SuperMamma blir sliten hun også

Hverdagen min er ikke bare en helt vanlig hverdag. Det er en 24/7 timers jobb. En jobb som varer hele dagen og ikke bare fra 9-3. Det er en jobb som er variert men har samme hverdags rutine. Den krever 110% av meg hver dag. Om jeg blir sliten, trett, sulten, OSV må jeg vente til anledningen byr seg. Det er den beste og ikke minst den mest fantastiske jobben jeg noen gang har hatt og kommer til å ha. Det er nemlig mamma jobben. Hverdagen og nettene, ja egentlig hele livet fikk en helomvending da jeg fikk denne gaven med å få bli mamma til min herlige datter. Det å få bli mamma og ha denne mamma jobben, eller bedre sakt livstilen er det største som har hent. Det å være alene mor er en tøff, det er til å lyve om jeg sier det ikke er tøft. Det går jo selvfølgelig kjempe bra, bedre sakt helt topp! Jeg mestrer den oppgaven med å være alene mor helt perfekt! Dere synes nokk nå at jeg er selv opptatt som kan si det om meg selv, men hvorfor skal enn henge seg opp i jante loven?! Uansett om jeg klarer å mestre oppgaven med å være alene mor helt perfekt uansett om det også er tøft så blir jeg sliten jeg også, sånn så alle andre. Det er normalt at enn blir sliten, og det er normalt at mødre også blir sliten. Om enn er alene mor, alene far, eller ikke alene med et barn, bedre sakt uansett hva så blir enn sliten av å til.

Mange vil nokk kanskje tro jeg blir sliten pga barne mitt siden jeg er alene, men tvert imot! Jeg blir ikke sliten i det hele tatt pga min datter, men jeg blir sliten ettersom jeg ikke tar hensyn til kroppen min. Jeg gir kroppen min for lite søvn når min vakre prinsesse sover. Jeg er på bena så å si hele tiden i løpet av døgnet. Jeg finner på 1000 andre ting å gjøre når hun sover enn å slappe av og sove litt selv, uansett om enn skulle tru det nesten ikke er noe å gjøre så finner jeg alltid noe å gjøre enn å sette meg ned. Når det er et lite barn i huset er det egentlig alltid noe å gjøre, vaske klær, tørke klær, rydde kjøkkenet (ettersom det er alltid noe å vaske der etter hun begynte å få grøt, middag, osv), rydde leker, støvsuge og vaske i huset (ja jeg gjør det veldig mye fordi jeg liker å ha det reint hele tiden å jeg vil det skal være reint over alt spesielt også nå etter jeg fikk min datter). Jeg har også alltid et sy prosjekt, strikke prosjekt, blogger og er ute i stallen og med hesten min, og mye mer. Bedre sakt, jeg finner alltid på noe å gjøre enn å klare å sette meg ned å slappe av å sove litt. Jeg har ADHD og det virker kanskje litt inn, men samtidig så er det meg som person så gjør dette å ikke ADHD en som gjør det. Den styrer meg ikke som mange nokk tror, hvis de ikke vet hva det vil si å ha ADHD og hvordan det er. Jeg er like mye en vanlig person som alle andre.

Nå når vinteren kom for fult og det kom ekstremt mye snø ble det i det meste laget for meg. Det ble mye mer ekstra arbeid enn hva det er til vanlig i hverdagen og egentlig mer enn hva jeg er vant til at det blir på vinteren også siden det kom så store mengder med snø. Det ble ekstra arbeid med å måke 1,5 m ? 2 m med snø som deretter snødde igjen med en gang jeg snudde ryggen til der jeg hadde måket. Når jeg gikk ute i snø været og tråkket ned i så mye snø og arbeidet ute når det var sånn snøvær og i tillegg var det en kraftig vind, så ble det veldig slitsomt. Dette pågikk i flere dager og uker. Med alt dette ekstra arbeidet som jeg ikke er vant til at det kan bli så ekstremt på vinteren (ettersom det er vår første vinter her som vi nå bor), så ble jeg utrolig sliten. Det gikk ut over at jeg derfor ikke klarte å blogge som vanlig, å har noen dager ikke klart å blogge i det siste. Jeg elsker å blogge å jeg liker å skrive å få utrykke meg å få ting og tanker ned på ?ark? med ord. Så det ble for mye for kroppen min med det ekstra arbeidet og den ga tydelig beskjed at jeg måtte roe ned. Derfor ble ting litt annerledes i hverdagen min! Når min datter sov så sov jeg også (unormalt til å være meg!). Jeg brukte rett å slett bare tiden min på min datter og til å slappe av. Jeg la ut noen korte blogger noen dager men var ikke fornøyd med de, følte jeg selv merket at bloggene var ?dårligere? og at jeg ikke klarte og skrive sånn som jeg ønsket, noe jeg enda kjenner på. Men siden kroppen min ga meg en klar beskjed om at jeg måtte ta hensyn til den så ble det uheldigvis sånn. Det kommer seg sånn smått hver dag, men jeg klarer ikke hele tiden å sove når min datter sover. Jeg er enda en del på bena hele dagene og gjør ting. Men merker at jeg er utrolig sliten. Det som er lys punktet i hverdagen og som får kroppen min til å komme seg er min datter, det er all tiden som jeg har med min datter i løpet av dagene. Kroppen min får slappe av når jeg er rundt hun. Vi kan ligge på gulvet å leke og øve på å si ord, sitte, gå, osv å samtidig klarer jeg å slappe av da. Det høres nokk merkelig ut men sånn er det. Jeg kan ikke bare legge meg ned å ligge på sofaen eller i sengen hver dag, sånn er det ikke når enn er blitt mamma. Hverdagen går videre og ting må gjøres uansett om enn er sliten. Derfor er det bare å finne de øyeblikkene og tingen som en gjør hver dag der kroppen slapper av samtidig som den jobber, men på en annen måte. Det er vanskelig og forklare, men tror de som er mamma selv klarer å forstå det. Jeg tar det enda litt mer rolig når jenta mi sover, og klarer enda ikke å blogge sånn som jeg ønsker, men jeg prøver å jeg prøver å i alle fall legge ut noen korte blogger mens kroppen min får komme seg litt mer til der den skal være. Jeg tar meg ikke noe pause eller slutter å blogge, for det er ikke et alternativ. Bloggen for meg er min dagbok uansett om den er offentlig. Jeg trenger den ?fri? plassen og den plassen til å få utrykke meg og skrive, til å få tenke litt på andre ting. Så bloggen vil være opp å gå uansett, men kanskje ikke helt som tidligere men det vil komme seg om litt.

Noen av dere lesere har sent mail og melding på facebook til meg for en liten stund siden og jeg har lest de, og er veldig glad for mailene og meldingene på facebook. Jeg har dessverre ikke enda klart å fått svart dere, men jeg skal svare dere og jeg setter stor pris deres meldinger og mail. Jeg vet det er mange som kjenner til hvordan jeg har det akkurat nå med å være så sliten, men jeg vet også at det er helt normalt og alle blir det. Jeg ønsker bare å få utrykke meg om dette så dere lesere kan ha en forståelse for hvorfor det har blitt sånn som det har med bloggingen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top