tørr du å ta et lite dykk inni realiteten til en alene mamma? 

Før jeg ble mamma var det et helt leksikon med ukjente ting som andre foreldre kunne. Jeg hørte ofte andre si at “hun er alene mamma og snylter på NAV”, med en stemme som var negativ. Det var som alene mødre som var hjemmeværende ble automatisk sitt ned på. De ble ikke hedret eller satt pris på av andre på den måten som de faktisk burde. Jeg merket meg det at andre hadde faktisk ikke en villeste ide om hvordan hverdagen til alene mødre i realiteten er. Men uvitende i fortiden sto jeg der å hørte hvordan andre så ned på de hjemmeværende mødrene som var alene og de som ikke var alene. Det var som om det var tabu å være hjemmeværende mamma. Det var som om de ikke var gode for samfunnet og at de bare var rene snylterne og var ute etter penger. Jeg sto der uvitende for flere år siden og viste ikke at jeg som 21 åring kom til å ende opp som alene mamma til en herlig datter.

Ja i fortiden sto jeg uvitende om fremtiden. I dag har jeg vert alene mamma i 2,5 år, samt også under store deler av graviditeten. Jeg ente plutselig opp som en av de “snylterne” som jeg hørte om i min ungdomstid. Men en ting er sikkert å vist! Jeg kan i dag snakke ut av erfaringer å stå opp for vi som er alene mødre og alene foreldre. I dag kan jeg faktisk ha et og flere ord ut av realiteten, som jeg nå kan se tilbake på og si med hånden på hjerte. De som uttalte seg med “hun er alene mamma og snylter på NAV” hadde ingen ide om realiteten. De snakket faktisk ut ifra et annet perspektiv en realiteten selv. De hadde ingen ide om hvordan en hverdag som befant seg i livet til de som de turte å snakke nedverdigende om, og som mange dessverre gjør den dag i dag. 

Det å være en mamma er ikke å være “bare” en mamma. De som bruker ordet bare i slike sammenheng bør vite litt mer. F.eks er dere klar over at som mamma er vi blant annet kokk, renholder, sykepleier, underholder på høyt nivå, sydamer, frisør, regnskapsførere, psykolog, leksikon, lærer osv. Vi har en hverdag som krever 110% av oss 24/7. Vi har ikke ferie, fri eller noe som kan gå inn under de kategoriene der. Vi har en jobb og en hverdag som er det beste av det beste, men samtidig som det er en jobb som krever mange spesifikasjoner på uendelig mange plan. Vi har en jobb der vi ikke må ha fagbrev, vi må ba det ifra en bestemt dato og utvikle oss etter de kvalifikasjonene som er under hvert emne underveis. Vi må prøve og feile, fordi det er ikke en skolebok eller en lærer som kan stå å belære oss. Vi hopper i det med begge beina å håper på å lande riktig. Vell har vi valgt å få den største gaven i livet som det er med å få barn, men ingen av oss alene mødre eller alene foreldre, har valgt å bli alene om omsorgen til et så kjærlighets rikt barn. Ingen søker etter et liv som alene forsørger til de mest dyrebare som vi har i livet, men vi gjør alle situasjoner som vi kommer i om til det beste vi kan. 

Så nå som du vet en liten brøkdel av vår kompetanse som vi har, vår hverdag under spesifikke ord, tenker du nokk “ja, men det er jo ingenting”. Vell det er nokk ingenting for mange som ikke er i en slik livssituasjon, men for vi som lever i den har vi oppgaver hele tiden. Har du f.eks prøvd å holde et hus rent, ryddig og samtidig både lage mat å passe på et eller flere barn samtidig? Har du f.eks prøvd å holde et hus rent for støv, hybelkaniner, smuler, kladde merker på glass, ikke ha skittentøy liggende, og samtidig passe på et eller flere barn som er ditt hjerte på utsiden av deg selv? De pliktene som vi mødre og alene foreldre har krever noe av oss til en hver tid, samtidig som vi skal klare å utføre hverdags rutiner og servere mat på bordet til en hver tid. Vi skal klare å servere middag som enda er varm og ikke brent. Vi skal leke og lære barna våre oppdragelse hele livet. De som er alene og ikke har en jobb som er utenfor hjemmet, har et grunnlag for det. Samtidig som de har en jobb som krever så uendelig mye mer enn hva en 9-3 jobb krever. Vi skal klare å gjøre flere ting på en gang, og flere ting enn hva enn gjør på en gang på en jobb ifra 9-3. Vi kan ikke gå på jobb og deretter gå hjem og slappe av når vi ønsker. 

Dette er bare litt av hva som inngår i en hverdag som alene mamma og alene pappa. Vi er ikke på snyltere på noen som helst måte. Vi er bare heldige i norge å har mulighet til å klare å utføre våres plikter som foreldre og samtidig klare å forsørge vår familie. Vi er heldige i norge og blir satt pris på, fordi vi har muligheter til å få inntekt ifra en plass. Om plassen og utbetalings stedet som vi er inn under heter NAV eller heter PER, PÅL, SMIL eller hva det nå enn hadde hatt som navn, skal det ikke gi andre der ute rett til å snakke nedverdigende om noen sin livssituasjon. Realiteten er faktisk ikke slik at vi som er alene med et barn får en enorm inntekt og sitter på rene penge gruven. Det koster å ha et barn! Det koster å leve i det århundre vi er i. Vi er faktisk ikke i stand til å overleve uten penger, ettersom alt koster. Vi har en inntekt akkurat som alle andre, men vi er ikke lotto millionærer, og vi sitter ikke på en formue. Vi må faktisk som alle andre, leve på budsjett å være fornuftige med bruk av penger. Vi må spare til ting slik som alle andre, og vi må ha kontroll på hva som går ut og hva som kommer inn på konto. Vi er som alle andre, bare vi har et barn og forsørge også. Slik som større del av norge har. Det eneste som er forskjellen er hvor vi tilbringer og utfører arbeids oppgaver, og hvor vår utbetaling kommer ifra. 

Etter jeg ble mamma har jeg fått erfare og samtidig lære så mye. Jeg har dager som er fulle av kjærlighet, men som også inneholder både gråt, og utfordrende situasjoner, men som dere ser nevner jeg kjærlighet først. Dette fordi uansett hvilken utfordrende situasjon som oppstår er det kjærligheten som til slutt skinner igjennom. Jeg var en av de som vandret på to bein som var redd for å passe et barn hvis det begynte å gråte. Jeg hadde ingen ide om hvordan jeg skulle oppføre meg eller gjøre for å få et barn til å slutte å gråte. Jeg hadde ikke skiftet bleie på små spedbarn, og jeg hadde heller sittet offentlig og ammet. Jeg var ikke klar over hvordan de små enkle tingene der skulle gjøres. Men det jeg ikke var klar over var at jeg som mamma kom til å oppleve så mye mer enn bare de små tingene der. 

Jeg har derfor nå samlet i sammen 14 punkter med hendelser som jeg aldri i min villeste fantasi trodde at jeg kom til å oppleve som mamma. Jeg hadde aldri trodd at disse punktene skulle være en del av hverdags hendelser, og at det genet med å bli flau i offentligheten bare kom til å fordufte bort. Disse punktene er bare noen av mange punkter av hendelser som mange mødre og foreldre der ute opplever. Men jeg ønsker å dele det med dere for å la dere som tror at vi foreldre og alene foreldre ikke opplever sjokkerende og overraskende hendelser i hverdagen må tro om igjen. Våres hverdag er fult med kjærlighet, men samtidig er den fult med mange andre ting som ikke alle ser. 

 

14 Ting/hendelser jeg aldri trodde jeg skulle oppleve etter jeg ble mamma:

– bli gulpet i munnen 

– få nuss som er full av snue

– vaske seng som er full av drit

– bli flau på butikk pga barne mitt latet som at de dreit høylytt! 

– springe som en tulling etter barne mitt på kjøpesenter, mens andre står å ser domt på meg.

– tørke menneske drit på gulv og badekar

– verdsette en hel natt søvn 

– få interesse for å sy barneklær 

– sove i sprinkel seng

– amme offentlig i Slottsparken og på en fullstappet trikk i Oslo

– ikke få gå alene på do eller dusje alene

– gå tilbake til butikk og levere bamse som ikke var kjøpt og som plutselig ble oppdaget var i vogna

– finne barne mitt sovende i en trillebår

– kjenne en så uendelig stor kjærlighet 

 

Så nå som du der ute har fått et lite innblikk i en hverdag som vi alene foreldre og foreldre opplever i hverdagen. Kan du med hånden på hjerte frem deles stå å kalle oss for snyltere og snakke nedverdigende om oss? 

 


Minner om to flotte giveawayer som pågår på bloggen min nå, samt også Mom & dag blogger awards som vi er så heldige å er nominert til! 

Giveawayene finner dere her
// GIVEAWAY // NIVEA – Q10 MAKEMESMILE 
GIVEAWAY – LINETTS HUDPLEIE OPPFYLLER DINE DRØMMER! 

Vil du gi oss din verdifulle stemme? 
Klikk her –> http://www.saleduck.no/awards/mom-dad


 

9 thoughts on “NAV SNYLTER, ALENE MOR & SJOKKERENDE REALITET!

  1. Du er en snylter. Du lever på andre menneskers arbeid og forsvarer måten du utnytter dette systemet på. Oppførselen din er skammelig og du er fullstendig ubrukelig for resten av samfunnet. Hvordan tror du det er å være alenemor i andre land som ikke har de velferdsordningene vi har i Norge? Du vet, jeg vet, og absolutt alle andre vet at du kunne jobbet og betalt skatt slik som alle andre, det er mer enn nok av eksempler på dette i resten av verden. Du utnytter NAV fordi du kan og fordi du har lyst, ikke fordi du må. Kom deg ut i jobb og bidra til samfunnet og landets utvikling. Jeg er dritlei av å betale mangfoldige tusen i skatt for at slike som deg skal gå hjemme hver dag fordi du har en 110% (ingenting kan være mer enn 100%?) stilling 24/7 som mor, tydeligvis.

  2. Du vet INGEN ting om det å være alene mor til et lite barn. Det er ikke bare å komme seg ut i jobb. Jeg selv får hjelp av NAV,siden jeg er alene mor. Vi er heldige som bor i et land hvor vi kan få hjelp før vi mødre kommer oss i arbeid igjen. Det som er viktig er først og fremst å ta vare på et nytt barn som har kommet til verden. BLE KVALM AV KOMMENTAREN DIN ! FØLELSESLØS MAN.. Prøv å være en alene pappa og se hvordan det er selv. Har du barn ? Hilsen Mia,

  3. Må si det finnes enda verre “snultere” på nav enn en alenemor som prøver å få enden til å møtes. Har feks mannfolk som ikke gidder å jobbe å går heller på dagpenger. De får jobbintervju men velger å gjøre minst mulig utav det for å forbli hjemme å spille spill, drikke hver dag og sove lenge. Alle psykologer og pedagoger råder småbarns foreldre å være hjemme minst 1 år helst 2 år med barna før de sendes i barnehage fordi det er den viktigste læringstiden for kontakt, kjærlighet, trygghet og andre kognitive behov.
    Ja våre skattepenger går til folk som går hjemme og får hjelp fra NAV, men hva gjør du den dagen du sitter hjemme etter en feks bilulykke som gjør deg ufør, eller at du har fått sparken og leiter etter jobb? Da “snulter” du like mye på NAV for å få ende til å møtes. Ta deg sammen å se verden slik den er. Noen må jobbe for at andre skal kunne klare hverdagen sin. Du mener vel foresten at fosterforeldre er også snultere på staten? etter som de blir BETALT fine summer for å ta vare på barn/ungdom som ikke kunne bo hjemme av forskjellige grunner?

  4. Krass kommentar av Lars, men må si meg enig i at det er mulig å benytte seg av tilbud som for eksempel barnehage for å jobbe og bidra til samfunnet. Min mor oppdro selv tre barn i fulltidsstilling og vi klarte oss fint – og jeg ser på det som det mest naturlige i hele verden. Et barn har godt av den sosiale kontakten det får i barnehage osv, istedenfor å være innestengt med sin arbeidsløse mor. Sosialkontoret er ikke opprettet for at dere kan få penger fra andre sitt arbeid slik at dere kan gå hjemme med ungene deres som tydeligvis er SÅ krevende. Akkurat som ikke mange andre gjør dette hver dag, i tillegg til å gå på jobb som man skal.
    Og har noen av dere i det hele tatt vurdert, i et land der billig prevensjon og familieplanlegging er tilgjengelig, å utsette det å få barn til dere har økonomi/kapasitet til dette, istedenfor å utnytte andre?
    Ha en fin dag.

  5. Ikke bry deg om sånne slemme komentarer! ! Ja vi e heldig som har en slik støtte. Og som kan få være hjemme med barna de første årene istedenfor å hive de i barnehagen mesteparten av den tiden de er våken på. Burde vært sånn for mødre som jobber og. At de kunne velge, ikke tenke på økonomien :))

  6. Mia: Hvis du også går på NAV bør du vurdere å sjekke Finn eller andre tilsvarende funksjoner for å se om det er en ledig stilling i ditt nærområde. Jeg må dessverre meddele at et hvert samfunn baserer seg på at alle deltar og bidrar til landets utvikling. De pengene du får fra NAV, hvem kommer de fra? Sentralbanken som bare trykker opp penger? Nei, det ville skapt en hyperinflasjon. De pengene kommer fra hver eneste arbeidstaker som jobber natt og dag for å føre samfunnet videre. Jeg betaler for deg. Jeg betaler for barnet ditt, i likhet med alle andre arbeidstakere. Føles det godt?
    Til ‘Til Lars’: Ja, det finnes verre snyltere enn alenemødre, der er vi enig. Det er dessverrre konsekvensen av hardt arbeid, blod og tårer fra tidligere generasjoner som har skapt det velferdssamfunnet vi har i Norge. I motsetning til snyltere velger jeg å ta den staffetpinnen videre, ved å prøve å gjøre Norge enda bedre ved å bidra med skattebetaling og frivelig arbeid. Argumentasjonen din er helt håpløs. På en side har vi alenemødre som velger å være hjemme med barnet sitt for sy puter under armene, på den andre siden argumenterer du med mennesker som opplever tragiske ulykker eller har blitt oppsakt på jobb? Folk som blir utsatt for ulykker har det vel ‘marginalt’ verre enn de som frivillig får et barn som de kan leke med hjemme ikledd pysj og få gratis penger? Du velger så å trekke inn fosterforeldre som tar var på barn som ikke har det godt hjemme? Hvor lavt er det mulig å synke? Selvfølgelig skal de bli støttet når de tar på seg et stort ansvar og redder et uskyldig barn fra et liv uten foreldre, hvordan kan det du skriver ha noe som helst relevans til en alenemor som velger å kose seg hjemme med et nyfødt barn?
    Hvis dere fortsetter å kose barna deres til himmels så kommer de utelukkende til å få seg et sjokk når de ser den virkelige verden der ute. Lykke til med det forklaringsproblemet. Verden er hard – dere burde innse det rimelig kjapt.

  7. Fint innlegg! Jeg er nok en av di som alltid har hatt slike holdninger. Jeg har rett og slett sett ned på slike folk. Helt til jeg kom dit selv!! Det første året turte jeg så vidt å si at jeg var alene. Og det at jeg fikk penger fra Nav turte jeg iallefall ikke å si. Når folk spurte om hvordan det gikk med jobbsøkingen sa jeg bare at jeg ventet på svar. Og det gjorde jeg. Men så snakket jeg med Nav en gang. De sa at de så at jeg hadde begynt på mange studier uten og fått fullført helt. ambisjonsnivået var der men jeg hadde bare ikke fått det til. Og det at jeg nå hadde et barn gjorde det ikke bedre. Jeg fikk det utdanning med utbetaling av overgangstønad mot at jeg ikke jobbet på siden. Slik jeg alltid hadde gjort tidligere. Nå skulle jeg altså gå UTEN jobb og i deltidstudie. Merket folk syntes dette var rart. Jeg selv synes jo det.. Men nå har jeg HELDIGVIS klart å riste av meg de forferdelige fordommene. Det å være mor er jo virkelig en jobb. Å være alenemor er.. ja, dobbelt jobb og lite tid til å hente seg inn. Ægh! Kjenner jeg blir provosert av hvor mange fordommer som er ute å går! Du gjør en fanastisk jobb som alenemor. Og du er IKKE en snylter!!!

  8. Sorry, men jeg bare må påpeke en liten ting, og det er at det heter alenemamma – ikke alene mamma. Godt innlegg forresten:-)

  9. En alene mamma me oxo betale skatt av sin stønad Lars 😉 så ikke kom med den.!!
    Stå på Michelle <3 var alene mamma noen måneder av live til mi lille å det var utroligt hardt... synst du er knall flink

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top