STERK HISTORIE – SMILENDE ANSIKT MED SKULTE ARR!

Mange ser på mennesker på forskjellige måter, alle snakker men noen taler ut en dom om hva de ser. Domen er ikke alltid bare positiv men bakgrunnen bak andre mennesker sin historie vet vi alle lite om.

Den jenta du ser, som sitter sminket på skoleplassen. Lite vet andre om at hun har brukt 2 timer før skolen startet til å sminke seg. Kvelden før plukket hun ut et antrekk å ha på seg på skolen, etter flere timer å for å finne det hun kanskje trodde kunne være det rett. Frokost fikk hun aldri tid til fordi sminken, håret og antrekket var viktigere enn mat. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Bak smilet som alle så, skjulte det seg en lang historie. En historie som ingen ønsket å se, høre eller lytte til. En historie som andre la ferm som løgn og bedrag, ingen har jo aldri hatt det vont eller noe i livet. For det er tabu og legge frem. 

Bak smilende øyner, som var lært opp til å virke glade og smilende skulte det seg en sorg. En uovervinnelig smerte som ingen kjente til og som ingen så. Øyner som var overfylt med tårer. Som var inntørket av redsel for at andre skulle se realiteten. Men tårer som fylte opp det innvendige som var igjen i denne jenta. 

Ansiktet var en opplært maske som var klistret på hver dag, hver time, hvert minutt og hvert sekund. Masken var selvlært etter mange timers øving hver dag, men masken ble et levende ansikt som alle trodde var ekte.

Denne jenta ble sett av alle men samtidig var det ingen som så hun. En liten å tynn jente som var for tykk i andre sine øyner. Sannheten var aldri at hun var for tykk, hun var for tynn! En spiseforstyrrelse hadde tatt over ifra en alder av 8 år, men var nå en realitet som var blitt hennes hverdag. Andre så men ingen sa, det som ble sakt var det som gjor alt galt. Det var ord, hendelser, situasjoner som preget hvordan hennes hverdag kom til å bli den dagen.

Bak en tynn kropp, en maske av et ansikt som var sminket og stelt i fra topp til tå, var det feil som andre så. Jenta som satt på skoleplassen satt alltid alene. Hun så alltid alle andre som smilte, ledde og hadde venner. De som var hennes nermeste venner, var hennes største fiende, de var hennes mareritt. De nermeste vennene var de som laget den ekte historien som aldri be fortalt, til den usanne historien som alltid ble fortalt.

Det skulte som du aldri så var en jente som satt på skoleplassen med tårevåte øyner, et smil som aldri var rundt munnen. Et sminket ansikt som var brukt 2 timer på men som sminken var allerede ødelagt på. Et hjerte som var knust. En selvtillit som var knekket. Hun var et mobbeoffer. 10 år som mobbeoffer, både fysisk og psykisk. Flere opplevelser med å bli slått, trykt ned med ord, truet med kniv av en gjeng med mobbere, som kom hjem på eiendommen der hun bodde og truet hun og familien hennes med kniv. Ord ut ifra mobbingen som hadde satt sine store spor og forandret hennes liv. Mobbet for utseende, interesser, klær, kroppen, familie og alt som var inn under hennes liv og omstendigheter. 

Skolen var hennes faste plass om dagen, men hennes største mareritt. Hendelser der hun låste seg inne på utedo men skolevakter låste hun ut igjen der hun ble kastet rett i åpningen på skoleplassen for mobbegjengen. Falske venner som innhentet informasjon og ga en falsk trygghet om ekte vennskap, snudde ryggen til hun og ble en av mobberenne imot hun. Barndoms venner ble hennes verste mareritt.

Den jenta som ingen så, med en mobbe historie så sterk men som aldri ble hørt. Var den jenta som med lykke lever i dag. Synlig arr på kroppen, etter innvendig sår som andre skapte i hun. En kamp har hun gått igjennom, rykter har hun kjempet om å skape til sannhet. En kamp har hun gått igjennom, en livs kamp klarte hun å overvinne.

Den jenta du ser som sitter på skoleplassen, er den samme jenta som satt der for over 8 år siden. Mange ser hun, men lite vet de, om den kampen hun har vert igjennom. Skjulte sår, har nå fått arr. En kamp om livet, har nå blitt en seier stor. En lykkelig slutt, med en styrke som nå er stor. Lite vet de, men en dag skal alle få høre. Den ekte historien som skuler seg bak det smilende ansiktet med skulte arr.

Sterk har hun nå blitt! Og et lykkelig liv har hun nå fått. En karriere i livet, en familie, eier sin egen plass å bo. Ikke er hun avhengig av andre, hun har lært seg å klare seg selv. Men en ting hun har, det er en kjærlighet så stor for det kjæreste hun har, nemlig hennes barn. 

Et lykkelig liv har denne jenta nå fått, men lite vet vi mennesker om de vi dømmer. Mye snakker vi, og sår skaper vi. Men ta et valg om du ønsker å påføre andre en smerte så stor, for du vet aldri om nemlig den personen du står å dømmer neste gang, har en historie så sterk. Tenk deg flere ganger om, før du velger å dømme. For du vet aldri, om du er den personen som sitter der en gang.