Vi annkom SUS litt før kl 08.00 i dag.. Mamma var veldig stille og sov litt på turen bort til Stavanger, hvor mye søvn hun hadde klart og fått i natt hvet jeg ikke men at hun er sliten uansett har jeg stor forståelse for. Jeg sov endel bort til stavanger selv også ettersom jeg fikk ca 2 timer søvn i natt. For å være helt erlig så hvet jeg ikke hvordan mamma tenker og hvordan hun egentlig har det ang denne opperasjonen osv, for jeg ser det er tongt for henne og jeg ser det er tøft, men samtidig er hun så sterk og virker som hun smiler og holder seg mer oppe over for meg å jeg vet ikke om det er for og roe meg mer ned eller hva, men jeg merket at i går natt før hun skulle sove, hadde hun det hardt og tenkte veldig mye noe jeg har full forståelse for.
Redselen er stor i meg, jeg merker jeg klarer ikke å slappe av. Jeg vet dette går bra å jeg hvet hun er i gode hender osv, men å klare og finne roen og slappe av er vanskelig. Momma var med mamma hunder alt som skjedde føre hun skulle i narkose og inn til opperasjonen, og det er ikke lenge siden hun kom ned til meg og pappa ettersom mamma nå er inne og blir opperert. Jeg kjenner det er tungt og merkelig og være den som sitter og venter på en opperasjon der min kjære mor er innvolvert i, det er noe som er enda like sjokerende at jeg skulle oppleve og samtidig på en så rask og sjokerende måte. Det er akurat som jeg er i et mareritt men venter på å våkne.. Men så vet jeg at jeg ikke sover og jeg vet jeg ikke er i et mareritt, men det er bare for uvirkelig at noe sånn så dette kunne skje. Men nå håper jeg hun snart kommer ut av opperasjonen og jeg gleder meg til og se henne igjen, kjenne meg litt mer lettet av å hvite at nå er opperasjonen ferdig og min mamma er ferdig med og bære på denne klumpen og gå med disse smertene. Jeg gleder meg til og se mamma smile igjen, et ekte og hærlig smil som stråler av glede og lettelse! 🙂 Det skal bli godt og få se igjen av mamma..
Jeg hvet det blir mye fokus på redselen og at dette blogg innlegget er veldig “rotete skrevet” men jeg har så mange tanker og klarer ikke å hold på en tanke og følelse nå når jeg sitter og venter.. Minuttende har jeg alri opplevd har vert så lange!
Har jeg lært noe av dette… Jaa, ingen tvil! Jeg har lært en god del av dette her, uanett hvor tidlig det er i alt som skjer så har jeg allerede lært mye.. En hvet aldri hva som kan skje, en hvet aldri hvor lenge man får ha de man er glad i rundt seg. Derfor ser jeg gang på gang hvor viktig det er å ta vare på de enn har rundt seg, venner, familie, kjæreste, eller hva det enn er som enn er glad i og som står seg nert i livet, fordi enn hvet aldri når enn mister dem.. Det er bedre og si en gang for mye at enn er glad i noen en og si det en gang for lite! Og de minste øyeblikkene er kansje de største! Alle øyeblikkende er viktige og ta vare på, fordi alle har sin verdi og sin betydning på en stor måte. Jeg kunne ha sotte å skrevet mye om hvordan dette har fått meg til og lært ting eller fått meg til og se litt annerledes på ting men det årker jeg ikke..
Men merker bråket av andre som vaser rundt her på sykehuset gjør meg ukonsentrert og jeg har for mange tanker i hode på en gang akurat nå så jeg klarer ikke å skrive så mye mer, jeg skal heller innformere dere om hvordan det går når hun er ferdig osv! 🙂
Xoxo,
Xtine Michelle ♥
Var jo utrolig hvor kjapt hun kom ut og hjem igjen.Mye bedre å være hjemme.Forstår godt at du var redd,men tenk positivt”dette går bra”