Jeg så det ikke komme. Det føltes mer som et slag rett i ansiktet av en beskjed. Dette var det siste jeg trengte å få høre nå ettersom svangerskapet mitt har bydd på utfordringer å ikke vert det letteste svangerskap som en kan ha.
I går fikk jeg en beskjed som jeg virkelig ikke så skulle komme! Jeg kan lite om det, men samtidig gikk det mer innpå meg enn hva jeg trodde det skulle gjøre. Jeg hadde jo ikke stilt meg inn på at en sånn beskjed kunne komme men den kom. Som lyn ifra klar himmel.. Jeg var nemlig hos legen å tok glukosebelastningstest.
Det var tidlig på dagen og jeg skal ærlig innrømme at jeg var veldig morgen gretten. Lite søvn å ikke noe mat på flere timer ettersom jeg måtte komme fastende. Hva kan en forventer da, jo at jeg er morgen gretten. Med en gang jeg kom til legen var det rett inn å starte testen. Det startet med at de skulle ta en blodprøve å måle noe i kroppen som jeg ikke hadde peiling på hva var, jeg bare viste jeg måtte ta denne testen å hadde fått klar beskjed om dette. Etter blodprøven var tatt fikk jeg vann utblandet med noe utrolig søtt (sukkervann eller hva de kaller det). Dette måtte jeg drikke da jeg satt der å alt måtte ned. Det smakte mer som melis vann og det vil si det var utrolig søtt! Jeg er glad i sjokolade men det med begrensning. Så dette var veldig søtt, synes jeg. Etter jeg hadde drukket opp alt det jeg skulle av dette så var det ut på venterommet å måtte sitte der i 2 timer. Fikk ikke lov til å gå der ifra eller noe. Heldigvis hadde jeg pakket med meg en hodepute så jeg kunne prøve å sove og ja jeg var utrolig sulten men fikk ikke spise før testen var over. Heldigvis klarte jeg å sove og lå der ut over en to seter sofa og sov så bare det. Tror folk fikk et rart syn da de så en jente ligge på et legekontor å sove, men det fikk nå bare være. Jeg skulle jo være der lenge å jeg trengte mer søvn for at tiden skulle gå fort så jeg kunne få i meg mat!
Etter de 2 timene hadde gått var det inn igjen å ta den samme blodprøven igjen som de skulle sjekke noe ut ifra og ville hvite hvordan jeg hadde følt meg etter jeg hadde drukket det sukker vannet som jeg kaller det. Jeg fikk ikke hvite noe om resultatet av hva prøven sa før jeg fikk komme inn til legen etterpå. Når de spurte hvordan jeg hadde følt meg etter det jeg hadde drukket hadde jeg ikke så mye til svar siden jeg hadde sovet hele tiden så å si.
Da jeg fikk komme inn til legen forventet jeg ikke at prøve resultatet skulle være noe annet enn bra, men det var da slaget med prøve resultatet kom!
?Du har verdi på gukosebelastningen (tror jeg det heter) på 8,6! Og det er for høyt!?
Jeg ble helt fortvilet å forsto veldig lite. Jeg kjente bare hvordan alt sokk i meg å jeg ble fortvilet. Legen begynte å forklare meg at dette ville si at jeg var i fare for å få svangerskap diabetes!… Han forklarte også at hadde det lugget på 9 istedenfor 8,6 så hadde jeg blitt sent inn med en gang på sykehuset og da måtte ha fått justert dette med insulintilskudd.. Jeg ble helt fortvilet å kjente bare hvordan jeg ble tom og fult med en fortvilelse og jeg ble lei meg. Hvorfor måtte dette skje, hvorfor måtte resultatene være sånn. Jeg og min kjære mamma har sakt i evigheter at jeg drikker store mengder med vann (ifra 5-7 liter til dagen) og andre ting som har vert litt merkelig, men verken lege eller jordmor har reagert. Så jeg har bare begynt å trodd at det da skulle være sånn. Men nå forstår jeg at det virkelig ikke skal være sånn.
Han forklarte lite om hva det ville si hvis det går over til å være at jeg har svangerskap diabetes men forklarte meg litt i en kort og rask versjon. Da jeg gikk ut der ifra hadde bare alt rast. Jeg var fortvilet, følte meg som en dårlig mor uansett om jeg var klar over at jeg ikke hadde gjort noe for at det skulle bli sånn men følte en sånn følelse uansett. Jeg kjente jeg var rett å slett utrolig lei meg. Dette var virkelig det siste jeg trengte i svangerskapet mitt nå..
Jeg klarte ikke å blogge noe i går pga dette. Det gikk så innpå meg og kanskje mer innpå meg enn hva det burde men er så fortvilet å kan ingenting om dette stort. Jeg føler også at det hadde vert lettere om jeg kunne få en bedre forklaring på hva dette innebærer og hva som skjer hvis det går over til det så jeg kan være litt for berett på det i så fall og så jeg kunne få en litt mer ro inni meg. Jeg er jo liv redd for hun lille jenta mi å jeg har hele svangerskapet prøvd å passe på hva jeg spiser å at jeg får i meg nokk mat å næring så hun lille jenta mi har det bra inni magen min. Jeg har alltid vært glad i sjokolade og snop men har spist lite av det i svangerskapet enn hva jeg har gjort før jeg ble gravid. Nå i svangerskapet er det begrenset med hvor mye søtt jeg klarer. Jeg har også vært aktiv siden jeg er i stall å har hest og er der hvert dag. Jeg er der i mange timer å går og er i aktivitet. Jeg har også gått tur med hunden min sammen med mamma og hundene hennes. Så aktiv har jeg vært og er enda men til den graden jeg klarer siden det begynner å bli tungt å gå gravid å siden jeg har bekken plager. Men har vert så aktiv at jeg har fått klar beskjed av andre rundt meg at jeg må passe på meg selv å roe med litt til tider så kroppen min kan få hente seg inn ettersom jeg har slitt med hvordan kroppen min er å har vert over store deler av svangerskapet. Men lat er jeg ikke! Og jeg sitter ikke på rompa og trykker i tryne på snop heller. Så fortvilet det er jeg.
Jeg forstår ikke hvorfor jeg står i faresonen om å få det å hvorfor det skal være så høyt å hva jeg kan ha gjort galt siden jeg føler dette er min feil. Jeg har fått beskjed om at det ikke er det, men som kommende mamma å siden jeg har hun lille i magen min så føler jeg det automatisk. Jeg elsker jo datteren min over alt i verden allerede uansett og hvil henne bare det beste. Jeg gjør alt for hun.
Jeg har prøvd å lese litt om det så jeg kan prøve å roe meg litt ned å forstå bedre hva dette er, ikke for at jeg skal innbille meg noe men for å få en bedre forståelse og for å prøve å passe enda bedre på hva jeg spiser og hva jeg kan spise og ikke. Jeg har presset meg enda mer på å være aktiv men har fått totalt smell ang kroppen min på det etter i går å i dag med hvor aktiv jeg har vert. Jeg klarer bare ikke å få roen i meg å er så redd for hun lille jenta mi. Jeg hvet ikke hva jeg skal gjøre eller hva jeg kan gjøre. Jeg har kuttet ut alt av sukker å passer på det jeg skal av mat nå siden jeg står i faresonen ang svangerskap diabetes.
Så på Tirsdag skal jeg inn igjen til legen å måle det jeg tror de kaller gukosebelastningen men er ikke sikker på om det heter det, men skal i alle fall måle nivået igjen å får kanskje hvite mer da. Jeg har fått beskjed om at jeg må komme inn på sjekk ofte nå ang dette å måle å passe på og at hvis det kommer opp i 9 så blir det rett inn på sykehuset for å få justert dette. Helt erlig, ja jeg er rett men ikke redd for meg men hun lille jenta mi. Jeg vil bare passe på hun så godt jeg kan men somsakt jeg hvet ikke hva jeg skal gjøre enn hva jeg nå gjør.
Så er det noen andre som har opplevd dette eller kjenner til svangerskaps diabetes? Jeg blir i så fall kjempe glad om noen har tips å har noe kjennskap til dette som de ønsker å dele med meg. Det er ikke vanlig diabetes jeg ønsker informasjon og tips om men de som har opplevd dette som jeg nå opplevde eller kjenner til svangerskaps diabetes som også har tips.
Har dere opplev dette?
Har noen av dere hatt eller vert i faresonen for å få svangerskaps diabetes?
I så fall hvordan gikk det å hvordan gikk det for barnet?
Fikk barnet noe problemer med diabetes selv etter sånn eller gikk det bra?
Jeg er veldig fortvilet så og har mye tanker i hode så beklager om dette er skrevet på en merkelig måte eller en dårlig måte. Om jeg har brukt noen feil ord i forhold til hva det egentlig er å heter så beklager jeg det men kan lite om dette så har prøvd å forklare så godt jeg kan det jeg vet osv.
Xoxo,
Xtine Michelle ♥
Fotograf: Bente Broberg (Broberg Foto)
Facebook side:
https://www.facebook.com/pages/Broberg-Foto/172892266203427
Innfo:
– Dere kan like siden til bloggen min på facebook her om dere ønsker!
*Dere vil lettere og raskere klare og følge med
på den siden med nye oppdateringer på bloggen
ettersom det blir lagt ut med en gang der.
Det er blodsukkeret ditt dem har målt. Og ja det var veldig høyt, men svangerskaps diabetes er det faktisk flere som får enn man kan se med det blotte øye. Det kan være så enkelt som at du har endret kosholdet til det sunnere, altså det er ingen spesiell forklaring det kan bare skje, og når det først er skjedd må man være forsiktig med raske karbohydrater som sukker. Som regel når man er forsiktig og man vet om det og går til kontroll forsvinner den når svangerskapet er over og barnet merker ikke mye til det. Er man ikke bevisst på det så kan barnet får diabetes type 2. Det går helt fint med deg <3 Det ordner seg, uansett hva du hadde gjort annerledes hadde dette skjedd.