BEAUTY IS A CRIME!

// Skjønnheten kommer ifra det indre og ditt hjerte, har du glemt det? //

Kjære Norges befolkning eller alle i hele verden, om så er!

Vi lever i en verden der mobbing og trakassering er et stort tema, et tema som ofte er uten ord og mer i skyggen enn i fokus. Et tema som ofte finner sted, men som ikke alltid får den oppmerksomheten som den trenger for å få en stopper på det.

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Mennesker rundt om i hele verden har blant annet en ting til felles, Kroppsfokus og utseende! Men det store spørsmålet er hvorfor. Hvorfor legge vekt på hvordan andre ser ut, hvorfor le og trykke ned andre fordi de kanskje ikke har den nyeste buksen som er på moten, den nyeste sminken eller sminke generelt på seg. Hvorfor i det hele tatt bruke dyrebar energi på en negativ hendelse som ikke fører til noe godt? Hvorfor ikke være mer opptatt av å jobbe med å føle seg komfortabel i din egen kropp enn å bruke den tiden på å tenke å utføre tanker og handlinger om andre.

I mange år opplevde jeg mobbing! Rettere sakt, 10 år leve jeg som et mobbeoffer. Jeg ble utsatt for en mobbing som var vanskelig og komme seg igjennom, det innebar både fysisk og psykisk mobbing som satte sine spor i meg. Mye av de årene gikk på kroppspress og utseende.

Jeg var en vanlig jente som var lik alle andre, ja jeg skilte meg ut ifra mengden ettersom jeg ikke var opptatt av den nyeste moten og de dyreste merke klærne. Men det hadde sin grunn, jeg hadde ADHD og det gikk kort tid der buksene og klærne mine hadde sin helhet, før de ente opp som hullete filleklær! Hvorfor skulle jeg være opptatt av å gå med 800 kr bokser, for alle andre gjorde det? Hvorfor skulle jeg utsette mine foreldre for å bruke en formue på klær, som etter 1 til max 2 uker eller faktisk samme dag, var fulle av hull og utslitt?

Sminke, ja sminke.. You name it! Jeg var ikke den som var opptatt av og bruke sminke i ung alder, hvorfor skulle jeg utsette huden min for tykke lag med unaturlig påsmøring av stoffer som ikke lot huden min puste. Ikke nokk med det, men samtidig som den ikke fikk puste på et normalt vis igjennom det, ble huden også full av bakterier som skaper urenslighet i huden. Dette bare pga sminke! Hvorfor skulle jeg tvinge meg selv til å være opptatt av det i en barene skole stadium? Hvorfor skulle det være en av årsakene til at jeg ikke hadde det utseende som andre sytes var akseptabelt?

Samtidig som både klær og sminke hadde sine fokuspunkter for andre, men ikke meg var det nokk en ?fantastisk? grunnlag for andre til å se noe som var ?annerledes? med meg enn de andre. Jeg var helle ikke den som i 2.klasse var opptatt av hvordan magen min så ut, HALO! Jeg var et barn. Et barn skal ikke være preget av kroppspress og utseende. Naturlig skjønnhet er det alle barn skal få ha og leve ut ifra.

Det som ble glemt allerede ifra barneskolen, var naturlig skjønnhet og at skjønnheten kommer ifra hjerte og skaper et vakkert utseende uansett. Det som ble fokuset i mitt tilfelle og for mange andre, var kroppspresset som ble en hverdag og et levende mareritt.

? Nå må jeg sminke meg, Jeg kan ikke gå uten sminke, Jeg må alltid ha et smil framme, Øynene mine må jeg alltid få til så det ser ut som de lyser av glede, klærne må passe sammen, jeg må passe på vekten min, jeg må aldri reagere på noe og alltid ta alt med et smil.. ?
– Noen av tankene som preget min hverdag allerede som barn og ble sterkere da jeg ble tenåring. Er det virkelig tilfelle at det skal være en hverdag og tanker som skal være normale?

Fokuset på kroppen og utseende er stort i hverdagen vi alle beveger oss i og lever i. Vi blir prentet inn med dritt om hvor viktig skjønnheten er i andre sine øyner, og bruker mangfoldige tusen i løpet av 1 år på sminke og klær. Men samtidig er det ikke alle som har en økonomi som tilsier at enn kan gjøre det. Men er enn plutselig mindre vakker da? NEI!

Selv etter flere år har jeg jobbet med og holde kroppen min slik jeg ønsker og ha den. Jeg ente opp med store vansker med kroppen min etter årene som mobbeoffer, og jobbet mye med og klare å akseptere min kropp og mitt utseende. Jeg kom til et stadium i livet der jeg ikke ønsket og leve opp etter andre sine synpunkter, jeg ville være meg selv. Jeg ønsket og finne meg selv og bruke mobbingen til noe som helle gjorde meg til en sterk person.

Dette klarte jeg men noen ting satt igjen som det var limt fast i hode. En ting skal selvfølgelig sies, jeg bærer ingen nag over for årene som mobbeoffer, jeg bærer på en styrke som jeg fikk ut ifra de årene. En styrke jeg er solt over og ha fått. Men samtidig har det sine ting som enda sitter igjen.

Årene gikk og jeg ente opp med å bli gravid. Jeg var stolt over kroppen min som gravid, uansett om jeg var stor som en flodhest. Jeg bar tross alt på min vakre skjønnhet, og min nydelige datter. Men etter et tøft svangerskap og en mage så stor som en luft ballong, fikk det sine konsekvenser.

Jeg tok et valg, et valg jeg står for og som jeg ikke angrer noe på! Men et valg som har fått mye delte meninger ifra andre. Jeg fikk smerter og sår på kroppen min og forandringene ble store. Jeg prøvde så uendelig mye for å klare å få kroppen min tilbake til slik som den var før, men ingen hell i det. Derfor la jeg meg under kniven. Etter 3 operasjoner, er jeg nå stolt av å ha kroppen min tilbake! Ekte eller uekte, spiller ingen rolle for meg. Jeg har min kropp slik jeg ønsker den. Hva andre mener om det, spiller ingen rolle.

Mye negative omtale har jeg fått, men hva er årsaken til det. Hva er årsaken til at andre føler de har den rett til å kommentere andre sine valg rundt sin egen kropp? Hva gir andre rett til å dømme om noen har grunner for og operere kroppen sin eller ikke? Hvorfor tror alle at uansett om en går ut med noe offentlig så skal alt ut offentlig, det er ikke en realitet!

Det er skammelig og faktisk tenke på hvor mye kroppspress preger mange sin hverdag. Det er skremmende og tenke på hvordan det kan ødelegge et liv bare pga kroppspress og fokuset på utseende som andre utaler seg om på fritt basis. Hvor blir det av filteret som vi alle burde ha? der vi tenker igjennom hva vi utaler, hvordan vi ser på noen, og hva vi faktisk tar oss friheten til å legge en dom over, som aldri har blitt bedt om å komme. Hva skjer med århundre og menneskene i verden. Hvor blir det av viktigheten i å legge fokuset på seg selv, og være slik mot andre som enn ønsker at andre skal være mot seg selv? Hvor blir det av respekten imellom menneskene?

Hva andre velger å gjøre for å være fornøyd med seg selv, gir ikke en rett for andre til å utale seg om det og gi en åpenbar dom rundt det. For til syvende og sist, skjønnheten kommer ifra det vi har inni oss. Det er de som skaper et vakkert utseende!

// Del gjeren dette innlegget videre //
// Trykk på den blå liker knappen nederst til venstre i innlegget hvis du også ønsker å få bort på all fokuset på kroppspress! //