Mamma på fulltid, men jeg er også meg.. Jeg er også til tider bare Xtine Michelle..
Det å være ung og alene mamma er ikke bare en enkel drøm, det er ikke bare lett.. Men uansett hvor tøft og utfordrende de av å til kan være så er det selvfølgelig mest fantastisk. Det som ofte gjør at det er vanskelig og frustrerende til tider, er andre mennesker rundt. For det er mange som tar beslutninger og konklusjoner rundt mitt liv som alene mor. Mange tror de vet ting så mye bedre enn meg selv, uansett om det er jeg som lever mitt liv og vet hvordan MITT liv er.
Jeg har et liv jeg også, slik alle andre har. Jeg har mine plikter som skal følges og gjøres iløpet av en dag. Men jeg har også tid der jeg bare er meg. Jeg har min fritid, der jeg gjør hva jeg enn ønsker.. Der jeg ikke må følge mine plikter og gjøremål som mamma. Jeg har venner og et sosialt liv, og har muligheter til å gjøre like mye som alle andre. Det eneste som er annerledes for meg enn de som ikke har barn, jeg må planlegge. Jeg kan ikke bare lage en avtale og 5 min etterpå fly ut av huset. Jeg må passe på at jeg har barnevakt og passe på at det er tider iløpet av døgnet der det passer for andre og for min datter, at jeg kan gjøre det som bare jeg ønsker å gjøre.
Min livssituasjon er for mange skremmende, fordi jeg har en datter. En liten og søt prinsesse som snart er 1,5 år. Hun er en jente som bare har sin mamma i hverdagen sin. En liten mamma dalt, som flyr rundt bena mine. Men uansett om jeg er alene og ikke har noe mann og har hele ansvaret for min datter alene, så utgjør ikke det at andre skal ha sin rett til å lage konklusjoner om mitt liv.
Jeg er ikke den jenta som er flyfille i helgene, en jente som springer etter den første gutten som står på byen, jeg er ikke den jenta som våkner opp på siden av en ny gutt hver andre uke. Nei jeg har andre verdier i livet mitt. Jeg er fult klar over at min livs situasjon gjør at jeg ikke er den jenta som gutter ser på først, jeg er ikke den jenta som står først på ønskelisten til en gutt. Fordi det er for mange skremmende at jeg er mamma, at jeg har en søt liten prinsesse som er rundt meg 24/7. Det er for mange skremmende og utgjør at de ikke tørr og bli kjent med meg eller involvere seg i mitt liv. Jeg sier ikke at det plager meg, men jeg sier at det er på en måte kjipt men samtidig bra, fordi det utgjør at jeg slipper å brenne meg på mange forsker før jeg møter prinsen.
Bra innlegg. God jul 🙂