Blodet renner i sine vanlige strømmer. Den fyller kroppen ifra hode til bunden. Den har sin jobb, for å drive din kropp! Men når giften tar over, og fyller blodet i din kropp. Da sier ting plutselig stopp!
Woow! Jaa, vi er vell så å si tilbake (Håper jeg).. Jeg har så uendelig mye på hjerte som jeg ønsker å få ned i ord, etter et lite opphold ifra bloggverden. Jeg skal innrømme at jeg kjente jeg virkelig trengte den tiden til å legge alt som har med bloggen til sides. Jeg var knapt nokk inne og sjekket bloggen, ettersom jeg fikk det meste av informasjon på mail. Helsen har ikke vert helt på topp i det siste, og heller ikke helt på topp over enn viss tid. Derfor kjente jeg at det gjorde veldig godt å bare konsentrere seg om min datter, og hverdagen våres.
Når enn kommer til det punktet i hverdagen, der enn føler at du selv sliter deg selv ut, bare med den du er. Da kjenner enn virkelig at enn trenger å stoppe opp litt, og eliminere ut litt noen av de tingene som enn bruker tid på, for en stund. Derfor valgte jeg å eliminere ut så å si alt rundt meg, og bare bruke tiden min på min datter og våres hverdag. Så fort jeg bestemte meg for å ta den blogg pausen, for å kalle de det. Så ble plutselig hverdagen mer hektisk. Operasjons såret begynte plutselig og åpne seg, og jeg måtte starte med å reise to ganger inn til teres i kristiansand, for å sjekke såret. Det føltes som det hele skjedde på ny, ifra sist gang når det oppsto komplikasjoner etter operasjonen. Heldigvis, har jeg vert utrolig påpasselig med alt, og reagerte fort på utviklingen når såret åpnet seg i t-snittet. Derfor er alt under kontroll og jeg går på penselin kur nr.2 nå etter operasjonen, for å være på den sikre siden med det hele. (mer om operasjons såret, kommer i eget innlegg!)
Vi har alle en helse, og er av hengi av at den spiller på samme lag som oss. Vi ønsker somregel å kunne fungere i hverdagen og ha en jobb, som gjør at vi føler oss resurs sterke og som enn nytte i hverdagen og for vårt samfunn.
Flere mennesker der ute som er 23 år, er ute i fast jobb og har fagbrev, osv. Men her sitter jeg uten fagbrev, uten jobb, med en helse som føles som har kommet i feil kropp. Jeg har skolegang som er fulført, og jeg har en drøm om å klare å finne min helse tilbake. Helsen som passer til den alderen jeg er i, men det er virkelig en lengre vei og gå enn jeg hadde trodd. Når blodet mitt plutselig har blitt sykt, og som påvirker kroppen min. Da har det sine utfordringer som kommer på veien ved å bli frisk.
Det er ingen hemmelighet at helsen min ikke er den beste helsen og kunne skryte opp i skyene. Bedre sakt, jeg har en helse som ikke svarer til forventningene til enn jente på min alder. Jeg føler nesten som jeg har enn helse som tilsvarer det å være i 50+ årene, og slik skal det ikke være når jeg er 23 år!
Jeg har over lengre tid kjempet for å klare å klare å finne ut av hva som gjør at helsen min ikke er på topp. Hva som gjør at jeg føler helsen min er eldre enn meg selv. Og endelig har jeg fått meg en lege som forstår meg, hjelper meg og som klarer å finne ut av hva som kan være grunnlaget for alt! For noen uker siden var jeg og tok flere blodprøver og er under utredning (utredningen kommer jeg mer innpå når jeg har et mer fast holdepunkt, enn bare nå står oppi en uvitende salat, som jeg ikke vet hva innebærer av innhold).
Jeg våknet i sist uke, mer eksakt på fredag! til en melding med innhold av svar ifra blod prøvene som ble tatt. Da jeg åpnet meldingen følte jeg nesten jeg hadde fått et slag i hode. Øynene mine ble store, og jeg måtte lese meldingen opptil flere ganger. Jeg prøve å ta meg i sammen, der min vakre solstråle satt på siden av meg, men jeg kjente at alt inni meg bare sank i sammen. Ikke hadde jeg trodd det skulle plutselig bli en realitet i min hverdag, ikke hadde jeg trodd jeg skulle få kjenne det så nært. Men plutselig sto jeg der. Jeg fikk plutselig et navn og hilse på, for jeg fikk en beskjed som ga meg et skritt nærmere målet om å finne ut av grunnlaget for min helse. Jeg har borrelia!
Uvitende men samtidig vitende om hva borrelia faktisk er, satt jeg der og følte jeg hadde fått tidenes slag i hode. Jeg hadde ikke sett den komme i det hele tatt! Men prøven om borrelia hadde vi valgt å ta bare for å være på den sikre siden. Og plutselig der jeg satt med mobilen i handa, og et kraftig slag i trynet, hadde jeg plutselig en beskjed om at jeg har borrelia. Et kort ord, men samtidig et navn som symboliserer mye av hva som skjer inni kroppen min. Hva som skjer med blodet inni kroppen min. Det er jo sykt! Det svever mye grums og dritt ifra en infeksjon som har begynt å feste vilt i blodet mitt og i min kropp.
Jeg kjente jeg ble overrasket, paff og flere følelser fløy inni meg på en gang. Jeg kunne plutselig forstå litt mer av hvorfor helsen og kroppen min ikke er på topp, men samtidig føler jeg at satt der som et stort spr tegn. Borrelia er liksom bare slik som jeg har hørt at en kan få ifra flott bitt, men aldri hadde jeg trodd at det skulle komme så nært meg at det faktisk florerer rundt i blode mitt.
Helsen min har jeg ikke bare hilst på, men jeg møter den hver dag og lever med den. Plutselig nå fikk noe av grunnlaget for forandringene i helsen min et navn, men samtidig forandrer det ikke noe. Men det sette i gang mange tanker, følelser og samtidig usikkerhet rundt noe som enn plutselig feiler selv, som enn bare har hørt mye om som andre har hatt, og som enn må passe seg for å få.
Mange tar lett på realiteten ved å ha borrelia, men en ting kan jeg skrive under på! Å være den personen som faktisk har det, er ikke så lett som mange skal ha det til. Ja enn skal på penselin kur, og ta knekken på alle de basseluskene som flyver rundt i blodet mitt. Men det er ikke bare så lett! Fordi kroppen og helsen forandrer seg så uendelig mye. Dagene er så opp å ned, og enn vet aldri om enn våkner dagen etterpå og føler at enn har stått ute i den store snøstormen, og plutselig blitt syk. Ikke syk i realiteten, men helsen er så på bærtur at den blir syk i hytt og gevær. Det er ikke en rød trå igjennom hverdagen på den måten lengre. For verker enn i musklene og leddene i bena om morgenene, så har det plutselig forandret seg før enn får tenkt tanken på hvor verket egentlig sitter hen.
Tretthet og sengen har jeg inntatt på lik linje som min datter. Når hun sover, sover jeg. Når hun er våken, ja da er jeg også våken og leker og har det kjempe moro. Jeg yter 100% av meg selv, når jeg er rundt min datter, men har et sove hjerte og avslapnings modus som jeg må innta når hun sover.
Jeg er en 23 år gammel jente, men jeg føler helsen min har blitt eldre enn meg selv. Jeg føler jeg har en helse som er mer i alderen 50+, enn en helse som en 23 år gammel person skal ha. Noe er på villspor her, og jeg trenger å finne tilbake til min helse. Finne veien og grunnlaget som gjør at helsen min byr på utfordringer. Jeg vet jeg skal komme til bunns i dette, men jeg merker det er en lengre vei å gå enn jeg hadde i utgangspunktet trodd.
Heldigvis har jeg kommet et skritt videre på veien. Jeg har fått et navn på en av grunnlagene som gjør helsen min dårlig. Jeg har nå fått startet på den lange penselin kuren, som jeg merker tar på for kroppen min. For hver dag har jeg nedtelling til kuren er over, og til jeg forhåpentligvis er frisk ifra borrelia.
Jeg er en av mange som opplever å få beskjeden om å ha borrelia, så jeg er fult klar over at det er en ?vanlig# sykdom/infeksjon, som mange kjenner til. Men de som ikke opplever borrelia på nert holdt, ergo på sin egen kropp! Vet dessverre ikke helt hvordan det påvirker kroppen og hvordan det i realiteten er. Mange tar veldig lett på det, og det skal jeg ikke si er en negativ ting, men samtidig er det ikke noe som enn bare skal fjase bort. Det er en infeksjon i kroppen som påvirker store deler av kroppen i hverdagen. Selvfølgelig er det forskjellige grader og forskjellig ifra person til person, osv. Men uansett så vet ikke andre hvordan hver enkelt person blir påvirket i helse tilstanden med å ha borrelia.
Det er mange der ute som har borrelia, men som dessverre ikke finner det ut. Det kan ta lang tid før noen finner ut av det, men heldigvis er det hjelp å få.
Nå er det heldigvis lys i enden av tunnelene, og jeg har stor tro på at om litt kommer helsen min til å bli bedre. Noe jeg ser veldig frem til! Kanskje jeg snart kan få kjenne på å ha det uendelig store aktivitets nivået igjen, som en ADHD person egentlig har, og som jeg egentlig har. I så fall gleder jeg meg faktisk til det!
