Lange dager, lite søvn..

De siste dagene har så å si gått i et.. Men jeg har klart og vært ute sammen med venner kvelden/natten til 1.Mai og jeg har vert så heldig og fått kjøpt meg en hund til! 
(beklager hvis det er endel skrivefeil, men det er sent på kvelden og jeg har ikke skrevet denne bloggen i et eget skrive program som retter litt av skrivefeilene ettersom jeg sliter med rettskriving pga dysleksi). 

Som dere nokk sjønner med overskriften så har så å si de siste dagene gått i ett, eller rettere sakt har de siste dagene i den siste tiden gått i et.. Søvn er vell det største problemet.. Lite søvn og lange dager med masse tanker som bare flyver rundt i hode, uten at jeg klarer og fange en av dem.. Merker jeg tar ting som jeg vanligvis ikke tar til meg, tar jeg nå mer til meg. Jeg merker jeg reagerer mer på ingenting, å vanligvis hadde jeg ikke brydd meg om kansje de små tingen som jeg tar mer til meg.. Det skal jeg innrømme er lite kjekt, men jeg hvet det vil bli bedre! Jeg prøver og tenke meg to ganger om før jeg reagerer og jeg prøver og tenker meg to ganger om før jeg svarer andre rundt meg, sånn at jeg skal prøve å unngå å reagere merkelig eller “feil” for å si det litt enklere.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Taker!! Jaa.. Hva skal jeg si, joo.. De flyver rundt i hode men jeg klarer ikke å beskrive halparten av dem, mye av dem er følelser rundt alt som sjer, men klarer ikke å gripe fatt i dem.. De er der bare helt uten videre.. Tomhet er vell det letteste å forklare alt, jeg merker en stor tomhet i meg selv men samtidig så bryr jeg meg om endel ting så jeg vanligvis ikke bryr meg om.. Merkelig sammensetting spør dere meg, og jeg kan ikke forklare den årntlig heller. Det er bare merkelig og rart for å si det lett å mer på min måte. 

Men for å se mer på det positive! Mye kjekkere 🙂 Jeg klarte uheldigvis ikke å gå ut i helgen som nettopp var å det var litt tongt og ikke klare ettersom det var en barndoms vennine av meg som hadde bursdag’s fest. Jeg hadde gledet meg til og gå men jeg klarte det ikke.. Alt var så nytt på en måte så det ble for mye til og klare å gå ut og holde smile å alt oppe. Men jeg klarte og komme meg ut og blant venner kvelden/natten til 1.Mai.. Jeg ble positivt øverasket av at jeg klarte og holde smile og humøret oppe, ikke en eneste tåre kom frem og jeg klarte og ha det litt kjekt (på så best mulig måte som enn kan klare i en sånn tung tid som er nå). Jeg hadde folk rundt meg hele tiden og det var veldig godt. Så jeg ble glad av og se at folk kunne smile til meg og samtidig være i møtekommende og glade mot meg, det gjore hele situasjonen mye bedre og kjekkere. Så det var godt og komme seg litt ut og få andre inntrykk en de samme vanlige som jeg har rundt meg og ikke minst få hode mitt litt over på andre ting. Jeg har også vert så heldig og fått kjøpt meg en til hund! 😀 Noe som var gledet meg veldig mye.. Endelig har Dumle en god venn og en leke kamerat så han slipper og være alene når vi er hjemme i leiligheten min på Moi. Han som jeg var så heldig og fikk kjøpe er Dumle onkel til og han heter Brumle, men kan være jeg må forandre på navnet ettersom det er så like navn og koliderer litt med hvem som reagerer når jeg roper på dem. Jeg har vurdert og enten kalle han for Turbo ettersom han er en liten turbo kanin som flyr rundt i stuen og leker masse og har masse energi eller og kalle han Bamse ettersom han er en liten bamse moms sidne han er så søt og har et årntlig bamse utrykk i ansiktet, virkelig en sjarmør. Hvilket navn likte dere best av de to? Det kan være dere synes at navnene som jeg vurderer å begrynelsen er litt merkelig men det er mine meninger så sånn er det bare, hehe 🙂

I dag har meg og min mor tilbringet litt tid sammen og tatt litt bilder. Hun tok bilder av meg og Dumle og Brumle, og jeg tok noen bilder av mamma og Etanec. Jeg ble kjempe fornøyd med bildene vi tok og det var kjekt og gjøre noe sammen igjen og ikke minst prøve og tenke på noe annet akurat der og da. Min mor skal nemlig opperere ut kreft klumpen i morgen, så det er mye tanker og følelser som svinger hos oss alle men spesielt hos mamma. Det er tøffe tider, men vi skal komme oss igjennom det og vi skal klare det sammen. Mamma er ikke alene om denne kampen. Hun får godt støtte av familien, venner og andre bekjente rundt. Det er overaskende mange som viser sin støtte over for min mor, noe vi alle setter veldig pris på.

Jeg skal selvfølgelig oppdatere dere imorgen på hvordan opperasjonen har godt! Og vi ser veldig fram til den er over og vi kan fokusere mer på fram over og ta en dag om gangen. Og jeg ser veldig fram til og slippe og se min mor ha så store smerter som denne kreft klumpen gir henne. Det er vont og skremmende og se min mor ha så store og vonde smerter, som kommer og går. Å spesielt vondt er det når det ikke er noe jeg kan gjøre for at smertene skal gå bort og at hun skal få det bedre.

Men nå er klokken så mye og jeg skal opp igjen 05.00, og reise inn til Stavanger på sykehuset sammen med min kjære far og min kjære Momma, for og støtte mamma igjennom opperasjonen i morgen. Så kommer oppdateringene på hvordan det har godt i morgen så fort eg har mulighet.

Xoxo,
Xtine Michelle ♥