AKEBAKKE GLEDES HYL

Kulden har kommet og bakken har endelig blitt dekket av et flott hvitt belegg av snø. Det er Mina Adeline sin andre vinter, men hennes første vinter der hun får glede av snøen. En herlig barnelatter kommer frem i et gledes hyl hver gang jeg finner frem uteklærne våres. Det er så herlig og gleder mitt hjerte så mye og se at hun er så glad i å være ute.

To dager på rad har vi vert mye ute og rent med akebrett, og Mina Adeline var også så heldig og fikk et stort akebrett til jul. Noe som virkelig var perfekt, siden snøen nå meldte sin annkomst. Det er så herlig og se de små hennene hennes i de små vinter hanskene som hun har på seg, som beveger seg i snøen. Hvordan hun klarer å få snøen opp på seg når hun sitter i akebrettet, og kommer med et herlig gledes hyl etterfølgt av den herlige barnestemmen hennes som sier “wiiii”. Hun viser tydelig en stor glede ute i snøen og når vi renner på akebrettet.

Det er som mange sier “Som mor, som datter” eller “eple faller ikke langt ifra stammen”, det er virkelig noe som stemmer! Når vi har vert ute og rendt i snøen, har hun gitt tydelige utrykk for at hun elsker når akebrettet får litt fart på seg. Da kommer den herlige stemmen hennes ferm raskt med et “wiiiii” og et herlig gledes hyl. Smilet er stort og hun gleder seg stort over at det nå er snø.

Selv synes jeg det er veldig koselig med snø, men i fjord var det for mye snø til at det var noe kjekt. Så i år er det en passende mengde med snø, der enn både kan klare å komme seg frem med bilen, og samtidig glede seg over snøen. Kaldt er det virkelig, men det hører jo vinteren til. Så vinteren i seg selv er koselig, men hvert år er jeg like glad når sommeren nermer seg.

Disse dagene når vi har vert ute og kost oss i snøen, har vi hatt koselig besøg av to herlige nabojenter. Jeg tror jeg kan trykt si at de også koste seg like mye som oss! Jeg fikk tatt noen bilder som jeg tenkte å dele med dere.