Mennesker kan være fantastiske og herlige mennesker å være rundt, men ingen mennesker er like. Situasjoner og hendelser kan forandre mennesker til noen av de verste å være rundt. Det kan også skape situasjoner som virker negativt inn på andre å skape uønskede situasjoner med desperate handlinger som ikke alltid blir tatt like godt i mot hos andre med mennesker, som kanskje andre hadde ønsket.
Grenser! Ja det er noe vi alle mennesker har, men noen tråkker godt over de til tider å noen drar “strikken” litt for langt noen ganger. Handlinger og sitasjoner som andre skaper, er ikke alltid tenkt over like godt som enn skulle ønske og for noen blir det ikke tatt like godt i mot som enn kanskje skulle ønske.
Hele livet mitt har jeg møt på slike mennesker men etter jeg ble mamma og alene mamma, er beskyttelse evnen blir sterkere enn noe annet på denne jorden og i mitt liv. Jeg kan akseptere mye og “glemme”mye, uansett om det ikke er glemt kan jeg late som det er glemt for å gi andre en mulighet i å rett opp det som har blitt “feil” tidligere. At jeg skriver feil i gåsetegn, er fordi ikke alle ser på situasjoner på samme vis og derfor blir det feil for noen men ikke feil for andre. For meg har det mye av situasjonene som har blitt feil for meg og over for min datter. Jeg står foran hun og beskytter hun hele tiden og det er noe jeg kommer til å gjøre resten av mitt liv.
Jeg blir oppgitt av situasjoner og hendelser som skjer og at andre mennesker som virker som å være opp begående og gode mennesker gjør handlinger som blir upassende og som sjokkerer og virker inn på en ubehagelig måte og som gjør situasjoner til uakseptabel hendelse. Jeg har akseptert mye, men merker grensene mine er nådde. Strikken er dratt for langt og det har gått over min grense og mulighet til å akseptere det. Vell er det en ting når det går ut over meg men når det omhandler min datter også og som virker negativt inn på hun, så er det nokk. Vell er hun liten og ikke husker ting på den måten som vi som er eldre gjør, men hun vil alltid bli preget av hendelser og situasjoner. Hun er et levende menneske som skal bli behandlet med respekt og kjærlighet. Jeg kan se situasjoner og hendelser på en annen måte enn hva min datter kan og da er det min plikt til å passe på hun og skåne hun for uønskede situasjoner som påvirker hun negativt.
Mennesker gjør handlinger som virker som inn puls handlinger og lite gjennomtenkte handlinger. Det sjokkerer meg på en måte men det sårer meg mer som en mamma å se at andre kan ta valg og gjøre slike handlinger som påvirker min datter og som påvirker omgivelsene hennes. Jeg blir provosert og har nå kommet til en grense der jeg setter foten min ned å klarer ikke å akseptere at andre mennesker skal få gjøre forskjellige hendelser og lage situasjoner på de måtene som de gjør, når det går ut over min datter nå og eventuelt senere. Nokk er nokk! En mamma passer på sin barn hele tiden og ingen mødre eller opp begående foreldre ønsker å utsette barna sine for handlinger og situasjoner som kan påvirke de på en negativ måte.
Mennesker kan være fantastiske men når noen tråkker over grenser som enn selv har å gjør det som de selv ønsker uten å tenke seg om, er det noe som sier stopp inni hvert fall meg. Det er vell egoisme å desperate handlinger som er det som tar over for andre mennesker til tider, når de velger å gjøre slike handlinger som jeg nå opplever og har opplevd over lengre tid. Det er virkelig trist å fortvilende å være den som sitter å opplever det gjentatte ganger.
Vi lever i år 2014, handlinger burde bli tenkt igjennom. Kontakt måten som vi har i det århundre vi lever i burde bli tenkt igjennom. Valget med hvordan vi ønsker å vise oss frem til andre og påvirke andre sitt synspunkt om oss, burde også tenkes igjennom. Et valg om en ønsker å ta ansvar å være en voksen person eller om en ønsker å leve som en tenåring og ikke ta ansvar og voksne avgjørelser, er et valg flere av oss må ta og vi burde stå for valget vi tar. Det å slutte å være vaklete og stå opp får våres valg er en del av det å være voksen. Det å kunne ta vare på det live vi har og de livene som blir skapt til denne jorden, er noe som er tragisk når andre mennesker ikke forstår alvoret og bare er uberegnelige og ustabile i valgene som de tar. Jeg ønsker aldri å omgås med slike mennesker å aldri om min datter skal bli satt i en situasjon med å omgås slike mennesker. Slike handlager, valg og ustabilitet er aldri noe min datter skal oppleve å bli såret med å omgås rundt.
Nokk er nokk, mamma instinktet tar over!
