SORGEN BAK ØYNENE

En eller annen gang i livet møter enn motgang. All motgang har forskjellige påvirkninger å grader. Den siste uken har det kommet motgang etter motgang, men den største motgangen som har kommet nå for et par dager siden, er den vondeste jeg noen gang har kjent på! For et par dager siden skjedde det noe med en person som betyr alt for meg. Det er en person som er nesten like viktig for meg som min mamma er for meg. Jeg ønsker ikke å utdype noe ang hvem denne personen er, ettersom jeg ønsker å skåne mine næreste og familie rundt meg. 

Jeg har etter mye motgang i live mitt har jeg gradvis klart å bli sterkere å sterkere som person. Jeg har mine svake å ømme punkter å selvfølgelig et hjerte av smør og ikke står. Men jeg lar meg ikke ofte vise blant andre når det kommer motgang inn i min hverdag som virkelig gjør vondt. Nå som det har vert litt for mye motgang på en gang, kjenner jeg at det har toppet seg. Når dette som har hent med denne viktige personen for meg, ble det nokk. Det ble for mye på en gang. Jeg klarte å holde motgangen som var kommet etter stormen, og slikt under kontroll. Vi har klart å fått en plan om hvordan det skal fikses og osv. Det er har seg jo slik at små ting blir større når det baler på seg, og det finnes grenser hos alle mennesker. Det finnes en terskel som begrenser hvor mye en person klarer av motgang å såre hendelser på en gang. Og det er dit jeg har kommet nå. 

Jeg føler været synger i klang med mine følelser. Det er grått, dystert og ikke sol ute. Ergo, mine indre følelser er ikke noen solskinn følelser. Jeg føler meg trist, nedfor. Jeg føler meg tom. Tom pga det er en frykt som styrer og som fyller mine dager nå, en frykt for denne personen og samtidig en frykt som kommer frem når det skjer ting som enn ikke kan håndtere eller ha kontroll på selv. Jeg er jo en person som alltid klarer å knekke frem løsninger på det meste, men dette klarer jeg ikke å knekke frem en løsning på. Jeg må legge denne hendelsen i guds hender å stole på at han klarer å fikse dette. Jeg må prøve å finne ro inni meg å stole på at den høyere makten fikser dette og gjøre slik at dette går bra. 

Jeg har ingen av å på bryter, fordi jeg ble ikke skapt med det. Jeg må akseptere mine følelser, min tristhet, og den frykten jeg bærer på, men samtidig må jeg prøve å huske på alle de gode tingene som faktisk er rundt meg og de som er involvert under denne motgangen. Jeg sier ikke at motgangen er noe god på noen som helst måter, for den er rett å slett et vandrende mareritt. Det er helt forferdelig! Men jeg må prøve noe nytt, jeg må prøve å legge denne hendelsen over til høyere makt som kan styre og fikse dette. For den makten har ikke jeg i meg. Det er vanskelig, for det er nå jeg skulle ønske det var en bryter jeg kunne trykke på slik at det ble lettere å få klare å legge dette i guds hender å stole på at dette går bra. Jeg er jo bare et menneske, og dette ligger jo i menneskers natur. 

Nå som jeg og de rundt meg går igjennom en tid som byr på mange vonde følelser, tristhet og en stor redsel merker jeg at jeg ikke klarer å være så sosial. Jeg lokker meg selv automatisk nå mer inne. Jeg vil helst bare være rundt de nærmeste jeg har og bare få sitte som et barn i min mamma sitt fang å få en lang, god å trygg klem. Få kjenne den styrken som en mamma har i seg og i sine klemmer som er fulle av kjærlighet. Jeg kjenner at jeg ikke er flink til å klare å svare på tlf en min når det ringer, meldinger på både mobilen og facebook. Men jeg velger å håpe at andre kan få forståelse for det etter hvert når jeg klarer å snakke om dette, og når tiden er inne for å klare å sette mer ord på alt. Nå trenger trenger jeg faktisk for en gang skuld å bare være rundt de som står meg nært og holde meg litt for meg selv. Jeg svarer på tlf en når jeg er klar, jeg svarer på meldinger på facebook og mobilen når tiden er inne for at jeg klarer å ta imot andre rundt meg. Jeg trenger bare akkurat nå å få være litt for meg selv, sammen med min datter og min familie/de nærmeste rundt meg. 

Det er nokk ikke et lett innlegg for alle å forstå, og det er nokk et blogginnlegg som kan være forvirrende for mange. Men når det er en stor tomhet av tristhet, redsel og alt på en gang pga en stor motgang som bygger på så mye frykt og usikkerhet, blir det slik noen ganger. Det er noe alle går igjennom, vi bare har forskjellige måter å håndtere alt på. Og jeg har min måte å håndtere det på med å få være for meg selv. 

 


 

2 thoughts on “SORGEN BAK ØYNENE

  1. Det sies at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere …. Men må si at der må no av og til være måte på hvor mye en må tåle 🙂 Godt du har familien rundt deg, så kan de andre vente 🙂 Sender deg masse gode tanker 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top