Kvelden har nå senket seg, og det er stille og rolig i huset. Tven er satt på lydløs og jeg nyter stillheten. Det er egentlig merkelig at jeg i det hele tatt har den på, når jeg verken har på lyden eller følger med på programmet som surrer i bilde på den lysende boken. Det er vell bare noe med å ha noe bilde der, enn å bare ha en mørk skjerm. Snøen ligger så flott ute i dag også, og lyser opp tunet. Det er så flott å se hvor hvitt og fint alt ting blir med en gang snøen legger seg på bakken. De mørke kveldene som følger med vinteren, blir plutselig mer koselige så fort snøen ligger på bakken eller daler ned ifra himmelen og skaper hvitmalte ute områder. Det gir litt kos og harmoni av å se snø faktisk. Jeg kjenner det gir meg glede inni meg. Det er som det lille barne i meg selv ikke har forsvunnet når snøen kommer. Jeg vil ut å renne på akebrett, lage snømann, legge meg ned i snøen og bare kose meg. haha, ja jeg på hele 24 år blir som et lite barn med en gang snøen kommer. Jeg er verken flau eller skammer meg over det, for jeg synes det er viktig og være litt barnslig iblant og ha den yngre versjonen av seg selv i hverdagen også. Uansett om en er voksen, trenger enn ikke å være kjedelig og ikke kunne leke og ha det moro. Heldigvis er jeg jo mamma, og da er det supert å kunne være barnslig iblant. Eller om noen hadde sett meg hver dag, både offentlig og hjemme tror jeg de fleste hadde sett hvor barnslig jeg faktisk er hver dag. Jeg synes det er viktig, for når jeg bare har et barn så blir det jo bånd i bøtta å ha en mamma som bare skal være voksen 24/7.. Jeg tror faktisk ikke noen mammaer der ute er 100% voksne hele tiden, jeg tror alle finner frem den lekne og morsomme barne versjonen av seg selv og har det super kjekt sammen med barne sitt. Det er jo det som er glede og moro, og som skaper mye latter å glede hos både et barn og foreldre.
I dag har vi vert ute og storkost oss i snøen. Leking i snøen både på formiddagen og ettermiddagen. Mina Adeline fant også ut under formiddags luren at det var oppskrytt å sove, og jeg ente opp med å finne henne på toppen av sprinkel sengen, som en apekatt med et stort smil rundt munnen. Jeg skal love dere at hjerte mitt hamret raskt da jeg så dette, men samtidig ble alt bare humoristisk og morsomt. Skulle nesten trodd at hun hadde fått suge propper i hendene, for hun holdt seg godt fast og hadde god kontroll på toppen av sprinkel sengen sin. Så da forsvant den sovingen ut i luften og forduftet bort.
Det ble litt lek og moro inne, før vi fant frem uteklærne og kom oss ut for å kose oss i snøen og jobbe litt i stallen. Jeg kjenner jeg føler meg utrolig heldig som har en jente som er en ekte heste jente og har en så stor og brennende interesse for hest, når jeg selv har så stor interesse for hest. Men med en formiddags lur som forsvant ut i løse luften, og masse lek både ute og inne ville det vise seg og bli en hard ettermiddag for lille Mina Adeline. Jeg hadde fått rengjort halve boksen til hesten min, og skulle ut og tømme trillebåren. Jeg hadde loft Mina Adeline at jeg skulle dra hun først på ake brette litt før jeg tømte trillebåren. Hun satt tålmodig og dypt konsentrert da vi gikk bort over veien med hun på ake brette og jeg som motoren. Da vi kom tilbake til stallen merket jeg forandringen. Hun viste tydelig at hun begynte å bli temmelig trett, men så fort det gikk ifra å være våken til å bli trett!
Vi kom halv veis bort over til plassen vi skulle tømme trillebåren med møkk oppi, der Mina Adeline ville opp i armene mine. Så fort hun kom opp i armene mine, la hun hode på skulderen min og tiden bare stoppet helt. Vi satt begge der med lukkede øyner å hadde en liten stund der vi trengte å ha litt kos. Men plutselig slo det meg.. Jeg hørte en tyngre pust i øre mitt, og realiteten slo meg. Hun var trett og var på god vei til å sovne i armene mine. Hvis hun sovnet slik, ble jeg stuck med trillebåren langs veien våres, min datter i armene og hvordan skulle jeg da få trillebåren på plass igjen. Jeg skulle plutselig hatt to ekstra armer! Fæl som jeg følte meg måtte jeg avbryte den magiske stunden og prøve å få Mina Adeline til å være med å gå på bena sine, så vi kunne få tømt trillebåren og kommet oss tilbake til stallen. Som belønning fikk hun sitte i trillebåren på veien tilbake til stallen. Hun la seg raskt ned i trillebåren og lukket øynene. Jeg tenkte bare at hun koste seg og at det var herlig for hun å slappe av litt mens jeg trillet hun tilbake i trillebåren. Men det viste seg noe helt annet!
Da jeg kom tilbake til stallen med Mina Adeline godt plassert oppi trillebåren med lukkede øyner, slo realiteten meg. Det tok bare noen få sekunder å trille tilbake til stallen, men det var ikke mer enn de få sekundene som skulle til. Mina Adeline hadde sovnet i trillebåren! Snorkende lå hun der og var virkelig inntatt drømmeland. Med et stort sovehjerte var det direkte umulig å få vekke hun, og jeg så ingen andre muligheter enn å finne frem vognen å la hun sove litt. Ikke kunne jeg la hun ligge i trillebåren å sove, for den måtte jeg bruke videre for å gjøre ferdig stall arbeidet. Jeg fikk flyttet Mina Adeline over i vognen og hun sov virkelig godt. Det eneste som kom frem var at hun snakket i søvne da jeg flyttet hun over, men det var ikke snakk om at hun var våken.
Etter 30 min måtte jeg gjøre alt jeg kunne for å få vekke hun. For hvis ikke kunne jeg vinte godt farvel til å få kveld. Jeg har aldri sett en jente som kan sitte sovende i fanget, men sannelig fikk jeg se det i dag. Jeg brukte lang tid på å klare å vekke hun, men heldigvis gikk det til slutt. Jeg fikk virkelig merke at hun har like godt sovehjerte som det jeg har. Men det er vell som de sier “Som mor, som datter”.
Det er merkelig og se, men det er som hestene og stall lukten er beroligende og herlig for hun. Hun sovnet i bæreselen når hun var liten og lå i den når jeg gjorde rent i boksene. Og den eneste måten å få roet hun ned på når hun hadde kolikk som baby, var å ta hun med ut til hestene. Hester har hele tiden vert den store interessen hennes, og hun har allerede vert med på 1,5 times ridetur, som hun viste tydelig at hun syntes var alt for kort.
Det er ingen tvil om at jeg har en ekte hestejente her i hus, men jeg er samtidig så utrolig glad for det. Det at hun har så stor heste interesse synes jeg er bra, for å være bare 2 år og kunne så mye som hun allerede kan om hest, og samtidig er med å møkker i boksene, bærer vann til hestene, stapper høy netter med grov for, leier hestene, er med på ride turer, osv, ja det er det nokk ikke alle 2 åringer som gjør. Men heldigvis er det ingen aldersgrense på interesser, å hvertfall er det ingen aldersgrense for å være en ekte hestejente!
Jeg ønsker også å minne dere på SaleDuck sin mom & dad blogger awards som jeg er nominert til. Vi trenger alle stemmene vi kan få, og hver å en stemme er vi evig takknemlig for! 🙂
Vil du være snill å stemme på oss?
Klikk deg gjerne inn på linken under og bla ned til dere ser bilde av meg å Mina Adeline, også klikker du på stem knappen.
Direktelink for å avgi stemme her! –> http://www.saleduck.no/awards/mom-dad
Så klart er det viktig å leke og ha det morro med barna sine! 🙂 Så fint at du poengterer nettop det. Jeg blir litt trist av å se hvordan enkelte mødre aldri klarer å leke med barne sine, det er jo en viktig del av det å være mamma! 🙂
Ha en fin kveld! 🙂