KOMPLISERT KJÆRLIGHET

Kjærlighet skal være det mest fantastiske og beste enn kan føle på. Det skal være så rosenrødt og flott, men i bunn og grunn er det ikke alltid det. Nå snakker jeg om kjærlighet blant to mennesker, romantikk osv. Jeg snakker ikke om mamma kjærligheten som enn har over sitt barn, fordi den er det som alle forklarer å snakker om ang kjærligheten. Den kjærligheten er det mest fantastiske og beste enn kan føle på! Der igjen den andre kjærligheten for et annet menneske som ikke er ditt barn, ikke er din familie, den kjærligheten for en person som du ønsker en fremtid med, den kjærligheten er utfordrende og kan by på litt av noen opp å nedturer. Bedre sakt, en real karusell tur med krappe sviner og bratte bakker! 

I en lengre periode på noen år har jeg lukket meg helt. Jeg ønsket ikke å åpne meg opp følelsesmessig for andre mennesker, spesielt ikke andre gutter. Jeg viet og enda vier hele live mitt til min datter. Jeg brukte bare min tid på min datter, familie, venner og dyrene våre. Kjærlighet og det å møte andre gutter å prøve å finne min drømmemann. Ja det forble i drømmeland! Jeg hadde opplevd så mange ganger og bli såret, bli nedtrykt av det motsatte kjønn ved ufine ord og handlinger og klarte ikke å utsette meg selv for å prøve å åpne meg igjen på ny for noen. Jeg forble ved mine trygge og gode holdepunkter, som aldri sviktet meg, som aldri såret meg, eller noe. Selvfølgelig ble jeg såret og skuffet av venner og familie noen ganger, men slik er det å være et menneske!

Jeg låste meg helt på kjærlighet og romantikk fronten, at jeg klarte ikke å kjenne på glede ved at andre fant den rette. Jeg hadde så stor tvil på ekte romantikk og ekte kjærlighet at jeg bare levde i troen på at det var for godt til å være realitet. Jeg viste glede, jeg viste at jeg var glad på andre sine vegne, men jeg hadde en stor frykt om at skulderen min kom til å bli den neste gråte skulderen som de snart kom springende etter for å gråte på. Jeg låste meg så mye at jeg begynte å ikke tro på at det var realitet at et ekteskap kunne vare, at eg frieri kunne være noe som virkelig utviklet seg til ekteskap som varte livet ut. Jeg låste meg så mye at jeg var ikke i stand til å klare å prøve en gang å finne den rette for meg selv. Det eneste jeg brukte tiden min på var å bare være hjemme sammen med min datter og familie. Jeg var ute med venner, men langt ifra så mye som jeg burde. 

Etter lengre tid hadde godt valgte jeg å prøve å åpne meg på ny. Jeg valgte å prøve å ha tro på kjærlighet, romantikk og hele den pakken der. Jeg valgte å virkelig tro på at ekteskap kunne vare livet ut, at et frieri vare frem til et giftemål og livet ut, men om det virkelig gjør det, ja det vil tiden vise om hvor mange som holder sammen når vi ender på gamlehjemmet. Da får jeg vell det virkelige svaret på det, men jeg har uansett tatt et valg om å tro på det. Så lenge jeg har kommet så langt, har jeg kommet et godt stykke på veien. Men der igjen så valgte jeg å åpne meg selv opp. Jeg viste jeg utsatte meg selv for å bli såret, jeg viste jeg satte meg selv i en sårbar situasjon om jeg faktisk møtte på en gutt som fikk min store interesse. men jeg valgte å gi alt en liten mulighet, jeg valgte å prøve. 

Jeg opplevde å plutselig få komplimang av andre rundt meg, noe som for meg var noe helt nytt. Jeg kjente jeg begynte å trykke meg selv ned, ved gamle ord og setninger som andre hadde trykket meg ned med før, det dukket plutselig opp i hode mitt igjen. Jeg måtte gå mange runder med meg selv, for å klare å prøve å ta til meg komplimange, men jeg klarte å hvertfall svare de andre et takk. Videre møtte jeg på en gutt, en gutt som vekket min oppmerksomhet. Han var en fantastisk gutt, som virket som å ha et stort hjerte. Han var omtenksom, hadde en fortid som hadde skapt han til den han er i dag, nemlig en flott gutt som har lært den harde veien men som har fått et hjerte av gull, og en omtenksomhet større enn noe annet. Han er en som tørr å vise følelser, en som tenker og snakker, en som lytter men som svarer ærlig. Jeg ble kjent med han som en ærlig gutt som tar vare på de han har rundt seg, en som tar seg tid og som viser at du er verdt noe i denne verden. Jeg ble utrolig overrasket raskt når jeg ble kjent med han, men jeg skjønte også fort at en som han er det få av i denne verden. En som han er ikke en gutt som enn finner bak hvert hjørne ved en butikk. Aldri hadde jeg møtt en person før som var som han, og sannelig ble jeg glad i han. 

Jeg utsatte meg selv med å åpne hjerte mitt. Jeg ga ikke meg selv lov til å bli glad i han, men jeg ble det automatisk. Jeg lot ikke meg selv utsette meg for sårbare situasjoner, men jeg ente der uansett. En person som han klarte jeg ikke å lukke meg til, uansett om jeg hadde valgt å åpne meg, så hadde jeg ikke ønsket å åpne meg så raskt til en gutt som vekket min oppmerksomhet, men det var som jeg hadde kjent han i evigheter. Jeg fikk raskt tillit til han og jeg kunne være meg selv. Jeg ble plutselig akseptert med å være meg selv, ikke at jeg prøvde å være noe andre. Jeg er bare vant til å bli trykket ned med ord å negative setninger, fordi andre finner feil med meg. Jeg sier ikke at jeg på noen måter ønsker å være feilfri, men jeg ønsker å bli akseptert for den jeg er. Noe han faktisk gjorde. 

Men som jeg startet med kjærlighet er ikke rosen rødt og super flott. Etter å prøve å åpne meg på ny, ente jeg igjen i tårer. Isen ble min beste venn, eller skal jeg kalde det sjokolade med litt is? uansett, den typiske jente trøsten med grine film, masse is i en stor skål og dynene godt rundt. Jepp der hadde du meg igjen. Jeg sier ikke at det var verken hans feil eller min feil, men jeg sier at det ble slik nå. Hvordan ting en dag i fremtiden blir, nei du det vet nå ikke jeg. 

Jeg håper bare at nå som jeg endelig har turt å prøve å åpne meg på ny til kjærligheten at den ikke skulle slå meg hardt i ansiktet igjen. Jeg håper at jeg en dag skal få være god nokk for en gutt. Jeg er heldigvis mer enn god nokk for min fantastiske datter, min flotte familie og mine søte venner. Men samtidig ønsker enn å kunne ha en mann og dele livet sitt med, skape en hel familie. Jeg elsker den lille flotte familien vi er nå, med meg og min datter, samtidig som jeg har hele familien min. Men i den alderen jeg er og alle der ute ønsker å finne sin bedre halvdel som enn skal få ha resten av sitt liv. 

Jeg kjenner at kjærlighet er mer komplisert enn hva jeg føler at jeg klarer å utsette meg for. Jeg ønsker ikke å lukke meg igjen, men samtidig ønsker jeg ikke å bli utsatt for å bli såret. Jeg ønsker ikke å få hører flere ganger av andre at jeg maser, og at jeg selv skal sitte igjen med en følelse av at det er galt at jeg viser at jeg bryr meg og er glad i de rundt meg. Jeg ønsker ikke at jeg bare skal være den masete jenta som ingen ønsker å snakke med. Jeg vil bare kunne få være meg og samtidig være god nokk for noen, eller for en person hvert fall. Bare tanken på alt jeg har fått hørt kjenner jeg tårene presser på og jeg bare synker lengre ned her jeg sitter i en sorg. Jeg kan virke som en hard og sterk person, som snakker rett ifra leveren og har ingen filter. Men det er bare min måte og beskytte meg selv på, det er min måte og holde meg selv oppe. Jeg er ikke den harde og sterke jenta, som alle andre tror. Jeg er en sårbar jente med følelser, følelser som andre trykker i sammen og tuller med. Jeg vil ikke være et valg alternativ, jeg vil bare få være meg og være god nokk med det. bare at noen kan sende en melding og spør om hvordan jeg har det, gi meg en klem eller si jeg beklager. Ikke bare tro at jeg ikke bryr meg om alt som blir sakt til meg, og at jeg er som en gås, der alt bare preller av meg som vannet på gåsen. Jeg er ikke slik, så langt ifra også.. 

Jeg ønsker aldri å oppleve å være et alternativ, eller et tall, jeg ønsker at noen skal kunne være i glad i meg og vise det. Kjempe for meg enn at jeg hele tiden skal kjempe for andre. Jeg er lei og sliten av å kjempe for andre, jeg klarer det ikke. Jeg kjenner jeg mer eller mindre bare ønsker å låse meg inne igjen, gå i dvale og sluke isen min, men samtidig prøver jeg å snu det om til at det ikke skal få trykke meg ned. At jeg skal stå på videre, gå med rak rygg og håper på at fermtiden bringer lykke. Jeg håper at ting kan forandre slik situasjonen rundt med nå er, at alt med kjærlighet og romantikk kan få en lysere sti. Jeg håper at denne flotte gutten som jeg nevnte en dag tar kontakt med meg, enn at jeg skal måtte ta kontakt med han. Jeg vet vi er venner, men jeg håper fremtiden kan bringe en lysere sti enn den jeg nå går på. Jeg føler stien min har fått mange blader som dekker den til, som symboliserer vanskeligheten. Jeg ønsker ikke vanskeligheter, jeg ønsker ikke noe eller noen noe negativt jeg ønsker at alle skal ha det bra og at denne gutten også skal ha det bra. Men jeg håper også at en dag kan ønske bli en realitet, jeg håper en dag at det ikke skal være komplisert kjærlighet men kjærlighet som jeg kan møte på. Jeg håper at det en dag kan bli satt pris på den kontakten jeg tar med andre rundt meg, for det viser bare at jeg bryr meg og er glad i dem. 

Ingen vet hva ferm tiden bringer, men jeg velger å håper at det er lys i enden av tunellen på min skogs sti. 

 

4 thoughts on “KOMPLISERT KJÆRLIGHET

  1. Så fint bilde! 🙂 Pen jente. Ja, kjærlighet er ikke alltid lett, nei! Jeg har skrevet om det å ha sttus “Pause” på min blogg om du vil besøke 🙂 Ønsker deg ei god natt! 🙂

  2. Ikke enkelt det der.. Jeg har ikke funnet noe som helst, men det kan jo komme av at jeg ikke søker. Tenker vel litt slik du gjør/har gjort i forhold til når ting skjærer seg. Med skilte foreldre gjør vel ikke det saken bedre akkurat.. Kul hårfarge forresten 😀

  3. Kjærligheten er desverre aldri lett for noen. Håper alt ordner seg for deg.. Det er alltid bra og åpne seg for noen og fortelle akkurat hva man føler – om du føler du trenger og høre det og vite det så er jeg her om du trenger en og prate med!
    – Kjærlighet skulle vært som på filmer <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top