Ikke tro på noen i dag! Eller tro på meg da.. Små barn er de erligste menneskene som du finner! Til å med på en sånn dag som denne. Det sa iallefall mamma til meg i dag, når hun vekket med så fint i dag. Hun fortalte meg at det var 1. April i dag. Ettersom mamma fortalte, så er det en dag der alle lurer alle uten at de kan bli i dårlig humør. Dette skal vist være helt normalt, men det er første gang jeg opplever denne dagen. Det er bare så domt jeg ikke enda kan snakke så mye som jeg vil, for jeg har mange lure streker som jeg har lust å gjøre for mamma. Jeg kan tulle med hun ettersom jeg har prøvd å prøvd med min vakre stemme i dag, men uten noe sukses! Hun forsto ikke hva jeg sa når jeg sto på mitt beste med stemmen min i dag. Siden dette ikke gikk så bra så ga jeg opp lureriene mine og venter med de til neste år!
Jeg tok istedenfor å kapret mamma sin mac! Jeg har nemlig en stor hendelse å fortelle dere. Dette er sant og ikke noe tull, bare for å være klar på det nå som jeg skal fortelle dette..
I går overrasket jeg mamma stort! Jeg lå på gulvet og lekte med mine kjempe kjekke leker, og beveget meg aktivt rundt på gulvet. Mamma satt og slappet av litt i sofaen, men jeg passet på å være rett rundt mamma. Siden jeg synes det nå begynner å bli kjedelig å bare klare å ligge på magen å bevege meg rundt og sette meg opp i krypestilling, fant jeg ut at det var på tide å prøve noe mer! Jeg jobbet veldig men resultatet ble bra. Jeg passet også på å jobbe stille sånn at ikke mamma så meg før jeg hadde klart målet mitt.
Etter flere prøvinger og feilinger, klarte jeg det!
“MAMMA, SE! Jeg kan sitte. Sette meg opp! Jeg sitter selv!”
Mamma ble så stolt, hun viste virekelig ikke hvilken fot hun skulle stå på så hun satt seg ned på kne å klappet i hennene og var helt i hundre. Mobil kamera kom raskt ferm, og bildet ble det tatt. jeg var så glad. Jeg hadde klart å sette meg opp selv, uten at noen så det. Jeg satt alene, fant balansen og var like glad som mamma! Ingenting er kjekkere enn å sjokere mamma med hva jeg får til helt selv.
Mamma har vert utrolig flink til å øve på å få meg til å sitte selv, å dette har vert kjempe kjekt. Men etter at mamma har lagt mye trening og arbeid i å øve på dette, tenkte jeg det var på tide at jeg viste hun et strålende bra resultat av at jeg klarte dette selv.
Hun har også øvd mye på ord som jeg skal si, dette har begynt å komme seg på en kjempe god måte. Jeg kan si “mamma” “dadda” “nam nam” “bæ” og jeg har til å med hermet etter mamma mer å mer de siste dagene. Etter mamma har sakt til meg at jeg er så “søde” som hun sier på dialekt. Fant jeg ut at nå var det på tide at jeg hermet og ga mamma et sjokk som resulterte i et saftig stort smil rundt munnen hennes. Jeg satt i gåbilen min og hadde det utrolig kjekt med å se på mamma som stod på kjøkkene. Hun passet på å ha mye fokus på meg, og blant annet ga jeg mamma mange fine smil. Da mamma sa til meg “ååå, du e så søde” (bokmål: “ååå, du er så søt”), resulterte det i at jeg hermet etter mamma å sa raskt etterpå tilbake til hun “Søde”. Jeg passet på at det ble dialekt akuratt sånn som mamma sa til meg. Mamma ble kjempe glad og like glad ble jeg igjen.
Jeg har også begynt å knurre, sånn som hunder gjør. Dette synes jeg er utrolig morsomt å knurrer både til hundene, mamma og momma. Tulle hoste kan jeg også. Så morsomme ting finner jeg på hele tiden, så det blir smil rundt munnen og latter hele tiden. Det er så kjekt!
Siden mamma tok bilde av meg når jeg hadde satt meg opp alene og satt, så jeg slenger med et bilde av det så dere kan få se hvor flink jeg var. 
Håper dere alle får en strålende dag!
Hvor gammel var barne ditt når det satte seg opp selv for første gang?
Hva var det første ordet barne ditt sa?
